Gå til innhold
Fiskersiden

Laksefiske er oppskrytt


sølvreven
 Share

Recommended Posts

Ja av og til så er jeg faktisk enig i utsagnet "laksefisket er oppskrytt". Jeg ble ihvertfall rimelig lei av å stå i lakseelva i sommer på knøttlita elv på slutten og dra på den ene smålaksen etter den andre. Lite variasjon i fisket og heller ingen naturopplevelse. Sammenlignet med en real fjelltur langt vekk fra folk og fe. Jeg stod og tellet på knappene utover i august om jeg skulle dra, og da langtidsvarselet meldte fint vær i flere dager fremover bestemte jeg meg for å pakke sekken igjen. Og at det skulle bli lett bris hver dag og ikke over 20 grader innpå fjellet var klart en fordel. Svak vind/bris: No mosquito !

Nå har laksefisket sin sjarm det også, skal innrømme det. Men alt med måte. Det er de herlige fjellturene helt for seg selv man helst drar med seg i minnet utover en altfor lang høst og vinter. Og jeg tror ikke en gamel skrott har så vondt av en trimtur på noen timer innover mot snaufjellet etter å dratt innpå altfor mange røyk og brunt nede ved lakseelva i juni/juli ! Stillheten innpå vidda, kun avbrutt av en og annen klagesang fra en heilo som forlengst er ferdig med hekkinga er balsam for sjela. Og at man har noen vatn som huser bra med ørret i nærleiken er prikken over i-en. Dit jeg pleier å dra som oftest er det bankers med ørret på kiloet og gjerne en og annen større. Ja faktisk så er det muligheter for meget pene ørreter oppimot 3-4 kilo. Jeg så ett par av de i sommer, der de kastet seg etter insekter i overflata når det blåste opp litt. Og når snutene av storørreten såvidt kom opp og snappet store insekter som ploget utenfor sivkanten like ved land. Man fikk skjelven av bare synet. Det hjelper også på at det bugner med multer bak der man står og fisker. Eneste ulempen med denne multa er at man bruker litt for lang tid til å plukke den, og mindre tid til fiske ! Og også sliter ut ryggen på en halvgammel skrott. Men disse multene glitrer som gull i mine øyne og jeg klarer ikke å la være. Svintungt er det å bære ned fra fjellet også. For man skal jo helst klare å bære ned noen fisker også. Favorittmaten min er helt klart fjellørret eller røye stekt i melblanding i panna. Gjerne med mandelpotet attåt. Ikke noe mere enn det ! Man skal ikke ødelegge den gode smaken med annet krimskramseri. Da går det sprøstekte skinnet ned på høykant, og så får laks bare være laks. Røykalaksen er god den også, men spiser man for mye av denne så blir ihvertfall jeg skitlei <_<. Om ikke laksefiske er oppskrytt, så er ihvertfall laks som mat litt oppskrytt. Hvitfisken fra havet er bedre. Men mulig jeg har spist meg lei på laks ? Det ble etter hvert 3 turer innpå vidda i år. 2 turer i august og 1 tur i september. Og perfekt vær alle gangene. Og flere fine opplevelser med fiskestanga ble det. Og for ikke å snakke om all den multa jeg måtte slite på tilbake. Jeg har definitivt ikke tidligere i mitt lange liv plukket så mye multer i medio september noen gang. Men alt var på etterskudd i år tydeligvis. Det eneste som gnager meg litt er at jeg ikke fikk fullført den virkelige drømmen dette året. Og det var en skikkelig villmarkstur til Forollhognas mange vann. Knallfin natur der inne også og godt over tregrensa. Og denne villmarka huser store flokker med villrein med gevir store som fy ! Kanskje man kunne fått noen glimt av disse også. Men jeg har bestemt meg, neste år skal jeg dit. Har ikke kjøpt meg et ultralett telt for at det skal ligge og mugle i kjelleren ! Her er noen glimt fra en av turene mine på vidda i år. Jeg lengter allerede tilbake. Håper på full fredning i laksefisket neste år B)

https://www.youtube.com/watch?v=_7fhA2jHe1c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som laksefisker har jeg selv også kommet til en erkjennelse som er ganske lik din:

Laksefiske er som heroin.

Det er ingen som har lyst å drive med det.

Det er helvetes dyrt.

-Og det bryter bare ned kroppen. (bilkjøring, veimat, grillmat, alkohol, repetitiv kasting med tunge stenger, søvnmangel)

Men det er svært vanskelig å slutte med et når man først har blitt hekta.

Laksefiske er det eneste fisket hvor den utslitte narkoanalogien "hekta på fiske" faktisk kommer til sin rett for meg. Jeg ER hekta på laksefiske! -Og jeg hater meg selv for det, og prøver desperat å slutte. Hver vinter lover jeg meg selv at "neste år skal jeg nesten ikke fiske laks! Da skal det satses på fjellfiske!".

Og så står man der i begynnelsen av juli og sier til seg selv "jeg kan jo ikke dra på fjellet akkurat DENNE uka; nå ligger det jo an til at selve Oppgangen kommer!"

De siste par årene har jeg vært på rehab. Rett og slett bevisst trappet ned. Ingen urealistiske løfter om å slutte cold turkey, men en 12-stegs plan. Å finne tilbake til fjellfiskelivet er en sann glede. Kort til 400 kroner sesongen, framfor minst 400 kroner dagen. Fysisk fostring, havregraut og bekkevann! Sportsfiske som vekker den ekte fiskegleden man hadde som barn; hvor man utforsker, leter og jakter. -Framfor å hamre den samme gamle hølen fra topp til bunn i monotone økter som mest kan minne om skiftarbeid på en fabrikk. Og ikke minst: fiske på bestander som er underutnyttede, og hvor du gjerne gjør miljøet en tjeneste ved å fylle sekken, i stedet for å smake på den litt dårlige samvittigheten når man har slått i hjel dagens kvote på en stk fisk.

Det er bare å glede seg til fjellsesongen 2016!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.