Gå til innhold
Fiskersiden

13. Desember - Året som var


Sigg
 Share

Recommended Posts

Da tenkte jeg å samle mine høydepunkter for dette året, som uten tvil har vært det beste og ikke minst mest innholdsrike året i min lange fiskekarriere. 2014 har vært det året der ting faktisk har skjedd. Jeg har utrolig nok klart å smelle til med 11 nye arter i år, som kanskje skjedde sist i mine yngre tider, da for eksempel Sypike var en ukjent art. Dette året har vært en usedvanlig suksess. Jeg har fått utallige perser, og ikke minst klart mine mål for i år. Et av de var selvfølgelig å gjøre det bra i «Alt om Fiske-cupen» der de hadde sin egen juniorklasse, med en premie på 5500 kroner verdt i fiskeutstyr. Jeg hadde jo allverdens muligheter med en familie i det kalde nord og med flere familieturer til Karmøy, visste jeg at jeg hadde en real sjangs. Jeg hadde også et mål med artsfiske, som var å lure 5 nye arter. Det som var fryktelig overraskende var at jeg klarte å få 11 nye, mye på grunn av en Østlands-tur som jeg fikk til min bursdag. Nå skal jeg ikke skrive meg vekk, men vise dere hvordan mitt år har vært.

NB: Denne er lang, så du bestemmer selv om du vil bare se på bildene og videoene. Oppsummerer greit det uansett.

Det skjedde ikke noe før begynnelsen av våren, vinteren var forferdelig. Men i mars skjedde det ting. Jeg sjekket facebook (hvem gjør ikke det?). Da jeg så at tangstikling-rekorden min hadde blitt slått. Selv om jeg visste at den skulle bli slått før eller senere kjente jeg et stikk i magen. Jeg hadde lagt ned tonnevis med timer etter denne sære nålefisken, og klart å fått 4stk. Men jeg har sett større i den viken hvor den forrige rekorden var fra, så jeg visste at det skulle gå an å slå den nye også. Dermed ble måneden mars en tid hvor jeg ventet på at været for en gang skyld skulle bli bedre. Og man kunne snike seg ut en kveld, når mørket har lagt seg. En dag det var stilt grep jeg sjangsen, og satset med 28-krok og mysis som agn. Så var det bare å leite i den bortgjemte vika. Man kunne se at det forsatt var kaldt i det isklare vannet, dermed var det ikke allverdens med fisk som hadde trekt inn på grunnere vann. Gikk nok sikkert en time før jeg spottet en tangstikling. Man kunne se på magen at den var gyteklar, altså mest sannsynlig en hunn, som også dør etter gyting. Sjangsen var her, og nå startet det vanskeligste. Å få den på kroken. Jeg har studert disse nålefiskene, og kan ikke si at de er trygge i åpent landsskap. Denne svømte midt ute i sanden, og ikke nærme tangen. Jeg har bare lurt disse når de vet at de er godt gjemt, altså i tang. Men flax for meg, svømte den sakte men sikkert mot tangen. Jeg plasserte mysisen foran snuten på den, og danset fram og tilbake. Men tangstiklingen ville ikke danse. Jeg så for meg nederlaget, etter å ha jaget denne tangstiklingen i en halv time, lokket og lokket med mysisen, men den ville ikke. Plutselig lå den perfekt. Den lå under et lite tangblad, altså perfekt for meg som kan legge svivelen oppe tangbladet og ikke skremme den med svivelen. Jeg lagde så mye bevegelse på mysisen som overhodet mulig. Og ut av intet, forsvant den. Jeg ventet to små sekunder og heiste den opp. Og ja, den var stor, faktisk ny Nr igjen.

post-30644-0-09029500-1418423078_thumb.j

16,52g Deilig!

Men ikke mange dager etter ble det tatt større, opp mot 20g faktisk. Men fikk alikevel registrert den i tide, og en splitter ny diplom henger på veggen mens jeg skriver dette.

Resten av våren ble det tur til Hervikfjorden og Karmøy. Der fikk jeg blant annet en haleløs torsk, fine lyrer, surprise-hyse på 1,4kg og og den minste kveita ever på 330g.

Og i påsken perset jeg på knurr, fra 300g til 580g. Men ellers var våren lite å skryte av.

Når våren er ferdig, og tentamener er unnagjort kommer den fantastiske sommeren. Fri i to måneder. Fiske, grilling, fotball-VM og alt man kunne ønske seg. Det er uten tvil den beste tiden av året, hvertfall for en ungdomskoleelev. Med familie i Finnmark. Jepp, jeg og min familie reiste mer eller mindre da ferien startet, og på flyet drømte man om schwær torsk, schwær sei, schwær kveite, schwær steinbit. Selv om målet mitt var å få ny pers på steinbit, bestemte jeg meg for å klare å få ei fin kveite igjen, sånn som i fjor. Også andre fisker som er med i cupen. Jeg hadde selvsagt forventet 10kg torsk og 5kg sei og kanskje kveite på 15. Men det var bare forventningene..

Etter en ubehagelig kjøretur fra Alta til Øksfjord, hvor vi innså at man trenger en større bil, kom vi endelig fram til hovedplassen. Vel, man så det ihvertfall. På andre siden av fjorden, et beskjedent, lite, hvitt hus, der høydepunktene for året skjer. Jeg kjente det kriblet i magen, dette er alltid uvirkelig. Spesielt båt-turen til hytta(Buktenes). Minnene strømmer på, alt det gode som har hendt her er ubeskrivelig. Øksfjord er minnenes paradis, det er mitt paradis.

post-30644-0-87925000-1418487975_thumb.j

#DenFølelsen

Søskenbarnet mitt Hans er, sånn som meg, veldig glad i å fiske. Dermed er vi mer eller mindre i båten hele tiden, bortsett når det er middag, selvfølgelig. Jeg hadde laget masse diverse tackler til blant annet steinbit og flyndrefiske. Vi gikk skikkelig inn på flyndrene i år, og med resultat...

En av de første virkelige satsingene ble gjort noen dager etter velkommsten, da det var passelig med vind og strøm bestemte vi oss enkelt å dra inn i fjorden, hvor det mer eller mindre bare er sand, på jakt etter diverse flyndrer. Vi har bare hatt nærkontakt med sandflyndre og gapeflyndre, selv om det blir tatt schwæære rødspetter i garn. Og når faren min er en garvet flyndrefisker, som legger stor vekt på rødspette, ville jeg også få en her i nord. Han har faktisk bare fått en i Øksfjord, men den var stor, 1,7kg. Selv om forventningene var store, var vi ikke egentlig forbredt på dette..

Vi plasserte oss rett foran en liten holme, og rekte innover. Perfekt. Det tok ikke lang tid før små nappene kom. Selvsagt hyser og småtorsk som er utrolig irriterende med dette fisket. Men noe som er spesielt spennende er at man vet ikke hva man får. Jeg hadde laget masse tackler med to kroker, som svaier fint over bunnen. Jeg har da fokusert på flyndre på den nederste, der det blir agnet med Gulp Børstemark, som dingler over bunnen og tiltrekker seg flyndrer, forhåpentligvis. Den andre kroken var litt høyere oppe og var beregnet til småkveiter, steinbit og gapeflyndre osv. Den kan det være en seifilèt på. Dette tacklet brukte jeg også i fjor, da jeg fikk min aller første gapeflyndre. Så vi hadde vel egentlig ingenting å skylde på hvis dette gikk galt, noe det faktisk ikke gjorde. For før vi skulle flytte oss, kom det smånapp på stanga. Jeg ga den noen sekunder før jeg tok tilslaget, og opp kom en liten gapeflyndre, søt og nusselig. Vi fisket litt videre på samme plass, før de samme nappene kom igjen, og overraskelsen var ikke særlig stor da en ny gapeflyndre kom svaiende opp mot båten. Yes! To på en dag er uvanlig, mye på grunn av vi ikke fisker så mye der. Men dette var sykt. Turen var reddet allerede, men vi skulle fiske hele dagen.

Vi forflyttet oss nærmere fastlandet, mellom holmen. Da lå vi i et mini-sund, der vi rekte ganske så fort, men helt perfekt til dette fisket. Og etter utallige napp fra den seige sanden, kjente jeg noe annerledes. Mer kraftig rett og slett. Jeg visste hva det kunne være og ga den tid til å svelge agnet. Etterhvert kom innstinktet. Nå skulle jeg ta tilslaget. Noen minutter senere kom det en markant større flyndre. En kjapp håving, resulterte i min aller,aller, aller første rødspette i Finnmark. JAAA! Fin sak tatt på gulp, min andre rødspette over kiloen noensinne var det også. Deilig følelse.

post-30644-0-37512000-1418423113_thumb.j

1,2 nydelige kilo. Denne var det stas å få..

Men opp i all gleden, kom den forferdelige følelsen. Hans hadde lignende napp som meg. Han tar tilslaget kjapt, og godkjenner min forespørsmål om det er en flyndre. Jeg tar på GoPro-en og er klar til å filme. Jeg tok også håven frem, selvfølgelig. Vi så med en gang at dette også var en fin rødspette. Men som en tosk jeg er, fokuserer jeg mer på å filme den under vann, enn å faktisk håve den. Og før jeg visste ordet av det ristet den seg av kroken. Jeg kjente en tom følelse inn i meg. Det var min feil. Det kunne vært Hans første rødspette. Dette ga en stopper for gleden. Men, men livet går videre, og senere fikk også Hans noe å juble for igjen..

For ikke mange dager etter tok vi en satsing etter kveite på Kobbavikgrunn, hvor vi har fått 24 og 47-kilos kveite. Men det som var uventet, var at dette skjedde:

Etter denne spesielle turen, der en 7kg kveite tar på en 20g sluk på en 10g- stang eller noe, bestemte vi oss enkelt med å prøve mer etter rødspette. Denne gangen gikk turen ikke langt i fra hytta. Der har bestefar hatt garn utallige ganger. Og i garnet har han fått store steinbiter, breiflabb, svære rødspetter, lekre lomrer og fordømte rognkjekser. Navnet beskriver bunnen enkelt, Trollbukta. Det er rett og slett bare stein der. Vel, det trodde vi. Men siden det hadde blitt tatt fine rødspetter, ga vi nå Trollbukta en sjangse.

Senere kom et av høydepunktene for året..

Vi hadde driftet en god stund, og bare hatt napp av småtorsk, kjente jeg noe annerledes. Og det kjente stort ut, så jeg sa til Hans at det bare var en liten steinbit. Før jeg fikk ordet av det kom en sinnsykt flott rødpette opp. Min reaksjon: håven, håven, HÅVEN – HÅVEN!!! Og da rødspetta kom i båten, var jeg i sjokk. Dette var utrolig uventet. Jeg sa 2+ kanskje litt for høyt også. Som sikker noen vet er jeg glad i å brøle :P. Vi fikk veid den til 1,86kg. Og jeg var så stolt da jeg tekstet det til pappa, som satt hjemme i Egersund og jobbet med huset. Kanskje litt misunnelig også. Fordi dette var kort og godt en SYK opplevelse!

post-30644-0-44682100-1421009856_thumb.j

Ny pers med 360g margin. Kjempefin fisk!

Etter enda mer fiske, der det ble satset på både uer, steinbit og kveite, uten så mye hell gjorde vi oss klar, til en ny tur inn i fjorden. Denne gangen var også Vegard med (Søskenbarn). Vi pakket alt klart, og kjørte i en grei vind, som bare er posetivt. Vi fant oss en grei plass og senket agnene til bunns. Og denne gangen var gapeflyndrene i form. Vegard fikk først en, før jeg fikk en ,og ny art ble det også på Hans da han fikk en fin gapert. Men da det plutselig ble vindstilt og driftingen sluttet, la jeg fra meg stanga og slappet av i sola. Og da vi skulle dra til en ny plass og jeg tok i stanga kjente jeg litt tyngde, jeg tok et forsiktig tilslag. Fast fisk. Og opp kom en 70grams større gapeflyndre enn det jeg hadde fått tidligere. Nydelig fisk og specimen om jeg ikke tar feil. Fantastisk!

post-30644-0-83558000-1418423137_thumb.j

770g, og ny pers. Disse gapeflyndrene var tallrike i år.

Noen dager etter dette, foreslo Vegard at vi kunne gå opp på fjellet å fiske. Hans var enig. De savnet ferskvannsfiske. Noe jeg vanligvis sjeldent fisker, spesielt når det bare er ørret vi er ute etter. Jeg kan bare ikke fiske etter ørret. Men jeg ble med og det angrer jeg ikke et sekund på. Det var nok det jeg husker best i år. Selv om ørreten uteble fikk jeg oppleve både fjellrype, rev, et tonn med rein, isskutting, isbading og ikke minst den syke utsikten fra 492moh. Noen bilder tatt med GoPro, som jeg ble fornøyd med.

post-30644-0-92874400-1418423166_thumb.j

post-30644-0-54185700-1418423183_thumb.j

Hvis du ser nøye, kan du se et hvitt hus ved havet. Der bor jeg 4 uker hvert år. Btw en syk utsikt!

post-30644-0-57399900-1418423203_thumb.j

Der var vi. En skikkelig bratt gåtur kan man si..

Vi hadde fått et skikkelig fin vær dette året, selv om starten var vanvittig kald, ble det flott utover ferien. Senere kom også de tre sykeste dagene noensinne..

Jeg hadde ikke fått kveite ennå. I Finnmark da. Jeg blir jo omtalt som selveste kveitekongen på hytta, så de grep sjangsen og ertet meg litt, fordi «Alle» hadde fått. Hans, Elise (Lillesøster på 4), Vegard, Onkel. Og var det noe jeg trengte så var det nettop en fin kveite og en fin sei. Jeg fikk også en uventet pers på torsk. Jeg fikk alt. Tre dager på rad, helt sykt. Så ja, det startet med et skikkelig seriøst kveiteforsøk langt ute i fjorden. Vi fant plassen og jeg senket ned en shad-jigg med en liten sei på. Det tok langt før det ble liv, og da var det bare småjævler i form av brosme. Som da tyder på at man har gått for dypt. Men kveita lever dypt den, og da jeg fikk noe stort på tenkte vi på kveite, og etterhvert var det 100% kveiteristing. Dette var sjangsen. Det var nå eller aldri.

Det svirret i mitt hodet. - Hvis jeg mister denne, så går jeg på verandaen, slapper av og blir bitt av klegg dagen lang resten av ferien. Jeg hadde sluttet rett og slett. Det tok ganske lang tid før fortommen viste seg. Og da en gulpende torsk fløt i overflaten, var skuffelsen stor. Mye på grunn av at jeg allerede hadde fått en på 15, og at denne så mindre ut. Det viste seg til slutt at det var ny pers, med hele 2,1kilos margin. Man kan ikke være skuffet når man har fått den andt største fisken noensinne.

post-30644-0-06213400-1418423227_thumb.j

17,1kg, en kraftig overvektig torsk som ble forvekslet med en kveite. Og slik går no dagan...

En liten video følger med:

Men allerede neste dag skulle den rekorden bli slått..

Været var trist og grått. Man kunne ane at dette ikke ble dagen man hadde ventet på. Men vi tok oss en tur alikevel, forsatt etter kveite. Vi gikk for den plassen som har levert størst kveite. Kobbavikgrunn. Jeg gikk for det samme gamle, noe Hans også gjorde. Han gikk for en baithead med en 0,5 kilos sei på. Lekre greier. Mens jeg gikk for en 100 g sei på min shad. Det er de vi bruker aller, aller mest etter storkveita. Og alle viste hvem som skulle dra storkveita opp i år som i fjor. Vi startet bra, med smånapp av en potensiell kveite, men plutselig forsvant alt av vind og strøm. Da var plassen ikke lenger optimal. Vi gikk da på andre siden av fjorden, ikke langt fra hytta, for å prøve. Der var det også ganske så dypt. Etter kun 10min eller noe, diskuterte vi om vi skulle bare quita heila driden. Akkurat da jeg fant den aller beste plassen, overhodet mulig å ligge på i båten. Jeg lå så vidunderlig, med stanga i hånden og snøret i andre. Beinene flygende over havet og nakken plassert på båtripen. Jeg ventet selvfølgelig med å si ja, før det kom tamt ut av meg. Mens Hans hadde begynt å sveive opp, forsatte jeg i samme stilling, og drog forsiktig i snøret. Jeg lå helt avslappet, tok livet helt med ro. Deilig den følelsen. Før jeg viste ordet av det, kjente jeg motstand da jeg pilket forsiktig i snøret. Jeg tok en liten sit-up før jeg så stanga i helspenn og man så napp som dro nedover, noe som tydet på at dette ikke er bunn/andre diverse ting som kan plutselig være der. Og når jeg fikk satt et skikkelig tilslag, våknet beistet til liv. Først denne typiske kveiteristingen. Men vi ble lurt sist gang, så denne gangen skulle vi ikke bli lurt. Men da fisken begynte å renne ut, vet ikke hvor mange meter men mye, tenkte vi mer på kveite. Og etterhvert viste vi at det var en kveite, for ingen torsk er så stor. Og da var det bare 50m med pumping. Mens jeg skriver dette, skjelver jeg i armene og kjenner melkesyra komme. Som da betyr, at dette var som en skrekkfilm for armene mine. Og kanskje ballene/lysken. Vi hadde ikke belte med oss, så der var jeg, med enden av stangen i skrittet, og skulle pumpe opp en schær kveite fra 50m dypt. Å for et helvete. Men det var gøy, det må jeg si. Veldig gøy.

Dette ble en skikkelig dèjà vù opplevelse. For i fjor fikk jeg også en schwær kveite på samme agn, nesten samme størrelse og selvfølgelig, rett før vi ga oss. For de som ikke har lest den siste rapporten om Øksfjords herligheter kan dere finne den her.

Tulla, her: https://www.fiskersiden.no/forum/index.php/topic/66716-jubelbroelenes-time/?hl=sigurd

Men videre til dronninga. Vi måtte, som vanlig ringe etter hjelp. Vi hadde jo ingen idè hvor stor denne kveita var. Og da den var på sin første visit, så vi den schwææære flyndra henge rett opp og ned under båten. Hjelpen hadde ikke kommet så der var vi, alle tre. Og slik går no dagan. Men etterhvert så kveita seg lei av oss, kanskje fordi den hadde en følelse av at den skulle bli solgt for 1500kr en dag, eller kanskje fordi den savnet mudderbunnen. Ikke vet jeg, men ned svømte den. Man fikk automatsik den «Yeeeaah!» følelsen når snella ble raukjørt av kveitas fart. Når man er i ville Kautokeino hører man ekko av mygg som sier «bsssssssssssssssss».Men i Øksfjord, på det tidspunktet, hørte man et lite snev av «sssssssssz», midt ut på havet. Rått. Om litt stoppet den «Yeeeeaaah!» følelsen da kveita, sakte men sikkert stoppet opp. Da ble det mer «åhhhhhhhhh». For når armene dine er som spaghetti, er ikke det optimale å pumpe opp et beist av en kveite. Men ja, hjelpen kom, altså søskenbarn Linnea og Bjørg(Søster). Men også klepperen selv, onkel. Da herligheten nok en gang kom opp til overflaten, så vi igjen den vanvittige store, praktfulle flyndra. Nå var både jeg og den sliten. Så nå var det bare å få den opp i båten. Det tok langt tid før man fant ut hvordan man skulle gjøre det. Skulle jeg gå over i den store, med en risiko at kveita plutselig spurtet ned i dypet med meg hengende på slep. Eller skulle han gå i lillebåten. Vi bestemte oss å gå for storbåten,som gikk bra, og uten å nøle slengte Onkel kleppen i hauve til kveita. Kveita kom i båten med et smell, og jeg gjør, som jeg alltid gjør. Skriver en rapport på fiskersiden om hvordan jeg fikk en stor kveite. Men før det: JAAAAAAAAAAAAAAA!!!

post-30644-0-46644900-1418423321_thumb.j

40,5 kg veide kveita, og min nest største fisk noensinne faktisk.

post-30644-0-85405800-1418423339_thumb.j

Var f*aen på tide, min første kveite – Buktenes 2014. Utrolig fantastisk følelse. Kjedelig at jeg ikke tok GoPro-en med, men shit au.

Og den tredje dagen, var dagen før VM-finalen. Da jeg manglet bare en fin sei til konken, bestemte vi oss, rart nok å gå for den samme plassen. Vi bommet på plassen, siden vi bare tok en random plass forrige dag. Men vi startet å fiske med svenskmark og gummipilk. Og denne dagen tilhørte den samme som de to forrige.

Vi hadde fisket lenge, før vi kjente noe napp. Da seien endelig kom, kjente jeg at dette var større en småsei. For alt jeg vet kunne det være tre tokilos seier på. Men etter en grei fight kom det opp en forventet sei. Og denne var fin og alene. Vekta viste småfine 6,3kg. Da var dagen reddet for min del, det var akkurat det jeg trengte. Vi fisket selvfølgelig mer, siden det var så perfekte forhold. Hans dro opp litt småtrosk og småsei, mens jeg kjente ingenting på en stund. Joda, jeg fikk en og annen småsei, men det var rett og slett litt kjedelig. Og det var da fisket tok av. Det kom et skikkelig hugg da jeg sank ned. Og dette var stort. Og garantert sei, siden den var spinnvill (Nei ikke sånn som Admiral P skal ha det til). Dette var en skikkelig fight mot en skikkelig sei. Det er ekstrem fiske. Utrolig morsomt å fiske stor sei. Da seien nærmet seg overflaten kom det overraskende to opp. Den minste, var ikke liten, men liten i forhold til den andre. Så da jeg så den største kastet jeg bare vekk en 5kg seien som om den var en 1kg. Hehe.. Og den store måtte til og med kleppes. Fin sei ombord, og vekta viste 10,92kg, kun 580g unna persen min.

post-30644-0-33330900-1418423370_thumb.j

Digger seien. Du får alltid en skikkelig fight og den er god på middagsbordet.

Og her kan du se en oppsummering av Øksfjord 2014 i en annen form:

Det var mer eller mindre det som skjedde i Finnmark, bortsett fra en tangsprell og noen småkveiter. Vi reiste ned den 21. juli, om jeg ikke tar feil. Og da kom det rapporter om alt slags vindusfisk. Dermed ble kikkmeite om natten plassert høyt på ønskelista. Men vi fikk ikke resultat før utpå høsten, mer om det senere.

På bursdagen min, den 25., fikk jeg noen fantastiske gaver. Men det som toppet det var en artstur til Øst. Selv om det ble mye annet enn fiske også, var det kjempeskøy å ta en tur der. Jeg fikk 5 nye arter, som ble tatt på litt fisketid. På grunn av at gaven var egentlig en solid guide, som vi kjenner, som skulle lære oss å fiske stam. Dette gikk ikke særlig bra, siden den langsomme elven vi fisket i var brun etter flommen. Snakk om perfekt timing. Men vi stoppet opp noen plasser på kjøreturen for å få noen såkalte enkle arter. En av dem var regnlaue.

post-30644-0-82957900-1418423393_thumb.j

Regnlaue på 1,22g tatt i Tvedestrand. En av de enkleste artene ever.

Vi stoppet også i Halden for å få denne råtassen.

post-30644-0-73566600-1418423428_thumb.j

2,5g. Takk til Ole-Håkon Heier for presis guiding :)

Mens vi var med Andre (Guide) på stam-fisket, fikk jeg en overraskende gullbust. Den er ikke sjelden eller noe, men du skal ha en god porsjon med flax for å få denne i slikt grisete vann.

post-30644-0-76270500-1418423443_thumb.j

120 deilige gram. Tatt på mais.

Også tok vi et lite stopp i Asker for å flekke opp den krabaten her.

post-30644-0-75590800-1418423459_thumb.j

Igjen, utmerket guiding av OHH.

Vi skulle ha et stopp til før vi mer eller mindre var hjemme. Jeg manglet gullfisk, dermed stoppet vi i Kristiansand. Dupp og mais ble plassert i sivet. Jeg gikk for de små, siden vi hadde ikke så god tid. Og de små skal være lettere enn de største. Jeg gikk da for en 16 krok. Og det gikk ganske så greit. Duppen gikk under etter 20min fiske. Og denne var ikke liten. En grei fight før fisken kommer til syne. Den er stor. Jeg fikk nesten panikk, nå måtte den berges. Min første gullfisk. Tilslutt fikk pappa et skikkelig grep rundt gullfisken, og den var sikret. Woohooo!

post-30644-0-39684400-1418423487_thumb.j

660g. Fin debutfisk kan man si.

Etter skolestart åpnet det seg ledige rom til en tur jeg har ønsket lenge. Nemlig en liten artstur til Rogaland sentrum. Jeg tok kontakt med John-Olav, som gledelig stilte opp som guide. Første stopp på turen var Øksnevad for å få en art, som vi mirakuløst har klart å unngått. Dette klarte vi ikke denne gangen og art nummer #77 lå sprellende i min hånd.

post-30644-0-11585700-1418423504_thumb.j

Over grammet. Utrolig stolt.

Deretter tok vi turen mot Hundvåg, på jakt etter rødflekka kutling. Vi møtte John-Olav der, og da var det bare å lete. Som ikke tok lang tid, siden vi hadde en superb guide med oss.

post-30644-0-73967300-1418423525_thumb.j

#78 og noen gram som jeg har glemt. Jeg var så glad at pupillen ble blå/hvitt.

Etter en enkel Rødflekka, var neste stopp til Randaberg og Mekjarvik. Etter en hårete biltur var jeg klar, til et fiske som er så ufattelig spesielt. Og kult, selvsagt. Det er veldig simpelt. Man går rundt på steinene på moloen, rett bak JOFL, før han snur seg drastisk mot deg slik at du blir skremt. Deretter skrur man av hodelykta og ser etter håvaren i mørket. Helt rått. Da måtte man bare vente og vifte med strandreka. Og før både jeg og JOFL visste det, hadde varen svelgt strandreka. - Nykk, Nykk! Og jeg nykket. Etter tilslaget var det bare feiring og jubel. 10+. Hårvar på 84g, en av de kuleste fiskene i norske farvann.

post-30644-0-18185500-1418423636_thumb.j

Dumt at mitt hår ikke var på plass, men sånn er det kl 2.

Best pun ever.

Etter en liten prat med John-Olav, gikk vi til hver sin post. Han mullet, mens vi tok turen til Ølberg. Han fikk mullen sin, og vi fikk art nummer 80 og 90. Splendid!

Vi så hornkvabber ligge i en sprekk under selve kaien. Pappa fikk sin kjapt, mens jeg måtte vente lenger. Ikke for å få den til å bite, men å plassere agnet der hornkvabben var, uten at krabbene kom. For det var myye krabber. Men etter en time, eller to fikk jeg det til, mens jeg lå med hodet loddrett mot vannet og bena fastspent i kaia. Jeg så bare hodet på den, men agnet gikk vekk, og vips var min art nummer 80 på land.

post-30644-0-37904400-1418423657_thumb.j

Deilig!

Man gjorde en plan om at høsten skulle brukes til berggylte fisking og kikkmeite på Dyrnes. Siden det førstnevnte forsøket var mislykket, manglet det bare vindfrie netter og vi var good to go! En dag tok vi sjangsen, og det lønnet seg. Etter en time med bare skrubber og ulker så pappa en tunge til meg. Den lå fint plassert, og da var det bare å hente stanga og ta på litt GULP! Børstemark og meitemark. Den tok umiddelbart og art nummer #81 lå plutselig i den lille, gule håven.

post-30644-0-60473300-1418423674_thumb.j

Tunge på 470g. Jeg må få en større neste år.

Det gikk en måned før en skikkelig tur igjen. Vi fokuserte da på kikkmeite på Dyrnes igjen. En mislykket tur tidligere i høst, da slettvaren ikke ville ha ålekvabben jeg serverte den. Rart, men uansett før den kvelden fant jeg en tobis i frysern, som jeg fanget på våren. Den tok jeg selvfølgelig med, og det er jeg vannvittig glad for. Akkurat da vi kom til plassen, og jeg sprang opp på berget for å småkikke litt før vi begynte å vade. Jeg så en sandete, stor flyndre. Det var slettvaren. Perfekt! Da måtte jeg bare ta det med ro og overhodet ikke stresse. Men hvem klarer noe sånt? Jeg klarte ikke å ta på tobisen en gang. Adrenalinet kom og jeg ristet i hendene. Jeg fikk den på til slutt, men det var nå avgjørelsen kom. Ville slettvaren ta en 6 måneder gammel, forfryst tobis? Jeg laget noen artige bevegelser med tobisen foran munnen hans/hennes. Det hadde gått 7 sekund og ingenting skjedde. Men da 10 sekunder hadde passert, skjøt den ut med kjeften i en såpass stor kraft at hele slettvaren flyttet seg. Man ventet noen sekunder, før et godt tilslag kom. Da var det bare å dra den til land, siden jeg ikke har tungevindu å lande den med. Som også gikk fint. Vekta viste fine 1,64kg. Makan til kulere fisk skal man lete lenge etter. Ihvertfall fra 1m dypt.

post-30644-0-53857900-1418423698_thumb.j

#82! Kikkmeite ruler!

post-30644-0-93089300-1418423712_thumb.j

Den skiftet kamuflasje utrolig kjapt. Da jeg slapp den ut, lignet den på en lomre..

Her er noen fangster jeg har utelatt i rapporten med de andre høydepunktene også:

Tusen takk for guiding Ole-Håkon Heier, Florø`en og Andrè. Setter stor pris for det.

Håper dere likte denne årsrapporten. Jeg forstår at den er lang, men satser på at flere av dere har fått et lite inntrykk om hvordan mitt år har vært. God jul og godt nyttår!

Endret av Sigg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.