Gå til innhold
Fiskersiden

Julekalender 2015 - 20. desember.


Rudolf
 Share

Recommended Posts

Hva skjuler seg i Åmøyfjorden?

Siden jeg ikke har fisket så mye i år, tenkte jeg å skrive en litt annen historie enn alle fangstrapportene som er lagt ut her. En slik ville nemlig blitt fryktelig tynne saker fra min side.

Ingen dykkesteder har vel inspirert meg mer enn bukta rett utenfor huset mitt.

Når andre siger ned i sofaen for å få med seg siste episode av The Living Death på TV, ikler jeg meg tettsittende gummidrakt og drar på oppdagerferd i Breiaviki sammen med kameraet mitt. Har du sansen for biologi og evnen til å fokusere på smådyr og stor variasjon av fisk, er stedet perfekt.

Historien fokuserer på selve naturopplevelsen og rekreasjon. For meg er det dette det handler om enten jeg fisker eller dykker.

HVA SKJULER SEG I ÅMØYFJORDEN?

Japansk%20drivtang001.jpg

Solen er i ferd med å gå ned bak industribyggene i Dusavika og utenfor vinduet mitt ligger Aamøyfjorden blank og stille.

Hvem skulle tro at under den mørke overflaten er et liv og en artsrikdom som best kan sammenlignes med de tropiske regnskogene. Mens man snakker om å plassere et utedo på toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest, på grunn av at tilstrømningen av mennesker er så stor, finnes det ennå enorme områder rett utenfor stuedøren som aldri har vært besøkt av mennesker. Alt man trenger for å kunne utforske disse områdene er dykkeutstyr og evnen til å bruke dette.

Klokken er 19.00 og det har allerede vært mørkt ute i snaue 2 timer, jeg åpner kjellerdøren og vralter nedover mot Breivika. Med 40 kilo dykkeutstyr festet til kroppen, er det å bevege seg på land ikke akkurat en fornøyelse. Nede på stranden tar jeg på meg masken og svømmeføttene og vasser baklengs utover. Et par turgåere som er ute og lufter hunden stopper opp og rister forundret på hodet før de forsvinner i mørket.

Ute på 1 meters dyp legger jeg meg på magen og lar meg gli nedover langs sandbunnen. Det stummende mørket blir brutt i det jeg tenner en av de to lyktene jeg har med meg. Blitzen på undervannskameraet mitt blir slått på og jeg er klar for en ny oppdagelsesferd i fiskenes rike.

rsv105cd155.jpg

Det første lyskjeglen treffer er en stankelbeinskrabbe som spankulerer bortover bunnen. Om dagen sitter disse små krabbene skjult blant tare og tang, men når mørket senker seg kommer de fram for å lete etter mat og nye skjulesteder. Den har mange fiender og er tydeligvis lite begeistret for å bli oppdaget. Merkbart stresset setter den opp farten, og med en liten kursendring er den snart forsvunnet inn i nærmeste tareklase.

Det er en herlig følelse å sveve av gårde i vektløs tilstand. Rundt meg er alt stummende mørkt og den eneste lyden en hører er surklingen fra pusteventilen og av og til en fjern dur fra skip lengre ute i fjorden. Kutlingene spruter i alle retninger når lyskjeglen min sveiper over sandbunnen og en og annen tobis stikker hodet ut av sanden og fyker av gårde når jeg passerer dem.

rsv078cd094.jpg

Nede på 7 meters dyp ligger et gammelt betongrør begrodd med bløtkoraller og sjøpunger. De siste ukene har en gråsteinbit hatt tilholdsstedet sitt her. Den står i åpningen og følger meg med øynene. Vi har hilst på hverandre før, men den er ennå skeptisk til denne merkelige skapningen jeg representerer. Jeg gjør kameraet klart og siger innpå den. På ca. 1/2 meters hold stopper jeg opp og tar et bilde. Den åpner gapet og freser mot meg mens den trekker seg baklengs inn i røret. Blitzlys er ikke noe for denne karen.

rsv107cd108.jpg

Det er utrolig hvor mye skrot som er blitt dumpet i havet i årenes løp. Og det er enda mer utrolig å se hvor fort havets innbyggere koloniserer skrotet og gjør det til en del av sitt miljø. Under et utslitt bildekk titter to taskekrabber frem og oppi dekket lyser det i øynene på en liten koloni blomsterreker.

rsv026cd04.jpg

Bunnen flater ut på 10 meters dyp hvor sanden har gått over til mudder. Jeg sveiper med lyset utover sletta og får øye på 4 rødspetter som ligger halvt nedgravd i sanden. Idet lysstrålen treffer dem, vifter de opp litt mudder med sidefinnene, men blir liggende.

rsv060cd028.jpg

Jeg svømmer bort til den ene, en stor hunn, og stryker den over ryggen. På denne årstiden er nesten alle rødspettene jeg treffer hunner med rogn. På den store kulen på høyre siden av flyndren kan jeg se at den er klar for å bringe arten videre.

rsv110cd143.jpg

Flyndrer har alltid fasinert meg. Som larver ser de ut som vanlige fisk og svømmer fritt i sjøen. Men, etter hvert som de vokser, begynner det ene øyet å vandre og flyndren blir enten venstre eller høyrevridd. De fleste vris mot høyre, men alle typer varer blir venstrevridde og er dermed et unntak som bekrefter regelen.

rsv041cd22.jpg

Tiden går fort på slike dykk, en fløyfiskhann ligger på bunnen i all sin fargeprakt og øynene glitrer mot meg som edelstener. Jeg treffer disse fiskene på hvert dykk, og har mange bilder av dem fra før. Allikevel klarer jeg ikke å dy meg, og tar to bilder av det blå og oransje hodet før jeg svømmer videre.

rsv101cd220.jpg

Havet har mange beboere, og selv om jeg har over 600 dykk i Breivika, er det alltid noe nytt å se. Kanskje er det en type reke eller nakensnegle jeg aldri har sett før, eller så tar en av fiskene på dypere vann seg en tur opp om natta for å jakte småfisk på grunna. Kveite, lysing og lange er fisk jeg jevnlig treffer på mine kveldsdykk.

rsv077cd048.jpg

rsv099cd144.jpg

rsv102cd065.jpg

En liten breiflabb som ligger halvt nedgravd i sanden utgjør et fint fotomotiv. Jeg tar noen nærbilder av det fargesprakende øyet før jeg dunker den forsiktig i hodet med fingeren. Små breiflabber er blant dykkere kjent for å være svært hissige, og denne lille krabaten er ikke noen avviker. Den glefser etter hånden min og svelger vann for å blåse seg opp slik at den virker større. Etter et par angrep på kameraet mitt er den fornøyd og forsvinner mot dypere vann.

rsv013cd03.jpg

Dykket går mot slutten og jeg lar lyset fra lykta sveipe fra side til side idet jeg stiger oppover sandskråningen. Ytterst i synsfeltet får jeg øye på en merkelig fisk som står oppreist i vannet. "Fisken" viser seg å være en liten tiarmet blekksprut som er alt annet en glad for å bli avslørt på en av sine nattlige jaktturer.

rsv027cd01.jpg

Den setter seg ned på bunnen, ruller armene inn under seg og håper at jeg skal overse den. Blekksprut av denne typen er et vanlig syn i Breivika. Jeg legger meg på magen og åler meg innpå den mens jeg tar noen bilder. Dette faller tydeligvis ikke i smak hos blekkspruten. Den skifter farge fra rød til mørk lilla og gjør et utfall mot meg med armene sprikende i alle retninger.Det siste bilde blir tatt og jeg forlater blekkspruten og setter kursen innover mot grunnere vann.

rsv101cd141.jpg

Dykket har vart i nesten 70 minutter, og på tross av tørrdrakten og hanskene begynner jeg å kjenne virkningen av det kalde vannet. Idet jeg bryter overflaten og ser lyset fra stuevinduet mitt tenker jeg at det skal bli godt å sige ned i sofaen med en kopp varm kaffe. Batteriet mitt har vært på ladning og jeg er klar for en ny arbeidsdag.

N.B. Samtlige bilder er tatt rett utenfor huset mitt på Hundvåg, i den legendariske "Dog Bay", om enn ikke på samme dykket.

God jul til alle sammen :-)

Endret av Rudolf
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.