Garnfiske

[Prikken]

Oppriktig talt synes jeg at JanM kan ha en i overkant røff tone ovenfor andre her på forumet. Mistenkliggjøring av alle som ikke deler alle dine synspunkt er ikke en god debattform...Det burde være mulig å jekke seg ned noen hakk[ ] Hunters innlegg bør vel slettes som noe av det mest usaklige på denne tråden. Vi skjønner at du har et horn i siden på en del andre nettsteder, men man bør ikke bruke Fiskersiden til å henge ut andre systematisk som du bedriver med.

[JanM]

sitat:Opprinnelig postet av Prikken

Oppriktig talt synes jeg at JanM kan ha en i overkant røff tone ovenfor andre her på forumet. Mistenkliggjøring av alle som ikke deler alle dine synspunkt er ikke en god debattform...Det burde være mulig å jekke seg ned noen hakk[ ] Hunters innlegg bør vel slettes som noe av det mest usaklige på denne tråden. Vi skjønner at du har et horn i siden på en del andre nettsteder, men man bør ikke bruke Fiskersiden til å henge ut andre systematisk som du bedriver med.

Ok, Prikken. Hvis du oppfatter det sånn, så skal jeg ta det innover meg.

Shrimpfingers; du skal få det siste ordet. Jeg byr på det.

Jan.

[rogna]

Ja, her var det mange meninger. Men en ting er klart; det er faktisk ikke forbudt å fiske med garn. Det er helt klare lovregler vedrørende fiske etter anadrome fiskearter i sjøen som vi skal forholde oss til. Jeg er ganske sikker på at også Lofotcatch er klar over dette. Det er mulig Lofotcatch ikke bryr seg nevneverdig om dette regelverket, men det får i så fall bli en sak han får stå for om han blir tatt. Det er også mulig han har satt sine garn lovlig og at det har gått i en sjøørret eller fler. Det er jo ikke slik at man kan forby eller advare sjøørreten mot en svømmetur i den retningen garnet står. Samtidig er det ganske artig og følge ordflommen fra en del fluefiskere når det gjelder garnfiske. Jeg er selv fluefisker, men jeg er ikke fanatisk, slik det kan virke som enkelte her på siden fremstår og være. Det er faktisk ikke slik at folk som fisker annet enn flue er idioter. Det er et ordtak som sier at "den som sier at andre er dumme, de er dumme de". Tilbake til Lofotcatch og hans innlegg. Har det falt noen inn at han kanskje har gjort sitt innlegg nettopp med tanke på å provosere? Og da kan man jo spørre seg; hvem er den største idioten? Den som provoserer eller den som lar seg provosere? Det er kanskje på tide at denne diskusjonen avsluttes?

[åens]

Nå har dente tråden blitt for personlig og tatt helt av for enkelte da syntes jeg vi burde legge dene død, takk for meg.

[Lotofcatch]

sitat:Opprinnelig postet av rogna

Ja, her var det mange meninger. Men en ting er klart; det er faktisk ikke forbudt å fiske med garn. Det er helt klare lovregler vedrørende fiske etter anadrome fiskearter i sjøen som vi skal forholde oss til. Jeg er ganske sikker på at også Lofotcatch er klar over dette. Det er mulig Lofotcatch ikke bryr seg nevneverdig om dette regelverket, men det får i så fall bli en sak han får stå for om han blir tatt. Det er også mulig han har satt sine garn lovlig og at det har gått i en sjøørret eller fler. Det er jo ikke slik at man kan forby eller advare sjøørreten mot en svømmetur i den retningen garnet står. Samtidig er det ganske artig og følge ordflommen fra en del fluefiskere når det gjelder garnfiske. Jeg er selv fluefisker, men jeg er ikke fanatisk, slik det kan virke som enkelte her på siden fremstår og være. Det er faktisk ikke slik at folk som fisker annet enn flue er idioter. Det er et ordtak som sier at "den som sier at andre er dumme, de er dumme de". Tilbake til Lofotcatch og hans innlegg. Har det falt noen inn at han kanskje har gjort sitt innlegg nettopp med tanke på å provosere? Og da kan man jo spørre seg; hvem er den største idioten? Den som provoserer eller den som lar seg provosere? Det er kanskje på tide at denne diskusjonen avsluttes?

Rogna: Du er vel kanskje i tilegg til Nocatch den smarteste fyren her på forumet. Litt provokasjon kan vel ikke skade, selv om det ikke er gitt at dette var meningen. Mye av det du antar er helt korrekt, bl.a har jeg aldri satt et ulovlig garn i mitt liv, men en rekke lovlige garn som er godt merket langs landet fra Son til Hvidsten i Oslofjorden. Alltid dypere enn reglene tilsier, og godt utenfor alle gytebekker. Mange gleder der gitt.... Når det glelder tvilen om dette virkelig er sportsfiske eller ikke, kan jeg bare opplyse om at jeg alltid bruker ganske tynn line mellom garn og garnblåse. Dvs at fiskens bevegelse kan kjennes godt og at hvis man kjører for hardt vil hele bruket ryke og gå til bunns. Det er sportsfiske, det!!

I tillegg fisker jeg ganske mye med flue og lettspinn i JanM's områder, så skulle jeg møte på han med bikkja en dag, hvem vet; kanskeje jeg får gleden av å kjøre en dobermann på wienerpølse-imitasjon....?

[JanM]

sitat:Opprinnelig postet av Lotofcatch

sitat:Opprinnelig postet av rogna

Ja, her var det mange meninger. Men en ting er klart; det er faktisk ikke forbudt å fiske med garn. Det er helt klare lovregler vedrørende fiske etter anadrome fiskearter i sjøen som vi skal forholde oss til. Jeg er ganske sikker på at også Lofotcatch er klar over dette. Det er mulig Lofotcatch ikke bryr seg nevneverdig om dette regelverket, men det får i så fall bli en sak han får stå for om han blir tatt. Det er også mulig han har satt sine garn lovlig og at det har gått i en sjøørret eller fler. Det er jo ikke slik at man kan forby eller advare sjøørreten mot en svømmetur i den retningen garnet står. Samtidig er det ganske artig og følge ordflommen fra en del fluefiskere når det gjelder garnfiske. Jeg er selv fluefisker, men jeg er ikke fanatisk, slik det kan virke som enkelte her på siden fremstår og være. Det er faktisk ikke slik at folk som fisker annet enn flue er idioter. Det er et ordtak som sier at "den som sier at andre er dumme, de er dumme de". Tilbake til Lofotcatch og hans innlegg. Har det falt noen inn at han kanskje har gjort sitt innlegg nettopp med tanke på å provosere? Og da kan man jo spørre seg; hvem er den største idioten? Den som provoserer eller den som lar seg provosere? Det er kanskje på tide at denne diskusjonen avsluttes?

Rogna: Du er vel kanskje i tilegg til Nocatch den smarteste fyren her på forumet. Litt provokasjon kan vel ikke skade, selv om det ikke er gitt at dette var meningen. Mye av det du antar er helt korrekt, bl.a har jeg aldri satt et ulovlig garn i mitt liv, men en rekke lovlige garn som er godt merket langs landet fra Son til Hvidsten i Oslofjorden. Alltid dypere enn reglene tilsier, og godt utenfor alle gytebekker. Mange gleder der gitt.... Når det glelder tvilen om dette virkelig er sportsfiske eller ikke, kan jeg bare opplyseom at jeg alltid bruker ganske tynn line mellom garn og garnblåse. Dvs at fiskens bevegelse kan kjennes godt og at hvis man kjører for hardt vil hele bruket ryke og gå til bunns. Det er sportsfiske, det!!

I tillegg fisker jeg ganske mye med flue og lettspinn i JanM's områder, så skulle jeg møte på han med bikkja en dag, hvem vet; kanskeje jeg får gleden av å kjøre en nypult dobermann på wienerpølse-imitasjon....?

Du er velkommen. Men jeg garanterer ikke for hvilken wienerpølse han tar tak i... [ ]

Jan.

[Vilhelm]

*innlegg er fjernet av hensyn til forfatteren*

[Havengel]

He-he, du gikk på, Vilhelm:)

Du får dra garnet med en stang med ekstra store stangringer, Lotsofcatch, så får vi diskutere det:)

[Lotofcatch]

sitat:Opprinnelig postet av Havengel

He-he, du gikk på, Vilhelm:)

Du får dra garnet med en stang med ekstra store stangringer, Lotsofcatch, så får vi diskutere det:)

Det er godt, Havengel. Du skjønner dette. La oss bare alle sammen ta oss litt i nakken og forstå at det å fiske med garn i utgangspunktet faktisk ikke er kriminelt. Virker som mange her nesten mener dette, og ønsker å anskaffe seg kikkert, begrenset politimyndighet og u-båt for å holde oppsyn med alle garnfiskere uansett. Man får stå for det man gjør selv, enten man kakker en litt slank SØ eller fisker 99m fra et os. De fleste opptrår etter min erfaring redelig, selv om mange her inne mener det motsatte. [ ]

[Vilhelm]

har ingenting imot garnfiske...det er hver sin lyst.... men det skal jo foregå fornuftig for seg det og...plager meg heller ikke at noen plukker en sjø-ørret eller to i garnet. Det som plager meg er de som setter lenke på lenke med kun et mål...fortjeneste i salg..... Har til tider blitt tatt ibruk helikopter i jakt på en del garnfiskere her oppe...i litt grøvre format enn det vanlige fiskere ser for seg ( snakker om opp i 15 garn i lenke på noen grunner ute på havet). For å være ærlig, ser jeg ikke noe ille i at folk setter garn for matfisk når de er på hytta heller. bare de gir seg når de har fått nok til en middag og ikke fyller fryseren opp...

[NoCatch]

sitat:Opprinnelig postet av Lotofcatch

Når det glelder tvilen om dette virkelig er sportsfiske eller ikke, kan jeg bare opplyse om at jeg alltid bruker ganske tynn line mellom garn og garnblåse. Dvs at fiskens bevegelse kan kjennes godt og at hvis man kjører for hardt vil hele bruket ryke og gå til bunns. Det er sportsfiske, det!!

I tillegg fisker jeg ganske mye med flue og lettspinn i JanM's områder, så skulle jeg møte på han med bikkja en dag, hvem vet; kanskeje jeg får gleden av å kjøre en dobermann på wienerpølse-imitasjon....?

Nå datt jeg nesten av stolen gitt[ ][ ]

Bruker du mono eller fireline mellom garn og garnblåse?

[vibe]

Garnfiske er helt greit så lenge det skjer etter satte normer og regler. Vi er et fangstfolk, og det håper jeg vi kommer til å fortsette og være. De som derimot avviker og gir F i normer og regler kan ikke kalles fangstfolk, og slike skal vi bekjempe med alle midler vi har!

Edit: Hilsen en som også er litt pissed på disse catch and release greiene;)

[rug]

Er det aldri lov til å fiske sjø-ørret med garn?

Dette skjønner jeg ikke helt da jeg bestemt mener å huske at en nabo av meg, en grunneier, fisker med garn etter laks og sjø-ørret hvert år.

Forøvrig:

Kapittel IV. Bestemmelser om fiskeretten.

§ 16. Grunneierens rett til fiske etter anadrome laksefisk.

Med de innskrenkninger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, sedvane, alders tids bruk eller annen hjemmel, gjelder følgende:

a. I vassdrag har grunneieren enerett til fiske etter anadrome laksefisk.

b. I sjøen har grunneieren enerett til fiske etter anadrome laksefisk med faststående bundne redskaper så langt hans grunn går.

c. I sjøen har eieren av nærmest tilstøtende grunn enerett til fiske etter anadrome laksefisk med kilenot, lakseverp, krokgarn, bunngarn med faste pelestikk eller liknende redskap. Eneretten omfatter også retten til å sette ut ledegarn, redskapsfortøyninger o.l. Retten gjelder i den utstrekning dette må anses naturlig når hensyn tas til de stedlige forhold som bunnformasjoner og avstanden fra grunneierens eiendom til vedkommende fiskeplass, eller den sedvanemessige utøving av fisket.

Eneretten for eieren av nærmest tilstøtende grunn gjelder også for øy, holme eller skjær som ikke ligger under havflaten ved vanlig flo sjø.

Ved utløpet av elv hvor anadrome laksefisk går opp, har eieren av den nærmest tilstøtende grunn enerett til slikt fiske med kastenot ut til 250 meter fra utløpet.

I fjord eller sund strekker eneretten seg ikke i noe tilfelle lenger enn til en fjerdedel av fjordens eller sundets bredde ved vanlig fjære sjø midtsommers, målt så vidt mulig på tvers av fjordens eller sundets retning på hvert punkt.

http://www.lovdata.no/all/nl-19920515-047.html

sitat:Opprinnelig postet av Espen Ørud

Regner med at han følger reglene og setter evt sjøørret fra garna ut igjen, ellers så driver han jo å skryter på seg lovbrudd.

[Karl Inge S]

Har iukke tid til å sette meg skikkelig inn i dette nå, men min første tanke er at dette ikke betyr noe. Det står bare at det er grunneier som har rett til å benytte faststående redskap til sin grunn.

Dvs at dersom det hadde vært lov å fiske etter sø/laks med garn, måtte man vært grunneier eller hatt tillatelse til å sette landbasert redskap, men ettersom det ikke er lov har det ikke noe å bety. Hvis vi overfører dette tiol elv har jo bare grunneier fiskerett i 3mnd der også, resten av året er det fiskeforbud.

[rug]

Hei

Når kom totalforbudet for alle mot garnfiske innenfor bestete tidsperioder i sjøen etter anadrom laksefisk? Jeg har ikke vært på hjemstedet mitt på en del år, så jeg vet jo ikke om vedkommende driver med dette fisket enda.

De som påstår at det er totalforbud, kan ikke dere legge ut en link til ett eller annet som dokumenterer at dette forbudet også gjelder grunneiere som har bedrevet dette fiske "siden alltid".

Rug

[rug]

Hvis det er dette dere sikter til når dere snakker om forbud mot garnfiske etter anadrome laksefisk i sjøen, så er dere atter på villspor....Tror jeg.

Det omtalte "forbudet" gjelder da ikke de som f. eks via hevd har rett til fiske. Bla yrkesfiskere, grunneiere osv osv

God nyhet for sjøørreten!

I en ny forskrift er det fastsatt et utvidet nedsenkningspåbud for garnfiske. Dette har vært en kampsak for NJFF i mange år, med tanke på all sjøørreten som ulovlig har blitt fanget i garn i den sårbare vårperioden. (oppdatert 4. sept)

I dag er det nedsenkingspåbud for garn med maskevidde 35 mm eller større, i perioden 1. mai til 30. september. Problemet er at mye av sjøørreten stryker tett langs land nettopp i ukene før påbudet trer i kraft, og resultatet er mye ulovlig garnfanget sjøørret.

Nå er det altså vedtatt en endring som utvider perioden med nedsenkningspåbud til under tre meter til også å omfatte mars og april, samt omfatter garn med maskevidder større enn 32 mm.

Forskriften trer i kraft 1.1.04.

NJFF hilser denne forskriftsendringen med glede.

Les forskriften her: Nedsenkningspåbud- http://www.lovdata.no/for/sf/md/md-20030620-0737.html

[syver]

Unntaket gjelder ikke grunneiere uten videre. For å kunne fiske med garn som ikke er senket må du være registrert yrkesfisker og det må fiskes fra båt som er registrert som fiskefartøy.Dessuten må det fiskes etter annen fisk enn laks og sjøørret. Dvs det holder ikke å eie en strandrett og fiske med jolla for å si det sånn. For fiske i sjøen med faststående garnredskap etter laks gjelder konsesjonsbestemmelser for den enkelte garnrett som fastsetter antall tillatte redskap , fangstperioder etc etc.

[rug]

Jeg er klar over at det ikke bare å fiske med jolla dersom man eier 1 m strand...

Se hva jeg skrev ovenfor:

Det omtalte "forbudet" gjelder da ikke de som f. eks via hevd har rett til fiske. Bla yrkesfiskere, grunneiere osv osv

Men når en gruppe fanatikere, som enkelte her med rette kan kalles, hyler om at det er forbundt å fiske anadrom laksefisk med garn, så bør noen si at dere er på villspor. Enkelte her er jo også truende til å dra opp garnbruket og kaste det.....Litt pinlig dersom garnet er lovlig satt.....

[JanM]

Jeg har også tolket reglene dithen at fiske etter anadrom fisk er tillatt for grunneier, men kun med redskapene kilenot, lakseverp eller krokgarn som faststående redskap, dette under forutsetning av at det er søkt fylkesmannen, senest en måned før fiskesesong tar til, og søker således har fått godkjenning og mottatt informasjon (et nummer) for merking av denne redskapen.

Fiskesesongen med nevnte redskaper er også litt ulik alt etter hvor vi befinner oss i landet.

Når det gjelder senkeregler etc, gjelder de for fritidsfiskere.

For yrkesfiskere gjelder særskilte regler.

Tar jeg feil, beklager jeg det, men tolkningen har jeg trukket av blant annet fredningsreglene, og det har jeg gjort for lenge siden.

Ja, det å trekke opp et garn er ikke heldig. Det er så fort gjort å trå feil.

Men; garnene skal kunne gjenkjennes ved deres form for merking. Yrkesfiskere merker med båtens registreringsnummer, fritidsfiskere med navn og adresse, og grunneier med ovennevnte redskap merker med nummer utdelt av fylkesmannen.

Hevd utover det nevnte er det vel ingen som kan påberope seg?

Husk også til slutt at vi flere steder har utvidede vernesoner, hvor det gjelder et strengere regelverk, og et regelverk som gjelder alle.

Mvh. Jan.

[Havengel]

Det er stor forskjell på vanlige garn og et krokgarnbruk, så faren er vel minimal at en SØ-fisker vil ta feil av dette. Forøvrig gjelder samme regler for fiske nær laksegarn som lakseoppdrettsanlegg, dvs 50 meter fra landgarn og 100 m fra fangstdel.

[JanM]

Bra skrevet Rogna! Men er du 100% sikker på at konsesjon for de nevnte redskaper kun kan tildeles yrkesfiskere, og aldri kan tildeles enn grunneier uten yrkesfiskerstatus? Isåfall bør forskriftenes tekst endres.

Mvh. Jan.

[Havengel]

Som JanM sier kan konsesjon for fiske med kilenot, lakseverp og krokgarn tildeles grunneiere uten status som yrkesfiskere.

[Lakseoppsynet]

Hei alle.

Her må vi til med viktige presiseringer. Jeg tar meg den frihet å poste hele Lakseloven.

Legg merke til paragraf 4. Dette er det såkalte fredningsprinsippet. Alle anadrome fiskearter er i utgangspunktet fredet, men Kongen(departementet) kan åpne for fiske etter disse gjennom forskrifter gjennom de enkelte fylkesmenn. F.eks de forskrifter vi har for fiske etter disse arter i Akershus.

Legg også merke til paragraf 16 som i klartekst omhandler hvem som har rett til garnfiske etter disse arter, og hva slags redskaper som er tillatt brukt. Settegarn/flytegarn er definitivt ikke tillatt på noen måte.

Her er'n:

Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v.

Jfr. tidligere NL 3-14-27, 28 og 5-11, og lover 27 feb 1930, 31 mars 1933, 2 juni 1933, 30 juni 1950, 6 mars 1964.

Kapittel I. Formål og virkeområde. Definisjoner.

§ 1. Lovens formål.

Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere.

§ 2. Lovens virkeområde.

Loven gjelder for anadrome laksefisk og innlandsfisk på det norske fastland. Loven gjelder også for anadrome laksefisk i norsk indre farvann, norsk territorialfarvann og i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland. Lov om saltvannsfiske m.v. av 3. juni 1983 § 1 første ledd bokstav b og c, annet og tredje ledd får tilsvarende anvendelse.

Loven gjelder for fiske etter saltvannsfisk når dette går fram av bestemmelsene.

Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbards landterritorium, indre farvann og territorialfarvann.

Denne lov gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat. Når avtaler med fremmed stat eller internasjonale konvensjoner gjør det nødvendig, kan Kongen gi regler uten hinder av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

§ 3. Adgang til å utvide lovens saklige virkeområde.

Kongen kan ved forskrift bestemme at loven skal gjøres gjeldende for andre ferskvannsorganismer (planter og dyr) enn anadrome laksefisk og innlandsfisk.

§ 4. Fredningsprinsippet.

Anadrome laksefisk er fredet med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Det samme gjelder annen fisk i vassdrag og deler av vassdrag hvor det går anadrome laksefisk, jfr. § 34 annet ledd.

§ 5. Definisjoner.

I denne lov menes med:

a. «anadrome laksefisk»: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk.

Rømt eller utsatt oppdrettet laksefisk som kan vandre fra sjø til ferskvann regnes som anadrom laksefisk når de lever fritt i sjø eller vassdrag med de begrensninger som følger av lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. § 9.

b. «innlandsfisk»: all annen fisk i vassdrag enn anadrom laksefisk, samt rogn og unger av slik fisk, herunder også regnet ål.

Lovens bestemmelser for innlandsfisk gjelder også for kreps så langt de passer.

c. «vassdrag»: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk eller kanal.

d. «fritt fiske»: det fiske som ifølge lokal sedvanerett eller annen særlig rettshjemmel ikke anses for å tilhøre grunneieren.

Kapittel II. Fiskeforvaltningen.

§ 6. Fiskeforvaltningen.

Fiskeforvaltningen etter denne lov er:

a. Departementet

b. Direktoratet for naturforvaltning

c. Fylkesmannen

d. Kommunen

Kongen kan gi nærmere regler om etablering av særskilte organer for forvaltning av anadrome laksefisk.

Departementet gir nærmere regler om fiskeforvaltningens virksomhet og saksbehandling.

Kapittel III. Vern og utvikling av fiskestammer og biotoper.

§ 7. Regulering av utbygging og annen virksomhet.

Hensynet til fiskeinteressene og fiskens leveområder skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke.

I områder som har særlig verdi for fiskeressursene, kan Kongen fastsette forbud mot anlegg, bygging og annen virksomhet eller bruk av vannressursene dersom dette er nødvendig for å bevare eller utvikle fiskens livsmiljø. Behandlingen av slikt vedtak skjer etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 18. Departementet kan på forhånd treffe vedtak om midlertidig forbud inntil saken er avgjort.

Departementet kan gi bestemmelser om at fysiske tiltak, herunder terskler og fiskehøler skal godkjennes.

Departementet kan forlange at tiltak, anlegg eller annen virksomhet som er satt i verk i strid med bestemmelsene i denne paragraf fjernes og at den opprinnelige tilstand i vassdraget blir gjenopprettet. Dersom pålegget ikke blir etterfulgt innen den frist som blir satt, kan departementet la arbeidet bli utført for vedkommendes regning. Utgifter ved dette er tvangsgrunnlag for utlegg.

Andre og tredje ledd gjelder ikke for kraftutbyggingstiltak som krever konsesjon etter lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer eller vannressursloven. Tredje ledd gjelder heller ikke for tiltak som krever konsesjon etter vannressursloven, med mindre formålet med tiltaket er å øke fangsten av fisk på stedet, forskyve fangsten av fisk i vassdraget, eller forandre én eller flere arters produksjon, bestandsstørrelse eller utbredelse.

Endret ved lover 26 juni 1992 nr. 86, 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).

§ 8. Importforbud.

Uten tillatelse fra departementet må ingen importere levende anadrome laksefisk, innlandsfisk, rogn eller unger av slik fisk eller næringsdyr for fisk.

Departementet kan fastsette forskrifter og treffe enkeltvedtak om slik import.

§ 9. Utsetting av fisk.

Uten tillatelse fra departementet er det forbudt å sette ut anadrome laksefisk, innlandsfisk og levende rogn eller unger av disse arter i vassdrag, fjorder og havområder, samt andre levende organismer i vassdrag.

Tillatelse til utsetting kan gis ved forskrift for visse arter og områder eller ved enkeltvedtak etter søknad.

§ 10. Kultiveringstiltak.

Uten tillatelse fra departementet må ingen sette i verk kultiveringstiltak for anadrome laksefisk og innlandsfisk.

Tillatelse til kultiveringstiltak kan gis ved forskrift for visse typer arbeider og områder eller ved enkeltvedtak etter søknad.

Departementet kan gi forskrift om etablering og drift av kultiveringsanlegg for anadrome laksefisk og innlandsfisk med unntak av anlegg som er beregnet for kommersielt havbeite.

§ 11. Spesielle reguleringer i en fiskesesong.

Selv om det er tillatt å fiske i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan departementet for å sikre en rasjonell utnytting eller for å sikre fiskebestanden, gi regler om fangstintensiteten og tillatt oppfisket mengde i vassdrag eller fastsette andre hensiktsmessige tiltak innenfor vedkommende fiskesesong.

Departementet kan med øyeblikkelig virkning forlenge eller stoppe et fiske når vannføringen eller andre særlige forhold tilsier det.

§ 12. Tiltak i akutte krisesituasjoner.

Når anadrome laksefisk eller innlandsfisk er truet av akutt forurensning eller andre akutte miljøforstyrrelser, kan departementet sette i verk de tiltak som anses nødvendige for å forebygge, begrense eller hindre skade, herunder stoppe fiske, oppfisking for å bevare fisken m.m.

Ved gjennomføringen av tiltak etter denne paragraf kan det bestemmes at det mot vederlag kan gjøres bruk av eller voldes skade på tredjemanns eiendom såfremt virkningen er vesentlig større enn skaden eller ulempen ved inngrepet. Det offentliges utgifter, herunder erstatningsutbetalinger, kan uansett skyld kreves erstattet av den ansvarlige for forurensningen eller miljøforstyrrelsen.

Denne paragraf får ikke anvendelse på sykdom hos fisk eller andre forhold hos fisk som er regulert av annen lovgivning.

§ 13. Dispensasjon for tiltak som har vern eller utvikling av fiskestammer som formål.

Departementet kan uten hensyn til den enkelte grunneier eller rettighetshaver, eller til bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, gi tillatelse til å fange stamfisk og settefisk og til vitenskapelige undersøkelser eller praktiske forsøk og fiskekulturtiltak. Før fangst eller arbeid igangsettes, skal grunneiere og fiskeberettigete varsles.

§ 14. Sperreanordninger.

Departementet kan gi pålegg om at vanninntak og utløp skal ha sperreanordning og hvorledes denne skal være konstruert og tilpasset for å sikre fiskens gang og for å hindre at fisk går inn i anlegget eller skades.

Etterkommes ikke pålegg gitt i medhold av første ledd, kan departementet iverksette nødvendige tiltak for den ansvarliges regning og risiko. Utgifter ved slike tiltak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 15. Fisketrapp, fiskerenne o.l.

Det er forbudt å fange fisk i fisketrapp, fiskerenne eller liknende anlegg, øke eller minske vannføringen eller hindre eller forsøke å hindre fisk i å komme inn i eller gjennom anlegget. Forbudet gjelder også på en strekning fra 50 meter ovenfor og til 50 meter nedenfor fisketrapp, fiskerenne eller liknende anlegg. Departementet kan fastsette en annen fredningssone der dette er nødvendig.

Grensene skal avmerkes med tydelige merker. Utgiftene til dette dekkes av statskassen. Departementet gir nærmere regler om merkingen. For vedlikehold eller nedlegging av slike anlegg gjelder bestemmelsene i vannressursloven §§ 37 og 41-42.

Endret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).

Kapittel IV. Bestemmelser om fiskeretten.

§ 16. Grunneierens rett til fiske etter anadrome laksefisk.

Med de innskrenkninger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, sedvane, alders tids bruk eller annen hjemmel, gjelder følgende:

a. I vassdrag har grunneieren enerett til fiske etter anadrome laksefisk.

b. I sjøen har grunneieren enerett til fiske etter anadrome laksefisk med faststående bundne redskaper så langt hans grunn går.

c. I sjøen har eieren av nærmest tilstøtende grunn enerett til fiske etter anadrome laksefisk med kilenot, lakseverp, krokgarn, bunngarn med faste pelestikk eller liknende redskap. Eneretten omfatter også retten til å sette ut ledegarn, redskapsfortøyninger o.l. Retten gjelder i den utstrekning dette må anses naturlig når hensyn tas til de stedlige forhold som bunnformasjoner og avstanden fra grunneierens eiendom til vedkommende fiskeplass, eller den sedvanemessige utøving av fisket.

Eneretten for eieren av nærmest tilstøtende grunn gjelder også for øy, holme eller skjær som ikke ligger under havflaten ved vanlig flo sjø.

Ved utløpet av elv hvor anadrome laksefisk går opp, har eieren av den nærmest tilstøtende grunn enerett til slikt fiske med kastenot ut til 250 meter fra utløpet.

I fjord eller sund strekker eneretten seg ikke i noe tilfelle lenger enn til en fjerdedel av fjordens eller sundets bredde ved vanlig fjære sjø midtsommers, målt så vidt mulig på tvers av fjordens eller sundets retning på hvert punkt.

§ 17. Grunneierens rett til fiske etter innlandsfisk.

Med de innskrenkninger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, sedvane, alders tids bruk eller annen hjemmel, har grunneieren enerett til fiske etter innlandsfisk i vassdrag slik det har vært fra gammelt av så langt hans grunn går.

§ 18. Barns fiske.

I vassdrag der rettighetshaver utsteder fiskekort har personer som ikke har fylt 16 år rett til fiskekort uten vederlag for å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre i perioden fra og med 1. januar til og med 20. august.

I andre vassdrag har personer som ikke har fylt 16 år rett til, uten rettighetshavers tillatelse, å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre i samme periode som nevnt i første ledd.

Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke i vassdrag eller deler av vassdrag som fører anadrome laksefisk. Bestemmelsene er også underordnet regler gitt i medhold av § 34.

Der fiske etter denne paragraf vil være til skade for fiskekulturtiltak eller hvor barns fiske er til vesentlig fortrengsel for rettighetshavernes fiske, kan departementet regulere utøvelsen av fisket. Departementet kan gi retningslinjer.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kreps.

§ 19. Fraskillelse av fiskeretten.

Fiskerett som hører til fast eiendom kan ikke skilles fra eiendomsretten for lengre tid enn 10 år om gangen, uten når fiskerett følger bruksrett til eiendommen.

Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at det ved avtale mellom flere grunneiere kan fastsettes at fisket helt eller delvis skal drives felles for mer enn 10 år. Bestemmelsen gjelder heller ikke ved jordskifte.

Ved salg av statens jord i Finnmark kan fiskeretten holdes tilbake til fordel for allmennheten.

Utleie av fiskerett til fordel for allmennheten kan med godkjenning av departementet avtales for lengre tid enn 10 år.

Dersom bruksrett til fast eiendom overdras, får brukeren den fiskerett som hører til eiendommen når ikke annet er avtalt.

Når mindre grunnstykker som tomter med eller uten bebyggelse, hager og liknende fraskilles med tilhørende eiendomsrett ut i sjø eller vassdrag, kan det avtales at det ikke skal følge med fiskerett. Hvis parsellen ikke får eiendomsrett ut i sjø eller vassdrag, følger det ikke med fiskerett med mindre annet er avtalt.

§ 20. Fritt fiske.

Hvor fisket i vassdrag er fritt, jfr. § 5 bokstav d, gir departementet bestemmelser om hvordan fisket skal forvaltes.

§ 21. Fiske i bygdeallmenninger.

For fiske i bygdeallmenning gjelder bestemmelsene i lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger kap. 8.

Endret ved lov 19 juni 1992 nr. 61.

§ 22. Fiske på statsgrunn.

På statsgrunn som ikke reguleres av lov av 6. juni 1975 nr. 31 (fjelloven), er fiske med stang og håndsnøre tillatt mot løsing av fiskekort for alle som siste året har vært og fortsatt er fast bosatt i Norge. Fiske med faststående (bundne) redskaper i sjøen kan bare foregå etter utvisning.

Reindriftssamenes fiske reguleres av reindriftsloven av 9. juni 1978 nr. 49 § 14.

Departementet kan fastsette nærmere regler om fiske på statens grunn utenom statsallmenning, herunder om lavere pris og fortrinnsrett til fiske for fast bosatte i kommunen og om utlendingers fiske.

Fiske i vassdrag på statens grunn i Finnmark er fritt for alle som er fast bosatt i fylket. Departementet kan fastsette egne regler for fiske på statens grunn i Finnmark.

Første og fjerde ledd gjelder ikke for fiske i den lakseførende del av Altaelva, Tanaelva og Neiden, samt i vassdrag hvor fiske med stang og håndsnøre er bortforpaktet.

§ 23. Fiske på kommunal grunn.

Kommunene skal utnytte retten til fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk på sine eiendommer i samsvar med lovens formål, samt gi et best mulig tilbud om fiske for allmennheten blant annet ved salg av fiskekort. Inntektene av salget skal gå til fiskekulturtiltak og til administrasjon av fisket. Kommunene kan overlate administrasjonen av fisket til en organisasjon med fremme av fiske som formål eller delformål.

§ 24. Særlige rettigheter i Finnmark.

Denne lov medfører ingen endringer i de særlige regler som gjelder for den lokale befolknings rett til fiske i Finnmark etter kgl. res. av 27. mai 1775 angående Jorddelingen i Finnmarken samt Bopladses Udvisning og Skyldlægning sammesteds, og lov av 23. juni 1888 om Retten til Fiskeri i Tanavassdraget i Finnmarkens Amt.

Kapittel V. Organisering og drift av vassdrag. Driftsplaner. Pålegg om salg av fiskekort.

§ 25. Organisering og drift av vassdrag, driftsplaner.

For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for felles organisering.

Der utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det, plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene. Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Oppnås det ikke enighet, kan et flertall av fiskerettshaverne med bindende virkning beslutte at fiskeressursene skal forvaltes i fellesskap. Flertallet regnes etter den enkeltes andel i fisket. Departementet gir nærmere bestemmelser om varsel og gjennomføring av slikt vedtak. Om nødvendig kan departementet gi pålegg om at fiskerettshaverne skal gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene.

Når det finnes hensiktsmessig skal det utarbeides driftsplan for et vassdrag eller et fiskeområde. Driftsplanen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle området med forslag til kultiverings- og utnyttelsesplan. Videre bør den inneholde forslag om det innbyrdes forhold og størrelse av fiskerettighetene i vassdraget, om organisering av fiskeinteressene, om bortleie eller salg av fiskekort, mengden av fisk som skal tas opp, om redskapsbruk, om minstemål, fredningstider og økonomiske forhold ved tiltaket. Driftsplan utarbeides av fiskerettshaverne, om nødvendig med bistand fra fiskeforvaltningen. Bestemmelsene om flertallsvedtak i annet ledd gjelder tilsvarende. Om nødvendig kan departementet utarbeide driftsplan på eget initiativ.

Fordeling av utgifter og inntekter av tiltak i medhold av bestemmelsene ovenfor skal skje etter rettighetshavernes andel i fiskerettighetene. Departementet kan gi nærmere regler om fordelingen.

For gjennomføring av driftsplan kan bruksordning kreves etter jordskifteloven. Bruksordning fastsetter blant annet fordelingen av utgifter og inntekter. Departementet kan kreve bruksordning etter jordskiftelovens § 2 bokstav c når ingen av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig.

§ 26. Vassdrag hvor det gis offentlig støtte til tiltak.

Når det gis økonomisk støtte til kultiveringsarbeid fra det offentlige eller fra fiskefondet, kan det som vilkår for tilskudd settes krav om at fiske eller en forholdsmessig andel av fiske skal forvaltes til fordel for allmennheten. Departementet kan utarbeide retningslinjer om vilkår for tilskudd til fiskekulturtiltak.

§ 27. Pålegg om salg av fiskekort.

Fiskeforvaltningen skal gjennom frivillige ordninger tilrettelegge for best mulig tilbud om fiske til allmennheten. I vassdrag hvor allmennheten ikke har rimelig adgang til fiske, eller fiskerettshaverne ikke utnytter fiskeproduksjonen, kan departementet, dersom forholdene ellers gjør det rimelig, gi pålegg om et bedre tilbud til fiske ved bortleie eller kortsalg. Det skal i tilfelle tas hensyn til rettighetshavernes egen utnytting av fiske.

Pålegget skal være tidsbegrenset og kan gis for inntil 10 år om gangen. Prisen på fisket settes til det som er vanlig for tilsvarende fiske. Pålegget kan gjennomføres ved tvangsmulkt.

Spørsmål om rettighetshaverne etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på erstatning for tap som følge av vedtak etter denne paragraf, avgjøres ved rettslig skjønn om ikke annet blir avtalt. Begjæring om skjønn må fremmes innen ett år etter at vedtaket er kunngjort. Departementet kan forlenge fristen. Reglene i domstolloven §§ 153-158 gjelder så langt de passer. Lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eiendom kommer ikke til anvendelse.

Kongen kan gi regler om forbud mot framleie av fiskerett.

§ 28. Pålegg om fiskekulturtiltak.

Fiskeforvaltningen skal påse at hensiktsmessige tiltak for vern og utvikling av fiskestammer blir organisert og utført på en tilfredsstillende måte for de enkelte vassdrag.

Når hensynet til fiskestammer ikke blir ivaretatt på en forsvarlig måte, og minnelig ordninger ikke oppnås, kan departementet pålegge rettighetshaverne å utføre tiltak til vern og utvikling etter utarbeidet driftsplan.

Om pålegget ikke blir etterkommet, kan departementet overlate driften av vassdraget til det lokale fiskeorgan for et tidsrom av inntil 10 år. Tilbakeføring til rettighetshaverne skjer vederlagsfritt.

Spørsmål om rettighetshaverne etter alminnelige rettsgrunnsetninger har krav på erstatning for økonomisk tap som følge av vedtak etter denne paragraf, avgjøres ved rettslig skjønn om ikke annet blir avtalt. Begjæring om skjønn må fremmes innen ett år etter at vedtaket er kunngjort. Departementet kan forlenge fristen. Reglene i domstolloven §§ 153-158 gjelder så langt de passer.

Lov av 23. oktober 1959 om oreigning av fast eiendom gjelder ikke for pålegg eller vedtak etter denne paragraf.

Kapittel VI. Fiskefondet. Fiskeravgift. Finansieringsmåter.

§ 29. Fiskefondet.

For å finansiere fiskekulturtiltak skal det opprettes et fiskefond. I fondet inngår de inntekter som er nevnt i lovens §§ 30 og 47.

Fondet styres av departementet innenfor de rammer Kongen gir for fondets forvaltning og bruken av midlene.

§ 30. Fiskeravgift.

Den som etter å ha fylt 16 år vil fiske etter anadrome laksefisk eller innlandsfisk skal betale avgift til fiskefondet.

Norske og svenske flyttsamer er fritatt for å betale avgift for det fiske som de etter reindriftslovgivningen har rett til å drive.

Betaling av avgift til fiskefondet er et vilkår for utøving av fiske, men gir ikke rett til fiske i noe bestemt område.

Departementet fastsetter størrelsen på avgiften, herunder for hvilket tidsrom betalingen gjelder. Departementet kan gi nærmere regler om betalingen og om kontroll med slik betaling.

Kapittel VII. Administrative og rettslige avgjørelser.

§ 31. Tvist om grenser m.m.

Fiskeberettiget eier eller bruker av fiskerett i sjø eller vassdrag, det lokale fiskeorgan, fylkesmannen, politimesteren eller Direktoratet for naturforvaltning kan kreve at departementet avgjør:

a. midtstrømslinje i elv eller bekk, jfr. § 35 annet ledd,

b. om elvestrekning skal anses som foss,

c. bredden av vassdrag ved middels sommervannstand og bredden av fjord eller sund ved vanlig fjære sjø midtsommers,

d. grensen mellom elv eller bekk og innsjø eller tjern og grensen mellom elv eller bekk og sjø,

e. om vassdrag eller deler av vassdrag skal anses for å føre anadrome laksefisk.

Når det er nødvendig, kan departementet avgjøre ovennevnte spørsmål uten at det foreligger krav om det fra de som er nevnt i første punktum.

Departementets vedtak etter første ledd kan ikke påklages etter lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 kap. VI. Partene kan innen 3 måneder etter departementets vedtak kreve spørsmålet avgjort ved rettslig skjønn.

Nytt vedtak av departementet kan kreves når det kan påvises at forholdene i vassdraget eller tilstøtende sjøstrekning er vesentlig endret eller når 10 år er gått siden saken forrige gang ble avgjort. Tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 32. Tvist om fiske mellom naboeiendommer.

Når redskap til fiske etter anadrome laksefisk er satt ut fra en eiendom og forringer eller gjør det umulig å fiske med slike redskaper fra naboeiendommen, kan hver av partene kreve avgjort av jordskifteretten hvor stor rett hver eiendom har, og hvordan fisket skal drives for at eiendommene såvidt mulig skal få utnyttet retten sin.

Kapittel VIII. Fiske, fisketider, fiskemåter, redskapsbruk m.v.

§ 33. Åpning av fiske etter anadrome laksefisk, nærmere bestemmelser om redskapsbruk, fisketider m.m.

I samsvar med lovens formål kan Kongen tillate fiske etter anadrome laksefisk. Tillatelsen kan gis for nærmere angitt tidsrom og gjelde bestemte områder, redskaper, fangstmåter, arter eller fangstkvantum.

Departementet kan gi utfyllende bestemmelser. Det kan fastsettes ulike bestemmelser for de enkelte områder og vassdrag.

§ 34. Regler for fangst av innlandsfisk.

For å forvalte innlandsfisk i vassdrag på en hensiktsmessig måte, kan departementet for en eller flere kommuner eller deler av disse gi forskrifter om regulering av fisket, herunder forskrifter om fredning av fisket for inntil 5 år, definisjon av redskaper og nødvendig stenging av vassdrag av hensyn til fangst av ål.

I vassdrag hvor det går anadrome laksefisk gjelder de bestemmelser som er fastsatt for anadrome laksefisk også for fiske av innlandsfisk. Departementet kan fastsette egne regler for fiske av innlandsfisk når det vil tjene til bedre utnytting av innlandsfisken og ikke vil være til vesentlig skade for bestanden av anadrome laksefisk.

§ 35. Friløp, midtstrømslinje.

Det er forbudt å stenge helt for fiskens frie gang uten konsesjon etter vannressursloven. Hvis ikke konsesjonen bestemmer noe annet, skal det i elv, elvearm eller bekk være et friløp som utgjør minst en åttendedel av vassdragets bredde på hver side av midtstrømslinjen ved middels sommervannstand.

Midtstrømslinjen går midt i djupålen hvis denne kan påvises. Ellers går midtstrømslinjen midt i vannløpet eller der hvor den i tilfelle er fastsatt etter § 31 bokstav a. Ved avgjørelsen skal så vidt mulig tas hensyn til at det kan gå omtrent like mye fisk på hver side av midtstrømslinjen på den tid da fisket er størst på vedkommende sted.

Departementet kan innskrenke eller utvide friløpets bredde.

Endret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).

§ 36. Fiske i friløpet, tilstopping.

Det er forbudt å sette fiskeredskaper slik at redskapet enten alene eller i forbindelse med ledegarn, stein eller andre naturlige hindringer for fiskens frie gang kommer ut i friløpet. Unntatt fra denne bestemmelse er fiske med stang eller håndsnøre, oter, drivgarn, kastenot som trekkes inn straks etter utsettingen og håv som tas opp av vannet like etter nedsenkingen.

I friløpet er det forbudt uten konsesjon etter vannressursloven å slippe stein eller andre ting som kan være til hinder for fiskens frie gang. Det er også forbudt å gjøre dypere enn friløpet det løp som ovenfra eller nedenfra fører inn til et redskap. Dersom friløpet er oppfylt eller vassdraget utdypet i strid med denne bestemmelse, er det forbudt å fiske på vedkommende sted inntil friløpet eller vassdraget er bragt tilbake i samme tilstand som før det ulovlige tiltak.

Departementet kan gi pålegg om gjenoppretting av endring av friløpet i strid med annet ledd. Bestemmelsene i § 7 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Er oppfylling eller utdyping skjedd uten noens skyld, gjelder vannressurslovens regler for gjenoppretting av friløpet.

Endret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).

§ 37. Forbudte tiltak og fiske- og avlivingsmetoder.

Tiltak av enhver art som ikke har annet formål enn å skremme fisken eller hindre dens frie gang er forbudt.

Så vel i sjøen som i vassdrag er det til fangst, avliving eller skade av fisk forbudt å bruke:

1. Stoff med giftig, lammende eller kvelende virkning.

2. Sprengstoff.

3. Skytevåpen unntatt for fangst av gjedde.

4. Elektrisk strøm.

5. Kunstig endring av vannføringen.

6. Lyster eller liknende redskap med spiss eller krok som ikke er beregnet på å slukes av fisken. Det er likevel tillatt å bruke slikt redskap som hjelperedskap for å ta opp fisk som er fanget med annet lovlig redskap.

7. Kunstig lys, unntatt for åle- og krepsefangst.

Departementet kan forby andre fangst- og avlivingsmetoder.

Departementet kan for det enkelte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i annet og tredje ledd.

§ 38. Særlige bestemmelser om konsesjon.

Kongen kan bestemme at det skal være konsesjonsplikt for bestemte fangstmetoder for anadrome laksefisk. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om adgangen til å få konsesjon og om vilkår som kan knyttes til den enkelte konsesjon.

§ 39. Fiske og ferdsel ved faststående redskap.

Det er forbudt å drive fiske eller foreta låssetting nærmere fangstsiden til et faststående redskap som står til fangst av anadrome laksefisk enn 200 meter, og forøvrig ikke nærmere enn 50 meter.

Forbudet gjelder også fiske etter annen fisk enn anadrome laksefisk.

Forbudet er likevel ikke til hinder for ålefiske, kasting med not etter sild, brisling, lodde, makrell, torsk og sei eller for fiske på fiskerens egen grunn.

Forbudet er heller ikke til hinder for fiske med stang og håndsnøre når dette foregår i større avstand enn 50 meter fra faststående redskap.

Departementet kan gi regler om ferdsel i nærheten av faststående redskap som står til fangst av anadrome laksefisk.

Departementet kan gi regler om avstanden mellom redskaper som står til fangst av anadrome laksefisk.

§ 40. Regulering av alt fiske.

Departementet kan forby eller gi regler om utøvelsen av alt fiske, herunder saltvannsfiske, ved utløpet av vassdrag, i saltvannsstrøm, i sund og mellom elv og vann der det går anadrome laksefisk. Reguleringen skal ikke overstige 2 km fra munningen når ikke særlige forhold gjør det påkrevet. Det regulerte området skal avmerkes tydelig for statskassens regning.

§ 41. Nedsenking av redskap.

For å motvirke fiske etter anadrome laksefisk som er forbudt etter denne lov eller forskrift i medhold av denne lov, kan Kongen gi forskrifter om nedsenking av redskap som er bestemt for fiske etter annen fisk enn anadrome laksefisk, når slik redskap også er egnet til å fange anadrome laksefisk.

Kapittel IX. Kontroll og oppsyn. Registrering. Oppgaveplikt.

§ 42. Kontroll og oppsyn.

Departementet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt og påse at nødvendig oppsyn blir etablert.

Departementets oppsyn skal under sin kontrollvirksomhet gis uhindret adgang til båt eller fartøy og til områder der virksomheten drives fra. Under denne virksomhet kan båt eller fartøy stanses for undersøkelse. Den ansvarlige for virksomheten skal gi departementet nødvendig bistand og opplysninger. Oppsynet kan om nødvendig kreve hjelp av politiet for å utføre kontrollen.

Departementet kan gi forskrifter om kontroll som utøves etter første ledd og instruks for oppsynsmenn.

Fiskeforvaltningen kan utenom statsallmenning tilsette oppsyn. Oppsynet bør gis politimyndighet etter lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet § 20.

Endret ved lov 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712).

§ 43. Registrering.

Den som i sjø eller vassdrag fisker anadrome laksefisk med andre redskap enn stang, håndsnøre, dorg og oter, plikter å registrere redskapet før fisket tar til. Er fisket bortleid er såvel eier som leier ansvarlig for at registrering skjer.

Departementet gir nærmere regler om registrering og merking av redskap. Departementet kan utvide plikten til registrering til å gjelde fiske etter innlandsfisk.

§ 44. Oppgaveplikt.

Den som i året har fisket anadrome laksefisk skal sende skriftlig oppgave over fangsten til bruk for den offentlige statistikk.

Ved leie av fiskerett, eller kjøp av fiskekort i vassdrag plikter fiskeren å gi oppgave over fangsten til den som eier fiskeretten. Den som eier fiskerett er pliktig til å gi melding innen en nærmere fastsatt frist.

Registrering av redskap etter § 43 kan nektes når fangstoppgave ikke er innsendt.

Departementet gir nærmere bestemmelser om oppgaveplikten, frister og hvem oppgavene skal sendes til.

Departementet kan gjøre denne paragraf gjeldende for fiske etter innlandsfisk.

§ 45. Oppgave fra næringsdrivende.

Den som i sin næring omsetter, foredler eller bruker anadrome laksefisk eller innlandsfisk plikter å oppgi vekt og verdi, hver fiskeart for seg, og selgerens navn og adresse til bruk for den offentlige statistikk.

Departementet gir nærmere bestemmelser om oppgaveplikten og hvem oppgavene skal sendes til.

Kapittel X. Erstatningsansvar.

§ 46. Objektivt ansvar.

Den som volder skade på redskaper eller innretninger som lovlig er satt ut for fangst eller for fremme av fiskebestanden, plikter uten hensyn til skyld å erstatte skaden, herunder tap av fangst og tap som følge av avbrekk i fisket.

Erstatningsplikten etter første ledd kan reduseres eller falle bort dersom skadevolder godtgjør at han er uten skyld i skaden.

Kapittel XI. Inndragning. Forbud mot omsetning. Straff.

§ 47. Utkasting og inndragning.

Anadrome laksefisk som er fanget med redskap som er ulovlig til fangst av slik fisk eller utenfor lovlig fisketid for denne, skal straks kastes ut igjen.

Anadrome laksefisk som er ulovlig fanget og bragt i land eller verdien av denne tilfaller fiskefondet. Departementet skal så vidt mulig sørge for at fangsten eller dens verdi blir tatt vare på.

Verdien av ulovlig fanget fisk er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om utkasting og inndragning herunder om ulovlig fanget innlandsfisk.

Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86.

§ 48. Forbud mot omsetning.

Det er forbudt å ta imot eller omsette fisk som er fanget i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

§ 49. Straff.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller opprettholdt ved loven eller vilkår fastsatt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år dersom forholdet ikke rammes av et strengere straffebud. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes.

Det foreligger uaktsomhet når den som foregir å fiske etter saltvannsfisk eller innlandsfisk burde ha skjønt at det i forhold til redskapets art og fiskeeffekt, og mengdeforholdet mellom anadrome laksefisk og saltvannsfisk eller innlandsfisk på fiskeplassen, var en nærliggende mulighet for fangst av anadrome laksefisk.

Overtredelse er å betrakte som forseelse.

Forsøk straffes likt med fullbyrdet overtredelse.

Kapittel XII. Ikrafttreden.

§ 50. Ikrafttreden.

1. Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det kan bestemmes at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulike tider. Fra samme tid oppheves lov av 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket.

2. Bestemmelser gitt i medhold av lov av 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket og eldre lover gjelder fortsatt i den utstrekning de fortsatt har hjemmel i eller i bestemmelser gitt i medhold av loven her.

3. Fra lovens ikrafttreden gjøres følgende endringer i andre lover: - - -

--------------------------------------------------------------------------------

Databasen sist oppdatert 20. mai 2005

[rug]

Dette er litt morsomt.....

Rogna Postet - 25/05/2005 : 16:52:59

Det ser ut som om du selv bør sjekke ut påstandene dine......

Jadda, jeg tippet at kunnskapsnivået til fluefiskerne her på forumet så høyt at de glatt ser om det er en hobbyfisker som fisker med garn eller om det er en grunneier som bruker sin rett til:

b. I sjøen har grunneieren enerett til fiske etter anadrome laksefisk med faststående bundne redskaper så langt hans grunn går.

c. I sjøen har eieren av nærmest tilstøtende grunn enerett til fiske etter anadrome laksefisk med kilenot, lakseverp, krokgarn, bunngarn med faste pelestikk eller liknende redskap.

Virker som om det er flere som er enige med meg.....

[JanM]

Vi er ikke bare enige, det er gjeldende lovverk dette :-)

Vær imidlertid oppmerksom på redskapsforskriften. Den omtaler både de ulike redskaper, og ikke minst grunneiers forpliktelser med tanke på registrering og innmelding.

http://www.fylkesmannen.no/digimaker/docum...forskriften.doc

Forøvrig; jeg er enig med deg i at det kommer endel feilinformasjon ut, men viser du "fluefiskerne" respekt, får du og respekt tilbake.

Mvh. Jan.