Gå til innhold
Fiskersiden

Miljødirektoratet: Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk (kultivering) - Stamlakskontroll - Genetisk variasjon - Genetisk integritet


Recommended Posts

Miljødirektoratet

 

 

Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk

 

Utsetting av fisk kan ha forskjellige formål:

Øke det høstbare overskuddet, kompensere for tapt fiskeproduksjon på grunn av negative menneskeskapte påvirkninger, opprettholde bestander som ellers ville ha gått tapt og reetablering av tapte eller nær tapte bestander.

 

Link:

https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2014/mai-2014/retningslinjer-for-utsetting-av-anadrom-fisk/

 

"Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk" kan du lese her.

 

 

Utsettinger av fisk gjøres i mange vann og vassdrag i Norge.

Motivasjonen for å bedrive utsetting av fisk har forandret seg fra å ha vært rettet mot å øke mengden fisk utover naturlig produksjon til et økt fokus på å kompensere for skadelig menneskeskapt påvirkning og ivareta det biologiske mangfoldet.

Utsetting av fisk kan potensielt gi mange positive effekter, og samtidig være med på å ta vare på det biologiske mangfoldet, men kan ved feil praksis også kunne føre til tap av genetisk variasjon og egenart av bestanden.

For å unngå negative effekter bør kultiveringspraksisen så langt det er mulig ta hensyn til artens biologi.

Denne veilederen består av to deler:

1. En innføring i de prinsipper som ligger til grunn for en kultivering som ivaretar bestanders genetiske variasjon og egenart.

2. Konkrete råd ved praktisk kultivering.

Veilederen omtaler hvordan og hvorfor det er viktig å velge riktig stamfisk; hvorfor forholdet mellom antall stamfisk, antall utsatt fisk og naturlig bestandsstørrelse er viktig for å ivareta genetisk variasjon, og hvordan man kan finne denne balansen; hvordan og hvorfor krysning av stamfisk kan gi maksimal positiv effekt; hvorfor valg av utsettingsstadier er viktig for å unngå negative effekter og hvilke forhold som bør ligge til grunn ved slike valg, og til slutt, betydningen av å dokumentere og evaluere kultivering for å finne den optimale strategien i hvert enkelt tilfelle.

Ved å forholde seg til generelle råd er det mulig å unngå noen negative effekter av kultivering.

I andre tilfeller er det nødvendig med god bakgrunnskunnskap om den spesifikke bestanden for å kunne gjøre justeringer av etablert kultiveringspraksis.

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA):

Veileder for utsetting av fisk for å ivareta genetisk variasjon og integritet

 

Link:

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2390662

 

"Veileder for utsetting av fisk for å ivareta genetisk variasjon og integritet" kan du laste ned på siden det linkes til.

 

 

Med molekylærgenetikk kan forskerne avsløre opphavet til laksen.

Det sikrer riktig valg av stamfisk for fiskeutsetting.

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA):

Gentester laksen for å avsløre oppdrettslaks i slekta

 

Link:

https://www.nina.no/english/News/article/gentester-laksen-for-a-avslore-oppdrettslaks-i-slekta

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 10 months later...

Formålet med denne normen er å bidra til at viltlevende bestander av atlantisk laks ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse og sammensetning som sikrer mangfold innenfor arten og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter.

Normen er retningsgivende for myndighetenes forvaltning og skal klargjøre hva som er god kvalitet for villaks og dermed gi myndighetene et best mulig grunnlag for forvaltningen av bestandene og faktorene som påvirker bestandene av atlantisk laks.

 

Kvalitetsnorm for ville bestander av atlantisk laks (Salmo salar)

 

Link:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1109

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av

 

Ann Kristin Jøranlid - Seniorrådgiver hos Miljødirektoratet.

 

 

Norske Lakseelver:

Kultivere eller ikke kultivere

 

Undersøkelser av overlevelse, tilbakevandring og feilvandring viser at kultivert fisk vanligvis gjør det dårligere enn naturlig produsert fisk.

Storstilt utsetting av laksesmolt som fiskeforsterkende tiltak er derfor ikke forenelig med god miljøpraksis, eller lovverket.

 

Link (artikkelen er fra mars 2017):

https://lakseelver.no/news-2017/kultivere-eller-ikke-kultivere

 

 

På Villakskonferansen 2023 fortalte Ingerid Julie Hagen om hva vi har lært av å evaluere kultiveringen av laks i 15 elver.

Fiskeutsettinger har potensial for stor påvirkning!

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA):

Kultivering kan være både til hjelp og ulempe for villaksen

 

Link (artikkelen er fra april 2023):

https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/kultivering-kan-vaere-bade-til-hjelp-og-ulempe-for-villaksen

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for 2014 for utsetting av anadrom fisk, ble skjell fra all stamlaks sendt inn til registrering, arkivering og skjellanalyse hos Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak.

Skjell fra villfisk, samt laks klassifisert som usikker, ble fortløpende transportert videre til NINA for obligatorisk genanalyse.

Samlet resultat fra skjellanalyse og genetisk testing bestemte om en stamlaks var godkjent for videre bruk i kultivering i hvert enkelt vassdrag.

I alt ble 2171 stamfisk fra 51 forskjellige vassdrag analysert for opphav utfra vekstmønster i skjell. Av disse ble 1686 identifisert som villaks, 114 som rømt oppdrettslaks, 209 som kultivert laks og 116 som usikre. I alt ble 1608 stamfisk sendt videre for genetiske analyser for å teste mulig oppdrettsgenetisk opphav. Av disse ble 251 stamlaks beregnet å ikke ha rent villaksopphav og derfor underkjent som stamfisk.

Resultatene fra stamfiskkontroll 2014 viser at analyser for å ekskludere stamfisk med oppdrettsgenetisk opphav er nødvendig.

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA):

Stamlakskontroll 2014

 

Link:

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2395860

 

Rapporten "Stamlakskontroll 2014" kan du laste ned på siden det linkes til.

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk utarbeidet i 2014 ble skjell fra all stamlaks sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse.

Utfra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kulti-vert) eller usikker.

Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for mulig opphav i rømt oppdrettslaks.

I alt ble skjell fra 2625 laks fra 61 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 2085 klassifisert som villaks, 101 som rømt oppdrettslaks, 328 som utsatt laks og 110 som usikre. Skjellprøver fra 2030 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 397 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks.

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA):

Stamlakskontroll 2015

 

Link:

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2389810

 

Rapporten "Stamlakskontroll 2015" kan du laste ned på siden det linkes til.

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2016 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse.

Utfra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert) eller usikker.

Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for mulig opphav i rømt oppdrettslaks.

I alt ble skjell fra 2301 laks fra 60 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 1839 klassifisert som villaks, 90 som rømt oppdrettslaks, 283 som utsatt laks og 79 som usikre. Skjellprøver fra 1940 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 329 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de videresendt til genetisk analyse var 1877 identifisert som vill eller utsatt, og 307 av disse (16,4%) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Andel forkastet stamlaks varierte mye mellom bestander; fra ingen til 57%.

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA):

Stamlakskontroll 2016

 

Link:

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2433303

 

Rapporten "Stamlakskontroll 2016" kan du laste ned på siden det linkes til.

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2017 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse.

Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar.

Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks.

I alt ble skjell fra 2280 laks fra 55 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 1715 klassifisert som villaks, 55 som rømt oppdrettslaks, 459 som utsatt laks og 51 som usikre. Skjellprøver fra 1865 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 273 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1825 identifisert som vill eller utsatt, og 255 av disse (14,0 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks og varierte fra ingen forkastet stamlaks (ni bestander med tre til 92 stamlaks analysert) til syv forkastet av åtte testet i Granvinselva.

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA):

Stamlakskontroll 2017

 

Link:

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2488310

 

Rapporten "Stamlakskontroll 2017" kan du laste ned på siden det linkes til.

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2018 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse.

Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar.

Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks.

I alt ble skjell fra 2392 laks fra 53 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse ble 1831 klassifisert som villaks, 66 som rømt oppdrettslaks, 427 som utsatt laks og 68 som usikre. Skjellprøver fra 1946 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 295 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1884 identifisert som vill eller utsatt, og 276 av disse (14,6 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks og varierte fra ingen forkastet stamlaks (syv bestander med én til 59 stamlaks analysert) til åtte forkastet av elleve testet i Bævra.

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA):

Stamlakskontroll 2018

 

Link:

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2630927

 

Rapporten "Stamlakskontroll 2018" kan du laste med på siden det linkes til.

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2019 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse.

Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar.

Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks.

I alt ble skjell fra 2463 laks fra 56 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1985 klassifisert som villaks, 45 som rømt oppdrettslaks, 305 som utsatt laks og 128 som usikre. Skjellprøver fra 1860 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 279 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1776 identifisert som vill eller utsatt, og 267 av disse (15,0 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (10 bestander med fire til 52 stamlaks analysert) til 50 % forkastet (fem av ti i Kinso og tre av seks i Granvinselva).

 

Norske institutt for naturforskning (NINA):

Stamlakskontroll 2019

 

Link:

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2654450

 

Rapporten "Stamlakskontroll 2019" kan du laste ned på siden det linkes til.

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Glalaksen changed the title to Miljødirektoratet: Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk - Stamlakskontroll
  • 1 year later...

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2020 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse.

Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar.

Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks.

I alt ble skjell fra 2478 laks fra 54 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 2162 klassifisert som villaks, 24 som rømt oppdrettslaks, 260 som utsatt laks og 32 som usikre. Skjellprøver fra 1780 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 252 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1747 identifisert som vill eller utsatt, og 241 av disse (13,8 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (fem bestander med åtte til 77 stamlaks analysert) til 50 % forkastet (to av fire i Kinso).

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA):

Stamlakskontroll 2020

 

Link:

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2732731

 

Rapporten "Stamlakskontroll 2020" kan du laste ned på siden det linkes til.

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2021 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse.

Ut fra vekstmønster i skjellene ble laks klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar.

Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks.

I alt ble skjell fra 1967 laks fra 50 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1721 klassifisert som villaks, 19 som rømt oppdrettslaks, 201 som utsatt laks og 26 som usikre. Skjellprøver fra 1550 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 228 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1532 identifisert som vill eller utsatt, og 223 av disse (14,6 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (åtte bestander med fem til 46 stamlaks analysert) til 56 % forkastet (fem av ni i Steinsdalselva).

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA):

Stamlakskontroll 2021

 

Link:

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2990145

 

Rapporten "Stamlakskontroll 2021" kan du laste ned på siden det linkes til.

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I henhold til Miljødirektoratets retningslinjer for utsetting av anadrom fisk ble skjell fra all stamlaks høsten 2022 sendt inn til Veterinærinstituttet for registrering, arkivering og skjellanalyse.

Ut fra vekstmønster i skjellene ble laksen klassifisert som villaks, rømt oppdrettslaks, utsatt (kultivert), usikker eller som ikke lesbar.

Stamlaks klassifisert som rømt oppdrettslaks ble ikke godkjent, mens de andre ble fortløpende videresendt til NINA for genetisk analyse for å beregne mulig opphav i rømt oppdrettslaks.

I alt ble skjell fra 2011 laks fra 50 forskjellige vassdrag analysert. Blant disse var 1713 klassifisert som villaks, 14 som rømt oppdrettslaks, 255 som utsatt laks og 29 som usikre. Skjellprøver fra 1507 laks ble videresendt for genetiske analyser. Av disse hadde 250 en lav sannsynlighet for å ha rent villaksopphav og ble ikke godkjent som stamlaks. Av de skjellprøvene som ble videresendt til genetisk analyse, var 1470 identifisert som vill eller utsatt, og 240 av disse (16,3 %) ble forkastet ved at de hadde sannsynlig opphav i rømt oppdrettslaks. Mellom elver varierte andelen forkastet stamlaks, blant de som ble identifisert som vill eller utsatt, fra 0 % (fem bestander med én til 21 stamlaks analysert) til 58 % forkastet (11 av 19 i Toåa i Møre og Romsdal).

 

Norsk institutt for naturforskning (NINA):

Stamlakskontroll 2022

 

Link:

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3062457

 

Rapporten "Stamlakskontroll 2022" kan du laste ned på siden det linkes til.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Glalaksen changed the title to Miljødirektoratet: Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk (kultivering) - Stamlakskontroll - Genetisk variasjon - Genetisk integritet

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.