Gå til innhold
Fiskersiden

On the road


Ølgylt
 Share

Recommended Posts

OTR_zps9snsu5g7.jpg

De som har en fortid som kul, eller prentensiøs, eller har hatt en interesse for litteratur, kjenner til Kerouack sitt evinnelig lange og kjedelige dikt, som av en eller annen pussig grunn ble KULT, altså kult i betydning av at hettekledde folk springer rundt og messer på rare ting (Nei, ikke meitekveld ved mjøsa), og ikke i betydning av kjølig distansert, selvom det ble det og. Pussig altså, men heldigvis er det ikke annet enn tittelen jeg trengte.

Etter å ha feriert litt både her og der, og faktisk fått gjort mer enn en ting, men ikke samlet brunfarge,

her er jeg feks halvveis:

otr1_zpsi5fzrpbp.jpg

var det på tide å ta på seg verneskoa igjen. Men dermed hadde jeg plutselig bil. Og biler har sine fordeler, jeg skal ikke nekte for det, selvom jeg ikke ønsker en. Og på en måte gadd jeg ikke styre så mye for å fiske makrell. Og dagene gikk uten at jeg kjørte på fisketur i det hele tatt, og plutselig var det helg. Underveis der hadde jeg og minstepodinnen tatt noen korte kjøreturer, og hun hadde lyst på en lengre tur der vi kjørte og hørte på musikk, og jeg hadde lyst på en tur ut i Øygarden, så det var duket for On The Road, med meg fiskestenger, agn, kjeks, og musikk.

Motorveidelen utover mot Sotra er ikke akkurat Atlanterhavsveien, men med grevling i taket var stemningen også der.

En gang i tiden var sundet mellom bildøy og sotra en bankersplass for gressgylt, så her tok vi en kjapp røykepause, og konstaterte at selvom det var blitt en fin båthavn, var gressgyltplassen rasert. Vel, vel, fremskrittet går ikke alltid fremover. Men vi kunne fortsette den veien.

Jeg pratet i vei om sykkelturen jeg og eldstepodinnen hadde hatt utover der elleve år tidligere, mens MP nynnet ivei til musikken og hørte antageligvis ikke et ord, og så passerte vi Ågotnes og kunne begynne på selve VEIEN.

Jeg synes jo det er så fascinerende at terrenget ser ut som fjelllandskap noen få meter over havet og koste meg med å cruise gjennom det. Men jeg cruiste kanskje litt langsomt, så plutselig ble jeg klar over at jeg lagde kø, og svingte inn på en rasteplass for å slippe dem frem.

otr2_zpssylymg3e.jpg

(Vi poster ikke bilder av barna på nettet, så dere får klare dere med strekvarianten)

Vinden var overraskende varm, og vi klatret rundt i ur og lyng, og drakk litt kaffe og vildebærbrus, og så på turistene på det andre bordet. De så ut som om de ikke kunne skjønne hva det var som var så fint med å være her, så vi overså dem høflig.

Neste stopp skulle egentlig vært på Turøy, men avkjøringa var passert og Ormhilleren dukket opp. Hvor bedre å stoppe for å hente noen makrell til grillen?

Det var, ikke uventet, ganske folksomt der, men , litt uventet, alle pratet norsk. Jeg fikset stang til MP, og tenkte jeg fikk droppe opphengerene så det ikke ble for tungt å dra inn. Tok et testkast og hadde makrell på land. Så slapp MP til. Jeg kastet ut og ga ho stanga, og begynte som alle fedre å forklare alt for mye. Men ho fisket rolig og hylte plutselig ut, JEG HAR FISK! Ho begynte å snelle den inn, men fisken ville absolutt ikke det. Bremsa var stilt ganske hardt, så jeg ble litt overrasket når det hylte av den. Tilslutt måtte jeg hjelpe, og her var det krefter ja. Enhver sportsfisker drømmer jo for tiden om å få pelamide mens man fisker makrell, og en liten stund trodde jeg det. Men når den la breisida til før siste utras var det ingen tvil. Makrell.Men for en makrell!

Vekta lå i bilen, så vi måtte vente litt med veiing. Været viste seg fra beste vestlandsside. Dvs det begynte å bøtte ned og blåse, så vi fisket litt til. Men når vi begynte å bli kalde gikk vi til bilen, med mere makrell i posen enn to stykker klarer å spise på en dag.

Og der kunne vi veie fisken

IMG_20150801_195450_zps8l9v0ap4.jpg

otr4_zpsrxm1ymbv.jpg

Ingen dårlig pers å ha.

Vi kjørte videre, jeg satt passe euforisk og la ut om alle sund , øyer, viker og diverse annet vi kjørte forbi, og MP satt blid og fornøyd og pratet om sitt, mens PuttiPlott styrte med skjegget.

På Hellesøy er det slutt på veien, og vi gikk en liten tur ut for å vurdere om det var grillvær, noe det ikke trengte vurdering for å konstatere at det ikke var. Men å klatre litt i steinene, det kan man uansett vær.

otr%20hellesoslashy_zpsaztjrpx4.jpg

Så snudde vi, skiftet til Kod og Tod, og studerte regnet som plasket.

Vi stoppet litt her og der og kokte kaffe og tok en røyk, men i det store og hele, kjørte vi hjem igjen.

Og det har jo sin sjarm det og.

Og i dag spiste vi makrellen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt dødt her om dagen gett. Når selv Carls rapport om en eksotisk art et sted 1,5 millioner mennesker lett kan komme til ikke genererer masse-kommentering er det stille. Noen år tilbake, og den tråden hadde hatt 7-8 sider nå.

jaja, man får vel være glad for at det faktisk er en og annen som leser det man lirer av seg.

Nok av folk som er interessert, men terskelen for å skrive noe er visst litt høy. Tror jeg må pøse på med usakligheter så de skjønner at det ikke må være så dypsindig for å være bra nok.

Pen krell.

Jepp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.