Gå til innhold
Fiskersiden

Naturligvis tar vi imot leserbrev,sett igang..


Recommended Posts

Det har ikke blitt så mange leserinnlegg den siste tiden men selv om sportsfiskerne og sportsfiskeklubbene rundt fjorden viser tilnærmet null interesse for vern er det faktisk politikere som gjør det. At avisa Gjengangeren i Horten og Venstres representant fra Vestfold viser interesse er bra. Det er ikke tilfeldig at det skjer for Venstre i Vestfold har snakket om vern siden 2009. Jeg skjønner ikke at NJFF, alle havfiskeklubbene og ikke minst alle sportsfiskerne langs fjorden velger å støtte dagens forvaltning og fordeling. Det vi oppfatter som stokk konservative replubikanske politikere i USA verner store områder for å beholde et bærekraftig og lønnsomt fiske. Steder i Main hvor havabboren er viktig vernes ved at yrkesfiskerne ikke får sette garn nærmere enn tre km fra land. Her godtar vi at de settes i fjæresteinene. Ha en fin dag.. 

 

  Da NM i havfiske ble arrangert utenfor Holmestrand for to uker siden var største torsk på 1,2 kg, og det aller meste av fisken som ble tatt var makrell. 120 av landets beste fiskere var til stede. Helgens pigghåfestival på samme sted ga nesten ikke fisk. Man skulle tro at det ville få alarmklokkene til å ringe , ikke minst hos dem som opplever svart hav, men de er like stille som klokkene.                                                                                                                                                                                                                                                               At  stedegen fisk sliter og har gjort det lenge er ingen nyhet, men mens fiskerne ikke vil engasjere seg er det heldigvis noen politikere som tenker på livet i fjorden. Venstre som nå er på banen med forslag om vern håper naturligvis å få med flere, og alle som påstår at de er opptatt av miljø bør melde seg på. Det er ikke bare marint søppel som er en miljøutfordring. En av landets mest produktive fjorder uten stedegen fisk og problemer med manglende bunnvegetasjon og bunndyr bør trigge ikke bare miljøpolitikere men også miljøvernere. Miljøorganisasjonene er dessverre tause som Stillehavsøsters, og ikke alle har sponsorer å ta hensyn til.  Eddy Robertsen i Horten Venstre snakket varmt om det vi kaller Friluftsfjorden før valget i 2013, og den bør Venstre jobbe videre for. Et verneområde og pilotprosjekt midt i landets tettest befolkede område trenger vi. Det vil ta havressursloven på ordet og dele ressursene mest mulig  rettferdig på fellesskapet og ikke som i dag på noen få utvalgte. Rettferdig fordeling er ikke skadelig hverken for økonomi eller økologi, tvert imot.  Hvorfor kan det da være så viktig å tviholde på urettferdigheten? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Stadig noen som er innom og det er jo fint for ellers opplever jeg mindre og mindre interesse for saken og at de som en gang var litt med har gått i dvale. Kan kanskje håpe på at de våkner etter hvert. Er medlem av naturvernforbundet og krangler med lokallaget fordi de etter min mening svartmaler tilstanden til fjorden i vårt område (Horten) og de har gått bort fra å ville ha vern. Naturvernforbundet sentralt er taus, naturvern som man ikke ser er hvis ikke noe å jobbe for. Men jeg vet at vern også under vann er naturvern og jeg vet at vern ikke trenger å være noe man tar seg råd til.  Rapporten fra Øresund som ligger på artikler & eksterne nyheter her på fiskersiden ble til et kort leserbrev.

Økonomi og økologi

                        De fleste tror at naturvern er noe man tar seg råd til. At vern går ut over noen eller noe, at man taper penger. Mange vil ikke snakke om naturvern fordi det for dem er det motsatte av næring. Næring og næringsliv gir penger og arbeid. Men så enkelt er det heldigvis ikke og vi kan få det bevist rett utenfor stuedøra vår hvis vi vil. Men viljen til å vise at naturvern kan være lønnsomt er ikke alltid påtrengende hverken hos miljøvernere eller miljøpolitikere.

                        Jeg har skrevet om vern i deler av Oslofjorden i mange år og ett av mine første innlegg kalte jeg " Penger,miljø,helse og en fjord full av fisk". Mitt eksempel på at vern kan være lønnsomt var trålfrie Øresund, og det er minst like aktuelt i dag. Nylig kom det en rapport som så på inntektene fra dette relativt lille området, midt i Nordens tettest befolkede område. I løpet av et år genererer sportsfisket ca 500 millioner Svenske kroner. I tillegg kommer den samfunnsøkonomiske delen i form av folkehelse,ernæring, glede og hygge. Ting som politikerne er opptatt av når de vedtar verneområder på land. 
                       Øresund er ikke bare en god inntektskilde det er også et rikt område for både fisk og sjøfugl. Man har store og bærekraftige fiskebestander og man har et artsmangfold større enn det den beste artsfiskeren i Norge kan vise til. Man er heller ikke redd for å gå inn med reguleringer når man ser at en av de populære artene beskattes for hardt. De har bevist at økonomi og økologi kan gå hånd i hånd år etter år. Hvorfor vil vi ikke ha det samme i Norges tettest befolkede område? Er vi så stokk konservative at vi mener restriksjoner i redskapsbruk vil være et overgrep og yrkesforbud? 
Ha en fin dag!!
Friluftsfjorden: 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Det har skjedd saker og ting i det siste så får vi se hvor mye oppmerksomhet saken får. Miljøminister Elvestuen vet ganske mye om fjorden og vern, men om han vil gi fellesskapet et verneområde med skikkelig vern slik SV vil gjenstår å se. Jeg tror at man dessverre ender på noe som ligner dagens forvaltning men med en masse små hummerreservater. En av grunnene til at man har så mye fisk i Øresund er at man ikke tråler etter reker som i sin tur spises av fisk som heller ikke tråles. Økologi og økonomi går hånd i hånd.                                                                                                                                                                      Det er fantastisk at man i løpet av en uke har sett tre partier engasjere seg for en bedre Oslofjord. Venstre rundt fjorden har i mange år snakket om en annen forvaltning,men partiet sentralt har ikke vært like engasjert. Nå har man en historisk mulighet til å få gjort noe. Med Ola Elvestuen som sjef i klima- og miljøverndep. kan man få gjort mye. Mitt håp er at man vil jobbe mest for livet under vann, alt liv. Marin forsøpling, spesielt plast har blitt noe alle vil være opptatt av selv der det ikke finnes så mye. Kloakkrenseanlegg har man bygget ut for milliarder de siste tiårene, men at de kan bli bedre og med større kapasitet er vel de fleste, ikke minst kommunene, klar over.                                                                         Sosialistisk Venstreparti har lenge snakket om at folket skal eie havet og når vi vet at rundt Oslofjorden bor det ca 2 mill mennesker er det mange eiere. For en som lenge har skrevet om verneområde fra Slagentangen/ Larkollen pluss Drammensfjorden er det flott å se SV mene det samme. Kun fiske med stang og håndsnøre pluss teiner for krabbe og hummer. Man legger også restriksjoner på sportsfiskerne med at de i fem år skal sette tilbake all torsk og annen fisk som sliter.                                                                                          Så har miljøpartiet kommet med forslag om en markalov for fjorden. Har bare hørt en kort muntlig presentasjon og den var mest en hyllest til fjorden. Ingen konkrete ting. Det kommer vel med tiden eller så kan de henge seg på de andre partiene.                                                                                                                                                                   Ingar Heum skrev en flott bok om Oslofjorden i 2006 og der skriver han, etter å ha ramset opp alt negativt vi utsetter, og har utsatt den for at den bør få vern på linje med Hardangervidda og Tana. Han ser folkehelsepotensialet i et vern og mener det er snakk om et verdivalg noe jeg er helt enig i. Hans utfordring til Stortingspolitikerne oppsummeres med " Så gjenstår det å se hvor mange politikere vi har på Stortinget som har guts nok til å ta slike verdivalg?" 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 4 months later...

Naturvernforbundet i Horten, som også jeg er med i, er svært bekymret for vannkvaliteten i fjorden. Anført av en pensjonert professor i biologi males et bilde av alger som tar livet av yngelen, så surt vann at alt som har skall er i fare pluss avrenning fra jordbruk og kloakkanlegg med for liten kapasitet pluss alle problemers mor, Klimaforandringer. Jeg kan ikke sjekke om vannet er surere enn før og jeg ser ikke alger.  Heller ikke kjøttetende bakterier som han har skrevet om. Han har forresten ikke svart når han har blitt spurt om dokumentasjon. 

   Med ujevne mellomrom har jeg skrevet om vannkvaliteten i Oslofjorden rundt Horten. Ikke noen vitenskapelig test av vannet, men rent visuelt. Selv da varmen var på sitt mest intense var vannkvaliteten forbløffende bra. Ser at man har observert det samme i indre deler av fjorden, og den relativt kalde vinteren får æren. 

                Et av de fineste stedene i kommunen er yttersiden av Løvøya, og et par besøk i det siste har ikke gitt fisk å ta med hjem men mange andre fine opplevelser.  Første gang var det lavvann, andre gangen var det høyvann. Selv om man liker høyvann best, må det innrømmes at man får sett mest ved lavvann. For eksempel dannes det da kulper hvor ingenting kommer ut eller inn. Da kan man se at det er mer liv i vannet nå enn for noen år siden. Det er mer småfisk og yngel og ser man etter i tangen er det liv av forskjellig slag også der. Høststormen har tatt med seg mye tang men den som er igjen er fin og røttene er klare til å gi oss nytt tang til våren. Mange har fortalt at blåskjellene har blitt borte langs kysten,og det er godt mulig at de er redusert, men ikke borte. Små blåskjell på noen millimeter klamrer seg til de samme svabergene hvor de " alltid" har vært, og på en strandet flåte var det mange. Hadde den angivelige blåskjelldøden skyldtes surt vann slik noen mener ville ikke ørsmå blåskjell eller snegler kunne stått der med flotte skall. Heller ikke krabber eller  Stillehavsøsters ser ut til å lide. De siste er det heldigvis ikke så mange av. 
               Jeg kan naturligvis ikke skrive om fjorden uten å nevne fisken, eller rettere mangelen på den. I en video på avisa vårtoslo forteller en rekefisker om fangsten han har tatt ved Horten. Noe reker og resten er diverse småfisk. Fisk som de fleste med litt fornuft ville satt ut igjen og alle har minstemål å forholde seg til så hvor fisk under minstemål havner kan man lure på. Mange vet hvor produktiv fjorden er og mange har opplevd det. Da blir det ekstra ille å se at noen med myndighetenes aksept får lov til å holde fiskebestandene nede. Miljø og mangfold betyr dessverre ingenting. Det ofres med viten og vilje for å tilfredsstille noen ytterst få personer og ellers opptre som om dette var en øde fjord langt mot nord og ikke en fjord i det tettest befolkede området i landet. Få bort trål,garn,ruser og not fra deler av fjorden. 
               Man kan ikke la være å registrere alle blåsene som indikerer at her står det hummerteiner. Stakkars Kardinal tenker man. Her blir den fristet med det beste den vet, og som oss andre lar den seg friste. Noen av oss kan i verste fall havne bak lås og slå, men for Kardinalen er det bare å håpe på at den ikke er stor nok eller er full av rogn. Hvis ikke er det slutt. Derfor er det fint at vi etterhvert får hummerreservater i alle kommunene rundt fjorden. I Horten skal det ligge på  sørsiden av Bastøy. Vi vet hvor effektive slike verneområder er og hvor mye de betyr også for områdene rundt. Det samme gjelder for fisk, men hva har en skarve torsk å stille opp mot en Kardinal  hva angår sosial eller økonomisk status. Den er sjanseløs på å få noe sympati, langt mindre et sårt tiltrengt vern.  
               Vil man se og høre den flotte og mystiske ravnen er Jesusbukta stedet. 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Nesten et år siden sist jeg la ut et leserbrev. Det kommer av at alene klarer man ikke å få til stort,  men jeg har uansett ikke gitt helt opp og kommer heller ikke til å gjøre det så lenge jeg lever og så lenge vi kun ser kosmetiske tiltak for å få fjorden på fote igjen. Sist uke arrangerte man en konferanse med tittel Make Oslofjorden great again. Jeg vet at alle som dukket opp der var uenig med meg så jeg holdt meg hjemme. 

 

        Stadig dukker det opp nye teorier om hvorfor fisken forsvinner fra fjorden. Naturligvis er årsaken sammensatt men når alle endelig er enig om tingenes tilstand skulle man tro at løsningen ville bli noe annet enn den torskefredningen man med brask og bram kom med for noen måneder siden. Et vern som lekker som en sil og mer er myntet på å verne noen få yrkesfiskere enn torsk eller annen fisk. 

           Nå sist var det avrenning fra landbruket som kom opp som et stort problem og det er en del av problemet. Forrige gang var det varmere vann på grunn av klimaendringene som har ført til at maten for torskeyngel har blitt borte. Jeg har ingen grunn til å betvile at man med strandnottrekk ser at maten til yngelen er borte og at det påvirker bestandene, men i fredningsområdet ved Tvedestrand merker de ikke problemet i samme grad. Derfra har jeg fått høre at robuste bestander, som man nå har i fredningsområdet, klarer seg bedre enn bestandene rundt området. Det samme kan man se i trålfrie Øresund, steder i Danmark som har vern og i Main USA hvor man i lang tid har vernet både hummer og havabbor. De sier også at klimaendringene ikke påvirker bestandene på samme måte som i områdene rundt. Vernet av hummer som er mye likt det vi etterhvert har innført har de hatt i  tiår og alle ser at det er til beste for alle. De produserer 80% av hummeren i USA. 
              Robuste bestander vil vi ikke ha. Vi har bevisst fisket ned bestandene og vi fortsetter med det. Vern i deler av fjorden slik Sosialistisk venstreparti foreslo på Stortinget var det bare Rødt og mdg som stemte for. Kort fortalt kan vernet sammenlignes med det man har i deler av Main. Skal man fiske nærmere land enn tre kilometer er det håndsnøre eller stang som gjelder. Dette grøsser de store partiene av og Venstre som en gang ville forby bunntråling i Oslofjorden er taus. Fiske i fjorden har svært liten økonomisk betydning, men til tross for dette virker det som enkelte mener de slår ring rundt en milliardindustri. Glemt er bærekraft, folkehelse, biologisk mangfold, økologi, økonomi og rettferdig fordeling. 
              Etter mitt første innlegg om vern i 2005 ringte Kjell Aaby meg. Han hadde allerede dengang jobbet mot lysfiske etter brisling i mange år. Hans ønske var og igjen kunne se brislingboller på havet slik han hadde opplevd som ung i Sande. Brislingboller dannes når fisk på matjakt jager brisling mot overflaten så " havet buler" . I tillegg til at fisken får seg en godbit prøver også måker og terner også å få seg en godbit. Dette burde absolutt interessere fugleinteresserte.
              Når så du sist en brislingbolle på fjorden? 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Tilfeldig innom i dag og når man passerer 6000 " lesere" , selv om mange er gjengangere, ja da får man skrive litt. "Siden din på facebook har fått mange nye likerklikk denne uken" sa facebook i dag, men det er heller ikke ofte jeg er innom den siden ( friluftsfjorden) så det er jo greit at andre er det. Gitt opp? Etter at "En helhetlig plan for Oslofjorden" ble lagt fram er det lite som kan gjøres. Man har valgt å prioritere næringsfisket. At sportsfiske som i Øresund på alle måter er det mest bærekraftige både økologisk og økonomisk gir man F.. i. Her skal det fortsatt forfordeles. Vi kunne fått til noe sammen men noen ytterst få klarer det ikke. Noen tusen sportsfiskere, njff og miljøorganisasjonene kunne fått politikerne til å høre. Nå er det dessverre yrkesfiskerne og deres organisasjoner som fortsatt skal lyttes til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvom det ikke er det minste overraskende er det trist. Og det gir ikke økonomisk mening å undergrave mange opplevelsesbaserte arbeidsplasser for noen få, som i tillegg ikke er gunstige for fremtidens fjord. Jeg har lyst å si stå på, det trengs. Men om det blir for tungt, så vit ihvertfall at det finnes lesere, det finnes folk som er enige med deg, og en vakker dag vil noe endre seg, det går bare altfor sakte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, dette er trist. Og det er forståelig at man gir opp. Den norske kulturen er så inngrodd i høsting at vi ikke evner å se at det er mer hensiktsmessige måter å utnytte fjorden til å tjene penger på, som ganger befolkningen mer, og som i tillegg tar vare på ressursene på en mye bedre måte. Men før eller senere vil dette stoppe av seg selv. Før eller senere vil myndighetene innse galskapen. Og de som driver kommersielt fiske i dag vil etter hvert dø ut. Da er det neppe noen yngre krefter som vil overta. Da er det mulig at noe vil skje. Spørsmålet er om de av oss som er godt voksne i dag vil få oppleve den dagen...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg vil ikke leve lenge nok til å oppleve noen forskjell fra dagens forvaltning hvor man har vedtatt at det lille næringsfisket skal prioriteres. En inngrodd kultur til å høste er ok men da må man høste av et overskudd og det har man ikke gjort her og mange andre steder. Jeg har sans for den frittalende Even Moland ved Flødeviken som senest var ute og fortalte oss at grunnen til kråkebolleinvasjonen langs deler av kysten ikke kom av varmere vann pga klimaendringer men overfiske både av steinbit og torsk. Lenge hadde man også enbestandsforvaltning uten å se sammenhengene som er selve naturen. Jeg kommer ikke til å slutte med å skrive om vern og en annen forvaltning i Oslofjorden, og jeg håper flere vil komme til. Slår man fast at det ikke nytter, ja da gir man dagens forvaltning rett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter kollapsen i fiske på Newfoundlandbankene pga overfiske ikke minst med trål lot myndighetene alt for mange få fiske på Østkysten. Da økte kråkebollebestanden voldsomt, beitet ned tareskogen som var tilholdsstedet for krabbe og hummer. En stor inntektskilde ble borte. På med nødbremsen og samtidig forskning på torskens betydning i økosystemet. Man klarte på mindre enn ti år å hjelpe naturen på beina igjen og bekrefte at torsken og naturligvis steinbiten spiller en viktig rolle. Hvor mange milliarder man har tapt her i landet på å mene at naturen går seg til er det ingen som vil vite. Gjort er gjort og spist er spist holder dessverre lenge for de fleste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

viktig problemstilling dere tar opp her, illustrert ved eksempelet med tare, kråkeboller og steinbit. Overbeskatning av en toppredator skaper ubalanse nedover i økosystemet, fordi en "mellomart" - i dette tilfellet kråkeboller - ikke blir beskattet. 

En liten presisering angående torskebestanden utenfor østkysten av Canada. Torskebestanden der kollapset i 1992 etter flere tiår med overbeskatning, som det poengteres. Men så vidt jeg vet har ikke bestanden tatt seg særlig opp igjen i løpet av de 30 årene som har gått. Det vil si, det er mye torsk. Problemet er at overbeskatningen førte til en evolusjonær respons, der alder ved kjønnsmodning avtok fra sju til to år (i gjennomsnitt). De individene som ble tidlig kjønnsmodne fikk en evolusjonær fordel, de rakk å formere seg før de ble fisket opp  Dermed har veksten blitt mye dårligere (fordi kjønnsmodning gjør at veksten stopper opp), og bestanden domineres nå av småtorsk. Parallellen til Oslofjorden er på sett og vis slående! Den motsatte effekten, at alder ved kjønnsmodning øker, er en prosess som tar mye lenger tid, om det noen gang vil skje. Erfaringene fra Canada viser hvor viktig er ikke å overbeskatte gytebestanden, og ta ut for mange av de store individene. Dette har blitt et styrende prinsipp også for forvaltning av skrei i Barentshavet, skjønt nå ser man tendenser til at innslaget av "kaffetorsk" (over 30kg) synker på gytefeltene i Nord-Norge, så det er grunn til å rope varsku. 

Og det at man ikke skal ta ut for mange av de store "praktekesemplarene", de som bærer de beste genene, er gyldig uansett hvilken art vi snakker om, enten det er torsk, ørret, gjedde, eller hjortedyr, der en slik forvaltningsstrategi brukes aktivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Havforskningsinstituttet om Oslofjorden: – Vi bør gripe denne muligheten – NRK – Klima

Interessant artikkel på NRKs hjemmesider angående rapport fra Havforskningsinstituttet om ståa i Oslofjorden. Her slås det tydeligvis fast at bunntråling etter reker, som har foregått i mange tiår, systematisk har endret økosystemet dramatisk, og at dette er en av de viktigste årsakene til at Oslofjorden nå er mer eller mindre ødelagt som fiskearena, ihvertfall etter torskefisk. Næringsinteressene til et lite mindretall, uten nasjonal betydning, har blitt prioritert foran fritidsinteressene til 1.5 millioner mennesker. Egentlig helt hårreisende. Men som HI påpeker er det von i hangande snøre. Det er mulig å restaurere systemet. Så får vi se på den politiske viljen etterhvert...

Endret av piscator
Lenke til kommentar
Del på andre sider

rapporten fra HI blir tema i dagens Dagsnytt 18 på NRK. Kommer soon.

det var påfallende hvor fullstendig og langt ned i skyttergrava representanten fra fiskarlaget stupte. Men dette er kanskje ikke så overraskende? Mulig jeg misoppfattet hva han sa, men jeg oppfattet det slik at han mente at Fiskarlaget skulle være bidragsyter, eller høringsinstans i en slik rapport. Men det er jo absurd. De er jo en interessepart her. Det er utrolig viktig at slike rapporter er skrevet av en uavhengig instans, selv om Fiskarlaget aldri så mye kommer drassende med den gamle og barnslige hersketeknikken der de insinuerer at HI har en agenda, og ikke er faglig uavhengige.

Selv om det er flere årsaker til at Oslofjorden har blitt dårligere som levemiljø for fisk, blir det bare for dumt å forsøke å dra frem disse for å prate bort fiskerinæringens negative bidrag. 

Endret av piscator
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av problemet der er at Fiskarlaget har laget seg en alternativ virkelighet, og representanten levde ut den til fulle. Jeg fikk et par tirader da jeg delte rapporten på Facebooksiden til TC. Den ene var i det minste ikke direkte truende så den ligger der fortsatt. Det later til at de sliter litt med å forholde seg til realitetene, ikke helt ulikt deler av oppdrettsnæringen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, det er utrolig at de så til de grader fullstendig mangler ydmykhet eller vilje til å gå i seg selv. Men det er vel fordi de kanskje innser at dersom samfunnet (politikerne) endelig ser tegninga på veggen vil næringen i Oslofjorden avvikles, noe den for øvrig burde ha blitt for lenge siden. Men nettopp derfor kan de tillate seg å fortsette å leke struts så lenge det går. Men uansett hvor mye av årsaken til problemet som skyldes yrkesfiske, det mest problematiske med denne saken er og blir at interessene til et ytterst lite mindretall skal gå foran interessene til mer enn en million mennesker. Det er alt for underkommunisert i denne saken. Næringsvirksomhet er og blir en hellig ku som kan tillate seg nesten hva som helst, selv om deres samfunnsmessige betydning er ytterst liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ikke ønsket om å bevare havbunnen og alt som lever der er sterk nok motivasjon, så er det også mye som tyder på at bunntråling er en klimaværsting.

https://www.theguardian.com/environment/2021/mar/17/trawling-for-fish-releases-as-much-carbon-as-air-travel-report-finds-climate-crisis?fbclid=IwAR3DQObulVqLE9mwFNCbbFQyYR7XIzZ4lecynrweyy--kLoEIbuwbkRWMEU

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 9 months later...

Prøvde meg med denne i Avisa Oslo og håper de publiserer den. 

           Tenk deg et flott fiskevann omkranset av norges tettest befolkede område. Utopi? Nei på ingen måte men det krever at man setter fellesskapet, som etter havressursloven, eier de ville ressursene i havet i sentrum. Det er  ingen enkel sak. Jeg tenker på Oslofjorden ut til Drøbak. Et område forbeholdt  sportsfiske med stang eller håndsnøre, teinefiske etter gjeldende regler.

                          Dette vernet er ikke noe man tar seg råd til, det er med dagens forvaltning man tar seg råd til noe som er økologisk og økonomisk ødeleggende. Det har man skjønt en rekke steder i verden og vi trenger ikke å dra lenger enn til trålfrie Øresund for å se hvor økologisk og økonomisk lønnsomt et vern er. Bare på svensk side genererer det hundrevis av millioner kroner hvert år samtidig som man har masse fisk av svært mange arter. Det er ikke for ingenting at danske trålerer stadig prøver å komme inn der. Ikke bare for å få masse fisk men også for å ødelegge et godt eksempel på hva vern fører til.  Det vil ta noen år å få opp fiskebestandene i vårt område, men de vil som i alle områder man ha vernet vokse. Å pålegge sportsfiskerne restriksjoner må til. Man må klare å se framover og tenke på de som kommer etter. Femten år etter at vern i Florida ble innført sa en far " Jeg kan si noe til min sønn som ikke min far kunne si til meg. Nå er det mye mer fisk her enn da jeg vokste opp". Hvorfor ikke tenke nytt og positivt med å restaurere fjorden samtidig som man verner den? Hvorfor kommer ikke politikerne på banen for fellesskapet, det biologisk mangfold, folkehelsen og rettferdig fordeling? Hvor er miljøorganisasjonene, Oslofjordens friluftsråd og sportsfiskernes organisasjon njff? 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.