Gå til innhold
Fiskersiden

Julekalender 2015, 1. Desember


Ølgylt
 Share

Recommended Posts

post-147-0-40160000-1448963295.jpg

Måten å drepe julenissen på (Kortversjonen) er å først finne tannfeens lager, der det er tenner fra alle mennesker som noensinne har levd, og så benytte voodoo for å fjerne selve tanken om julenissen fra alles bevissthet.

Denne ideen, og mange andre, stammer fra Terry Pratchett, som gikk og parkerte tøflene i år (Ble hentet av DEATH, eventuelt den lille versjonen som sier SQUEEK). Og for meg som gjennom hele mitt voksne liv har kunnet se frem til neste Pratchettbok når ting går i dass, er dette intet mindre enn en tragedie. Omtrent som det ville vært å miste en 200-kilos kveite i lufta.

Men, som alle optimister sier, det er flere skjær i sjøen. Og det finnes heldigvis andre forfattere og.

Og hvis dere lurer på hvorfor jeg skal snakke om bøker på en fiskeside, så er det fordi det rett og slett er digg å sitte lunt og godt i et strandtelt med kaffe (eller annet) og en bok mens man venter på lyder fra snella.

IMG_20151017_223436_zpswrvugwve.jpg

Det er riktignok ingen situasjon der man klarer å konsentrere seg altfor mye, så nye teorier innen plankefysikk (kvanter og slikt) er egentlig ikke mest egnet, derimot er festlige bøker av f.eks Pratchett og Hiaasen godt egnet.

Av førstnevnte er spesielt de som handler om Granny Weatherwax og de tidligste Sam Vimes å anbefale, og Small Gods burde kvalifisert sir Terry til Nobelprisen. Det eneste man kan utsette på bøkene hans er at ingen av karakterene drar på fisketur. Det gjør derimot de i David Eddings bøker, og spesielt de i Carl Hiaasens bøker. Ulikt de andre dukker Hiaasens bøker opp på loppemarkeder og slikt og kan derfor anskaffes nesten gratis, selv om de er verd full pris.

En annen bokserie, som faktisk har stjålet fisketid hos meg denne høsten, er Simon Scarrows serie om Cato og Macro. De fem første bøkene er oversatt og Boklageret selger dem for en femtilapp. Selv om de er historiske romaner er det ingen forutsetning å ha kunnskaper om romertiden for å lese dem. Men det gir litt ekstra. Og hvis man har spilt Age of Empires 1, har man også utkjempet enkelte av de slagene som skrives om. Den tørre humoren gjør seg riktignok bedre på engelsk, men er godt nok oversatt.

Mange sier jo at noe forsvinner og noe nytt kommer til, og forfattermessig stemmer det jo egentlig, men det er vel ikke alltid de som kommer til er noen god erstatning. Slik som f.eks Patric Rothfus.

Serien om Kvote er jo i og for seg fascinerende, men bøkene detter igjennom både her og der. Det kan se ut som om han har en 13-14 år gammel sønn som får skrive noen kapitler. Episoder som er blatant barnslige, og uten reell sammenheng med historien, trekker så ned at man faktisk ikke gleder seg veldig til neste bok kommer, selv om jeg blir å kjøpe den når den kommer.

En forfatter som skriver om fisketurer og drar på dem er Cato Bekkevold, som relativt nylig ga ut «Monster», og dette er bok som fungerer bra å bla i mens man drømmer om at hågjelen som napper i agnet skal være noe helt annet.

Som bok er Monster intet monster, heller ikke specimen, men mer som en kilos berggylte. Ingenting å skrive hjem om, men morsomt mens det pågår. Utvalget av monstre er ikke mer enn en smørbrødliste over fisk som kan regnes som store, og presentasjonene er veldig skjemapreget.

Men de opplysningene han har funnet er festlige, og anekdotene fra egne turer er gode, om enn preget av slett arbeid fra redaktør (språkvask o.l), og fyren har fisket mer enn de fleste av oss kan drømme om.

Men det er en stor ulempe med å ta med seg bøker på fisketur, og det er at bøkene etterpå lukter død og surstrømming. Og enn så lenge ønsker jeg at stua skal være makrellfri sone. Pluss at det kan begynne å lukte samlivsbrudd hvis jeg plasserer små stinkbomber både her og der.

Hittil har løsningen vært å finne bøker på loppemarked og kaste dem etter at de er lest. Men denne løsningen er ikke god. For det første blir man jo aldri ferdig med en bok på en tur, og de blir jo aldri liggende der man finner dem etterpå, så dette betyr at det er massevis av bøker jeg har lest noen kapitler i og så aldri mer. På mange av disse bøkene er det allikavel et kapittel eller to for mye. **** så mye drit som utgis. I tillegg har man jo av og til lyst å lese en bestemt bok, sånn som når det kommer ny game of thronesbok, eller man er i stemning for sverdkamper.

Men der det finnes et problem, må det finnes en løsning. Og løsningen er ikke helt på plass enn, men underveis.

Siden problemet er makrelllukt, er løsningen å fjerne makrellen, men siden de færreste fisk er snille nok til å bite på blanke kroker må den erstattes av noe.

Pingleløsninger som å bruke plasthansker og sånt gidder jeg ikke snakke om, jeg er da for pokkern ingen Frøken Oelgildt! Og jeg mener ikke å påstå at kvinnelige fiskere er pingler, jeg henviser til begrepet «frøkensport» sånn som for eksempel håndball, som er den sporten i Norge som har flest skader, sannsynligvis fordi det er den eneste sporten der knekte negler og tilrufset frisyre regnes som skade.

Å erstatte makrell med andre naturlige agn (reke, sei, svartkutlinger, kattunger eller oksehoder), fjerner makrelllukt, men ellers ikke problemet.

Så det er i kunstagnsegmentet at løsningen må finnes. Men der er det ikke ennå. Gulp og sånt er noe forbannet dritt som er en fornærmelse mot fisken som ikke biter på det. Derimot er det en liten gjeng særdeles dyktige folk som driver å utvikler et nytt agn, basert på reell forskning og MYE testing.

Jeg hørte først om Attraqua for litt over ett år siden, men tenkte ikke nøye over det siden du hadde satt dybdegrensen på 35-meter, og dermed ville det bare vært Bontelabo det kunne brukes på.

Senere leste jeg mer om disse folka, og konkluderte med at jeg likte måten de gikk frem på, og at det kanskje var en fremtid i dette. Jeg kontaktet dem for å høre om jeg kunne få teste litt av produktet på min type fiske, og det var de interessert i.

Først fikk jeg noen bokser med en giftiggrønn slange oppi som jeg bokstavelig talt kastet på havet, før jeg konkluderte med at det ikke egnet seg for kystmeite siden det bare datt av. Men der jeg kunne senke det forsiktigere nedi vannet virket det over all forventning, og svarthåen som valgte det fremfor makrell på 150 meters dyp overbeviste meg om at løsningen er i sikte.

Samt at kikkfiske etter kutling og leppefisk unektelig var litt enklere.

Jeg skrev en rapport om dette, og sendte dem og LO and Behold! de hørte faktisk på det og etter en stund til fikk jeg tre varianter av sjø allroundagn som kanskje hang bedre på, og en av dem satt fast som den skulle. Med den dro jeg opp litt flatfisk og leppefisk og kutlinger, Men dette var sommertid så jeg fikk ikke testet etter havmus eller slikt. Samt at jeg brukte opp mesteparten på testing av holdbarhet og dybdepåvirkning og lignende. Ny rapport ble sendt og så var det å vente.

Utfra en ide jeg hadde testet de en variant av å forme agnet litt annerledes, men i praksis var ikke ideen like god. Kudos til dem for å prøve. Men da hadde jeg det jeg trengte for å utføre den aller viktigste testen.

Å dra på fisketur i mine dagligdagse klær, og så sjekke om folk rundt meg reagerte på lukt neste dag. Og her var det full klaff. Ingen reaksjon overhodet. Noe som enten betyr at jeg nesten er i mål med å finne erstatningen for makrell, eller at jeg lukter så fælt til vanlig at ingen reagerer uansett.

Så nå sitter jeg og venter på at de skal utforme det som forhåpentligvis blir siste prototype av allround sjø-agn, og så kan jeg dra på fisketur i konfirmasjonsdressen, med en god bok i lomma.

Underveis i testingen ble det jo en fisketur eller to, og her er noen bilder fra de:

maleri%201_zpswapnjlfj.jpg

P3060044_zpsyfmdpbni.jpg

Og mens jeg venter, som man jo gjerne gjør på denne tiden av året, vil jeg først å fremst ønske alle pc-produsenter langt #¤%&/(/ i ¤%%&/(, og så vil jeg ønske alle her en forjævlig adventstid med frosne stangringer, våte sko og flotte luker å lese når man kommer hjem igjen, med en særdeles fri oversettelse av ett av de få diktene jeg faktisk leser.

Über allen Gipfeln
Ist Ruh,
In allen Wipfeln
Spürest du
Kaum einen Hauch;
Die Vögelein schweigen im Walde.
Warte nur, balde
Ruhest du auch.

Dette heter Wanderes nachtlied, er skrevet av Gøthe, og jeg har ekfrasert det flerfoldige gang, siste gang slik:

IMG_20151114_221233_zpsrsvexrmp.jpg

Og her er oversettelsen:

Over tindene

er det ro

i tretoppene

hører man

knapt en lyd

Fiskene sover i tangen

men vent

snart biter det på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å lese er en undervurdert syssel ved bredden! Noe må man jo gjøre for å få tiden til å gå når det går uker og år mellom hvert napp! ;) Har pløyd gjennom en del krim opp gjennom årene. Carl Hiaasens "Farlig fiske" er jo hysterisk morsom, med mange ironiske skråblikk på vår aktivitet. Men mest har det jo gått i "skikkelig" fiskelitteratur. Mye stor humor der også. Kapitlet om "guesting" i Rod Hutchinsons "The Carp Strikes Back", og "The Colne Valley Farting Championship" fra "Tiger Bay" av Rob Maylin ("a shit is immediately disqualified") er jo begge ubestridte klassikere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.