Gå til innhold
Fiskersiden

Ørreten er ikke kannibal.


Recommended Posts

Jøss, endelig en tråd litt utenom det "vanlige" på FS. Må innrømme at jeg i starten av tråden var litt skeptisk til å dette var nok et innlegg for tilbedelse av ørret, men du hentet deg bra inn igjen når det ikke ble nevnt med et ord at gjedde er den store stygge fienden vi alle må stå sammen om å få vekk. :D

Siden det allerede har vært hivd litt ideer og påstander ut her hva byttefisk vs egen art som næring angår.. er det noe i det at både laue og sik som regel opptrer i store stimer (og dermed blir et mer forlokkende bytte å angripe) fremfor ørret, i vann/vassdrag hvor det er fiskespisende (og da gjerne nokså stor) ørret? Man ser jo ørret i stimer når man fridykker i elver o.l., men for min del har jeg aldri sett større stimer enn kanskje max 15-20 fisk hva ørret angår. Hvis fiskespisende ørret, i vassdrag som har kanskje både laue og sik i enorme mengder, kan velge mellom det og noen sporadiske ørreter som svømmer forbi, så er det vel nokså "programmert" hva de velger å gå etter? Eller?

Jeg er altså da ingen biolog, bare så det er sagt

Det var artig å se at folk ga det en sjanse :D Ørret er min store lidenskap og hvordan den tilpasser seg ulike miljøer (og arter), gjør den enormt fascinerende, og dette medfølger også respekt for hvem den lever med:)

Jeg tror det er slik du beskriver. Innenfor alle de forskjellige overlevelses-metodene den tar i bruk (fenotypiske plastisitet på fint), så virker det for meg som den "helst unngår" ren kannibalisme, noe det virker for meg som om det er opplest og vedtatt at den ofte gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noen gamle "Villmarksliv" med noen bilder av rensket ørret som viser x antall småørret i magesekken, jeg kan jo ta en titt om jeg finner de bladene og se hva det den gang stod i artiklene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja...? I mange vann er nok bestanden av små ørret (røye) for tynn til at den kan danne hovedfødegrunnlaget for en god bestand med store individer. Biomassen av småfisk er rett og slett for liten. Sånn sett har du kanskje rett her. Men det er jo en grunn til at bestanden av mindre fisk er såpass tynn. Hva er høna og egget her? Både med abbor, ørret og røye har man jo i forskningseksperimenter ute i naturen observert at den sikreste måten å tynne ut en tusenbrødrebestand på er å sette ut store fiskespisende individer av SAMME ART. Dette er MYE mer effektivt enn for eksempel uttynningsfiske med ruser og nøter. Resultatene viser seg ofte svært raskt, litt avhengig hvor mange predatorer man setter ut. Disse kannibalene gjør virkelig vei i vellinga, og de vokser meget hurtig til rekordstørrelse. Her kan man virkelig slå to fluer i en smekk. Derfor er det overraskende at dette ikke i større grad blir brukt som forvaltningsgrep for å bedre vanskjøttede ørret og røyevann (og abborvann for den saks skyld).

PS: det er den svenske forskeren Lennart Persson og samarbeidspartnere som var pionerene på denne forskningen. Se for eksempel

Persson L. et.al. (2003); Gigantic cannibals driving a whole-lake trophic cascade. PNAS 100 (7), p 4035-4039.

Har ikke hatt tid til å lese gjennom ref, men for noen år siden så hadde jeg en fort-gjort gruppeoppgave om temaet "predatorfisk som forvaltningsstrategi". Fant svært få eksempler på at utsetting av fiskespisende ørret som hadde fungert (gjorde dog ikke mye reserch). Solskinnshistoria er jo Takvatnet, men dette var jo ikke ørret i fiskespisende størrelse som ble satt ut (hvis jeg husker riktig) og det måtte kraftig tynningsfiske til på røya før ørreten kunne gomle løs på røyer i pelagialen. Det ferskeste eksempelet jeg vet om er Tustervatn Hvor NINA satte ut 1000 ørret i fiskespisende størrelse hvert år mellom 2001-2004 uten at det gav noen indikasjoner på suksess..

Har du noen eksempler fra Norge/Fenoskandinavia hvor utsetting av fiskespisende ørret har hatt en så god effekt som du beskriver..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt tid til å lese gjennom ref, men for noen år siden så hadde jeg en fort-gjort gruppeoppgave om temaet "predatorfisk som forvaltningsstrategi". Fant svært få eksempler på at utsetting av fiskespisende ørret som hadde fungert (gjorde dog ikke mye reserch). Solskinnshistoria er jo Takvatnet, men dette var jo ikke ørret i fiskespisende størrelse som ble satt ut (hvis jeg husker riktig) og det måtte kraftig tynningsfiske til på røya før ørreten kunne gomle løs på røyer i pelagialen. Det ferskeste eksempelet jeg vet om er Tustervatn Hvor NINA satte ut 1000 ørret i fiskespisende størrelse hvert år mellom 2001-2004 uten at det gav noen indikasjoner på suksess..

Har du noen eksempler fra Norge/Fenoskandinavia hvor utsetting av fiskespisende ørret har hatt en så god effekt som du beskriver..?

dette er jo svært interessant. Selv om teoretisk/praktiske studier tilsier at dette er en god forvaltningsstrategi for å tynne ut overbefolkede bestander, er det jo ikke gitt at dette er en strategi som fungerer over alt. Det kommer nok sikkert an på mange faktorer, som størrelse på vannet og dybdeforhold (er det store gruntområder, kan det hende småfisken unnslipper rovfisken ved å trekke til slike?). Hva slags fisk man setter ut, alder, størrelse og genetikk vil sikkert også være med på å bestemme hvor effektive predatorer disse vil være i sine nye omgivelser. Antallet man setter ut er naturligvis også avgjørende.

De beste eksemplene fra Norge jeg har på denne forvaltningsstrategien er på abbor. I mine barneår husker jeg man pleide å fange store (200gr-1kg)fiskespisende abbor i Glomma og sette de ut i de lokale skogsvannene. Disse abborene tynnet ut tusenbrødrebestandene i skogsvannene og gjorde de mer attraktive. i tillegg vokste jo disse abborene og ble noen skikkelige giganter. På den tiden var tokilosabbor et realistisk mål. I dag, mange år etter at praksisen opphørte er vannene vendt tilbake til sin tusenbrødretilstand, og stor abbor fins det nesten ikke lenger. Jeg må innrømme at jeg kjenner til få eksempler på at dette har fungert som bevisst strategi på ørret og/eller røye. Jeg kjenner til et par røyevann der man har forsøkt å fjerne store individer for å studere hva disse betyr for dynamikken i vannet, og opplevd en enorm økning i bestanden av småfisk. Dette er altså den omvendte strategien. Men om det motsatte vil fungere i disse vannene vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OFA (de som styrer fisket i vannene rundt Oslo) har gjort endel feltarbeid på dette med hva som skjer med de større ørretene. (Og forsåvidt store abbor og gjedder også). Oslomarka er muligens det området i Norge med størst fisketrykk, og her er utfordringen rett og slett at stor ørret har høy fangbarhet. Merkeforsøk har vist at når ørreten blir stor nok til å slå over på en diett av fisk (uansett art på dietten), så øker sannsynligheten for at den fiskes opp. Uten maksmål og samvittighetsfulle brukere av området, tømmes rett og slett et vann for større ørret forbausende fort.

For noen år siden var jeg skikkelig ivrig i Oslomarka, både med kanodorging og ismeite med agnfisk. Dette er metoder som spesifikt går på ørret som er fiskespisere. I et mellomstor vann opplevde jeg å få den samme 600g-ørreten fem ganger i løpet av et år! Hvor mange andre fiskere den har hatt kontakt med vet jeg ikke, men jeg er ikke den eneste som fisket i det vannet.... Med så høy fangbarhet, er risikoen for at den ørreten dør rimelig høy.

Så moralen er som andre her sier, for at ørreten skal fungere som predator på småørret (og annen småfisk), må de større ørretene settes ut igjen. (Eller så må det jevnlig suppleres med stor fisk.)

I de vannene som BanJon beskriver, blir det veldig fort til at den 400-grammeren blir med hjem. Dette er litt synd, da den akkurat har nådd en størrelse hvor den kan begynne å spise sine mindre artsfrender. Hadde den fått leve litt til, kunne den blitt en av årsakene til at disse overbefolkede vannene gikk over til å bli et kjempevann. Dette stemmer også godt med trådstarters (og andres) argumenter om at de større individene kanskje utgjør noen få promille av antall ørret i et vann. Å ta ut kun EN stor ørret i et lite vann kan påvirke bestanden dramatisk i form av at småfisken ikke blir spist lengre, og overbefolkningen er et faktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utfordring med slike utsetingsforsøk er at tilgangen på fiskespisende storørret ikke er all verden. manb kan jo sette ut treårig settefisk. Disse er store nok. Men ikke spesielt dyktige jegere etter i liv i en kum. Men de har vokst bra i vann med mye velegnede byttefisk som krøkle, laue etc. Ser for meg at de er lettere å ta enn småørret.

Tradisjonen med å sette ut stor abbor i skogsvann var interesant! Har flere velegnede lokaliteter i nærområdet! (Noen som har erfaring med å søke om tillatelse til slikt så send gjerne en pm)

Endret av knutis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette er det nok liten tvil om. Det er krepsdyrene som gir ørreten og røya den fine røde kjøttfargen. Store og hovedsaklig fiskespisende ørreter og røyer er gjerne mer blasse i kjøttet. Grovere struktur og dårligere på smak er de også. Nok en grunn til å sette tilbake de store, og prioritere små og mellomstore fisk (under 1-1,5kg) når man skal ha fisk til mat.

Her er jeg ikke enig med deg. I vann hvor næringsforholdene ligger til rette slik at ørreten har god vekst. Vil ikke smaken på de store stå noe tilbake for de mindre. Fiskekjøttet er ikke grovere enn det man finner på laks av samme størrelse. Det jeg har merket meg er at fargen på fiskekjøttet kan ha varisjoner fra år til år. Men at fargen på de små og store er ganske like.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En utfordring med slike utsetingsforsøk er at tilgangen på fiskespisende storørret ikke er all verden. manb kan jo sette ut treårig settefisk. Disse er store nok. Men ikke spesielt dyktige jegere etter i liv i en kum. Men de har vokst bra i vann med mye velegnede byttefisk som krøkle, laue etc. Ser for meg at de er lettere å ta enn småørret.

Tradisjonen med å sette ut stor abbor i skogsvann var interesant! Har flere velegnede lokaliteter i nærområdet! (Noen som har erfaring med å søke om tillatelse til slikt så send gjerne en pm)

Kan nok uansett se langt etter å få tillatelse til å translokalisere fisk i disse dager..

Er jo også nettopp dette som er en av hovedgrunnene til at utsetting av ørret i fiskespisende størrelse ikke er en særlig aktuell forvaltningsstrategi i dag. Sammen med det at det ikke er særlig med studier gjort her hjemme som tyder på at det er en god strategi, så er kun utsetting av stor fjøsfisk det eneste aktuelle ettersom translokalisering er no-go..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen årtiender siden, ble det satt ut en hel del regnbueørret i mange vann rundt Oslo. Uten at jeg sier at dette var en udelt god ide, ga det hyggelige utslag på flere områder. Det ene er at buene utvilsomt er mer aggressive i sitt matsøk enn brunørreten, det andre er at de vokser fortere (men lever kortere) enn vår hjemmlige variant. Den andre siden er at det virker som om de fortere slår over på fiskediett enn brunørreten. Effekten i vann med ørekyte var merkbar, effekten i vann med kun ørret vet jeg ikke noe om.

Prinsippet med å flytte over fiskespisere var jeg selv med på den gangen vi trodde at en "en fisk er en fisk uansett hvor den kommer fra". Vi fraktet over både abbor og gjørs fra Vansjø i Østfold til omkringliggende småvann med småvokste bestander. I et tilfelle flyttet vi også storvokst abbor fra Vansjø til et vann i Asker. (Vi snakker nå om forhold fra et par årtiender tilbake.) Jeg kan skrive under på at effekten var merkbar. I et lite og ganske gjengrodd vann, førte utsett av stor abbor til at vannet gikk fra å ha en million småabbor og ørekyte, til å bli et spennende fiskevann med stor abbor med utrolig flotte farger. Småabboren og ørekyta ble merkbart desimert (de store stimene med kyte langs land ble helt borte). I dag er denne dammen i Asker igjen et sted hvor kun småunger gidder å fiske, siden de store abborene er borte forlengst og tusenbrødrene igjen er dominerende.

NB - dette er IKKE en oppfordring til at privatpersoner skal flytte fisk. Mine eksempler på positiv effekt overkjøres så til de grader av eksempler med negativt fortegn at dette er noe man rett og slett ikke bør tenke på engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NB - dette er IKKE en oppfordring til at privatpersoner skal flytte fisk. Mine eksempler på positiv effekt overkjøres så til de grader av eksempler med negativt fortegn at dette er noe man rett og slett ikke bør tenke på engang.

enig i at privatpersoner aldri skal flytte fisk. HVIS dette skal gjøres er det noe som må foregå i offentlig regi, gjennom Fylkesmannen eller liknende organer. Men jeg er ikke uten videre enig i at dette er noe man aldri skal gjøre. Å innføre arter i lokaliteter de ikke fins fra før bør man kanskje helt unngå, men jeg klarer ikke å se at det skulle være så negativt å flytte stor ørret/abbor/røye til vann der de respektive artene allerede forekommer, særlig hvis vi snakker om fisk fra det samme vassdraget, med stort sett den samme parasitt, bakterie og virusfaunaen. Da snakker vi om forvaltningsgrep som i våre øyne kan gjøre vannene mye mer verdifulle enten det er som mat eller rekreasjonskilde, uten at man løper noen risiko for å påføre økosystemet skade. Jeg kan ikke se at den tidligere flytningen av abbor fra Glomma til lokale skogsvann med avrenning til Glomma var negativ i det hele tatt, snarere tvert i mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig i at privatpersoner aldri skal flytte fisk. HVIS dette skal gjøres er det noe som må foregå i offentlig regi, gjennom Fylkesmannen eller liknende organer. Men jeg er ikke uten videre enig i at dette er noe man aldri skal gjøre. Å innføre arter i lokaliteter de ikke fins fra før bør man kanskje helt unngå, men jeg klarer ikke å se at det skulle være så negativt å flytte stor ørret/abbor/røye til vann der de respektive artene allerede forekommer, særlig hvis vi snakker om fisk fra det samme vassdraget, med stort sett den samme parasitt, bakterie og virusfaunaen. Da snakker vi om forvaltningsgrep som i våre øyne kan gjøre vannene mye mer verdifulle enten det er som mat eller rekreasjonskilde, uten at man løper noen risiko for å påføre økosystemet skade. Jeg kan ikke se at den tidligere flytningen av abbor fra Glomma til lokale skogsvann med avrenning til Glomma var negativ i det hele tatt, snarere tvert i mot.

For ordens skyld: Jeg er helt enig i dette, men som privatperson bør man ikke gjøre det. Er det godkjent av offentlig myndighet (i den grad de alltid vet hva som er bra og dårlig...) stiller saken seg andreledes.

Endret av erik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

enig i at privatpersoner aldri skal flytte fisk. HVIS dette skal gjøres er det noe som må foregå i offentlig regi, gjennom Fylkesmannen eller liknende organer. Men jeg er ikke uten videre enig i at dette er noe man aldri skal gjøre. Å innføre arter i lokaliteter de ikke fins fra før bør man kanskje helt unngå, men jeg klarer ikke å se at det skulle være så negativt å flytte stor ørret/abbor/røye til vann der de respektive artene allerede forekommer, særlig hvis vi snakker om fisk fra det samme vassdraget, med stort sett den samme parasitt, bakterie og virusfaunaen. Da snakker vi om forvaltningsgrep som i våre øyne kan gjøre vannene mye mer verdifulle enten det er som mat eller rekreasjonskilde, uten at man løper noen risiko for å påføre økosystemet skade. Jeg kan ikke se at den tidligere flytningen av abbor fra Glomma til lokale skogsvann med avrenning til Glomma var negativ i det hele tatt, snarere tvert i mot.

Ser hva du mener og det hadde vert interessant om slike tiltak kunne bli tatt opp til vurdering. I dagens forvaltningssamfunn er hvertfall mitt inntrykk at all snakk om å flytte fisk fra ett habitat til ett annet er ett IKKE-tema. De prøver vell å følge ett føre var prinsipp ved å sette restriksjonene høyere enn teoretisk nødvendig. Men nå skal det jo sies at en høy andel av ørretutsettinger fra settefiskanlegg fortsatt er translokalisering, selv nå som vi har lokalt tillhørige settefiskanlegg med egne stammer, ettersom en stamme kan benyttes til å kultivere flere tilgrensende vann.

Jeg hadde ikke vert annet enn storfornøyd hvis forvaltningsorganene kunne se til mer alternative forvaltningsstrategier av mer enn bare utsetting av fjøs-ørret, en strategi som i den store helhet ikke funker. Det finnes ett liggende 8-tall av vann i Norge hvor man kan forbedre fisket betraktelig ved å se litt i alternative retninger..

Endret av gullfiskern
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan er det i dag, hvilke regler gjelder for de små "fiskerlag" i de grisgrendte strøk? Det er jo fremdeles kummer med fisk som avles opp og frem heromkring - hvilken ordning og regler har de hva det å sette ut fisk angår? Om man setter ut ørret eller abbor er vel hipp som happ, så lenge det gjøres av noen og det er regler å følge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Hurdal får vi settefisk fra Bjørkelangen. De har tillatelse til å levere i dette distriktet. Rett over åsen derimot er det et annet anlegg. Dette har nok med hvor settefisken opprinnelig stammer fra. Så vidt jeg har forstått er det ønskelig med mest mulig lokal settefisk og signal jeg har fått tyder på at det skal gå greit å få tillatelse til å bruke ørret fra et vann i Hurdalsvassdraget som settefisk i et annet vann i samme vassdraget. Jeg sendte en generell søknad om dette, men den ble avslått pga av den var for generell. Måtte ha konkrete opplysninger om hvilket vann settefisken skulle tas fra. Hvilket vann den skulle til. Bestandsituasjon i vannene. Fangstmåte, Begrunnelse for å gjøre det på denne måten etc. Så ei papirmølle er det! (Dette var i jff regi)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kreves konsesjon fra kommune og fylkesmann for å bedrive settefiskproduksjon og det er strenge regler og restriksjoner som må følges, videre må også utsetting godkjennes av fylkesmann (fiskeforvalter). Behovet for utsetting av fisk skal inngå i kultiveringsplanene som beskriver fiskestatus og kukltiveringsanleggene fordelt på fylkets forskjellige kultiveringssoner. Innspill og ønsker fra grunneiere ang fiskeutsettinger må implementeres i disse planene, noe som krever jobb og midler til utredning Det er derfor ikke bare til det biologiske hensyn at privatpersoners og mindre organisasjoners ønsker om utsetting av fisk får avslag..

Endret av gullfiskern
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke gi noen oppskrift på hvordan det kan gjøres, men det er fult mulig å skaffe settefisk uten tillatelse. Jeg vet om ett tilfelle hvor privatpersoner har kjøpt regnbuer for å slippe de ut i "sitt" vann. Dette er ekstra skummelt, siden fisken kommer fra anlegg hvor det sikkert kan diskuteres om det sjekkes for sykdommer og parasitter som Gyro. Den saken jeg kjenner til, kom delvis som en konsekvens av at det er "umulig" å få tillatelse til å flytte fisk/ sette ut fisk som ikke naturlig hører hjemme i det vannet man vil slippe ut fisken i, og delvis som en konsekvens av skrekk for offentlige papirer. Så for strikse rutiner kan gi "private initiativ" som ikke er helt heldig.

Men nå kom vi kanskje litt på kanten av trådens tema? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får ikke tilgang på den andre artikkelen det ble vist til her. Fra John Olav Vik`s studie ble det funnet at 20 prosent av de større ørretene hadde mindre ørret i mageinnholdet og dette ble vurdert som en viktig faktor for regulering av bestanden, forøvrig bør det nevnes at forsøket var fra ei elv. Det blir referert til at det er kjent til at ørret i innsjøer også er vurdert til av dette fra denne artikkelen;

(Aass, 1984; L’Abe´e-Lund et

al., 1992). Lake-dwelling trout frequently eat smaller conspecifics in the absence of other fish prey

Men den får jeg ikke tilgang på. Om noen har det så hadde det vært flott om dere kunne sendt den til meg:)

Men selv om jeg ikke har lest alt så har jeg gjort meg opp noen tanker fra hvor vi er kommet så langt.

- Det virker som vi er enige i at ørreten kun blir kannibal om den ikke har noen valg.

- Desto mindre total biomasse, eller antall småørret det er i vannet, jo mindre sannsynlighet er det for at det finnes kannibaler i vannet i det hele tatt. Det finnes kanskje tilfeller av kannibalisme, men etter mine erfaringer og logikk så "gjør en svale ingen sommer". Der man treffer på dette flaksloddet av en fisk så er den viktig for økosystemet og bør settes ut igjen, men at man skal kunne ha noe slags kontroll på noe slikt er mindre sannsynlig og uhyre vanskelig å få til.

- I de tilfellene hvor man kan snakke om ren kannibalisme så er stammen av disse særdeles fåtallige. Se f. eks link om Jølstervatnet tidligere i tråden. OG selv her er det ikke sikkert at det er kannibalisme som gjør det. (Det finnes ørekyte i vannet.) OG her virker det også som at ørreten er avhengig av en eller annen form for "mellombeitedyr", slik som denne vannloppa som ble nevnt for å oppnå en stor nok størrelse.

- Vi er usikre på om ørreten faktisk er noe særlig til kannibal sammenlignet med de artene vi normalt kaller kannibaler. Og effekten av det er enda mindre sikker. Man kan nevne utallige forsøk hvor man har satt ut settefisk av en viss størrelse hvor dette ikke har vært vellykket.

- Det er av sakens natur veldig begrenset tilgang på villfisk som vil være av en slik størrelse at man kan bruke den som kannibal. Det er etter mitt hode mer sannsynlig at disse sulter ihjel heller enn å bli denne tusenbrødredødaren vi helst skulle ønske den er.

- OG om man hadde skulle hatt tilgang mye kannibalørret, så er det for det første vanskelig å få tillatelse, og for det andre er det slik at det er sånn av en grunn, siden parasitter og diverse fort kan dukke opp uansett hvor velmenende en forening eller en privatperson er. Dette er ikke kun snakk om ørret men også tenkte byttefisk eller predatorfisk av andre arter.

Det jeg står igjen med da er vel at det er forferdelig ressurskrevende å kunne etablere en selvregulerende ørretstamme. For meg er dette med å sette ut fisk en utprøvd kortvarig og generelt ikke spesielt langsiktig taktikk som medisin mot småfallen ørret. Det er jo ikke rart at man etterspør spesifikke planer om man søker om å sette ut fisk, siden man i et slikt tilfelle MÅ ha full kontroll på hvilke vann, elver og mindre putter og dammer dette vannet er linket opp til. Som nevnt tidligere kan man fort komme i fare for å ødelegge salamanderbestander, gode sikbestander, innføre parasitter til lakseelver etc, etc..

En annen taktikk som er velkjent er utfisking. Men for meg så virker det som at fokuset rett og slett er å gå til med garn uten å tenke på hvilke fisk man ønsker å ta ut. Her i Trønderlag så hentet bøndene rakfisken sin i gytebekkene før. På den måten kunne de jo sortere ut den største fisken. Vi fant ruser som vi den gangen bar langt vekk fra bekkene de var plassert i. Skal denne taktikken fungere så må man fiske med småmaska garn og man må for alt i verden prøve å unngå å ta ut den eldste og største fisken når man holder på. Dette følger man blant annet ikke i dette forsøket i trondheim;

http://www.tofa.no/sider/tekst.asp?side=444

Jo, de har fått en kortsiktig effekt ved at fisken er blitt gradvis større, men de har ikke utlignet forholdet mellom stor og liten ørret. Det jeg tenker er at hadde de unngått å tatt de største fiskene noen år, så hadde man kanskje også hatt et håp om å ha flere store fisk lettere finner nytte i å bli en rendyrket fiskespiser? Det skal nevnes at de også har begrenset gytemulighetene til fisken, noe som jeg tar opp i første innlegg kanskje er den eneste taktikken som er lite ressurskrevende og er en løsning som fungerer over tid.

Og det i seg selv at slike forsøk er så ressurskrevende og krever innsats over lengre tid er nok forklaring for meg til at dette er så vanskelig å få til.

Av alle disse årsakene så er det for meg et alt for lite strå å klamre seg fast til at ørreten er kannibal og vil regulere seg selv om den får tid eller litt hjelp. Derfor må man aktivt gå inn og lage fungerende fiskesperrer i gytebekkene, og heller satse på at mindre fisk skaper en større og feitere ørretbestand. Og har man i tillegg en gjeng med ildsjeler som aktivt tar ut de minste fiskene i et 10 år, så er det enda bedre.

Jeg sier ikke at dette vil fungere i alle vann, men i de vann det hadde vært verdt et forsøk, så hadde det vært gøy med noen gromvann innimellom alle de middelmådige:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(..)

Det jeg står igjen med da er vel at det er forferdelig ressurskrevende å kunne etablere en selvregulerende ørretstamme. For meg er dette med å sette ut fisk en utprøvd kortvarig og generelt ikke spesielt langsiktig taktikk som medisin mot småfallen ørret. Det er jo ikke rart at man etterspør spesifikke planer om man søker om å sette ut fisk, siden man i et slikt tilfelle MÅ ha full kontroll på hvilke vann, elver og mindre putter og dammer dette vannet er linket opp til. Som nevnt tidligere kan man fort komme i fare for å ødelegge salamanderbestander, gode sikbestander, innføre parasitter til lakseelver etc, etc.. (..)

for å ta det siste først, å sette ut storvokst ørret i et vann der arten allerede fins burde være lite kontroversielt, forutsatt at man tar ørret fra samme vassdrag. Og hvis de fiskene som settes ut er mange nok og store nok, vil de KUNNE gjøre vei i vellinga i en overbefolket ørretbestand. Selv om de ikke er renrdyrkede kannibaler, vil disse store ørretene - som ALL annen fisk - være opportunister og spise det de lettest får tak i, enten det er småørret eller smådyr. Og i overbefolkede vann har trolig den småvokste ørreten beitet ned omtrent alt som fins av næringsdyr, så småørret vil trolig være det lettest tilgjengelige og klart vanligste fødeemnet for stor fisk. Og er det ørret i vannet fra før er det neppe salamander der for å si det sånn...(?). Et slik utsettingsforsøk vil derfor trolig være lite "farlig" i forhold til andre fiskebestander eller andre arter.

Men selv om dette i teorien skulle fungere, er det ingen GARANTI for at det vil fungere i praksis. ALL form for kultivering inneholder store elementer av prøving og feiling, basert på en kombinasjon av intelligent "gjetning" og faktisk biologisk kunnskap. Dette skyldes jo at alle former for økologiske samspill er svært komplekse, og vanskelige å styre i detalj. Og det gir sjelden optimale resultater å bare spille på en hest. Man må gjerne forsøke flere strategier; utsetting av stor fisk må derfor suppleres med uttynningsfiske, habitatsforbedring osv, alt etter behov. Å kultivere et vann handler derfor ikke bare om å vurdere hva man bør gjøre i utgangspunktet, det er en langsiktig og kontinuerlig prosess, der man må være villig til å skifte taktikk hvis det man i første omgang forsøker ikke fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forutsetningen for at ørreten skal bli kannibal er vel at den er fiskespisende i utgangspunktet.

ikke nødvendigvis. Kannibalisme er ikke nødvendigvis noe som er en del av hardwaren i ørretens gener/hjerne. Ørreten er opportunist, og vil tilegne seg de matvaner som fødetilbudet på det stedet den lever vil tilsi. Dette må med andre ord læres. Og hovedpremissen for at ørreten skal gå over på fiskediett er at den er stor nok (dette er jo hovedregelen i naturen; alt som er lite nok til å spises er mat), og at det aktuelle fødeemnet er tilgjengelig i store nok mengder, og at det er det letteste byttet å få tak i. Situasjonen i de fleste ørretvann er jo gjerne at det er godt med alternativ mat, selv om det er mye småfisk (bortsett fra i eksremt overbefolkede vann som vi har vært inne på). Og småørreten er sikkert flinkere til å unngå sine store og potensielt kannibaliserende artsbrødre enn det smådyrene er - de trekker inn på grunne områder der storfisken ikke får tak i dem. Dermed kan enden på visa være at selv den store ørreten HOVEDSAKLIG må ta til takke med smådyr selv i vann med mye småørret. Men en stor ørret vil utvilsomt betrakte en liten ørret som mat dersom sjansen byr seg. Og hvorfor vil man oftere se arter som sik og lagesild i magen på ørret heller enn småørret? Det er jo så enkelt som forskjeller i levevaner. Mens småørreten er en bunnlevende fisk, knyttet til strandsonen, er jo sik og lagesild i de fleste større innsjøer pelagiske. Og her er det jo et mye lettere tilgjengelig bytte for stor og (potensielt) fiskespisende ørret. Så vidt jeg kan forstå er det INGENTING hos ørreten som tilsier at den "bevisst" styrer klar av egne artsfrender. Som sagt, den er og blir opportunist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror store individer har en regulerende effekt også i rene ørretvann. I hvor stor grad predasjon direkte desimerer mengden småfisk varierer sikkert mye fra sted til sted. Men predasjon er ikke nødvendig vis den viktigste faktoren. Store ørrett som er truendes til å jafse i seg en mindre artsfrende, vil sansynelig vis stresse de mindre så pass at de vil måtte søke tilflukt i strandsone og mindre bekker. Færre vil leve opp, og de som når en viss størelse slipper å konkurere med store mengder småfisk i selve vannet.

Gytesperrer og baglimit med størstemål, vil (burde i vertfall) være enkle og effektive virkemidler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.