Gå til innhold
Fiskersiden

Bekkerøye


FiskeGutten98
 Share

Recommended Posts

på øyfjell i telemark er det det som ihvertfall var den enste reproduserende stammen på 80-tallet. og så har det blitt en sånn stamme i lutvannsbekken-har vært rapporter derfra her på forumet. men de er litt vernet og små i størrelsen. og i sirdal ha de også en sånn stamme nå. pluss stesdal visstnok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finns Sjø-Bekkerøye? F.eks Mandalselva er jo en Lakseelv, og det er Bekkerøye der, svømmer de ut i sjøen?

Til en viss grad ser det ut som, Nynorsk wikipedia har dette å si om saken: Somme bestandar er anadrome til ein viss grad - dei vandrar ut i saltvatn, men forflyttar seg aldri meir enn nokre få kilometer frå elvemunningane. Dei blir verande på sjøen i opp til tre månadar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så på en link jeg fikk og der så jeg en annen link og det var denne:

http://www.salmonatlas.com/forums/quebec-north-shore/2987-sea-run-brook-trout-trinite-river-quebec-north-shore.html

Veldig fine fisker utseendemessig de

Sjø-Bekkerøyene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

På Hurum-landet har du ett vassdrag som har reproduserende bekkerøye!!

Ute ved Tofte så har du vannene, Langvann og Røskestad-vannet og dammen nede ved Vingården på Rød som innehar bekkerøye.

Jeg fisket mye i disse vannene for 15-20 år siden og har fått mange fine eksemplarer på kiloen, i værtfall i Langvann. Men snittet lå for det meste på halv kiloen.

Størst fisken har jeg fått i Røskestad-vannet der bekken kommer fra Langvann, flott eksemplar på 2.1kg.

Aner ikke hvordan det er med Bekkerøye stammene der nå.....

Tofte Cellulose fabrikk har brukt disse vannene som resorvarer, og til tider de siste årene jeg fisket her var reguleringen helt ute av kontroll!!!

Plutselig kunne Langvann være 15-20 meter under normal og bestanden gikk kraftig tilbake i vannet under disse årene.

Det var noe mer stabilt i Røskestad-vannet siden det er et mye mindre og grunnere vann og ble mindre regulert. Men bestanden i vannet er/var lav pga dårlige gyteforhold for fisken.

Det beste fisket de siste årene jeg var her var i bekken fra Røskestad-vannen og helt ned til og i dammen ved vingården.

En strekning på snaue en km, med ganske dype og lange kulper i den lille bekken.

Hadde alltid minst 2-3 fisk på halvkiloen hver tur jeg var der.

Fisket var stabilt og med bra reproduksjon i bekken så jeg vil da tro at det forsatt er fisk der!!

:) :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finns Sjø-Bekkerøye? F.eks Mandalselva er jo en Lakseelv, og det er Bekkerøye der, svømmer de ut i sjøen?

Littebitt seint, men aldri så seint at det ikke er godt for noe!

Blir stadig mindre bekkerøye i Mandalselva da de som alle andre steder utkonkurreres av ørreten når pH stiger. De som finnes igjen er stort sett småvokste bestander i ukalka sidebekker langt opp i elva. En og annen bekkerøye finnes i hovedvassdraget lengre ned (blei bl.a. fanga en i sone 3 i fjor), men det er tidenes prosjekt å prøve å finne en bekkerøye utenfor elveutløpet...

Derimot tas det fra tid til annen bekkerøyer i sjøen litt lenger vest, i Åptafjorden i Farsund. Her kommer det ut vassdrag som fortsatt har greie bestander av bekkerøye og noen av fisneke sniker seg tydeligvis på matjakt ut i fjorden.

Forøvrig er bekkerøye en veldig vanlig art i Vest-Agder, selv om den er i tilbakegang grunnet bedre pH. Sira-Kvina kraftselskap dreiv bl.a. utsettinger til godt utpå 2000-tallet med myndighetens velsignelse. Men nå settes det ikke ut mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

skal ikke blande meg så mye i hva og hvor her, men spørsmålet om anadrom bekkerøye er interressant.

kanskje svaret er at det er en mellomting. den vanlige sjørøya er kanskje ikke egentlig anadrom, da den er i sjøen i forholdsvis kort tid på sommeren for å finne mat, og som regel i nærheten av elva den kommer fra. Jeg har også sett dette fenomenet hos ørret, de går ut i brakkvannssonen utenfor elva på sommeren en periode og går så opp igjen. Jeg kan som eksempel nevne stordalselva og norddalselva i Åfjord i trøndelag. Der kan det være ganske mye av slik fisk på 2-300 gram som går opp i elva litt utpå sesongen, spesielt på litt høy vannføring.

Mandalselva som er nevnt her som eksempel har ganske store tilgrensende områder med lav saltholdighet rett utenfor, Det ville vel ikke være veldig merkelig om dette fenomenet skulle finnes her.

Grunnen til at dette ikke er mer vanlig i sørnorge kan kanskje være at denne fisken stort sett er satt ut i innlandsvann, gjerne regulerte, og derfor ikke har noen mulighet til å nå sjøen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo ikke bekkerøye og røye samme arten, mens sjørøye og røye er vel det.

Bekkerøye er jo som tidligere nevt i tråden en Nord Amerikansk art, som er flyttet over hit da den taklet sur nedbør bedre enn slektningene som var her fra før av, det er kjent fra statene at fisken går ut og lever i sjøen i et par mnd før den går tilbake til elven igjen, og i de elvene hvor den har muligheten vil nok noen også gjøre det her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jo ikke bekkerøye og røye samme arten, mens sjørøye og røye er vel det.

Bekkerøye er jo som tidligere nevt i tråden en Nord Amerikansk art, som er flyttet over hit da den taklet sur nedbør bedre enn slektningene som var her fra før av, det er kjent fra statene at fisken går ut og lever i sjøen i et par mnd før den går tilbake til elven igjen, og i de elvene hvor den har muligheten vil nok noen også gjøre det her.

Er klar over det, jeg uttrykte det kanskje litt klønete. Det jeg ville fram til er at også denne arten kanskje kan gå ut i brakkvannssonene på næringssøk, uten å væer ekte anadrom. Derfor paralellen til sjørøye

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mandalselva som er nevnt her som eksempel har ganske store tilgrensende områder med lav saltholdighet rett utenfor, Det ville vel ikke være veldig merkelig om dette fenomenet skulle finnes her.

Grunnen til at dette ikke er mer vanlig i sørnorge kan kanskje være at denne fisken stort sett er satt ut i innlandsvann, gjerne regulerte, og derfor ikke har noen mulighet til å nå sjøen

Du har helt rett. De aller fleste utsettingene har skjedd på heier og i fjellet langt fra havet. Noen utsettinger har skjedd i vassdrag som har kontakt med havet, her vil det jo alltids være mulig for bekkerøyene å gå på næringsvandring ut i sjøen. Problemet er jo som du selv peker på at mange av disse vassdragene er regulerte med ditto hindringer, så jeg tror nok ikke vi har altfor mange havgående bekkerøyeindivider. Dessuten blir som tidligere nevnt bekkerøya utkonkurrert av ørret og laks når pH stiger og den er sånn sett mye mindre tallrik nå enn for 20-30år siden.

Å leite etter den i havet virker å være noe for dem med god tid med andre ord... Men at det finnes flere steder? Ja, det tror jeg så absolutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlig sjørøye er ikke avhengig av brakkvann, den kan gå i ramsalt havvann. Den holder seg kystnært, men ikke p.g.s. saltprosenten meg bekjent. Hvordan dette ligger an når det gjelder amerikansk bekkerøye veit jeg ikke. Men det kan jo tenkes at det er andre faktore som spiller inn. Det er jo plenti med innlandsrøye på sørlandet men meg bekjent ingen sjørøyebestander. Sjørøyene finnes hovedsakelig nord over.

Kan jo tenkes at om man hadde introdusert amerikansk bekkerøye i nordnorge, at denne hadde hatt større tilbøyelighet til å gå ut å beite i sjøen, hvem veit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlig sjørøye er ikke avhengig av brakkvann, den kan gå i ramsalt havvann. Den holder seg kystnært, men ikke p.g.s. saltprosenten meg bekjent. Hvordan dette ligger an når det gjelder amerikansk bekkerøye veit jeg ikke. Men det kan jo tenkes at det er andre faktore som spiller inn. Det er jo plenti med innlandsrøye på sørlandet men meg bekjent ingen sjørøyebestander. Sjørøyene finnes hovedsakelig nord over.

Kan jo tenkes at om man hadde introdusert amerikansk bekkerøye i nordnorge, at denne hadde hatt større tilbøyelighet til å gå ut å beite i sjøen, hvem veit..

At ikke røyene på Sørlandet beveger seg ut i sjøen har vel utelukkende med temperatur å gjøre, har det ikke? De kystnære røyene på Sørlandet finnes kun i innsjøer dype nok til at de kan nyte kulda nedover i vannmassene på sommeren, så å ta turen ut i 20graders badevann i sjøen er nok ikke helt innertier for kaldtvannsfisken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At ikke røyene på Sørlandet beveger seg ut i sjøen har vel utelukkende med temperatur å gjøre, har det ikke? De kystnære røyene på Sørlandet finnes kun i innsjøer dype nok til at de kan nyte kulda nedover i vannmassene på sommeren, så å ta turen ut i 20graders badevann i sjøen er nok ikke helt innertier for kaldtvannsfisken...

Trur nok også det, er likevel litt rart at man må så langt nord som man må. Er jo f.eks ikke noe badetemp. å skryte av i vestlandsfjordene, men dårlig med sjørøye like vel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.