Gå til innhold
Fiskersiden

Niøye skadelig?


Recommended Posts

Oppdaget til min forundring niøye i en bekk der ørret yngel oppholder seg. Jeg har aldri sett niøye i denne bekken før selv om jeg mange ganger har kikket både høyt og lavt for å se om det var noe liv der.

Så det jeg egentlig lurer på er om disse er skadelig for ørreten? Har lest litt om at noen av disse opptrer som "snyltere" på ørret og ble derfor litt bekymret da jeg oppdaget di.

Jeg vet ikke hvilket slag niøye det er snakk om, men regner med det er bekkeniøye eller elveniøye sannsynligvis.

Noen som har noe erfaring med dette, eller vet noe om det annet enn hva som står på wikipedia osv...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere ganger har vi kroket fisk på Lygnin som har hatt niøye fastsugd på ryggen. Jeg vil tro at desto større fisken er i forhold til niøyet, desto mindre er plagen, men man beretter også om såkalt "svimelaks" i Drammenselva der laks i panikk har svømt opp på land for å unngå niøye som har sugd seg fast. Moralen må bli å aldri bli for lenge uti selv om fjordvannet kjennes svalt og friskt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere ganger har vi kroket fisk på Lygnin som har hatt niøye fastsugd på ryggen. Jeg vil tro at desto større fisken er i forhold til niøyet, desto mindre er plagen, men man beretter også om såkalt "svimelaks" i Drammenselva der laks i panikk har svømt opp på land for å unngå niøye som har sugd seg fast. Moralen må bli å aldri bli for lenge uti selv om fjordvannet kjennes svalt og friskt...

Hmmm interesant, det har jeg aldri hørt om før. Men vil du si at de representerer en direkte trussel mot yngel? Og gjelder dette både bekkeniøye og elveniøye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm interesant, det har jeg aldri hørt om før. Men vil du si at de representerer en direkte trussel mot yngel? Og gjelder dette både bekkeniøye og elveniøye?

Gjelder ikke bekkeniøye, den er ikke parasitterende..

Btw: Bekkeniøye er trolig en nøkkelart for ørret (og sikkert en del andre arter) i flere vassdrag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som føde eller av andre årsaker?

Føde. Mindre sidevassdrag med forekomster av bekkeniøye og evnt elveniøye er det stilt hypoteser om at niøye er en viktig byttedyrart i ørretens 2-3 første leveår før utvandring til hovedvassdraget. Mens den i flere tilfeller også trolig er en viktig fòrfisk for større ørret også. Hva med ørreten i Søndre Rena? Her er det lite fisk av typisk fòrfisk art/størrelse (siken er vanligvis for stor og det finnes ikke krøkle og lagesild) men det er massevis av bekkeniøye. Bekkeniøya er jo ikke stort tilgjengelig over året sett i ett, men den tyter jo frem i mengder under gyteperioden hvor den blir enkelt bytte for sulten og vinterstøl fisk (ett bra boost på vekstsesongen).

Eneste jeg har funnet av forskning som kan støtte oppunder: http://www.nina.no/a...rt/2010/544.pdf Dette er elveniøye som anses som en nøkkelart hos utvandrende ungfisk og smolt i Bandak.

Finner ikke web publikasjon av denne: Kraabøl, M. 2001. Storørret i Lågen mellom Hunderfossen og Harpefoss. Fiskets historikk, bes-tandskarakteristikk, beskatning og ernæring. Miljøtjenester Rapport 1/2001. Står noe som beskriver bekkeniøyas betydning for ørreten i Losvannet.

Inget større arbeid som er gjort for å finne ut av hvilken rolle disse artene kan inneha i ett fiskesamfunn, men hypotesene jeg har hørt bli fremmet virker troverdige.

Og som sagt: bekkeniøye er trolig en nøkkelart. ;)

Endret av gullfiskern
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føde. Mindre sidevassdrag med forekomster av bekkeniøye og evnt elveniøye er det stilt hypoteser om at niøye er en viktig byttedyrart i ørretens 2-3 første leveår før utvandring til hovedvassdraget. Mens den i flere tilfeller også trolig er en viktig fòrfisk for større ørret også. Hva med ørreten i Søndre Rena? Her er det lite fisk av typisk fòrfisk art/størrelse (siken er vanligvis for stor og det finnes ikke krøkle og lagesild) men det er massevis av bekkeniøye. Bekkeniøya er jo ikke stort tilgjengelig over året sett i ett, men den tyter jo frem i mengder under gyteperioden hvor den blir enkelt bytte for sulten og vinterstøl fisk (ett bra boost på vekstsesongen).

Eneste jeg har funnet av forskning som kan støtte oppunder: http://www.nina.no/a...rt/2010/544.pdf Dette er elveniøye som anses som en nøkkelart hos utvandrende ungfisk og smolt i Bandak.

Finner ikke web publikasjon av denne: Kraabøl, M. 2001. Storørret i Lågen mellom Hunderfossen og Harpefoss. Fiskets historikk, bes-tandskarakteristikk, beskatning og ernæring. Miljøtjenester Rapport 1/2001. Står noe som beskriver bekkeniøyas betydning for ørreten i Losvannet.

Inget større arbeid som er gjort for å finne ut av hvilken rolle disse artene kan inneha i ett fiskesamfunn, men hypotesene jeg har hørt bli fremmet virker troverdige.

Og som sagt: bekkeniøye er trolig en nøkkelart. ;)

Føde. Mindre sidevassdrag med forekomster av bekkeniøye og evnt elveniøye er det stilt hypoteser om at niøye er en viktig byttedyrart i ørretens 2-3 første leveår før utvandring til hovedvassdraget. Mens den i flere tilfeller også trolig er en viktig fòrfisk for større ørret også. Hva med ørreten i Søndre Rena? Her er det lite fisk av typisk fòrfisk art/størrelse (siken er vanligvis for stor og det finnes ikke krøkle og lagesild) men det er massevis av bekkeniøye. Bekkeniøya er jo ikke stort tilgjengelig over året sett i ett, men den tyter jo frem i mengder under gyteperioden hvor den blir enkelt bytte for sulten og vinterstøl fisk (ett bra boost på vekstsesongen).

Eneste jeg har funnet av forskning som kan støtte oppunder: http://www.nina.no/a...rt/2010/544.pdf Dette er elveniøye som anses som en nøkkelart hos utvandrende ungfisk og smolt i Bandak.

Finner ikke web publikasjon av denne: Kraabøl, M. 2001. Storørret i Lågen mellom Hunderfossen og Harpefoss. Fiskets historikk, bes-tandskarakteristikk, beskatning og ernæring. Miljøtjenester Rapport 1/2001. Står noe som beskriver bekkeniøyas betydning for ørreten i Losvannet.

Inget større arbeid som er gjort for å finne ut av hvilken rolle disse artene kan inneha i ett fiskesamfunn, men hypotesene jeg har hørt bli fremmet virker troverdige.

Og som sagt: bekkeniøye er trolig en nøkkelart. ;)

Takker for svar, veldig interessant og oppklarende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriv at du er "bekymra" for auren, og det virkar nesten som om du vil bli kvitt niøyene dersom dei er skadelige. Korriger meg dersom eg tar feil! Uansett vil eg råde deg til å la niøyene vera, det er jo ei artig dyregruppe som ikkje er veldig vanlige. Aure er det derimot i dei fleste vassdrag.

Ja til artsmangfold!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke overraskende at niøye er nøkkelføde for ørret mange steder. I Glomma på Romerike er det vanlig at særlig stam og abbor som tas om våren har mye larver av niøyer i magen - sandeller som de kalles lokalt. Døde niøyelarver er derfor et fint agn, i den grad det er lett å få tak i, og i den grad dette er OK, siden niøyene kanskje burde beskyttes. Selv har jeg kun forsøkt dette agnet når stam jeg har fått har gulpet opp sandeller.

og selv om niøyer potensielt kan parasittere på fisk, vi har vel enda ikke observert at dette har vært noe problem for fiskebestandene i Norge, slik som havniøyen har vært i Great Lakes i Nord-Amerika?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at du ikke har sett de tidligere er mest sannsynlig pga at de for det meste oppholder seg under steiner o.l. i bekker og vassdrag med litt strøm i. Har en elv like ved her jeg bor som tidligere (har ikke fridykket der på mange år nå) hadde god bestand av niøyer under steinene som lå nederst i et lite stryk hvor elva rant ut i en dypere høl. Man skvetter litt når man flytter på et par steiner og så har man 4-5 niøyer festet til kroppen noen sekunder senere :D Jeg har ikke noe tru på at de gjorde annet av instinkt forøvrig; for å unngå å bli dratt nedover av strømmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriv at du er "bekymra" for auren, og det virkar nesten som om du vil bli kvitt niøyene dersom dei er skadelige. Korriger meg dersom eg tar feil! Uansett vil eg råde deg til å la niøyene vera, det er jo ei artig dyregruppe som ikkje er veldig vanlige. Aure er det derimot i dei fleste vassdrag.

Ja til artsmangfold!

:)

Du skriv at du er "bekymra" for auren, og det virkar nesten som om du vil bli kvitt niøyene dersom dei er skadelige. Korriger meg dersom eg tar feil! Uansett vil eg råde deg til å la niøyene vera, det er jo ei artig dyregruppe som ikkje er veldig vanlige. Aure er det derimot i dei fleste vassdrag.

Ja til artsmangfold!

:)

Er på ingen måte imot artsmangfold, men siden jeg aldri har sett denne arten her før faller det ganske naturlig å stille spørsmål ved hvorvidt denne arten kunne representere en trussel. Noe den tydeligvis ikke gjør. Derfor jeg spurte jeg "fagfolket" her først. Dette er en viktig gytebekk for ørreten, noe jeg ønsker den fortsatt skal være. Ørret kan jeg fiske, niøye på 10-15 cm derimot....

Grunnen til at du ikke har sett de tidligere er mest sannsynlig pga at de for det meste oppholder seg under steiner o.l. i bekker og vassdrag med litt strøm i. Har en elv like ved her jeg bor som tidligere (har ikke fridykket der på mange år nå) hadde god bestand av niøyer under steinene som lå nederst i et lite stryk hvor elva rant ut i en dypere høl. Man skvetter litt når man flytter på et par steiner og så har man 4-5 niøyer festet til kroppen noen sekunder senere :D Jeg har ikke noe tru på at de gjorde annet av instinkt forøvrig; for å unngå å bli dratt nedover av strømmen.

Grunnen til at du ikke har sett de tidligere er mest sannsynlig pga at de for det meste oppholder seg under steiner o.l. i bekker og vassdrag med litt strøm i. Har en elv like ved her jeg bor som tidligere (har ikke fridykket der på mange år nå) hadde god bestand av niøyer under steinene som lå nederst i et lite stryk hvor elva rant ut i en dypere høl. Man skvetter litt når man flytter på et par steiner og så har man 4-5 niøyer festet til kroppen noen sekunder senere :D Jeg har ikke noe tru på at de gjorde annet av instinkt forøvrig; for å unngå å bli dratt nedover av strømmen.

Muligheten er jo der, selv om jeg har mine tvil da jeg har snorklet elva siden jeg var guttunge. Bekken rydder jeg hvert år så burde da i det minste sett en, denne gangen så jeg sikkert 100 :iiam: Sikkert ikke, enda godt det ikke var blodigler som sugde seg fast ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.