Gå til innhold
Fiskersiden

Makrellstørje i Norge 2014


fiskeri
 Share

Recommended Posts

Skjønner fortsatt ikke helt hvorfor de skal fiske opp så mye for å forske på de. Er jo snakk om en del fisk.

De gutta i Hillersøy må ha sleiket noen hardt oppover ryggen i ICCAT.

Hadde vel bare holdt med å fange noen og merke de først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man regner med at det er den øst-atlantiske bestanden som også i moderne tild kommer til vår kyst (altså den som gyter i Middelhavet). Det har imidlertid hendt at størje fra den vestatlantiske bestanden har krysset Atlanterhavet og opptrådt på vår kyst.

Skjønner fortsatt ikke helt hvorfor de skal fiske opp så mye for å forske på de. Er jo snakk om en del fisk.
De gutta i Hillersøy må ha sleiket noen hardt oppover ryggen i ICCAT.
Hadde vel bare holdt med å fange noen og merke de først.

"Hillersøy" har ingen ting med ICCAT å gjøre. Hillersøy har søkt norske myndigheter sammen med over 20 andre fartøy om å få utøve dette forsøksfiske. At båten har et mannskap med erfaring fra dette fisket veier eksempelvis tungt når slikt skal avgjøres. Det er dyrt å fiske, og gevinsten er uviss. Hadde kvoten vært større, kunne man forsvart å dele kvoten på flere fartøy. Det som i alle fall er sikkert er at dette vil gå i minus når man ser på de totale utgiftene ved "operasjonen" (observatør fra ICCAT, forskningsarbeid, letefartøy, investeringer og de vanlige løpende utgiftene som man har når et mannskap og et større fartøy driver et fiskeri). Forskningsinnsatsen og forsøksfiske er på en måte en investering for fremtiden, og den vil i alle fall gange kunnskap om bestanden.

Og nei, det er ikke snakk om en del fisk. Hele kvoten kan kanskje bli tatt på ett kast. 30 tonn høres mye ut, men i fiskerisammenheng er 30 tonn lite, også når man ser på hva andre nasjoner har i kvote på makrellstørje. Vi er heldige i Norge som har så mange fiskere/redere som er interessert i å delta i et slikt "gambling-fiske". Hvilken kilopris man vil klare å oppnå ved en evt. fangst, er helt uviss. Merkeforsøk er interessant, og det kan ikke utelukkes i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil det ha noe å si om man fisker i 30 tonn i Norge på en bestand som er godt forvaltet i alle de områdene den lever? Det er vel ikke slik at det er en gitt mengde som nå har bestemt seg for å legge sommerferien til Norge, slik at om vi fisker opp alt som er her i år så kommer det ingen neste år?

Ingen av de landene som driver fangst vil redusere sin kvote, så disse 30 tonnene kommer i tillegg til all annen fangst. Når det neppe er biologiske grunner til forsøksfangsten men heller en måte å hevde en nasjonal rett på så er det god grunn til å være skeptisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av de landene som driver fangst vil redusere sin kvote, så disse 30 tonnene kommer i tillegg til all annen fangst. Når det neppe er biologiske grunner til forsøksfangsten men heller en måte å hevde en nasjonal rett på så er det god grunn til å være skeptisk.

Regner med at du har sjekket hva den totale kvoten er da? Jeg prøvde å finne ut av det, men er ingen ekspert. Ifølge denne linken kan det virke som det norske prøvefisket vil stå for ca 1 66 millontedel av det totale fisket. http://www.nmfs.noaa.gov/sfa/hms/news/news_list/2014/4/04-02-14_2014_bft_proposed_specs.html

Veldig åpen for at jeg har feil tolkning her, for det tallet ble fryktelig stort. Uansett, poenget mitt er at dette er en bestand som meg bekjent ikke sliter. Om man følger tankegangen din så bør man også styre unna andre sydenflyktninger vi får oppover en gang i blant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De 30 tonnene fører neppe til noen som nedgang i bestanden, men det er ikke poenget.

Problemet er at de starter et forsøksfiske så snart noen individer er observert for å bygge opp mottaksapparatet. Det sender også ut et signal til alle land som har fiskearter som streifer innom, men ikke fiskerett.

Hadde de som flere nevner her hatt et biologisk motiv der vandringsmønster og antall var i sentrum hadde det vært en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mitt syn er det nødvendig å også forberede mottaksapparatet, hvis det senere skulle vise seg at det kan drives et bærekraftig fiskeri, er det også helt essensielt at man vet hvordan fisken skal behandles for å opprettholde best mulig kvalitet.

All fisk som går videre til det japanske markedet blir nøye kontrollert av egne japanske kontrollører på mottakene her i Norge.

Med tanke på krav til kvalitet har mye skjedd siden sist det var noen fangst av betydning i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til sammenligning, i 1986 fikk ringnotbåten ''Flømann'' rundt 2500 tonn lodde i ett eneste kast.

Loddefiskets historie viser jo i klartekst at Norge ikke er mestere i å utnytte en ressurs på en bærekraftig måte. Da de gjenåpnet fangsten på begynnelsen av nittitallet var jeg så heldig å prate med skipperen på den ene båten. Han sa at de alene kunne utrydde hele bestanden av lodde uten noe problem, og at det var alt for tidlig å begynne fisket. Han hadde selvsagt rett og fisket ble stoppet igjen etter et par tre sesonger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loddefiskets historie viser jo i klartekst at Norge ikke er mestere i å utnytte en ressurs på en bærekraftig måte. Da de gjenåpnet fangsten på begynnelsen av nittitallet var jeg så heldig å prate med skipperen på den ene båten. Han sa at de alene kunne utrydde hele bestanden av lodde uten noe problem, og at det var alt for tidlig å begynne fisket. Han hadde selvsagt rett og fisket ble stoppet igjen etter et par tre sesonger.

Den uttalelsen mente han neppe helt bokstavelig.

Når det er sagt så har det ikke vært noe særlig bra loddefiske de senere år, vi må også huske på at det ikke bare er fiskeriet i seg selv som regulerer mengden av lodde, lodda står relativt lavt i næringskjeden og står dermed på menyen til mange andre arter, hvor vellykket gytingen i seg selv er kan også gi store utslag, husk også på at all hannlodde dør etter gyting, så det er faktisk mye som skal klaffe år etter år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den totale kvoten for øst-atlantisk størje i 2014 er vel 13.400 tonn, mens den vest-atlantiske (USA og Canada) kvoten er vel rett under 1000 tonn.

Spania hadde en kvote på 2540 tonn i år, som ble fylt i løpet av de første 48 timene.

Tidligere har det også blitt antatt at det taes minst like mye som kvoten i ulovlig fiske, og landene I Europa er verstingene.

Endret av adeneo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

USA og Canada har jo det mest regulerte fisket i verden etter BFT, med stort minstemål for yrkesfiskerene bl.a. (187cm) for å være sikre på at all fisk gyter minimum 1 gang.

At kvoten på den middelhavsgytende bften er såpass høy overrasker meg, er ikke den bestanden i utgangspunktet fisket sønder og sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

USA og Canada har jo det mest regulerte fisket i verden etter BFT, med stort minstemål for yrkesfiskerene bl.a. (187cm) for å være sikre på at all fisk gyter minimum 1 gang.

At kvoten på den middelhavsgytende bften er såpass høy overrasker meg, er ikke den bestanden i utgangspunktet fisket sønder og sammen?

Regulering og bærekraftig forvaltning er dessverre ikke det sammen. Som i Europa skjer det nok også der ting som ikke tåler dagens lys. USA har lenge visst om at det har stått dårlig til med bestanden, men de har ikke hatt evne til å ta de rette grep.

Jeg tror alle er overrasket over at den østlige bestanden virker å være i langt bedre forfatning enn for bare 4-5 år siden. Mener jeg tidligere har nevnt noen av tiltakene som har vært gjort for å redusere et enormt overfiske. Ved å få bukt med det meste av overfiske, vil jeg tro at man har mer enn halvert fisket de siste årene. Dette får man nå lønn for. Det blir spennende å se hva vitenskapskomiteen i ICCAT kommer frem til når rådene for neste års kvote. Å få oversikt over en så "langtsvømmende" art er ikke lett, og det krever enorme mengder med data og mye forskning for å kunne gi råd angående fremtidige uttak av bestanden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at det er vanskelig å fange Størje og merke dem på en lett og skånsom måte!

Er det foretatt merking av Størje overhode? Blir det tatt prøver av fisker som ev. blir tatt her til lands, om dem skulle lykkes med et hiv?

Foreløpig ligger Hillersøy til kai på Titran, og det er gråvær og nordavind. Er vel neppe de beste forhold for å spotte størja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merking av fisk har blitt diskutert, men det krever en del tilrettelegging. Norge har imidlertid merket makrellstørje tidligere, og dette gav i sin tid viktig informasjon til forskere. I år vil det bli tatt prøver av evt. fangst. I tillegg vil hver fisk bli veid og lengedemålt.

Jeg ser for meg at det er vanskelig å fange Størje og merke dem på en lett og skånsom måte!

Er det foretatt merking av Størje overhode? Blir det tatt prøver av fisker som ev. blir tatt her til lands, om dem skulle lykkes med et hiv?

Foreløpig ligger Hillersøy til kai på Titran, og det er gråvær og nordavind. Er vel neppe de beste forhold for å spotte størja!

Nei, været er ikke godt, og da er leting "vast of time and fuel". "Hillersøy" går nå på sørvest. Mulig at de skal rådslå sammen med "Olavson" på Veidholmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at Hillersøy har hatt noen sirkelbevegelser sør vest for Bremangerlandet ved Frøyagrunnene. rolige vindforhold. Hadde vært artig om det var Størje i området! Venter spent på oppdatering og status! Hadde sikkert vært spennende for forskerne som er ombord også!

Endret av -morten-
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man regner med at det er den øst-atlantiske bestanden som også i moderne tild kommer til vår kyst (altså den som gyter i Middelhavet). Det har imidlertid hendt at størje fra den vestatlantiske bestanden har krysset Atlanterhavet og opptrådt på vår kyst.

"Hillersøy" har ingen ting med ICCAT å gjøre. Hillersøy har søkt norske myndigheter sammen med over 20 andre fartøy om å få utøve dette forsøksfiske. At båten har et mannskap med erfaring fra dette fisket veier eksempelvis tungt når slikt skal avgjøres. Det er dyrt å fiske, og gevinsten er uviss. Hadde kvoten vært større, kunne man forsvart å dele kvoten på flere fartøy. Det som i alle fall er sikkert er at dette vil gå i minus når man ser på de totale utgiftene ved "operasjonen" (observatør fra ICCAT, forskningsarbeid, letefartøy, investeringer og de vanlige løpende utgiftene som man har når et mannskap og et større fartøy driver et fiskeri). Forskningsinnsatsen og forsøksfiske er på en måte en investering for fremtiden, og den vil i alle fall gange kunnskap om bestanden.

Og nei, det er ikke snakk om en del fisk. Hele kvoten kan kanskje bli tatt på ett kast. 30 tonn høres mye ut, men i fiskerisammenheng er 30 tonn lite, også når man ser på hva andre nasjoner har i kvote på makrellstørje. Vi er heldige i Norge som har så mange fiskere/redere som er interessert i å delta i et slikt "gambling-fiske". Hvilken kilopris man vil klare å oppnå ved en evt. fangst, er helt uviss. Merkeforsøk er interessant, og det kan ikke utelukkes i fremtiden.

30 tonn høres fortsatt ut som forferdelig mye. Det tilsvarer jo det samme som 30 Opel kadetter. :/ Sikkert ikke mye i fiskerisammenheng men der er det jo ingenting som er fornuftig fra før. Skeptisk...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er lov å være skeptisk, og den rollen har Norge hatt i ICCAT i mange år. Det er derfor først nå vi ønsker (og mener det er forsvarlig) å benytte oss av den kvoten vi har (selv om ICCAT har redusert den ned til bare 30 tonn).

Angående det pågående størjefisket, så er det bare å følge med i kommentarfeltet på denne bloggposten. :) Jeg oppdaterer så snart jeg får vite noe. Regner i alle fall med å få en rapport i kveld. Akkurat nå ser det jo veldig spennende ut på AIS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norge har desverre vært med på overfiske av Størje fra 1920-1960 Jeg tror nok ikke vi får slike tilstander nå eller fremmover da ICCAT fører strengt regime. totalbestanden virker å ha økt og 30 tonn er ikke all verden. Det tjuvfiskes vel sikkert mye mye mer rundt om i Atlanteren og middelhavet, det blir jo ikke oppgitt.. av 28 båter var det kun en som fikk dispens for forsøksfiske, og det er jo ikke sikkert at dem klarer å få til et eneste hiv. Slettes ikke sikkert størja går der båtene nå er for øyeblikket!

Jeg er veldig positiv til Størjefangst og synes dette er veldig spennende! Men selfølgelig er det snakk om bærekraftig fangst, der man kansje er med på å ta fisk som gjør at bestanden bedre. hvorvidt det går mere Størje langs norskekysten er jo avhengi av makrell sild og brisling forekomstene! Makrell virker det som det er blitt mer enn nok av i de siste årene, som Størja ofte beiter på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er lov å være skeptisk, og den rollen har Norge hatt i ICCAT i mange år. Det er derfor først nå vi ønsker (og mener det er forsvarlig) å benytte oss av den kvoten vi har (selv om ICCAT har redusert den ned til bare 30 tonn).

Angående det pågående størjefisket, så er det bare å følge med i kommentarfeltet på denne bloggposten. :) Jeg oppdaterer så snart jeg får vite noe. Regner i alle fall med å få en rapport i kveld. Akkurat nå ser det jo veldig spennende ut på AIS.

Ser at Hillersøy har hatt noen sirkelbevegelser sør vest for Bremangerlandet ved Frøyagrunnene. rolige vindforhold. Hadde vært artig om det var Størje i området! Venter spent på oppdatering og status! Hadde sikkert vært spennende for forskerne som er ombord også!

Flott at dere holder oss oppdatert. Spennende tider :)

Håper de finner tuna'en og fyller kvota

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne organisasjonen dere snakker om, er denne satt i stand av investorer i fiskenæringa, eller er den sammensatt av uavhengie vitenskapsfolk som ikke er så intressert i lønnsomheta av at denne fiske arten eksisterer?

ICCAT er "Den internasjonale kommisjonen for bevaring/forvaltning av tunfisk i Atlanterhavet". Denne organisasjonen har flere komiteer som arbeider med ulike ting. Norge er også med, og det er dyktige og uavhengige forskere fra hele verden som er med (også fra Norge). Å være statlig/offisiell representant for en nasjon behøver likevel ikke å bety at man ser objektivt på alt - og at man alltid arbeider for å treffer de beste beslutningene på vegne av forvaltningen av de ulike tunfiskartene. Noen opplever nok et slags "press" - eller en forventning / instruks - fra den nasjonen man presenterer om at man må sikre en viss aktivitet for fiskere og industri i sitt hjemland. Det er dette som tidligere gjorde total fredning av makrellstørje uaktuelt. Dette er jo hovedproblemet med forvaltning av den vestlige bestanden (USA), der sportsfiske-industrien også har sine behov de vil dekke.

For "vår" bestand ser det imidlertid ut som om ICCAT - gjennom lave totalkvoter, men i hovedsak kamp mot ulovlig fiske (overfiske) - har klart å skape en bedring i bestanden. Totalkvoten vil ikke øke dramatisk de neste årene heller, selv om mange nasjoner observere at det er store mengder størje i havet. ICCAT har en gjenoppbyggings-plan for bestanden, og den vil de forholde seg til så lenge det vitenskapelige materialet ikke endrer seg drastisk. Når Spania tok sin kvote på to døgn, så er ikke det tilstrekkelig dokumentasjon på at alt er mye bedre med bestanden. Det er jo likevel et godt tegn - sammen med at vi også fikk størje til Norge i fjor. Til neste år er planen å øke kvoten noe (mener det allerede er bestemt at TAC skal ligge på litt over 14 000 tonn). Nedenfor vises et lite utdrag av en av de mange tusen sidene med informasjon som ICCAT publiserer. Forsknings- og regulerings-arbeidet er enormt komplisert, og man arbeider med mange ulike scenario for hvordan en haug med faktorer kan være med å påvirke modellene i den ene eller andre retning. Som vist nedenfor så ligger det et langsiktig mål bak reguleringen med sikte på en sunn og robust bestand i 2022. Med alle variabler inkludert, ble det antatt at det var 60 % sikkert at man oppnår målet ved å holde seg til kvoteplanen.

"In [Rec. 09-06, 10-04, 12-03] the Commission established a total allowable catch for eastern Atlantic and
Mediterranean bluefin tuna between 12,900 t and 13,500 t since 2010. Additionally, in [Rec. 09-06] the
Commission required that the SCRS provide the scientific basis for the Commission to establish a three-year
recovery plan for 2011-2013 with the goal of achieving BMSY through 2022 with at least 60% of probability"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.