Gå til innhold
Fiskersiden

Fs Julekalender nr8, 2012


don don
 Share

Recommended Posts

Bondens dag

  1. Intro
  2. Brå beskjed
  3. Kvelden
  4. Nordavind
  5. Fremmed fugl
  6. Noe må skje
  7. Bøndene kommer

Intro

Her i vår ble jeg spurt av en kamerat om jeg ville hjelpe han litt, og jeg svarte ja (noe man alltid bør svare når gamle venner ber om hjelp).

Det hadde seg slik at han skulle være med å arrangere noe som kalles «Bondens dag». «Bondens dag» er et arrangement der vekst- og planteinteresserte samler seg og har et utsalg for sine grønnsaker, frukt og gud vet hva. Dette foregår på gata og er en slags happening. I denne forbindelse skulle det tilberedes og serveres mat av en «Villmarkskokk», og han hadde lyst til å tilberede lokalt fanget fisk. Min venn vet at jeg fisker en del, og etter litt utradisjonelle arter. «Villmarkskokken» hadde nemlig ønsket seg brasme, på grunn av at dette var noe folk kunne finne på å spise før i tiden. Som et jippo, skulle også fiskene svømme levende i et akvarium, slik at store og små kunne beskue dem før kokken satte i gang. Det var med andre ord litt showpreg over det hele. Vi ble enige om at han skulle ringe meg når det hele nærmet seg, og dett var dett.

Brå beskjed

Hukommelse er en merkelig ting, og jeg har fått utdelt svært lite av det. Så da telefonen ringte en fredags ettermiddag midt i september, hadde jeg glemt hele greia for lengst. Det var min venn og han lurte på om jeg var klar for å fiske noen brasmer? Det var jeg, og spurte når han trengte dem, i morgen kl 10.00 var svaret! Jeg kjente et bitte lite stikk av bekymring på grunn av den korte fristen, men gjorde slett mine til slett spill og sa: «no problemo senor, consider it done»!

Noen forings kampanje var det ikke snakk om, jeg hadde rett og slett ikke tid til det. I bunn og grunn hadde jeg jo kun en sjanse, og det var den samme kvelden, til nød morgenen etter. Men jeg hadde en «sikker» plass, og så fram til en kveld etter de store flate.

Kvelden

Det var bare å hive sammen litt utstyr og for, og komme seg ut til brasmeplassen. Dette er en plass som jeg regner som svært sikker, det er rett og slett et fast stoppested for en brasmestim og er en plass jeg nesten ikke kan huske å ha blanket på. Riktig nok hadde det blåst et kraftig vestavær de siste dagene, men nå var det stille og fint, og temperaturen var også fin. Noen boller med brasmefor suste ut i vannet, og feeder, mark og mais fulgte etter. Ganske kjapt fikk jeg et par små mort, og uten helt å vite hvorfor slapp jeg dem ned i karpesekken. Broren min, som hadde kommet bortom for å skravle litt, så litt rart på meg da jeg tok vare på to bittesmå mortepinner. Jeg smilte avvæpnende og sa at alle monner drar, lite visste jeg da at dette skulle få avgjørende betydning senere…

Mørket begynte å sige på, så bror takket for praten og dro. Jeg lente meg tilbake i meitestolen og tenkte at det blir nok bedre nå som mørket faller på, brasmen kan jo være slik en sky fisk.

005.jpg

Bror på meiteplassen

Da klokka var blitt 12 på natta hadde ingenting skjedd, og jeg begynte å resonnere over hva som kunne være galt: det hadde blåst mye i det siste, det var lovlig sent på sesongen, plassen var ikke foret opp på forhånd, litt høy vannstand var det osv. Jeg begynte rett og slett og miste trua.

Det var kun 10 timer til «Bondens dag» så jeg måtte finne en løsning. Etter en del fundering fant jeg ut at det beste ville være å hive ut resten av foret og satse på at det ville bli bedre på morgenkvisten da foret hadde fått bedre tid til å virke. Stedet jeg satt på ligger i utløpet av en liten å som renner ut i en vik av en innsjø, luktsporet ville før eller siden havne på rett adresse ute i vika. Det beste var å ta en høneblund, så jeg satte vekkerklokka på TIDLIG, tok en god slurk bar vodka, og sovnet på et blunk.

Nordavind

Da jeg våknet neste morgen holdt jeg på å fryse spent i hjel, den milde fine høstkvelden var forvandlet til et lite inferno. En iskald nordavind truet med å blåse både meg og utstyret langt inn i skogen og vannet skvulpet overalt der jeg satt. Man kan vel trygt si at man har hatt bedre morgener…

006-2.jpg

Iskald nordavind

Her var gode råd dyre og jeg så ingen annen mulighet enn å evakuere plassen og flytte til et lunere sted. Heldigvis finnes en slik plass kun 2-300 meter oppover i åa så jeg trasket i vei og satte opp ny camp. Stedet var helt greit og vinden fant ikke veien dit, men det var et problem at stedet lå oppstrøms foringsplassen slik at forrige kvelds foring ikke ville hjelpe meg her, snarere tvert imot. Taklene havnet i vannet igjen og selv om nordavinden rev i tretoppene nede ved utløpet var vannet nesten helt stille her oppe. Jeg angret at jeg ikke hadde satset her fra starten av. Selv om tiden begynte å bli knapp, det var nå 3 timer til «Bondens dag» startet, begynte jeg å like den nye plassen. Hvis jeg har vett på å finne meg en lunere plass så har vel brasmene det også tenkte jeg. Et par brødskiver og noen kjeks ble eltet sammen og hivd ut som «nødfor». Trua var tilbake.

Fremmed fugl

Lykken skulle imidlertid bli kortvarig. Hundre meter oppstrøms fikk jeg øye på noe merkelig, som et lite miniatyr slagskip kom en grå, liten sak glidende. Det var en fugl. I ettertid har jeg lest i avisen at det kraftige vestaværet som hadde vært i dagene forut hadde ført en del sjøfugl vestfra ufrivillig over fjellet og hit til de dype skoger. Det var en ung lomvi som hadde kommet på besøk, ung og dum. Lomvien eller «fremmed fugl» som jeg heller vil kalle den, så ut til å savne selskap så den la kursen rett mot der jeg satt, kikket nysgjerrig bort på meg, og dykket. Dette gjentok seg gang på gang, det så ut som den vesle idioten prøvde å imponere meg med svømmekunnskapene sine. Vifting med armene og små kjappe ukvemsord oppfattet den som ren oppmuntring og fortsatte å dykke opp og ned midt i swimmen min. Det som århundrer med sprettertskyting, steinkasting og tjuvjakt har lært fuglene her på Østlandet hadde tydeligvis ikke festet seg i genene på denne krabaten. Herover bærer jo alle fugler på en meget stor frykt for mennesker, men denne «fremmedkaren» så ut til å komme fra mer gjestmilde omgivelser. Desto verre for meg. I en litt annen setting hadde jeg kanskje satt pris på et slikt besøk, men nå var det kun 90 minutter til «Bondens dag» startet så det passet svært dårlig. I frykt for å skremme bort eventuelle brasmer kunne jeg verken hive stein på den eller slå den med fiskestanga, den hadde rett og slett taket på meg og den skjønte det.

011.jpg

Here comes trouble

Etter å ha sittet og glodd olmt på «fremmed fugl» en halvtime så jeg på klokka, en time igjen, dette var krise. Hele opplegget var rett og slett i ferd med å glippe for meg. I mitt indre så jeg for meg hva som ville skje på «Bondens dag». Hvordan store menneskemengder ville se spørrende bort på en fortvilt «Villmarkskokk» og et tomt akvarium, mens de hvisket og tisket – Hva er det som skjer, hvorfor er akvariet tomt, hvem har ansvaret, hvem, hvem? Jeg kvakk til, noe måtte skje.

014.jpg

"Verdensmesteren" prøver å imponere

Noe må skje

I mens «fremmed fugl» hadde «the time of his life» ute i swimmen min, satt jeg nå i dype tanker. Hva skulle egentlig til? Hva måtte jeg gjøre? Å bytte fiskeplass med så liten tid igjen virket meningsløst, jeg hadde ikke tid til det. Og hva om det ikke var noen brasmer i nærheten, ingenting tydet på det, hva da? Hva var det i det hele tatt jeg kunne få til å bite i dette været? Med ett skjønte jeg det, gjedde!! Gjedda biter jo gjerne i surt vær og jeg hadde jo, takk Gud, to små mort i karpesekken. Brasme fikk være hva det ville, «Villmarkskokken» skulle få fisk ja. Lynraskt rigget jeg om en stang, satte på en mort og slengte ut i yttersving en 30- 40 meter nedstrøms. Der pleier det alltid å stå gjedder og riktig nok, etter kun 2 – 3 minutter begynte det å tikke ut sene fra snella. Vanligvis setter jeg tilslaget med det samme, for å unngå dyp kroking, men nå ventet jeg til gjedda først stoppet og så begynte å gå igjen. Tilslaget satt bra og selv om snøret strengt tatt var litt for tynt og stanga litt for spinkel til gjeddefiske gikk det greit, gjedda lå snart på matta. Gjedda, som veide et sted mellom 3 og 4 kilo var faktisk pent kroket og fikk etter hvert lov til å stå og kose seg i karpesekken. God damn it, jeg klarte det!

007-1.jpg

Kjærkommen fangst

Bøndene kommer

Et kvarter senere dukket min venn fra «Bondens dag» opp. Jeg forklarte at det hadde vært tynt med brasme, men at jeg i hvert fall hadde fått en gjedde, går det bra liksom? Ingen fare, han var strålende fornøyd. Han mente at gjedda hadde vel så stor tiltrekningskraft på publikum og gammel lokal matfisk var det jo også, alt var altså såre vel.

Da min venn hadde fått overlevert gjedda og reist satte jeg meg ned i stolen og pustet lettet ut. Yess, jeg hadde klart det! «Fremmed fugl» som fortsatt fomlet rundt ute i swimmen min var faktisk ikke så irriterende lenger. Det var nesten så jeg hadde lyst til å si unnskyld til den lille banditten.

Happy ending tenker du nå, men det blir bedre. «Villmarkskokken» hadde klart å fucke opp, han dukket rett og slett ikke opp på «Bondens dag». Dermed fikk gjedda mi lov til å stå og kose seg i et akvarium hele dagen. Og da kvelden kom ble den rett og slett sluppet tilbake i sjøen. En erfaring rikere kan man vel si.

013-1.jpg

Dagens problembarn

God Jul til alle fiskersidens lesere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.