Team Colibris teknikk- og utstyrsbabling

[abbor]

BSM-3 har 250W rms (2000W peak) uteffekt, S2009 og S2016 har 500W rms (4000W peak)

Jeg har plass til S2016 i båten min

[erik]

Jeg mente jeg hadde lest 1000W for BSM-2/3?

Har du handlet?

[erik]

Humminbird ONIX - softwareoppdatering 2.7

Det er en stund siden den siste store oppdateringen til ONIX, men denne er spennende og omhandler endelig noe annet enn rene feilrettinger.

Nærmere bestemt inneholder oppdateringen dette:

• 2D CHIRP
• Ny "auto detect" med av/på
• Forbedring av bunnsporing/ dybdevisning
• Dybde i tall på konturer i AutoChart Live
• Dynamiske skjermoverlegg ved bruk av Autochart Live fargejustering
• NMEA0183-setningen "THS" støttes (en type retning)
• Ny måte å vise waypoints som bruker mindre symboler

Jeg har ikke funnet ut av om Humminbird ONIX med dette også støtter Airmar XID, eller om de støtter Airmar CHIRP i det hele tatt. Mangelen på svar gjør at det er nærliggende å anta at man fortsatt må ha SM3000-modulen for dette. Jeg humrer litt for meg selv over at ONIX nå får CHIRP med Humminbirds egen giver, siden det ikke er lenge siden endel personer som har med Humminbird å gjøre uttalte at CHIRP ikke var noe vits på grunt vann, og helt unødvendig så lenge man ikke brukte en giver fra Airmar. To år senere har Humminbird flere modeller med CHIRP, og alle disse kan CHIRPe med Humminbirds egne givere. Vel, Humminbird skal ha skryt for å ha innsett at de tok feil, og at de fortsatt oppdaterer den gamle ONIX-plattformen.

NB!

Før du kjører 2.7-oppdateringen må du passe på at din ONIX har minst 2.0 fra før. (Den siste oppdateringen var 2.3) Hvis ikke må du kjøre 2.0-oppdateringen først. 2.0 var den største oppdateringen til ONIX noen sinne, og løste en hel haug av buggene som ONIX ellers har slitt med. For å oppdatere din Humminbird, må du ha registrert den via Humminbirds nettsider. Mer om det i linken nederst.

Se ellers Humminbirds egen informasjon her:

http://view.exacttarget.com/?j=fe501775756c01747d1d&m=fe6615707767027b7016&ls=fdb715727c6701757213797064&l=fe651577766405797c15&s=fdf715737d600d7d74117676&jb=ffcf14&ju=fe26107676660374751373&utm_source=HUMMINBIRD+CHIRP+Update&utm_medium=Ascent_Email&utm_campaign=35085989&utm_term=1384901563&utm_content=Tuesday,%20March%2001,%202016&r=0

[erik]

Suzuki med nye småtasser

Neida, Suzuki har ikke fått avkom, men derimot har de skiftet ut flere av sine minste påhengere.

Det er DF6A, DF5A og DF4A som er nyhetenes rette navn. Vi snakker altså om små firektaktere på 6/5/4 hester.

I følge Suzuki er de nye modellene letter, stillere, enklere å bruke og har en "unik farge". Sistnevnte får man ta med et smil, fargen er kanskje ny for Suzuki men direkte unik er den neppe.

Det mest oppsiktsvekkende med disse, og hele årsaken til at jeg vil trekke de frem, er at de har oljefilter. Her skiller de seg ut fra både amerikanske og asiatiske konkurrenter. De har også designet motoren slik at den kan lagres på siden, en egenskap som nok vil være praktisk for mange siden dette typisk er motorer som ikke står permanent på en båt, men bor vel så mye i boden som på et akterspeil.

Vekten er 23,5 kilo, til sammenlikning veier min egen Tohatsu 6HK 4T 26 kilo, og den gamle DF6 veide 25 kilo.

Motorene har fortsatt forgasser, EFI (electronic fuel injection) har enda ikke kommet seg ned i denne motorklassen. Du må opp på 9,9B/15/20 HK for å få EFI hos Suzuki. Motorene har en sylinder, og sylindervolum på alle er 138 cm3.

Effekt:

• DF6 - 4,4KW/ 5250 omdr
• DF5 - 3,7KW/ 5000 omdr
• DF4 - 2,9KW/ 4500 Omdr

De kommer foreløpig i lengdene S (381 mm) og L (508 mm), men jeg håper at en XL ikke er langt unna.

Foreløpig finnes de dessverre bare med intern tank, så som kicker/ trollingmotor er de lite egnet. Som jeg antok for XL-riggen er nok ikke varianter med ekstern tank så langt unna de heller.

Nettsidene til den norske importøren Erling Sande er hverken oppdatert med de nye motorene eller nye priser enda.

[erik]

Lowrance og Simrad med ny "puck"

Det er ikke ofte jeg synes det ellers utslitte utrykket "game-changer" er velplassert, men Point-1 var og er et slikt produkt. Nå kommer storebroren.

Point-1 ble en suksess fordi den var relativt rimelig, og hadde et innebygget elektronisk kompass som gir reell kurs, ikke bare GPS-beregnet kurs. Du kan lese mer om Point-1 HER.

For de som ville ha enda mer presis kurs var RC42N (ratekompass) et vassere alternativ. RC42N fases ut i 2016, og erstatteren er Precision-9 (P9). I likhet med RC42N og Point-1 er P9 basert på NMEA2000-nettverket, du trenger altså et "NMEA Starter Kit" for å koble opp denne. Fordelen med NMEA2000 kontra den eldre standarden NMEA0183 kan du lese mer om i DENNE artikkelen.

P9 kan gi deg disse dataene:

• Kompasskurs (heading)
• Svinggrad (rate of turn)
• Høydeforflytning (pitch)
• Rulle-/ vinkelendring (roll)

P9 bruker hele 9 sensorer for å gjøre sine beregninger, og har så lite som 2 graders avvik +/- (etter kalibrering) fra reell kurs, noe som er mer enn godt nok for selv de mest fintfølende autopiloter, og den støtter selvfølgelig at man kan legge radarbilde over kartbilde på en plotter, og MARPA. Den er vanntett (IPX7) og kan monteres rett på en loddrett vegg, på en flate eller på toppen av en stang.

I motsetning til Point-1 har IKKE P9 innebygget GPS, så P9 er IKKE en god løsning for båter med overbygg som blokkerer den interne GPSen i kartplottere.

Siden P9 i likhet med Point-1 bruker vanlige NMEA2000-setninger kan den brukes mot andre elektronikkmerker enn Lowrance/ Simrad. I motsetning til Point-1 har IKKE P9 innebygget GPS, så P9 alene er IKKE en god løsning for båter med overbygg som blokkerer den interne GPSen i kartplottere. Men P9 kan fint brukes sammen med Point-1.

Veiledende pris for P9 i Norge er 7.945,-
Veiledende pris for Point-1 i Norge er 3.095,-
Se ellers importøren ProNavs prisliste HER.

Link til Lowrance produktside:
http://www.lowrance.com/en-US/Products/NMEA-2000/Precision-9-Compass.aspx
Link til Simrads produktside (mer detaljer her):
http://www.simrad-yachting.com/en-US/Products/Compasses/Simrad-Precision-9-Compass-en-us.aspx

Endret April 15, 2016 av erik

[erik]

Raymarine CP470 og CP570

Jeg har tidligere testet Raymarines enklere modellserie Dragonfly mot det som da var tilsvarende modell hos Lowrance. Den testen kan du lese HER. Men nå legger vi alt forbundet med "enkel" på hylla og ser på de to mest avanserte ekkoloddmodulene Raymarine har å by på, CP470 og CP570. Dette er ekkolodd jeg godt kunne satt i min egen båt.

CP470 er Raymarines billigste alternativ for CHIRP med Airmars givere, og som testen av Dragonfly viste er CHIRP med Raymarines egne givere ikke noe å skryte av på litt dypere vann. Det er her listen legges hvis man skal ha et skikkelig godt ekkolodd fra Raymarine.

Raymarine CP470

CP470 er en dobbeltbånds CHIRP ekkoloddmodul, men Raymarine "jukser" litt for CP470 bruker bare et frekvensbånd av gangen. Jeg bruker klammetegn rundt jukser, for dette er ikke noe dårlig kamuflert knep, Raymarine er helt åpne om det. For brukeren kan man uansett diskutere om det har noen betydning. "Ekte" dobbeltbånds CHIRP kombinert med en ekkoloddgiver som håndterer to ulike frekvensbånd (to av Lav, Medium eller Høy) innebærer at modulen sender på begge frekvensbåndene samtidig.

Men dette er ikke nødvendigvis så viktig. Delvis er ikke høy ping noe enormt poeng hverken på store dybder eller med CHIRP, og delvis er det litt begrenset hvor viktig det er at den første raden med pixler på ekkoloddskjermen oppdateres, så lenge det skjer ofte nok. (Ping sier noe om hvor ofte ekkoloddets akustiske signal sendes ut.)

CP470 kan pumpe ut opptil 2.000W, og det er mer enn nok. Halve poenget med CHIRP er at energien i signalet blir større ettersom man sender en serie med signaler, ikke bare ett signal. Den totale energien i en slik serie blir uansett mange ganger større enn det enkelte signalet dersom alt annet ellers er likt. Til sammenlikning er min egen SonarHub-modul fra Lowrance på bare 250W.

Veil pris i Norge er 18.690,-

CP570 er flaggskipet.

CP570 er noe kraftigere enn CP470, men den største forskjellen er at den er en "ekte" dobbeltbånds CHIRP ekkoloddmodul. CP570 fyrer med andre ord av på begge frekvensbåndene samtidig. Det sier seg selv at dette blir mer kostbart enn CP470. Litt enkelt sagt består CP570 av to separate ekkolodd i en og samme modul.

Veil pris i Norge er 24.990,-

Modulene støtter Airmars XID og digital temperatur. CP470 og CP570 er bare ekkoloddmoduler, for å bruke de må du nødvendigvis ha en skjerm og en (eller flere) ekkoloddgivere. Modulene er kompatible med de fleste av Raymarines kurante multifunksjonsskjermer.

• a-series (touch)
• c-series (knapper)
• e-series (kombi)
• gS-series (for de store gutta)

I tillegg må du nødvendigvis ha en eller flere ekkoloddgivere fra Airmar. Se DENNE artikkelen for en oversikt over konevinkel og frekvensområde for de vanligste CHIRP-ekkoloddgiverne fra Airmar.

Bildene i artikkelen er hentet fra Raymarine.com

[erik]

Kinastang - er den noe tess?

Jeg er litt i markedet for en ny abborstang, og jentungen burde også få en stang som er hakket over den rosa med Disney-prinsesser på. Hvem ender opp med billigstangen, far eller datter? For sikkerhets skyld bestilte jeg to...

 

Nå viste det seg at Dags sønn også ville ha ny stang, så der forsvant den ene stangen ut av husholdningen. Første ilddåp for begge stengene ble fellesturen med barn til Steinsfjorden i slutten av mai.

En stang rundt 7' beregnet på jigger med hoder på 10-15g var målet når jeg søkte på eBay. Jeg falt for en som visstnok har IM8-grafittemne. IM8 har jeg vært rimelig happy med fra før, det gir god følelse og forbindes med stenger som er ganske kjappe i aksjonen men ikke helt ekstreme. Kombinert med en passelig haspelsnelle burde dette bli en bra stang for en seksårings fiske etter abbor, mindre gjedder og småtorsk etc.

 

Stangen så fin ut på bildene fra ebay:

 

Som du ser på bildet er stangen firedelt, og med 210 cm totallengde. Kontrollmåling viste at enkeltdelene er 57,7 cm (pga overlapp i holken) og stangen er 210,2 cm totalt når den er satt sammen. Klart innafor der, og den passet fint i kofferten vår.

 

Stangen leveres uten trekk eller tube, et klart minus. Flerdelte stengers store fordel er at de er lette å ta med på reise. På reise får ting juling. På den annen side er den kort nok til å gå i kofferten, men til de kortere reisene med bil eller sykkel hadde en liten stangbag som også rommer snella vært en fordel.

 

Uansett er stangen kort nok for enkel transport, men ville den billige stangen være pinnstiv i alle skjøtene? Ville snellefestet holde en seksårings uvørne bruk? Ville kjeramikkinnlegget i ringene tåle det, og multifilamentsene? Er EVA-håndtaket skikkelig EVA, eller billig dritt som suger vann og smuldrer opp ved synet av en stangholder? Bare en måte å finne ut av dette.

 

Jeg børstet støvet av en Shimano Saros 1000F som jeg kjøpte brukt for formålet. Innerst la jeg noen meter 0,30 mm monofilament for å unngå at multifilamenten skulle snurre rundt på spolen. Så ble det å fylle opp med 0,12 Fireline. Jeg liker ikke tynnere multifilament enn dette for kasting. Jeg har 0,08 mm på den vertikalsnella jeg bruker mest, men for kasting synes jeg multi som er tynnere enn 0,12 fliser for fort, nær sagt uansett merke. 

 

I bruk.

Jeg har testet med sluk, woblere, kastewoblere og jigger. Stangens oppgitte vektintervall på 10-30g virker som total skivebom, over 20g så henger ikke klingen med. Bildet under er med 12g jiggskalle, og med noen gram jiggkropp med på laget er vi i praksis på grensen av hva som er komfortabelt å kaste med.

 

Aller best trives stangen med kastevekter på 5-12g, den formelig skinner med jigghoder på 5-10g og viste seg å være et hyggelig bekjentskap ved det lettere abborfisket.

 

Skulle jeg valgt bare en jiggskalle til stangen hadde det vært 7,5g, Her med en bonusfisk fra abborfisket i form av en liten gjørs.

 

Innenfor disse kastevektene er stangen både følsom og gir fin respons. Kastelengdene er helt klart godkjente og fisket er bare kos. Erica på seks år trives med ebaykjeppen.

 

Når det kommer til å tøyle fisk, er det kanskje ikke overraskende at stangen trives best med de mindre eksemplarene. Stangen ble med oss på sommerens tur til Nordnorge, og fikk kjørt seg på diverse mindre torsk og sei. Her er den ikke i sitt ess, det burde den vært med fabrikantens oppgitte slukvekt. 

 

Oppsummert:

Med en prislapp under 300,- er denne prismessig på nivå med Biltemas fiskestenger, og diverse andre sett i plast som typisk selges på bensinstasjoner. Ambisjonsnivået var lavt, men ble ganske raskt hevet. Stangen har slitt med småsei og småtorsk, mens den gjorde det desto bedre med abbor, gjørs og smågjedder. Holder man seg under 20g er stangen forbausende god å kaste med. Ideell kastevekt ligger rundt 5-12 gram, og selv om en såpass kort stang aldri blir noen "kastemaskin" presterer den lengder fult på høyde med et par av stengene mine med en 0 til på prislappen. Følelsen under fisket er god, ikke helt på høyde med stengene med en 0 til, men absolutt ingen nedtur heller. Jeg kan ikke gi tommel opp til en stang som bommer så mye på oppgitt kastevekt, men hadde den vært korrekt klassifisert hadde tommelen vendt riktig vei.

Endret August 10, 2016 av erik

[erik]

Syma X5SW - Billig drone, fungerer det?

Jeg har lenge beundret både film og stillbilder fra droner. Droner kan brukes til uendelig mye mer enn å droppe bomber i hodet på folk. Feks har det norske trollingteamet A-Team med Frank Ronny laget og lagt ut flere flotte filmsnutter.

 

Frank Ronny har ikke spart på kruttet når det kommer til dronen, i DETTE blogginnlegget ser du hva han bruker og det er utstyr i en helt annen klasse enn det jeg har kjøpt. Min Syma X5SW ble kjøpt på Extra Leker i Rygge til den nette sum av 999,- (Pluss noen tiere til fire AA-batterier til fjernkontrollen.) I ettertid ser jeg at den selges på eBay til under 400,- inkludert porto.

 

Når så en skikkelig drone koster 10-15 ganger mer, og leketøysbutikken sjelden er stedet for kvalitetselektronikk, er det mulig å få noe fornuftig ut av billigdronen? La oss begynne med en kikk på det tekniske.

 

X5SW har en 4-kanals 2,4 gHz fjernstyring. Du får betydelig hjelp som pilot av gyrostabiliseringen, små og billige gyroer har i det hele tatt ført til at mye utstyr som før var forbehold langt høyere prisklasser har havnet i "leketøyklassen".

 

Dronen er 105mm høy og 315mm i diameter. Den drives av et 3,7V/ 500mAh batteri som følger med. Batteriet gir ca 5 minutter flytid, så skal du være ivrig pilot kan det være lurt å kjøpe flere batterier. Det følger med en batterilader som kobles til en USB-port, feks på en PC. Batteriet trenger ca to timer for å fullades.

 

Under dronen fester du det medfølgende kameraet. Kameraet er svært enkelt. 2 megapiksler er ikke enormt mye, og linsen i seg selv er på størrelse med et knappenålshode. I følge spesifikasjonene veier kameraet hele 8g. Kameraet sender "live" til din smarttelefon/ nettbrett og du kan både filme og ta stillbilder.

Du må laste ned en app, denne finnes både til Android (fra 4.1 og oppover) og IOS (fra 5.0 og oppover). Jeg har brukt IPhone 6 og IPad Mini, altså IOS. Med dronen påslått går man på WIFI-innstillingene og kobler seg til dronens WIFI-sone. Så åpnet man appen og vips har man sitt eget "eye in the sky" som sender levende bilder rett til deg. 

Så langt, alt vel. Men fungerer det? Det korte svaret er "tja". Med litt trening fikk jeg til noen filmsnutter og stillbilder, men kvaliteten på bildene blir ganske dårlig. Dronen som sådan krever sin mann for å holdes stabil i luften, noe som ikke bidrar positivt til bildekvaliteten. Legg til at du bare har noen minutter flytid å trene deg opp på i hver runde, og konklusjonen må bli at til min tenkte bruk fungerer det ikke. Min tanke var å bruke den til litt fancy bilder under fiske, og til det er dronen for ustabil og kameraet for dårlig. Stillbildet over ser kanskje ok ut ved første øyekast, men ser du litt bedre etter er oppløsningen elendig.

Under følger to testvideoer. I den første filmen flyr jeg over taket på hytta. Legg merke til hvor lite du egentlig ser av meg når kameraet vender mot meg:

I den neste videoen flyr jeg litt over Mosseelva:

Når så jentungen på seks år skulle prøve, og plasserte dronen laaaangt opp i en furu, var det ikke vanskelig for undertegnede å holde gråten tilbake. Blodtrykket steg ikke i det hele tatt, det var nesten en passelig avslutning for billigdronen. Men prinsippet ga mersmak, så jeg utelukker ikke at det dukker opp en ny (og hakket bedre) drone etterhvert.

"Se pappa, der er den!"

[TT]

Spørsmål: Det målebrettet du har i båten din (ref. kinastangartikkelen), hvor har du kjøpt det?

 

TT

[erik]

Det er målebrettet som Norges Trollingforbund låner ut under NM. Du kan kjøpe det der, men ellers er det ikke så lett tilgjengelig.

[erik]

To nye jigger - og en gammel favoritt

På grunn av familiens nykommer blir det ikke så mye fisking i 2016 sammenliknet med normale år, men det hindrer meg ikke i å teste litt gummi.
 

Siste halvdel av ferien tilbringes på mine foreldres hytte i Vansjø, Rygge. Da er veien over til Sverige ekstra kort og er vi først der må jeg innom Bazaren på Nordby også. Dette er ingen ren fiskeutstyrsbutikk, men den har alikevel et godt utvalg og stort sett greie priser. (Ellers har du en Fladen brand-store noen meter bortenfor også.) Etter å ha observert at Hooked måtte legge ned Gullkroken, og hente inn penger fra brukerne for å sikre videre drift, har jeg ikke dårlig samvittighet når jeg handler mitt fiskeutstyr utenfor Norges grenser. Svenskene klarer i hvertfall å stable en skikkelig messe på beina.

Først ut er Westin Shadteez 22 cm i Blue Glamour. (WS01803). Denne har jeg flere av i den minste størrelsen, den størrelsen er fin til abbor og vertikalfiske etter røye, så jeg var spent på storebror.

 

Fargen på denne er bare midt i blinken i mine øyne, selv om den dessverre flaker av etter en gjedde eller tre. Maling på gummi gir lekre fargekombinasjoner, men gummi med farge i er mye mer varig. Maken til emballasje det er på Westins produkter har jeg knapt sett, her må jeg nesten vippe pekefingeren litt og si at for noen som lever av naturen så er Westin glad i å bruke unødvendig mye plastemballasje.

ShadTeezen har en ganske stabil gange i vannet med 10g-skallen jeg bruker her og krokene under. Mye vridning på hale og haleparti, men ellers litt småsløv gange som det lukter storgjedde av. I videoen under er den rigget med krokene på toppen, og får da en helt annen gange enn den jeg så fra bryggekanten:

Neste er helt ny for meg, Strike Pro Pig Shad JR 20 cm i Baltic Herring (SP172C #101).

Pig Shad JR er den av de tre jeg rigget og testkastet nå som har høyest egenvekt. Forskjellen kjennes godt når man har tre jigger med nesten lik lengde og helt like skaller, og tester de i rask rekkefølge. Det er uproblematisk å kaste med den, men å bare bruke Pig Shad en hel dag hadde nok vært en merkbar prøvelse for skuldre og armer. Gangen i vannet er noe av det drøyeste jeg har sett på en shad. Maken til rulling/ bellyflash skal du lete lenge etter! Den kan fiskes ekstremt sakte og fortsatt ha mye bevegelse, samtidig som den ikke snurrer når tempoet økes. Gummien virker veldig myk, noe som sikkert bidrar til den ekstreme gangen, så jeg er spent på hvor mange smågjedder den tåler. Men til 79,- for en topack er den relativt rimelig, i hvertfall i Sverige.

Siste shad ut er en klassisk Relax 23 cm fra dypet av boksene mine. Jeg vender stadig tilbake til Relax, både for store og små fisk. For meg er dette originalen, den alle andre måles mot og må forsøke å vippe av pinnen. Til nå har ingen helt klart den bragden, selv om Ilex Dexter nok er den som er nærmest med tanke på shadder for gjeddefiske.

Egenvekten ligger mellom ShadTeez og Pig Shad, gangen er rett og slett flott med tunge halebevegelser og passelig bellyflash. Denne fargevarianten (sort rygg og grå mage) bruker jeg gjerne tusj på for å få et "huggpunkt" passelig langt frem på jiggen. 

 

Alle i dagens trekløver ble rigget med Westin Screwin 10g (WS04603) jigghoder. 3 i pakken, men også her med mer emballasje enn nødvendig. Jeg liker disse bedre enn feks Darts (se bilde under), da Westin har en metallpinne inne i gjengene som gjør det lettere å treffe pent i jiggen, samt at gjengene har ganske liten diameter som igjen gjør at de kan brukes på det meste av jigger uten at de sprekker i hoderegionen.

Krokene er Mustad, 1/0 på ShadTeez og Relax, 2/0 på Pig Shad.

Endret November 18, 2016 av erik

[erik]

Besøk i Gøteborg og EL-GE

Siden jeg har gått ut i pappaperm har hele familien tatt noen dager i Gøteborg. Bortsett fra et besøk på Universeum som har et bra akvarium var et besøk hos EL-GE et høydepunkt for min del.

EL-GE vekker minner hos undertegnede. Før Internett åpnet lommeboken mot shopping fra alle verdens hjørner og avkroker, var det nettopp EL-GE som var mitt møte med en sportsfiskebutikk i toppklasse. Som guttunge husker jeg godt at min far og jeg kjørte tur-retur Gøteborg på dagstur, ene og alene for å besøke EL-GE. Vi hadde sett annonsene deres i svensk sportsfiskepresse, som også da lå flere hestehoder foran den norske. Pussig hvordan noen ting ikke har endret seg på 30 år, mens andre er snudd helt på hodet.

EL-GE har skiftet lokaler siden den gang, men er fortsatt en butikk i toppsjiktet. To etasjer med stort sett alt du kan tenke deg av sportsfiskeutstyr. Jeg tok med meg litt ymse.

Tre Dexter 25 cm i antatt gode farger for Tyrifjordens klare vann. 75,- per stykk.

Jeg måtte selvfølgelig også ta med en topakk av den nye 20 cm varianten. Denne er jeg grådig spent på. 139,- per pakke.

Mer gjeddegummi, Pig Shad JR skrev jeg om tidligere i sommer i DENNE saken. Dag ville ha noen i grelle farger så da ble det to topakk av disse. 99,- per topakk er 20,- dyrere enn på Bazaren men fortsatt en grei pris.

Litt abbor- og røyegummi ble det også. På siste tur til Randsfjorden fikk KJ røye på Akaca, så da måtte jeg bare ha de..

En mindre shad jeg bare har sett på nett før ble også med. Daiwa Duckfin i to farger.

Og litt dill til slutt.

Alt i alt ble jeg 1.127,- svenske kroner fattigere. Heldigvis skal Dag ut med et par hundre for sine Pig Shad JR.

Endret December 14, 2016 av erik

[erik]

Simrad GO 9 XSE

Store skjermer med mindre funksjoner enn toppmodellene er i vinden. Etter at Humminbird utvidet Helix-serien med 9"-, 10"- og 12"-modeller med litt enklere funksjonalitet enn toppmodellene (Onix/ Ion) og Garmin ga gass med EchoMap 9 Chirp har vi lurt på når Navicos merker Lowrance og Simrad skulle følge etter, selv om de var tidlig ute med en rimelig 9" i Elite-serien som i dag heter HOOK. Den ventetiden går mot slutten.

Tidligere har konkurransen om "mest, størst, først" foregått primært på toppmodellene, men vi ser at det hardner til stadig mer også på mellomklassemodellene. Det til en slik grad at jeg har forståelse for at det tidvis kan være vanskelig å se hvilke modeller hos hvilket merke det er naturlig å sammenlikne med. Men for undertegnede er følgende modeller mellomklassemodellene til de respektive merkene:

• Simrad Go XSE
• Humminbird Helix
• Lowrance Elite Ti
• Garmin EchoMap Chirp
• Raymarine Dragonfly
• Furuno GP-1670/GP-1870

Dette baserer jeg delvis på prislappen, delvis på deres plass i modell-hierarkiet hos de respektive merkene, og delvis på funksjonalitet/ nettverk. Men dette er ikke helt enkelt, se for eksempel på Raymarine Dragonfly. Dette er Raymarines billigste modeller, ergo ikke mellomklasse. Men samtidig har de det samme innebygde ekkoloddet som de dyrere modellene i a-serien men ingen nettverksmuligheter utover WIFI. Samtidig blir det feil å si at modellserien over (a-serie) er mellomklassemodellene, da denne har langt mer avanserte nettverksmuligheter. Det skal ikke være enkelt.

Men tilbake til GO 9 XSE. Modellen er spennende, fordi dette er den første mellomklassemodellen fra Navico med et begrenset ethernet. Ethernet er den nettverksformen som muliggjør de mest avanserte og "tunge" formene for deling av data, slik som kartinformasjon, ekkolodd og radar. Hvis dette var gresk for deg kan du lese min artikkel om hva som er hva av marine nettverk HER. Ethernet-funksjonaliteten i GO 9 XSE er begrenset kontra Simrad NSS Evo2 og Lowrance HDS Gen 3 i form av at det kun er radar som deles på Go 9 XSE.

Skjermen er i likhet med 5" og 7" ren berøringsskjerm, ingen knapper. Oppløsningen er på høyst forutsigbare 800X480, i likhet med alt annet av 9" i widescreenformatet på markedet. (Og som vanlig blir jeg litt skuffet over at ingen tar 9" ett steg videre med bedre oppløsning.) I motsetning til alt for mange andre merker oppgir Simrad skjermens lysstyrke,1200 nits er meget bra også for båter uten tak. 

Ekkoloddet er som skapt for TotalScan-ekkoloddgiveren som jeg skrev om HER. Men GO XSE kan også brukes med flere ekkoloddgivere beregnet på dypere vann, kanskje vel så egnet her i Norge er 50/200/455/800-HDI men flere av Airmars givere er kompatible med adapter og jeg regner med at Airmar snart vil komme med den nye 9-pins kontakten til Simrad/ Lowrance på alle sine ekkoloddgivere. GO XSE har selvfølgelig chirp-ekkolodd for 2D-bildet. GO 9 XSE er også kompatibel med ForwardScan, ekkolodd som ser foran båten.

GO XSE har to minnekortporter plassert bak, og er i likhet med øvrige Simrad og Lowrance markedsledende på kartkompabilitet. Navionics, C-Map, Insight Genesis og Dybdekart.no er det mest aktuelle her i Norge. 

Men hva skiller egentlig GO 9 XSE fra de nærmeste konkurrentene? Helix 9 er også kompatibel med radar, selv om Humminbirds radaralternativer er gamle og lite egnet for norske forhold eller vanlige sportsfiskebåter. EchoMap 9 er ikke kompatibel med radar, men har i likhet med GO 9 XSE et begrenset ethernet men da for Garmins Panoptix. Der GO 9 XSE virkelig brillierer over konkurrentene er på NMEA2000. Her har du mulighet for det meste, inkludert stereoanlegg, autopilot, retningssensor og motordata. Den er den eneste av disse med touch, dessverre vil kanskje noen si er den da også den eneste uten noen knapper. Der GO 9 XSE henger etter de to nærmeste konkurrentene er på live-kartlegging.

I USA starter prisen for GO 9 XSE på 1.049,- USD. Forventet pris her i Norge er 13.000 NOK. Prisforskjellen mellom GO 7 XSE og GO 9 XSE er i så måte mye større enn mellom 5 og 7. Dette er naturlig med tanke på radar-kompabiliteten. Ser du på tilsvarende hopp mellom for eksempel Helix 7 G1 (som ikke har ethernet) og Helix 9 G1 (som har et begrenset ethernet) er også der forskjellen større enn mellom 5 og 7. I USA leveres de første GO 9 XSE ut i november, så forvent levering i Norge rett over nyttår.

PS.
Jeg skrev om forgjengeren til GO XSE HER, den het bare GO,
Lowrance sin tilsvarende modell som GO XSE er Elite Ti, den kan du lese om HER.

Alle bildene i artikkelen er hentet fra Simrads hjemmesider HER.

Også Lowrance kommer med større skjermer i mellomklassen, dvs Lowrance Elite Ti. Les mer om det HER.

[BusterSCC]

Simrad Op50 kan være smart tilbehør i en Go XSE installasjon

[erik]

Testet: Kinastang II - er den noe tess?

Kinastang versjon 1 har blitt en fast følgesvenn ved lettere fiske, men siden det er kjekt med flere stenger og morsomt å teste litt ble det en til.

 

Testen av Kinastang 1, Eller Maxcatch EasyFit, som den egentlig heter, kan du lese HER. Til tross for feilaktig angivelse av kastevekt har den stangen fått sin plass i arsenalet hos meg, og ble mye brukt under det lettere fisket i 2016. Det ble derfor fristende å prøve enda en modell fra Maxcatch.

Den nye skiller seg litt fra den andre. Prisen er ganske lik, men denne er todelt og har korkhåndtak. Den er også oppgitt å være 6`5`` mot den andres 7' og skal tåle kastevekter på 15-40 g i følge beskrivelsen på eBay. Vekten på stangen er oppgitt til 127 g. Nøyaktig hva klingen er laget av fremgår ikke, annet enn at den skal være av karbon. 

 

Bildene på eBay var som vanlig feiende flotte:

 

Som den forrige stangen har også denne blank klinge i en seksjon av håndtaket, noe jeg liker godt. Det holder vekten nede og gir litt ekstra følelse.

Snellefestet er av screw-down typen, men virker litt enklere enn på den forrige. Stangringene har enkel fot med innlegg.

Basert på testen av den første stangen, som tross alt har samme logo som denne, var det jeg var mest skeptisk til den oppgitte slukvekten. Når jeg åpnet pakken fikk min skepsis ytterligere moment.

 

På stangens klinge står det "Maxcatch Vizor, 6`5" Action Fast. Lure 1/8-3/8 oz, line 5-10 lb.":

 

En oz (ounce) tilsvarer 28,35 g. Det som står på stangen tilsvarer en kastevekt på 3,5-10,6 gram, IKKE 15-40 g slik det stod i spesifikasjonene på eBay. At det var spesifikasjonene på stangemnet som var de korrekte ble tydelig straks jeg fikk stangen i hendene. Det er ikke ofte noe jeg tester stryker allerede hjemme i stua, men en gang måtte være den første. Da jeg klagde til ebayselgeren fikk jeg tilbake halvparten av pengene mine som plaster på såret.

Vi får late som jeg egentlig ville ha en ultralett haspelstang til, og se hvordan den klarer seg med 3-10g kastevekt, og selvfølgelig ting som er både tyngre og lettere også. Men først måtte det en snelle på.

Jeg fant frem en Shimano Sedona 500 med frontbrems. Den passet dårlig i snellefestet, foten på snella ble for kort og den slingret litt frem og tilbake. Frem med en annen Shimano i 1000-størrelsen, den satt perfekt. Med tanke på stangens lengde og (riktige) kastevekt hadde 500 vært en veldig naturlig snellestørrelse, 1000 blir nesten litt klumpete men fungerer greit nok. Snella er fylt med Fireline 0,12 mm med 0,33 mm fluorkarbonfortom. Klart for testing i felt.

 

Noe av det stangen fikk brynt seg på. Øverst en 9 cm Daiwa Duckfin med 7,5g jigghode fra Gamakatsu med 3/0 krok. Under en IMA Rock`n Vibe på 17g og 60 mm.

 

Ikke overraskende var IMAen i bildet over for tung for stangen. Det gikk an å kaste, men stangemnet slingret og følelsen både under kasting og innsveiving var elendig siden de to øverste tredjedelene av stangemnet ble fullstendig overbelastet. Daiwa-jiggen fungerte meget bedre, men klingen i stangen virket fortsatt litt treg og følelsen med jiggen var dårlig under den første tredjedelen av innsveivingen. Daiwa Duckfin har en kraftig halebevegelse, så er stangen følsom nok kan man kjenne at jiggen svømmer skikkelig. Maxcatch Vizor er tydeligvis ikke følsom nok. Med enda lettere sluker (feks Spesial 7g og Mørungen 7g) går kastingen bedre, men du kjenner ingen verdens ting under innsveiving. Da jeg gikk på med virkelig lette kastevekter som små spinnere, ble kastelengden igjen dårligere.

 

Kraftoverføringen under kasting er dårlig. Kastelengdene er ikke blant de beste, og aksjonen kan best beskrives som "litt slapp". En stang for det ultralette fisket bør være ganske mye stivere i den nederste tredjedelen slik at man har litt rygg dersom man får en grei fisk. Maxcatch har nok forsøkt seg på å få til denne egenskapen, men det blir bare helt feil. Bunndelen er merkbart stivet opp, men med dårlig følsomhet ned til snellefestet hvor hånden min befinner seg, spørs det om de ikke heller burde latt stangen ha helaksjon og droppet ideen om rygg. Holder jeg en hånd omtrent en tredjedel opp på stangemnet, kjenner jeg vibrasjonen fra jiggens svømmebevegelser. Så her har de rotet det til i den nederste delen, som fjerner for mye av signalene fra det som skjer ute i vannet.

Det er ikke bare snellefestet som er feildesignet i forhold til stangemnet og snellestørrelse. Over den nederste delen av korkhåndtaket er det en liten metallring som mest er der for pynt. Denne løsnet fra korken allerede på den andre turen, og henger nå og dingler rundt stangemnet. Ganske enkelt å lime fast igjen, men noe tegn på kvalitet er det ikke.
 

Konklusjon:

Ligg unna denne, det er et bomkjøp.

 

 

[erik]

Garmin Connect - QuickDraw på steroider

 

QuickDraw er Garmins versjon av live-kartlegging der dybdekonturer tegnes opp på plotteren mens båten kjører, via Garmin Connect kan dette deles og forbedres.

Vi har skrevet om selve QuickDraw-teknikken (QD) før, den artikkelen kan du lese HER. Hvis du har en nogenlunde ny kombimodell (kartplotter og ekkolodd) fra Garmin kan du sannsynligvis oppdatere softwaren i den så den blir kompatibel med QD. Før du starter å logge kan det være lurt å lese DENNE artikkelen om logging og båtens hastighet.

Når du så sitter der i båten din, mens kartplotteren fylles opp av fine dybdekonturer, kommer du til å bli sulten på mer. Det er nesten litt morsomt hvordan det å få tilgang på kvalitetskart bare fører til at man vil ha enda mer. Så hvordan forbedre sitt eget QuickDraw-kart?

Svaret på det er Garmin Connect. Connect er Garmins skybaserte nettløsning for lagring og deling av data, og for de som bruker Garmins produkter i idretter som løping og sykling er dette kjente saker. Garmin Connect er i prinsippet det samme som GoFree-løsningen til Lowrance og Simrad, selv om layouten er svært forskjellig. Her kan man laste opp ymse data, dele de, sammenlikne og se utviklingen på sin løping, sykling, skiløping og så videre. Men du kan også laste opp Quickdraw.

For å bruke QD må du som nevnta ha en kompatibel modell med oppdatert software, og så må du ha et minnekort i kombienheten din. Du kan bruke Garmins kartbrikker, eller en tom brikke. Når du putter en tom brikke med QD-logging i en PC ser det slik ut:

 

Av disse filene er det QD-mappen (rød firkant i bildet over) du skal klikke deg inn på. Da kommer du hit:

 

Mappen inneholder det du ser på plotteren din, men dette er ikke interessant i denne omgangen. Derimot er filen ContoursLog.svy (rød firkant i bildet over) den vi skal bruke for opplastingen til Garmin Connect.

Gå til Garmin Connect og logg deg på eller opprett en bruker. Det spiller ingen rolle om du går til den norske siden eller den internasjonale, du ender på samme sted uansett. Via dashboard-knappen kommer du hit, og det er her morroa begynner:

 

Bildet er selvforklarende, du trykker der det står at du skal trykke, og så finner du igjen ContoursLog.svy-filen vi så på nettopp. Filen er liten, så den lastes fort opp selv på en dårlig internettlinje.

I følge Garmin skal du nå slette ContoursLog.svy-filen fra minnekortet ditt. Her er jeg ikke helt enig med Garmin, jeg vil heller anbefale å lagre den på PCen din i en mappe med dagens dato som navn, så du har backup hvis noe skulle skje med Connect. Men filen må uansett bort fra minnekortet ditt.

Til venstre i bildet over ser du en hel del rødfarge. Rødfargen markerer steder hvor andre har lastet opp sine QD-filer, og etter en liten stund dukker også din fil opp på kartet. (For min lille test tok det ca 3 minutter.) Så kan du zoome inn der du vil, og laste ned en sum av dine og andres filer. Øverst i kartbildet har du et tannhjul, trykk på det og menyen under kommer opp:

 

Her kan du velge om du ha Bings satelittbilder som bakgrunn, eller Bings kart. (Jeg har valgt satellitt.) Trykk på "Gå til hel side" og du får opp et større kart. 

Tilpass området du skal laste ned filer fra ved å dra de hvite sirklene, og så er det bare å laste ned, putte minnekortet i plotteren og komme seg ut på tur igjen for å logge mer.

 

[erik]

Siden det er fredag byr jeg på to nyheter man kanskje skal være litt forsiktige med.