Ubåtjakt i nattens mørke

[Ølgylt]

Topdalsfjorden er et spennende stykke natur, med sin særegne mangel på bølger. Mens det i Bergen går seksfotsbølger av sløv bris, kan det blåse kuling i topdalsfjorden uten å lage annet enn krusninger.

Dette hindrer selvfølgelig ikke båten i å drive som isopor.

Historisk sett har fjorden vært viktig i strategisk øyemed, og spesielt tyskerene likte seg så godt der at de bygde ubåtbaser og fremdeles cruiser rundt der under vann. Men i motsetning til tyskere flest, er det ikke så mye rapportering om fiske. Og dermed er det fremdeles masse fisk igjen for meg å jakte på.

I skriv fra 1600 tallet nevnes topdalsfjordlaksen ofte, og sjøørretene spretter som prosjektiler rundt om ørene i skumringen, og makrellene plasker så man må øse jevnlig. Selvfølgelig er det ikke dette jeg jakter på.

Slik nå ting passet seg, ble det et åpent vindu for nattfiske, etter en tur i dyreparken. Mao, minimal tid til forberedelse og planlegging, og minimalt med krefter, men eller var alt på topp.

Jeg og Svoger heiv en haug med poser i båten, og håpte at det viktigste var med, og så var vi klar for en natt etter små, ubetydelige arter. (hadde det enda vært noen kule sære arter som ingen har fått før kunne det vært litt lettere å forklare, men neida).

Vi startet med å legge oss opp mot makrellholmen (privat navn, du finner holmen på kartet, men ikke navnet) og ganske umiddelbart dro svoger opp en liten flatfisk. Kameraet var som vanlig ikke særlig samarbeidsvillig, så innen jeg hadde fått det til å ta bilde, var fisken forsvunnet ut igjen. Men jeg tok dette bildet:

Vel,vel. Han sa det var en skrubbe, så da var det det.

Like etter fikk jeg en liten makrell, så hadde vi agn, og så dro vi torsk begge to.

Jeg var usedvanlig fotogen denne kvelden;

Det ble mørkere og spennende

Hva venter der nede tro?

Jo en slik en:

Fisk kan finne på å sprelle på de mest upassende øyeblikk.

Men selvom den ikke ville være med på bildet, ville den neste:

Dette vekte til live gode minner om å stå å fryse på isen mens man prøver å få den forhåndsdømte hvittingen til å bite, men nå var det ikke mye frysing, selvom vinden var litt kald.

Svoger som kjørte båten hadde lyst å prøve litt etter sjøørretene, så han fant frem bombarda og flue, og det smalt til i det det traff vannet. Den fisken ble ikke med inn, men det gjorde den neste, og den ble det heller ikke noe bilde av, men ettersom det var en makrell gjorde det ikke så mye.

Uvisst av hvilke filosofiske beveggrunner, satt jeg og stirret ned i mørket under båten, og ser plutselig en 7-800 grams sandflyndre som seiler ubesværet forbi. "Kom deg ned til bunn din slask!"Ropte jeg i tankene, og kanskje virket det, for den forsvant.

Så fulgte noen timer i stummende mørke, hvor det eneste som skjedde var at vi drev altfor fort, og gikk litt i land og starkk på beina. (Joda, jeg kan overtales til å forlate båten av og til, men nå er den gangen brukt opp for i år, Sorry Thor Inge, blir ingen luftetur på deg neste gang)

I det det lysnet la vi oss til med driv nærmere land, og så begynte det å skje ting. Den ene fisken etter den andre kom opp i båten, og det myldret av hvitting, sei, makrell, sypike og knurr. Ok litt overdrivelse, men nok til at vi fisket litt lengre enn tenkt.

Her er svoger med sin første knurr noensinne:

Humøret er på topp.

Hvis jeg ikke akkurat hadde fått en 160grams sypike, ville 150gramsen jeg fikk vært pers.

Men vi måtte helst komme oss tilbake før ungene begynte å stå opp, så vi sulte opp og satte kursen hjem. Og i havna måtte jeg leke litt for å slippe å gjøre alt arbeidet.

Alt i alt syv arter, og en flott tur, men neste gang anledningen byr seg skal jeg ta med en dregg.

Og jeg glemte å komme tilbake til ubåtene, så det får bli en annen gang

[PeterSL]

Herlig

[Heavy met....fish man!]

Like artig lesing som alltid; )

[Gabrielsen]

Så veldig artig ut det der. Om ikke lenge er det min tur

[Ølgylt]

Så veldig artig ut det der. Om ikke lenge er det min tur

Ligger en pose agn (makrell og reker) i fryseren, hvis du ikke gidder fiske makrell selv