Gå til innhold
Fiskersiden

Er vi noen dobbeltmoralister, eller mangler vi rett og slett moral?


Lord Flashheart
 Share

Recommended Posts

Trollere generelt får bank i den overskriften der, men jeg skal nå snevre inn litt. Grunnen til at en skriver dette kommer fra noen minutters erfaring fra "min" sjø Mjøsa.

Det har i mange år vært snakk om trusselen mot Hunderørreten, det har kommet flere forskningsrapporter om status presens osv osv. Men hva har egentlig skjedd på tross av alle advarslene?

I mine øyne har det skjedd lite. Trusselen er fortsatt tilstedeværende og det bør blinke noen lys for noen og enhver da det meg bekjent ikke har blitt tatt en Hunder på over 11kg siden 90 tallet.
Det settes årlig ut flere titusenvis av fisk, og det er en god bestand av vill fisk i fjorden også. HVORFOR blir ingen av de 11 kg, hvorfor ser vi ikke 12 tallet, 13, 14 eller 18kgs tallet for den saks skyld, da en ikke kan skylde på næringsgrunnlaget?

227892_5951271540_4097_n.jpg
Har trollerne noe av skylden? Mitt svar her er et rungende ja. Det skrives mye om at en setter tilbake fisk med fettfinne og enkelte påberoper sådan å sette tilbake all fisk utenom konkurransene. Dem om det, jeg er ikke like sikker på det her (noen vet jeg er flinke), men det store flertall av "profilerte og ivrige" trollere banker ihjæl fisk som ville fått en Gestapo offiser til å få mindreverdighetskomplekser.
Hunderørret og ørret i Mjøsa generelt kan klassifiseres som A og B fisk, hvor A fisken er villfisk, altså fisk med fettfinne og som vokst opp i elva og ikke blitt feita opp i et kar.
Uten settefisken hadde vi nok hatt en mindre mengde å fiske på, men dette kommer jeg tilbake til.

Trolling eller dreggesesongen på Mjøsa starter den 1. mai og varer ut august, så er det fredning i september før fisket starter opp igjen i oktober og varer ut året. Furnesfjorden er trolling/dregge stengt fra 1. september og ut april.
Det er mange som bruker Mjøsa som rekreasjon og fisker, hvilket en må se på som positivt. Det arrangeres også fiskekonkurranser så og si hver eneste helg fra sesongstart og ut oktober mnd. Det er ikke alle disse konkurransene som samler like mange båter, men fellesnevneren for alle konkurransene er: DREP mest ørret og drep mest STOR ørret, da får du fine premier. Og det må sies at premiebordene på fiskekonkurranser på Mjøsa savner nok sidestykke i Norsk, ja jeg vil si skandinavisk målestokk. (TMB er et unntak her).
Det er her jeg stiller meg et av spørsmålstegnene vedrørende vår moral, MÅ det være slik at en MÅ drepe fisken for at en skal kunne registrere fisk i slike konkurranser? Hva gjør andre sportsfiskere når de konkurrerer? Er det slik at fisken må drepes under konkurransene på Mjøsa for at diverse sponsorer skal kunne bruke fiskeslakt i markedsførings øyemed?
Kan ikke bilde av en levende fisk som registreres med f.eks lengde og bukmål kunne telles og brukes til sponsorers publisering av sine produkter?

142_6378351540_3375_n.jpg

ØNSKER VI Å SE SLIKE BILDER?

foss.jpg

ELLER VIL VI SE SLIKE?


En annen faktor som nok spiller en større rolle for Hunderørretens tilbakegang er at den rett og slett ikke har vann å formere seg i. Dette kan en selv se ved å ta seg en tur opp til Hunderfossen senhøstes eller vinterstid, videre er det ikke en fisketrapp der som fremmer stor oppgang av fisk. Mesteparten av den virkelig store fisken står på nedsiden av demningen og graver groper over hverandre. Dermed får færre rogn muligheten til å utvikle seg til stor og flott hunderørret. Det har skjedd litt de siste årene med at Opplandskraft har gått med på å la noen flere liter vann renne, men en må finne en løsning som gjør at fisken kommer seg forbi demningen og opp til gode gytestrekker lenger opp i elva. Samt at den må kunne komme seg ned igjen uten å bli knust i turbiner eller ikke kommer seg ut til Mjøsa igjen før vårflommen kommer.

Her vet jeg det jobbes seriøst fra flere aktører og flere ideer er kommet frem, men det er fortsatt ikke like godt som før utbyggingen i 63.

En tredje faktor er garnfiske, dette må også reduseres. Kan garnfiske erstattes med storruser slik at villfisk kan slippes tilbake i fjorden også ved denne type fiske. Meg bekjent er dette vanskelig å få til med garnfanget fisk, i allefall om en vil ha et godt resultat.

Elvefiskerne, hvor mye fisk de tar aner jeg ikke, men jeg vil tro at det å stå å kaste sluker, fluer etc etc ut i "mæra" nedenfor Hunderfossen fører til at en del 5-6-7-8kgs fisk må bøte med livet.
Her har jeg ikke like stor innsikt som på trollingfiske på Mjøsa, men jeg vil tro det kakkes med stor iver der oppe også.

Hvorfor er det trollerne som har dårlig moral og hvorfor skal vi "lide" med at vi endrer på konkurransereglene, at vi kjører en knallhard linje på at vi (og ikke fylkesmann) f.eks freder all villfisk over 60cm?
Det skal selvfølgelig ikke bli slik at en ikke skal få ta med seg fisk opp fra fjorden, men trenger vi virkelig de store villfiskene? Jeg mener nei, en får såpass med fin settefisk at det burde holde til hver enkelts fryser, og de færreste av oss fisker vel for matens skyld?

Jeg er ingen engel selv heller har drept villfisk over 4kg mange ganger, men vil fra i år kjøre en fullstendig 100% utsettelse av villfisk. Det er mange som gir inntrykk av at de er enige og det er bra, men dette må også gjelde i konkurranser, ikke bare mellom konkurransene. Settefisken eller B fisken må en bare ta, men jo flere store fisker som kommer seg tilbake i elva jo flere vil med tiden få gytt. Setter trollerne igang, for NOEN må starte det her tror jeg det vil være vanskeligere for kraftselskaper og holde vannet tilbake, og vi krever ikke 100.000m3/s, men såpass med vann at fisk kan gyte nedenfor demningen uten å måtte grave over hverandres gytegroper, nok vannføring over islukene som de fiskene som faktisk går trappa kan slippe seg ned uten å moses i turbiner eller mot steiner nedenfor samt en løsning som gjør at flere fisker kommer seg forbi demningen og til gyteplassene lenger oppe. Hvis så skjer tror jeg at det vil være en mulighet for at en igjen vil se virkelig diger hunderørret. Kanskje Robert Torps rekord en dag da blir slått.

regulert+strekke+nedenfor+Jernbanebrua.jhunderfossen.jpg

Kraabøl om fisketrappa

Ved at noen setter igang iverksettes det en prosess og denne er til hunderørretens beste, det er et stor uttak av ørret i Mjøsa, grådigheten må ned, vannstanden i Lågen må opp og en overgang fra garn til storruse fiske vil være det som kan få hunderørreten tilbake til der den var, som verdens største ørretstamme.

På slutten av 60 tallet ble Opplandkraft tvunget til å sette et gitt antall fisk ut i sjøen for å bøte for de skader som demningen på Hunderfossen gjorde, disse utsettningene må kanskje ta æren for at hunderørreten kom seg gjennom de sure 70 og 80 åra inntill operasjon Mjøsørret ble satt i gang. Men den kan på den samme side være årsaken til at vi nå har mindre størrelse på fisken som fanges i sjøen vår. Den hunderørreten som ble tatt i 81 var en hunnfisk på 90cm og bukmål på 66, denne veide 15.3 kg. FOR en fisk! Jeg forstår at en tar en slik fisk, men jeg forstår ikke de som tar 2-3-4-5 villfisk over 5kg på et år. Og jeg forstår enda mindre de som gjør det år på år. Jeg kunne sikkert sagt mere om utsettingen av fisk oppe ved Lillehammer eller nede ved Feiring, men det kan folk som vet mer om det enn meg uttale seg om. De kan også uttale seg litt mere utfyllende om endringen av hunderørreten størrelse fra før 1963 og frem til i dag.

isblokker.jpg

Det er vi trollere som tilbringer mest tid på sjøen og det er vi som tar flest fisk, vi må ta oss sammen og tenke litt lenger enn nesetippen. Gjeddefiskerne klarer det, der er det blitt nesten skamfullt å ta livet av en fisk på over 100cm er den over 130 skal det svært gode grunner for at du ikke skal havne som gjeddeagn selv. Det finnes utstyr til å avkroke fisk, de fleste har mobiltelefoner og kameraer så en får dokumentert fangsten sin, ved gode målinger av trofefisken bukmål, film, bilde, lengde osv kan en tilnærmet kopi fortsatt kunne ende på veggen hjemme, mens den fisken som var modell for din veggpryd koser seg i elva og lar sine gode gener føres videre. Vi har utstyret, vi kan tilegne oss kunnskapen, men har vi viljen?

Endret av Lord Flashheart
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har ikke mye fiskeerfaring eller stor kjennskap til mjøsa utenom det jeg har lest. men alikavel vil jeg driste meg til å si at dette var et flott innlegg og meget fornuftige ord. får håpe detta kan sette igang en debatt/endringer holdninger hos mjøsfiskere. tenk hvor spennende det hadde vært å fiska på en mjøsa hvort du hadde hatt realistiske sjanser til å få 15kilos ørret. det er jammen verdt å ofre litt for synes jeg!

ved konkurranser burde lengde og bilde med lengdemål være mer enn godt nok for bedømming av fiskens størrelse, som du sier. det er jo lengden som er det konstante målet på hvor stor fisken er. vekta går varierer jo mye i løpet av året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget bra innlegg som jeg sier meg meget enig i ifh til beskatningen av storørreten på Mjøsa og andre storørretinnsjøer her i Sør Norge. De er ikke egnet som føde engang med de konsentrasjoner av miljøgifter det er i de. Ikke at du dør av det på flekken men .... Hadde du fått valget om ei pølse med kvikksølv , pcb osv osv , eller ei uten noe miljøgifter i butikken , antar jeg du/dere hadde tatt den uten hvis du sku ha det i deg...

Jeg mener og i tillegg at minstemålet i Mjøsa burde vært holdt på 40cm og ikke 50cm som den ble , dette med tanke på konsum av fisken som menneskeføde.. Sett heller noe ala svenskeregler som bag limit og c&r på all villfisk... og senk minstemålet igjen...

Og du burde poste innlegget Lord F på http://trollingfiske.org/forum/ .... du har jo bruker der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. :)

Vi kan klage så mye vi vil på garnfiske, dårlig gyteforhold og turbiner som lager fiskefarse. Men vi må begynne med oss selv, ikke minst for å ha nogenlunde kredibilitet når vi klager over "alle de andre". For min del er det en selvfølge å sette ut ALL villfisk i Mjøsa uansett størrelse, og jeg er noe forundret over at ikke dette er regelen i Mjøsa slik det er i feks Vänern. Jeg nekter å delta å konkurranser som ikke har mulighet for C&R, at dette forstatt eksisterer er for meg en gåte.

Baglimit på 2-3 fisk, maksmål på 60cm, forbud mot å kakke villfisk, kun en krok per bete for å lette gjenutsetting og kanskje til og med forbud mot trolling i Furnesfjorden eller på annen egnet plass? Sistnevnte bør kombineres med forbud mot mengdefangende redskap også, slik at fisken får et reelt fristed, men det er mulig å begrense seg selv først.

Det er ingen grunn til å vente på bombastiske regler, man kan like gjerne endre sin adferd i dag. Som Flash sier har flere miljøer "uskrevne" regler i dag, hvor selvjustisen sørger for at reglene følges uansett lokale myndigheters regler. Det vil alltid være individer som ikke bryr seg om kotyme og kjører sitt eget løp, men dette gjelder også der det faktisk finnes offesielle regler. At noen vil kjøre egotripp, er ikke i seg selv en grunn til at alle skal gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer de rapportene som jeg har henvist til og som jeg har brukt litt som bakgrunnsmateriale for å skrive innledende innlegg. Det er masse sider, men dette er interessant lesning og jeg håper folk tar seg tiden med å lese disse.

De er gjengitt med tillatelse fra Morten Kraabøl i NINA

Hvordan få fisken tilbake i Mjøsa

Fisketrapper

Hunderlaksen

Gytebiologi

Fangsthistorikk og bestandsvurdering

Da får dere ha god lesning, gi beskjed om noen av linkene ikke fungerer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig. :)

Vi kan klage så mye vi vil på garnfiske, dårlig gyteforhold og turbiner som lager fiskefarse. Men vi må begynne med oss selv, ikke minst for å ha nogenlunde kredibilitet når vi klager over "alle de andre". For min del er det en selvfølge å sette ut ALL villfisk i Mjøsa uansett størrelse, og jeg er noe forundret over at ikke dette er regelen i Mjøsa slik det er i feks Vänern. Jeg nekter å delta å konkurranser som ikke har mulighet for C&R, at dette forstatt eksisterer er for meg en gåte.

Baglimit på 2-3 fisk, maksmål på 60cm, forbud mot å kakke villfisk, kun en krok per bete for å lette gjenutsetting og kanskje til og med forbud mot trolling i Furnesfjorden eller på annen egnet plass? Sistnevnte bør kombineres med forbud mot mengdefangende redskap også, slik at fisken får et reelt fristed, men det er mulig å begrense seg selv først.

Det er ingen grunn til å vente på bombastiske regler, man kan like gjerne endre sin adferd i dag. Som Flash sier har flere miljøer "uskrevne" regler i dag, hvor selvjustisen sørger for at reglene følges uansett lokale myndigheters regler. Det vil alltid være individer som ikke bryr seg om kotyme og kjører sitt eget løp, men dette gjelder også der det faktisk finnes offesielle regler. At noen vil kjøre egotripp, er ikke i seg selv en grunn til at alle skal gjøre det.

Mye bra i det du sier. Når godene er få må ALLE finne seg i å dele på det som finnes. Men for mange driver fiske. Er det også en del opplevelsen å faktisk kunne spise fisken også. Jeg synes det blir litt for galt å fullstendig ta fra fiskeren denne muligheten. Men så klart også dette med måtehold. Jeg ser ingen grunn til å fylle fryseren med fisk man bare kaster når den er blitt for gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye bra i det du sier. Når godene er få må ALLE finne seg i å dele på det som finnes. Men for mange driver fiske. Er det også en del opplevelsen å faktisk kunne spise fisken også. Jeg synes det blir litt for galt å fullstendig ta fra fiskeren denne muligheten. Men så klart også dette med måtehold. Jeg ser ingen grunn til å fylle fryseren med fisk man bare kaster når den er blitt for gammel.

Takk. :)

Jeg er enig i at fisking handler om mat for mange, også for særinger som meg. Derfor synes jeg det er rart at ikke maksmål og baglimit benyttes i langt større grad. Min erfaring fra Mjøsa er at det er ganske bra med ørret på 1-2 kg, men langt mellom "pundingene". Et mistemål (som i dag) sikrer rekruttering, et maksmål sikrer at både fiskeren og bestanden lever videre.

Jeg er faktisk helt enig med feks NJFF i at C&R i seg selv ikke er en god løsning for å bevare en bestand (ikke minst fordi vi fort havner i en situasjon hvor det fremstår som vi bedriver renspikket dyreplageri). Men kombinert med minste- og maksmål kan man faktisk få i både pose og sekk, og en baglimit på feks to fisk per dag bør dekke behovet for selvfisket middag hos de fleste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det store problemet for Hunderørreten er og blir begrensninger i gytemuligheter pga av demningen i Hunderfossen og beskaffenheten til fisketrappa.

Fant igjen noe jeg har skrevet på forumet til Norges Trollingforbund for 6 år siden som er like aktuelt i dag:

Det er et virkemiddel som ikke har vært nevnt når det gjelder mulige begrensninger. Jeg synes all villfisk (ikke finneklipt fisk) over 70cm burde retuneres for å beskytte andregangsgyterene i Lågen. Det å sette tilbake villfisk er jo også et av de viktige virkemiddlene i forvaltningen av Väneren. Det er mulig denne grensen burde settes enda lavere enn 70cm også. Egentlig burde all villfisk i fra Lågen vært fredet, både pga av verdien den har når det gjelder å bringe verdifulle gener videre og for potensialet den har til å bli stooor. Problemet er at vi fisker på blandede bestander, slik at det er umulig å skille beskatningen av de forskjellige stammene.

Hvis det skal innføres regler som bag limit eller freding av villfisk må oppsynet forsterkes, SNO er i dag ansvarlig men oppsynet er tilnærmet ikke eksisterende. Freding av all villfisk over en viss størrelse i Mjøsa og all villfisk i Lågen er en sak jeg har ivret for i mange år og også praktisert bortsett i fra 2-3 konkurranser årlig for alt mitt fiske både i Mjøsa og Lågen de siste 7-8 årene. Ville selvsagt være et steg i riktig retning hvis flere fiskere frivillig begynte å praktisere dette. Jeg har også satt tilbake mesteparten av den finneklipte fisken, om dette er riktig å gjøre i gyteelvene strides de lærde.

Den sannsynligvis største utfordringen for å få innført strengere fiskeregler er de konservative lokale fiskerforeninger rundt Mjøsa med mange medlemmer fortsatt kraftig forankret i en høstingskultur. Fiskerforeningene rundt Mjøsa er organisert i Mjøsa felles fiskeforening (MFF). Disse deltar sammen med grunneierorganisasjonen Mjøsa Strandeierforening i Mjøsa felles fiskeforvaltning som er en. Mjøsa felles fiskeforening og Mjøsa Strandeierforening vil være de viktigste høringsinstansene for Fylkesmennene ved en revisjon av fiskeregler. Hvis deler eller all villfisk skal fredes vil dette også medføre at garnfiske må forbys, dette vil selvsagt grunneierinteressene motsette seg.

Siden jeg setter tilbake stort sett all mjøsørreten jeg får resten av sesongen har jeg ikke dårlig samvittighet for å kakke en fisk eller tre på få konkurransene jeg deltar på, men en baglimit på tre fisker hadde kanskje vært på sin plass for å begrense mengden fiskelik som vises fram ved innveiing. Andelen stor fisk som tas på disse konkurransene er liten, på de 9 årene som trollingforbundet har arrangert NM er det tatt bare en fisk over 8kg. De premieverdiene som det opereres med under Trolling NM (15-30 tusen for førstepremie og kanskje 10 tusen i tillegg hvis vinneren også har størst fisk) kombinert med den kunnskap jeg etter hvert har opparbeidet meg om den menneskelige natur gjør at jeg er svært skeptisk til å arrangere denne konkurransen uten innveiing av fisken. En annen utfordring er behandlingen av fisken, fisk som skal gjenutsettes bør avkrokes og gjenutsettes raskt og skånsomt. Dette fordrer både kunnskap og utstyr. Når fisken befinner seg i innsjøen er den mye mer følsom for håndtering enn når den er på gytevandring slik at dødeligheten fort kan bli uakseptabel hvis fisken ikke håndteres korrekt. Som arrangør må en også forholde seg til holdningen til aktuelle deltagere, det er bra å ha regler som utfordrer tankesettet til deltagerene for å oppnå en holdningsendring for de fiskedagene de ikke konkurrer, men hvis en har så strenge regler at folk ikke deltar har en vel ikke oppnådd noe. I den fiskeforeningen jeg er medlem i har vi eksperimentert mye med reglene i forbindelse med lokalkonkurransen, de har vært freding av all villfisk, freding av vinterstøing med utdelte k-faktor tabeller, max en fisk til innveiing pr deltager samt kombinasjoner av disse. Må nok innrømme at vi har møtt en del motstand i forbindelse med disse eksperimentene og det er for tidlig å innføre lignende regler på en av de to store konkurransene på innsjøen. Men en lokalkonkuranse hvor stort sett alle kjenner alle og hvor premiesummene er begrenset er sannsynligvis en bra arena for å eksperimentere med tekniske løsninger for hvordan en catch & release konkuranse kan gjennomføres på en rettferdig måte. Den største utfordringen i så måte er sannsynligvis at lengde er et svært lite egnet mål for størrelsen på en mjøsørret, norgesrekorden på 15.3kg var bare 90cm lang, en 90cm vinterstøing tatt i nordenden av Mjøs i mai kan veie helt ned i 4kg.

Jeg har dessverre ingen fasitoppskrift på hvordan vi kan få gjennomslag for de nødvendige tiltakene for å få opp både mengden og ikke minst størrelsen på Mjøsørreten selv om jeg nok er en av de som har fundert mest over saken. Mer enn 30 år som storørretfisiker i vassdraget har lært meg at en trenger tålmodighet både for å få fisk og for å få gjennomslag for tiltak som kan bedre forholdene til fisken. Heldigvis er både innsjøen og ørretstammene i en mye bedre tilstand i dag enn situasjonen var da jeg begynte å prøve meg etter storørreten på slutten av 1970 tallet. I kampen mot sterke økonomiske og samfunnsmessigste interesser (offentlig eid kraftverk), grunneiere og også med med skepsis eller motstand i fra lokale fiskerinteresser tror jeg vi må avfinne oss med små steg i riktig retning i stedet for en revolusjonen som skal løse alle problemer for mjøsørreten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. :)

Jeg er enig i at fisking handler om mat for mange, også for særinger som meg. Derfor synes jeg det er rart at ikke maksmål og baglimit benyttes i langt større grad. Min erfaring fra Mjøsa er at det er ganske bra med ørret på 1-2 kg, men langt mellom "pundingene". Et mistemål (som i dag) sikrer rekruttering, et maksmål sikrer at både fiskeren og bestanden lever videre.

Jeg er faktisk helt enig med feks NJFF i at C&R i seg selv ikke er en god løsning for å bevare en bestand (ikke minst fordi vi fort havner i en situasjon hvor det fremstår som vi bedriver renspikket dyreplageri). Men kombinert med minste- og maksmål kan man faktisk få i både pose og sekk, og en baglimit på feks to fisk per dag bør dekke behovet for selvfisket middag hos de fleste?

Varför skulle enbart C&R vara rent djurplågeri jämfört med C&K ? Fisken plågas väl lika mycket oavsett om den dödas eller inte. I så fall skal allt fiske med snelle och stang förbjudas, annars är det dubbelmoral. Med det sagt har jag absolut inte något emot att folk tar upp matfisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@jester:

Litt fare for at vi kommer off topic nå, men (sports-) fiske vil alltid ha et element av dyreplageri i seg, akkurat som å fange fisken i garn. Om dyreplageriet moralsk kan forsvares blir et rent filosofisk spørsmål om nytte/ kost.

Hvis man i hvertfall spiser noe av det man fanger, vil jeg og store deler av Norges befolkning hevde at dyreplageriet har en mission, på lik linje med høns i bur. (Høna trives definitivt ikke i bur, men vår nytte av billige egg oppveier i teorien hønas ulempe.) Men hvis ALL fisken uansett skal settes ut, blir det som å ha høna i bur uten annen grunn enn at man synes det er gøy å se den plukke av seg fjærene pga stress og liten plass. Hva vi sportsfiskere mener om dette betyr egentlig svært lite, det er hva resten av verden mener som betyr noe. Hvis vi blir sett på som rene dyreplagere, ender vi fort opp med regler ala Tyskland, og det er hverken vi eller fiskebestandene tjent med.

Betyr det at jeg mener at feks karpefiske er dyreplageri? Ja det mener jeg, men jeg mener også det kan forsvares siden den positive effekten for fiskeren er større enn den negative effekten på fisken. Problemet er hva resten av verden mener. Kost/ nytte igjen, spørsmålet er bare hvordan man skal vekte de to faktorene.

Samtidig har Abbor helt rett i at høstingsprinsippet står meget sterkt i Norge. Du vil med andre ord aldri få gjennomslag for rent C&R i et område hvor den gemene hop fisker. Det blir som å skulle innføre 30 km/t på E6, i teorien ville ingen lengre kollidere, men i praksis ville ingen fulgt reglene.... Det er bedre å få gjennomført en mindre regelendring som faktisk får effekt, enn en stor regelendring som kun et fåtall vil respektere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

För att det ska kunna kallas djurplågeri måste det först bevisas att fiske med krok orsakar fisken smärta och lidande, och det har man inte gjort övertygande hittils. Att dra alla djuren över en kam och utgå från att alla har samma nerv- och hjärnsystemsom däggdjur är helt galet. Och varför skulle köttvärdet på fisken vara större/viktigare än värdet på den rekreation och hälsa som fisket ger. Utan fisket skulle nog depressioner och missbruk vara ännu vanligare. Och det behöver inte vara 100% C/R förutom i vissa vatten efter vissa utsatta fiskarter som tex Hunderöringen som den här tråden handlar om från början. Till sist, om man nu ska vara rädd för allmänhetens dom, varför förbjuder man inte tävlingsfiske där man för nöjes skull dödar så mycket fisk man bara hinner inom tävlingstiden ? Det om något borde stöta icke fiskande människor mer än ansvarsfullt C/R-fiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes mye som skrives på trådstarter har mye fornuft, og vi har snakket om andre løsninger i andre fiskeformer/konkurranser. Det er helt klart at man kan og skal høste, men ikke mer en man sår. Og man må gå i sine egne grener av fiske og tenke det samme. Er utfordringen dårlige gyteforhold da blir det jo ikke bedre av å ta ut mer stor fisk til eks. Og det finnes masse vann det er positivt å høste mer, men da er det ikke de store kubbene. Det har vært gjort og kan gjøres; alle fiskere må ha kamera, arrangør leverer ut merket "plombert" minnebrikke der et bilde med kode er innlagt som sikkerhet. Spesiell markør som ingen kjenner føre fiske begynner som skal ligge ved alle bilder av fisken som kontroll og målemarkering. Brikken leveres inn til "veiing". Som en tanke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet er uten tvil begrensede gyteområder. På grunn av lav vannstand nedenfor kraftverket er gyteområdene der svært redusert, i og med at fisketrappa heller ikke funger optimalt blir det en opphopning av fisk på gytefeltet nedenfor fossen som medfører at senere gytere graver opp gytegropene til tidligere gytere, denne oppgravingen kan skjer flere ganger på de beste gyteplassene.

Takk for info om hvordan C&R konkuranser avholdes, men som jeg skrev over er ikke lengde alltid egnet til å avgjøre en ørretkonkuranse i Mjøsa. Gjennomsiktige veienett og nøyaktige vekter til alle deltagere i tilegg til fotometoden du beskriver blir nok vel komplisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet er uten tvil begrensede gyteområder. På grunn av lav vannstand nedenfor kraftverket er gyteområdene der svært redusert, i og med at fisketrappa heller ikke funger optimalt blir det en opphopning av fisk på gytefeltet nedenfor fossen som medfører at senere gytere graver opp gytegropene til tidligere gytere, denne oppgravingen kan skjer flere ganger på de beste gyteplassene.

Takk for info om hvordan C&R konkuranser avholdes, men som jeg skrev over er ikke lengde alltid egnet til å avgjøre en ørretkonkuranse i Mjøsa. Gjennomsiktige veienett og nøyaktige vekter til alle deltagere i tilegg til fotometoden du beskriver blir nok vel komplisert.

:) tar ikke lang tid å fotgrafere en fisk på en grei måte, det kan gjøres i så og si samme handling som eks veiing om man har egnet redskap for formålet. Mener jeg da ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

För att det ska kunna kallas djurplågeri måste det först bevisas att fiske med krok orsakar fisken smärta och lidande, och det har man inte gjort övertygande hittils. Att dra alla djuren över en kam och utgå från att alla har samma nerv- och hjärnsystemsom däggdjur är helt galet. Och varför skulle köttvärdet på fisken vara större/viktigare än värdet på den rekreation och hälsa som fisket ger. Utan fisket skulle nog depressioner och missbruk vara ännu vanligare. Och det behöver inte vara 100% C/R förutom i vissa vatten efter vissa utsatta fiskarter som tex Hunderöringen som den här tråden handlar om från början. Till sist, om man nu ska vara rädd för allmänhetens dom, varför förbjuder man inte tävlingsfiske där man för nöjes skull dödar så mycket fisk man bara hinner inom tävlingstiden ? Det om något borde stöta icke fiskande människor mer än ansvarsfullt C/R-fiske.

Misforstå meg rett, jeg er stort sett enig med deg. :) Poenget mitt er at resten av verden ser litt forskjellig på det enn oss ihuga sjeler, og i feks Mjøsa er "resten av verden" en betydelig del av de som fisker der samt grunneierne. Jeg skriver også i mitt første innelegg at jeg er klart for 100% C&R på villfisken, og oppfordrer indirekte til boikott av konkurranser som kun godtar C&K.

@abbor:

Som belly skriver finnes det ymse måter å sikre ryddige C&R-konkurranser, uten at alle deltagere må ha livewell i båten. Svenskene har vært flinke og har flere konkurranser hvor prisbord og prestisje er vel så "fristende" for svake sjeler som de vi er kjent med. PikeWallis/AoF sin gjeddekonkurranse i Steinsfjorden brukte endel av dette, og det gikk meget ryddig for seg. Utdeling av minnekort er en løsning, krav om at bilder skal inneholde en gjenstand som deles ut ved konkurransestart og at bildet skal tas på matte med tydelig målebånd og dagens VG er et annet. Dette innebærer kanskje litt administrasjon i form av noen som må sitte klar med laptopper for å sjekke bildefiler, men man trenger ikke å sjekke alle, for hvem jukser for å løfte seg fra 31. til 30. plass? (Og hvis noen gjør det, spiller det uansett ikke allverdens rolle så lenge premiebordet stopper 20+ plasseringer over dette.)

Må dessuten konkurransen avgjøres på vekt til å begynne med? Hopper du over til andre land, er det gjerne lengde som er det man konkurrerer på, også på arter hvor man anser K-faktor som gjevt. Skal man bruke vekt, er det ikke værre enn å dele ut karpesekker finansiert via deltageravgift ved konkurransestart, jeg innbiller meg at det også bør være mulig å få sponsorer med på finansieringen. Nå er det litt værre å dokumentere vekt med et bilde, men kombinert med lengdemål og bukmål på et bilde er det meste mulig å kontrollregne med brukbar nøyaktighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi måste givetvis få fram budsakpet till allmänheten varför C/R är att föredra framför C/K, dessutom kanske man kunde tala om selective harvesting i stället som kan vara lättare att förstå för en utomstående. Men vi får aldrig låta någon ta rätten från oss att själv avgöra om vi tar upp en fisk eller inte(fredad fisk och fisk under måttet returneras förstås alltid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig å frem gode holdninger, og det er viktig å ta denne debatten.

Mine meninger er ikke at alle skal drive med C&R, eller at det skal være ulovlig å ta med seg matfisk hjem.

Det hender at vi også tar med oss en ørret hjem fra Mjøsa. De eneste gangene vi er nødt til å kverke fisk er under konkurranser.

Da Øvre Romerike Trollingklubb arrangerte Mjøsa Trollingfestival i fjor ble det åpnet for C&R for de som ønsket det. De som ville fikk utdelt målebrett og dagskode(bør være forskjellig dagskode for hver enkelt båt) på skippermøtet om morran. Hvis de fikk fisk, så skulle fisken avfotograferes på målebrettet sammen med dagskoden. Vekten ble så utregnet ut i fra en formel under innveiingen senere på kvelden.

Hvis dette eller noe lignende hadde vært tilgjengelig under flere/andre konkurranser, så ville flere ørreter fått muligheten til å svømme videre. :-)

Det vil som regel kreve mere av arrangører (tar mere tid), men jeg tror heller ikke at alle vil benytte seg av C&R under konkurranser, kanskje bare 5-10 % av de påmeldte. Under NM vil det si ca 20 båter.

Ellers så hviler en del av ansvaret på oss trollere, men største delen hviler på kraftverkene.

Skitt fiske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i at når det gjelder hunderørreten hviler det størst ansvar på de som styrer vannføring i elva. MEN det er ikke her trollerne kan vise sitt største engasjement, det bør vises i fjorden. Ellers er jeg heller ikke uenig i at noe fisk må få en få lov til å ta med seg. Og B fisk kan en jo bare ta, men de flotte fiskene med fettfinne bør få lov til å vende tilbake til elva flere ganger for å føre sine gener videre. Kraabøl med fler stiller seg jo spørsmålstegn vedrørende "sunnheten" med at settefisk gyter sammen med villfisk. Er det noe genetisk ved settefisken som vi ikke ønsker over på villfisken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis vi ønsker et topp sportsfiske i innsjøen bør vi også returene den finneklipte fisken under en viss størrelse i innsjøen, en hunderørret på 50-60cm har utnyttet svært lite av sitt størrelsespotensial, da bør nok fisken minst bli 75cm før den tas. Kombinasjonen av dette sammen med at jeg ikke spiser mjøsørret over 3-3,5kg pga giftakkumulering har resultert i at jeg stort sett ikke tar med meg fisk hjem lenger. Hva vi bør gjøre med finneklipt fisk som tas i elva er jeg usikker på, hvis fisken kommer til å gyte på gytefeltene nedenfor brua er det best om den blir tatt slik at området i større grad blir overlatt villfisken, hvis fisken vil komme til å gå opp trappa vil den bidra til å styrke bestanden da det er svært store uutnyttede gyteområder ovenfor fossen.

Hvor stor forskjell det er på villfiskpopulasjonen sammenlignet med den utsatte er ikke godt å si. Det vi vet er at en finneklipt fisk har ikke finneklipte foreldre, tidligere generasjoner vet vi selvsagt ingenting om. Når det gjelder foreldrene til villfisken så kan den ha null, en eller to finneklipte foreldre. Sannsynligheten for at en "villfisk" har villfisk som forfedre i flere generasjoner er etter hvert svært liten.

Det er ikke gitt at det er nødvendig med dramatiske endringer av vannføringen på regulert strekning for å øke naturlig rekruttering. Det har vært gjort vellykkede forsøk med mindre lokkeflommer for å få opp mer fisk, hvis dette hadde vært kombinert med en fiskeheis på østsida som også hadde fungert på større vannstander ville mye mer fisk kunne ha passert demningen og dermed utnyttet gyteområdene mellom Hunderfossen og Harpefoss. Hvis en på en slik måte hadde klart å øke den naturlige reproduksjonen kunne en over tid redusert og etter hvert avsluttet fiskeutsetningene. Dette er nok også den eneste måten problemstillingen "villfisk" vs utsatt fisk kan løses på. For at et slikt scenario skal kunne slå til er det også nødvendig at det kommer en løsning for hvordan utgytt fisk kan vandre ned fossen igjen på høsten og slippe overvintring i elva. Hvis fisken kommer tilbake til matfatet i Mjøsa på høsten vil dødeligheten bli sterkt redusert og flergangsgyterene vil også få en mye brattere vekstkurve siden den ikke vil bli satt så mye tilbake i forbindelse med gytingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen tvil om at vannføringen ved hunder er ett hett tema og vandringsmulighetene videre ytterligere forverrer situasjonen. Men som flere har sagt tidligere her så er det greit å feie for egen dør først.

2012 var ett av de beste årene på veldig lang tid for mange på Mjøsa,med både mye fisk og høy snittvekt på fiskene. Ingen kunne egentlig huske når det sist ble tatt så mange fisker over 8 kg i vårsesongen. Det burde da være en selvfølge at alle hadde litt "magamål" og ikke satset på å fylle fryseren. Nå fisker ikke jeg på langt nær så mange timer som en del andre utpå der,men de aller fleste fiskene jeg får lever fremdeles i beste velgående hvis ingen andre har tatt dem etterpå da...

Tar med meg bare en eller to fisk i løpet av hele sesongen for å ha til middag,det greier seg for meg.

Men etter at det ble forbud mot omsetning av mjøsørret pga tungmetaller osv så ble garnfisket kraftig redusert og da ble det plutselig mye mer småfisk også... Før var det uvanlig at det gikk på fisk under 6-700 g,men nå dukket det plutselig opp jevnlig fisk helt ned til 300 g! Mulig det kunne skyldes ei uvanlig sterk årsklasse,men det har blitt færre timer mellom fiskene ihvertfall. Det er helt klart at de som da slår ihjel alt kommer til å ta ut mange fisk i løpet av en sesong. Men hva er vitsen? Ingen spiser vel ørret hver dag?

Forurensingen i fisken i Mjøsa er ikke noe som plutselig har kommet de siste årene,de hadde bare ikke oppdaget den før. Se på elvene rundt mjøsa slik de var på 60 og 70 tallet... Både landbruk og industri slapp ut mengder med kjemikalier og næringsstoffer stort sett urenset. Hunnselva er ett godt eksempel der.

Men det ble slutt på det etterhvert og nå går det mjøsørret i de fleste elvene igjen.

Så lenge det var mulig å endre holdningene den gangen så håper jeg det kan være mulig å få til det igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan ..

Sitti på sidelinja og fulgt med i debatten her inne og i div andre media,, driver også med Trolling fiske med Mjøsa som nærmeste nedslagsfellt .Ser her at det påpekes i fra flere hold at det eksisterer negative faktorer for StorØrretstammen i Mjøsa , og at summen av disse til sammen er med og gjør at fagmiljø og forskere går krystallklart ut og anbefaler et mindre utak \ vern,,,,En kjapp oppsumering : her har vi fiske på oppgående gytefisk i lågen , 5-6 overdekkninger av gytegroper pga dårlig plass, elendig fisketrapp,,ingen retur muligheter for de som klarer trappa ,fortsatt eksisterende garnfiske,, hverdagsfiske av oss , Et par konkuranser kan også nevnes, Ørretfestivalen ca 200 båter i snitt , NM ca samme antall, Høst og vår dregger ifra Hamar,Gjøvik,Brumundal,Stange,Moelv,Lillehammer ,"To dager konkuranse ifra klubben min ØRTK,,osv osv,, Ja er sikkert noen "flaskehalser " jeg her har glemt, og kan godt være at Mjøsa tåler et slik fisketrykk på tross av anbefalinger ifra fagmiljø og forskere. Men er ikke tiden nå inne til og se etter framtidsretta løsninger på spesiellt konkuranser hvor ikke absolutt allt må kakkes, Vi har mange sportsfiske miljøer i Norge som får til dette og evt kan man bare ta en kjapp titt over grensa til Sverige hvor villfisken får gå i fred,,,Kan også nevnes at på Norges største konkuranse NM så kakkes allt ,Villfisk ,finneklippt, og støinger,, Tja er vel noe merkelig når hverdagsfiskeren etterhvert har fått med seg at moderasjon er veien og gå og at oppfordringene ifra hovedorganisasjonen vår NTF ellers i året er og ta vare på naturresursene våre på Mjøsa,,,,, Sitter personlig med et intrykk av at hensyn til sponsorer og økonomi inn i kassa er blitt utslagsgivende og ikke HunderØrretens ve og vel....joda klar over at mye av middlene etterhvert siger tilbake i miljøet i en eller annen form,,,,,til sist : lurer på om de div Sponsorene er klar over at de bidrar til at denne galskapen fortsetter,,,mulig man burde skifte fokus og jobbe opp i mot Sponsorene istedet for holdningskapende arbeid som jeg mener er veien og gå :-)

hilsen

Kjell Are

Endret av Mayday
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter som tiden går og jeg forhåpenligvis lærer meg litt mer om fisk og fiske, så forundrer det meg at vi oppererer med minstemål. Jo da la det gjerne være minstemål men hvorfor ikke et maxmål. Ørret på 25 cm bli sluppet ut igjen mens ørret på 5 kg blir kakka, hvem av disse to har mest betydning for vannet ? På gjedde så setter de ofte max mål (når det først settes regler)over det må de slippes ut igjen. Det vil si at man tar vare på fisk som i dag som er kjønnsmodne og store. Ser liksom ikke helt hva som skulle være galt i det. Så hvorfor ikke ha et minstemål og et maxmål på fettfinneklippet ørret i mjøsa. Og la all villfisk få gå. Utover det så synes jeg der er tøft av Steinar og gå ut slik og ikke minst godt skrevet . Og han er et levende bevis på at det er lov å endre mening etter som man tar til seg kunnskap. Respekt :-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.