Gå til innhold
Fiskersiden

Gjedden og meg


AsleB
 Share

Recommended Posts

Takker! Ser hele forløpet levende for meg igjen og igjen, helt klart en av de råeste gjeddeopplevelsene jeg har hatt. Se fisken så lenge i vannet, ta tre ganger, så i håven.. Deilig.

Det at gjedda tar gang på gang er heftig å oppleve ja (særlig hvis man er så heldig at man får se det). Dette viser at gjedda har matvett og er en rovfisk i ordets rette forstand. Stå på! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp! Altfor mange ganger har pen fisk fulgt etter uten å ta - eller kun tatt en gang, spyttet ut igjen agnet og aldri blitt sett igjen. "jeg fikk en på 4 kg men en enda større var etter " har jeg blitt litt lei :D Greit å få vite nøyaktig hvor stor den som var etter var også! Har hatt nok av senebrudd, innvasinger i trerøtter og lignende der fisken kan ha vært 5 kg eller vesentlig større.


Advarsel, tankerør om:

Catch and Release

Sportsfiske er en sær aktivitet for sære mennesker. Det er å få glede av å sette kroker, helst i munnen på fisk, la dem kjempe litt for livet, ta krokene ut igjen og være fornøyd med seg selv etterpå.

Catch and release gjøres av flere årsaker. Noen fisk er helt enkelt ikke god matfisk, men gir gode fiskeopplevelser. Stor fisk som bruker årevis på å nå størrelsen sin – ørret på over 5 kg, gjedde på over 10, abbor på over 2 kg er det langt mellom. Disse individene har egenskaper som gjør dem både verdifulle for artens arvemateriale og for vannets sammensetning av fisk.

Når vi sportsfisker befinner vi oss i grenselannet mellom primale instinkter – jakt, overlevelse, matsanking og utstyr fremskaffet gjennom moderne teknologi og vitenskap. Det er homo sapiens på sitt mest grunnleggende – et dyr med et dyrs behov, og menneskets unike kognitive evner.

Siden vi lever i et samfunn der de fleste av oss får grunnleggende behov dekket er det annet som driver oss. Jakten på mening. Jakten på meningsfulle opplevelser. Jakten på å føle at en virkelig lever.

For noen vil det si å betale penger for å hoppe ut av et fly med fallskjerm uten at flyet holder på å styrte. Kroppen fylles av adrenalin, frihet – primale systemer innenfor relativt trygge rammer av moderne teknologi og kunnskap.

Som sportsfisker er det flere ting som driver meg. Å være ute i naturen, på eller ved et vann. Stillheten. Stillheten som avbrytes av et plask, at det drar i stangen, at jeg ser en skygge etter agnet. Fred som avbrytes av at sansene skjerpes.

Catch and release er på den ene siden egoistisk motivert. Jeg ønsker at fisken skal vokse seg større til neste gang vi treffes. Jeg ønsker at genene dens skal bidra til flere store fisk og opplevelser i fremtiden. Samtidig, hadde jeg virkelig villet det beste for vannet og fisken hadde jeg ikke fisket stor fisk i det hele tatt. Det er ikke nok å bare sitte i båten eller ved bredden og tenke på hvor fint det er at fisken svømmer rundt. Den må på kroken, den må i håven, den må måles og veies. Alt dette er stress for fisken, og glede for fiskeren. Jeg er utelukkende ute etter egen nytelse med sportsfiske – men vil også gjøre det så skånsomt for fisken som mulig. Det innebærer korrekt utstyr, avkroking og håndtering. Det innebærer å bruke de metodene som gjør at fisken har størst mulig sjanse for å klare seg.

Selvfølgelig, dette medfører også at andre kan få glede av den samme fisken. En gjenutsatt fisk som er behandlet korrekt kan tas flere ganger av flere sportsfiskere, og glede mange.

Enda bedre enn å få fisk og å ha fisk på kroken er det å se fisken svømme videre. Mestringen i å ha brukt kunnskap og ferdigheter til å få fisken til å ta, få den opp og gleden av å se den klarer seg bra. Samtidig som en har overvunnet fisken er det en viss ærefrykt inne i bildet – fiskens verden er utilgjengelig, den er et rovdyr som er en av vannets best tilpassede jegere. Respekt for fisk høres kanskje rart ut, men det er akkurat det jeg har. På et tidspunkt for millioner av år siden var vi brødre og søstre – men vi gikk på land og våre medbrødre og søstre forble i sitt våte element. Den har gått fra et sårbart, lite rogn til en liten larve, en utsatt liten yngel, småfisk som er mat for innsekter, andre fisk, fugl - til kongen av sitt domene.

Ja, det hadde vært best for fisken å bare la den være i fred. Det hadde vært best å ikke kroke fisken, ikke ta den ut av vannet, ikke måle den, veie den og ta bilder. Skal en imidlertid fiske - nei, MÅ en fiske og en ikke må ha storfisken til mat ser jeg bare fordeler med catch and release – for meg selv, for fisken, for bestanden og for andre fiskere. Det er en egoistisk aktivitet som gir glede på bekostning av stress for en art under oss i næringsskjeden.

Når fisk og fisker går og svømmer hver til sitt er opplevelsen enda levende, drømmen om større fisk like så. Muligheten for gjensyn om to, tre, fire år. Dersom fisken får et slag i skallen eller en kniv i strupen og ender opp som et trofé er opplevelsen og drømmen død for et enda mer egoistisk og smålig behov enn opplevelsen av å få stor fisk.

Kunnskap om korrekt behandling av fisk bidrar til flere og bedre fiskeopplevelser for sportsfiskere. Det er også fordelaktig for fisken, som har bedre sjanser for å overleve og blir påført mindre stress.

For fisk som ikke nyttes til mat er dette i mitt syn den eneste riktige måten å bedrive sportsfiske på, der balansen mellom fiskerens egoistiske behov, kunnskap om fiskebestand og fiskebiololgi gjør inngripen så liten som mulig. Fisken må likevel ha en krok i kjeften for at jeg skal ha det gøy, og det er en tvilsom affære i utgangspunktet. Jeg skjønner skepsisen til catch and release fra de som utelukkende fisker for å skaffe mat eller som ikke har sportsfiske i blodet.

Jeg vil aldri hoppe ut av et fly eller ut fra en fjellskrent. Å ligge på lur i skogen for å skyte dyr forstår jeg meg ikke på. Ei heller å løpe etter en ball. Du vil kanskje aldri skjønne hvorfor det å gå tomhend hjem fra en fisketur med hodet fullt av opplevelser og forventning om neste tur er uendelig mer meningsfylt en å drasse hjem noen døde fisker.

Det er forskjell på å fiske og å få fisk. Det er forskjell på å fiske for sportens del og å fiske for å få mat i magen eller penger på konto.

Det koker ned til at catch and release er det beste kompromisset mellom fiskerens behov for å få fisk her og nå og å få fisk i fremtiden. Ja, vi leker med naturen, vi leker med levende vesener – men som i alt annet setter vi våre behov øverst og lever deretter.

Hverken nobelt eller edelt, men skal en som menneske ha et meningsfylt liv skjer ikke det uten at noen lengre nede i næringskjeden eller på evolusjonsstigen lider. Det handler kun om å inngå kompromisser mellom egne behov, å få dem dekket uten at en ødelegger for mye i prosessen. Informert, reflektert egoisme foretrekkes fremfor idiotisk, uinformert egoisme.

Vi blir aldri enige I catch and release-debatten. Det trenger vi heller aldri bli.

Endret av AsleB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått noe bra i Lille Nesttunvann? Fikk dem opp mot 4 kg der på sent 90-tall, tidlig 2000 men de siste årene har det blitt lite. Ser litt abbor og karuss innimellom, men sjelden noe gjedde av anseelig størrelse. Har ikke hatt slikt fiske som det var på tidlig 2000-tall, der enkelte turer ga 10-20 gjedder med de største opp mot meteren, og noen over. Spesielt et år med ekstrem tørke og lav vannstand var gjedden veldig enkel å finne. Det gikk an å vasse midt ut i vannet på den grunnen som går ut fra utløpet til Samdalsbekken. (2) Pers fra før den på 7.16 var 6.7 fra Store Nesttunvann. Etter det har det kun blitt 2-3 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt skrevet om C&R AsleB!

Takker!

---

og enda bedre skrevet om hva sportsfiske EGENTLIG er, og hva det vil si å være et "helt" menneske, en skapning som hele tiden må forsøke å finne kompromisset mellom enge drifter og behov, og hva som er best for omgivelsene! :goodjob:

Hehe, det er kjipt å være på toppen :D

Jeg har lest innlegget på nytt og det er faktisk MEGET bra skrevet. Tror dette satte ord på følelsene de fleste fang og slipp fiskere sitter med.

Takk.

Stekt gjedde er btw kulinarisk nytelse :-)

Gjedde stekt på stenhelle med havsalt, lime, smør, hvitt pepper og hvitløk 5 min etter fangst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte rapporter. Fikk selv en gjedde på 8 kg fra land 1 aug i fjor i Grimevannet og jeg kommer tilbake med jevne mellomrom for å oppleve det samme hvis jeg ikke til og med er heldig nok til å perse den rekorden :) Den ble forresten tatt på en Mepps spinner uten fortom så det overrasket da jeg fikk dratt den opp på land, før den ble tatt bilde av, veid og sluppet ut igjen. Grimevannet er et flott vann som jeg tror huser noen skikkelige store gjedder.

Endret av Gjeddekenneth
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanligvis blir jeg hjemme når bølgene skummer hvitt. Det er jeg glad for at jeg ikke gjorde i dag.

Turen begynte kjipt. Sterk vind, mistet en Buster. Det var såvidt jeg gadd å kaste, båten drev ut av posisjon og vinden gjorde det kun mulig å kaste i én retning.

Null napp, bare masse abbor som følger nysgjerrig med på gummien. Vinden øker i styrke, og de første regndråpene lager ringer i overflaten. Jeg kaster mot et sted jeg har tatt to pene fisk før, svevier en gang, to - bom stopp. Instinktivt gir jeg tilslag, og snøret blir slakt. Sikkert bunnrask. Jeg strammer opp - og kjenner et nøkk. Ett til. Da snøret er stramt ser jeg at det kommer mot meg - fisk! Jeg legger press på den for å kjenne hva jeg har med å gjøre, den svarer med å svømme tungt og sakte. Stor fisk. Mens den siger utover kaster den på hodet, men det er dypt så jeg kan ikke se den enda. Kun stramt snøre som skjærer ned i vannet. Båten får god fart, da fisken drar med vinden. Det går to minutter, tre - strammer jeg opp og legger press følger bare båten med fisken. Gjeddeskjelven begynner i høyre fot. Denne er stor. Den er ikke 4 kg , de pleier å snu raskere og ha lettere drag. Ikke 5 - over 5, helt sikkert.

Fisken stopper, og jeg får den endelig opp - med det resultatet at den skyter fart så vannspruten står av snellen. Den stopper, jeg får snudd den, den blir med et par meter - nytt utras.

Dette er klart den sterkeste gjedden jeg har hatt med å gjøre. Stangen kneler, gjedden tar snøre og gir ingen tegn på å gi seg. Første gang jeg ser bredsiden på fisken langt nede i vannet stiger pulsen. Denne er stor. Jeg ser kroken i munnviken. Enda godt.

Utrasene blir kortere, og jeg får pumpet fisken opp litt. Den stikker umiddelbart ned i dypet igjen - opp med den. Slik holder vi på til den blir liggende på siden i overflaten. Et siste utras under båten, ett rundt og jeg timer det så neste blir rett i håven. Kroken sitter perfekt i munnviken. 109 cm og 7700 g.. Kan det være den samme jeg tok for 10 dager siden? Den er større i magen, men ellers.. Kan det være den samme? Jeg sammenligner bildene, og det kan jammen meg være. Denne har mat i magen, noe den jeg tok for 10 dager siden ikke hadde. Etter å ha studert bildene og etter det jeg husker den hadde av gamle arr/sår på kjeven er jeg nesten sikker. Det er den samme. Den har klart seg godt, var full i krefter - og hadde spist! Ca 300 m fra forrige sted. Med tanke på hva jeg skrev om catch and release i posten over er dette det som peker seg ut som en av de beste fiskeopplevelsene mine. Første gjenfangst, og en gjenfangst som gir ny pers. Takk, frøken. Sees når du har blitt enda flottere dersom ikke en løk gir deg et kakk i skallen i mellomtiden.

post-31241-0-93990600-1439146246_thumb.j

Bildene blir så som så når jeg er alene i båten. Prøvde å filme forløpet, men det er ikke mye av fisken som synes da kameraet datt ned når fisken kom i båten. Vurderer en fastmontert løsning med utløser etter hvert så det ikke bare blir kjipe bilder på matten av de pene fiskene. Har for øvrig funnet ut at bunnen i båten og matten, som blir liggende i en fordypning stjeler 10 cm av fiskelengden sammenlignet med et rett målebånd, så de ser noe mindre ut der. Det er dessverre det eneste alternativet da jeg ikke vil legge fisken på setet, der den kan risikere å skli av og slå seg.

post-31241-0-93651900-1439146578_thumb.j

19 cm gummi ser plutselig veldig puslete ut.

Endret av AsleB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! Flott gjedde

Takker! Selv om jeg kom sent i gang med sesongen har den vært bra. Tipper gjedden er fornøyd med vanntemperaturen og vannstanden i år.

Forskjell i farge og tegninger , Grimevannet til høyre, Haukelandsvannet til venstre. Disse vannene ligger bare noen hundre meter fra hverandre.

post-31241-0-17368600-1439155177_thumb.j

Endret av AsleB
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med flott gjedde.

Jeg vil mest sannsynlig ta livet av en 7-8 kilos gjedde som lever i et vann som ikke er forurenset. Mye god mat. I teorien vil færre store gjedder gi større antall gjedder totalt = færre rovfisk-biomasse, og dermed større predasjon av abbor. Skal ikke rare gjedden til for å spise abbor på 20 cm. Det er jo en kjent sak at gjeddevann hvor man har prøvd å utrydde gjedden har resultert i et vesentlig større antall gjedder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, om målet er utelukkende å få så mye gjedde som mulig som spiser så mye fisk som mulig fungerer det bra å ta opp de store.

Dette vil imidlertid føre til at en får et vann med små abbor og små gjedder - dønn kjedelig i sportsfiskesammenheng. Gytemulighetene er også viktige, i et vann der 90% av strandlinjen består av loddrette fjellsider uten gytemuligheter vil jeg tro rekrutteringen er relativt lav og tilgangen på gyteplasser like så. Når gyteplassene utelukkende ligger der det går enorme abborstimer vil jeg tro det er mye gjeddeyngel og småfisk som ender opp i abbormagene.

I det aktuelle vannet har det aldri vært mye gjedde sammenlignet med langt mindre vann med bedre gytemuligheter. Snittstørrelsen er dog vesentlig høyere her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Større biomasse på rovfisken fordelt på flere individer av mindre størrelse. Går det bare gjedder på 1-4 kg og en sjelden opp mot 5 føyer vannet seg inn i rekken av vann i Bergensområdet det blir kjedelig å fiske i. Håpet om den på 8+ må være der! "Alle" har tatt gjedde på 10+ i Bergen, men jeg har aldri sett bilde av en som er over 8. Da må vi litt lengre ut på Radøy, der det er dokumentert den største tatt på Vestlandet - 9.2. Dette er på sportfiskeutstyr vel å merke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ære være deg for å slippe ut igjen storgjeddene :-) Men samtidig vet du jo at det fremdeles finnes 8 kg-gjedde i Grimevannet selv om det ble fisket opp en slik for ett år siden. Synes det må være rom for begge deler, og ikke minst ydmyk overfor hvilke prosesser som skjer i for eksempel Grimenvannet, med hensyn til gjeddebestandens sammensetning av individer mht vekt. Det er nok ikke fullt så enkelt som du vil ha det til. Med abbor og røye i vannet antar jeg det er plenty byttefisk, og mange gjedder har da et potensiale i å nå disse vektene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slipper ut stor fisk av utelukkende egoistiske grunner. Tar jeg dem opp og spiser dem blir det helt enkelt mindre stor fisk - både for meg og andre fiskere.

Enkelt er det ikke. Jeg har lest alt jeg har kommet over av forskning på gjedde de siste 20 årene. Abbor foretrekkes ikke av gjedden dersom det er annen byttefisk tilgjengelig. Abborens stimatferd gjør det også vanskeligere å gjøre utfall mot enkeltabbor enn mot enkelte individer av ørret.

Ørret er det lite av i Grimevannet, og selv om gjedden tar røye er ikke dette like enkelt som å snappe i seg karpefisk som går grunnere nær gode standplasser. En gjedde på 90 + cm kan i et magert vann bruke 10 + år å nå denne størrelsen. Taes gjedde på 90 + cm konsekvent opp kan det ta år før de på 70 + kommer seg opp i brukbar størrelse. Etter 5-7 års alder med mager tilgang på byttefisk kan vekten stoppe opp eller komme ned i 0.5-1 cm i året. Store gjedder gyter mer siden mengden rogn avhenger av fiskens vekst ( estimater rundt 10.000 rogn pr kg fisk) , og har vist å ha egenskaper for god vekst som en ønsker skal videreføres.

For all del, det er opp til hver enkelt om de vil slippe fisk ut igjen eller ikke - men det får konsekvenser for bestanden av stor fisk og vannets verdi som sportsfiskevann om den store fisken konsekvent taes opp. Byttefisktilgangen er relativt liten her, gyteforholdene er langt fra optimale og gjedde på over 100 cm er ekstremt sjeldent.

Jeg tviler sterkt på at mange gjedder kan nå en vekt på 7-8 kg i slike vann der det er lite gjedde, lite ørret og stimfiskene er småfallen abbor og røye. Med en tilvekst på 1 kg per 5 kg byttefisk under gode forhold tidlig i livet betyr det en abbor på 20-25 cm i uken dersom gjedden kan jakte uten å anstrenge seg for mye. Senere, når gjedden krever 10 x mer fisk, opptil 50 kg pr kg vektøkning og byttefisken fremdeles er 100-150 g må gjedden jakte og fange mye fisk - 10 abbor i uken, eller 1 kg fisk i uken. Dersom dette kan gjøres med ett eller to måltider karpefisk er det forhold som gir bedre vekst enn at gjedden må bevege seg mye og snappe småfisk. Da får den ikke ro mellom måltidene til å ligge og vokse i vann med perfekt temperatur.

Eksempelvis, den fisken jeg tok igjen nå hadde fisk i magen, noe den ikke hadde forrige gang. 500 g fisk på 11 dager. Gitt at dette holder seg, noe det garantert ikke gjør betyr det 1/3 av maten den trenger i året for å vokse optimalt. Den blir nok neppe særlig mye større om den ikke har flaks med en kilosørret nå og da, eller et stort individ av egen art. Smågjedde er det imidlertid lite av i Grimevannet sammenlignet med vann av samme størrelse som har bedre gyteforhold og bedre jaktforhold.

Jeg er mulig litt blasert i forhold til gjenutsetting av fisk her - har sett nok gjedder som har fått kakk i hodet og blitt slengt ut igjen, eller blitt kastet på land etter å ha fått en kniv i skallen. Stor fisk er en knapp ressurs i de vannene jeg fisker, både fordi de er små og fordi vekstforhold er langt fra optimale. Gjeddene konsentreres i små områder , og det skal bare noen måneder med fiske til for å fjerne biomasse det vil ta årevis å bygge opp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker man å fiske på stor fisk bør naturlig nok disse slippes tilbake igjen. Vann her østpå med vesentlig større andel stor fisk ( 8-10 kg++) har blitt rasert etter at østeuropeere har fått herje fritt med "selvmeitere" og antallet smågjedder har eksplodert! At en og annen stor fisk blir tatt livet av er sikkert ingen krise, men hvis alle hadde tenkt sånn så er det tilslutt ikke mye stor fisk igjen å fiske på og man sitter igjen med en stor bestand med småfisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.