En liten tilstandsrapport

[lias]

En liten tilstandsrapport

To halvskrevne rapporter er det som møter meg når jeg slår opp pc-skjermen. De siste to månedene har for min del vært fylt av skolearbeid og labert fiske, og skrivekløen har dermed dunset litt bort. Uten tid til å skrive, og uten noe spesielt å skrive om har det blitt nedprioritert og andre ting, slik som søvn, har fått større plass i hverdagen. Nå synes jeg likevel det er for ille at det skal gå tre måneder uten å skrive ferdig noe, så her kommer en liten tilstandsrapport.

Fangster siden sist er vel ikke så mye å snakke om, men jeg har fått et par fine ørreter, og kost meg masse på tur i noen lokale ørretvann der isen akkurat har gått. Andre uka i april bar det på utvekslingsreise til Belgia, og til tross for at det ikke ble tid til noe fiske, hadde jeg en flott uke i lag med Margot, som dere kjenner fra en tidligere rapport her på siden. Her gjorde vi en masse rart jeg skal spare dere for, men et par gullkorn må deles.

Eliases Puns/lysglimt:

Ytterdøra i huset hadde et ødelagt håndtak som lett falt ut, så hver gang vi reiste fra huset passet jeg på å si til Margot; Be careful! You gotta ‘’handle’’ it with care…

En av dagene skulle 200 elever fraktes med buss, så når vi kom ut på parkeringsplassen brøt det ut et veldig kaos; Omg, why does it always have to be so ‘’bussy’’…

Og til sist: en morgen etter frokost hjalp jeg til å rydde av bordet, og kom til skade å plukke opp smørpakken. Med et streifende blikk fikk jeg rettet alles oppmerksomhet mot meg i det jeg kastet pakken opp i lufta å spurte; have you ever seen a ‘’butter-fly’’? ...

De siste to ukene etter dette har for min del vært kjedelige. Nyoperert og sengeliggende har det ikke skjedd all verden, og det å ikke kunne spille fotball, ikke kunne gå på skole, å ikke kunne fiske, det er no dritt, rett og slett. Eneste lyspunktet var meldingene jeg sendte til min kjære neddopet på søvndyssende tabletter som oppvarming til narkosen, husker ingenting fra den timen…

Men, på fredag var det verste endelig over. Jeg fikk tillatelse til å dra på skolen, og en kompis svarte ja til fisketur dagen derpå.

Etter en drøy ukes sykefravær har jeg en mattetentamen å ta igjen, og jeg sto derfor tidlig opp, og satte meg ned med ett tentamenssett fra 2015. Urolig og yr etter å fiske var fokuset litt blurry, men det gikk likevel radigt. Litt før klokka slo 12 kom Magnus sigende, og etter litt pakking og stabling var kanon på taket, og vi var klare for tur. Målet for dagen var nok et lite ørretvann jeg ikke har besøkt på noen år. Minnene tilsa feit og fin matfisk, men så vokser gjerne ørreter også etter at de er tatt opp og fortært, så minnene om halvkilosfisk ble tatt med en neve salt. Fint var det likevel å være ute, med strålende sol, forskriftsmessig oterbris, og vakende småørreter på alle kanter. Titt og ofte poppet det opp små døgnfluer, og holdt du øye med dem lenge nok, hadde du sjansen til å se de forsvinne ned i gapet på en sulten småørret. Litt snurten etter å lagt igjen fluestanga med vilje (hatt den med på de fire foregående turene uten å se et vak…) startet vi fisket med sluk og spinner. Et par hugg var resultatet og vi fortsatte videre. Utstyrt med knøttsmå bluefox-spinner la vi oss til rette i ei vik, og dro raskt et par ørreter. I neste vik smalt det på enda en, litt større denne gangen. Så fulgte en lang død-periode, og vi søkte tilslutt tilbake til godvika, etter en dryg times tid. Her lurte vi enda en ørret i båten, før vi drev rundt et spennende nes. På grunn av lik vindretning hele dagen hadde det på le-siden av neset samlet seg et enormt antall døgnfluer, og vi drev dermed rett inn i et digert etegilde. Det hugg på annen hvert kast, og to ganger fikk vi gleden av å drille hver vår lille ørret samtidig. Det var idyllisk, det var deilig, og etter at 17 ørret hadde havnet i båten, var det liksom bare en ting som manglet. Vi skulle jo ha tatt en på tørt også…

Til tross for at fluestanga var hjemme, hadde både tørrflueboksa, og fluesnella kommet med ved en tilfeldighet. Forskerspiren våknet, og jeg ble plutselig nysgjerrig på om en haspelstang kunne fungere like godt som fluestang, som en fluestang fungerer som haspelstang... For hvis dette var tilfelle fantes det absolutt håp for ørret på tørt. Eneste måten å finne ut av dette på var selvsagt å prøve, så jeg rigget om utstyret, og med en 2.70 lang beastmaster med kastevekt 3-14 gram ladet med et #5 snøre og ei lita oliven døgnflue rodde Magnus meg i posisjon. Kastingen gikk overraskende smertefritt og jeg fikk, til tross for vinden, plassert flua akkurat der jeg ville. Sekundene sneglet seg forbi, men når det poppet opp 2 døgnfluer ved siden av min imitasjon sank hjertet. Den halvdrukna flua så lite apetittelig ut i forhold til the real deal, så når fisken vaket var jeg nesten sikker på at den gikk etter en annen flue. Jeg løftet likevel stanga i et mothugg, og tror du ikke den satt da? Vi brøt rett og slett bare ut i latter.. det var for sykt hele greia. Årets første på tørt, men ikke på fluestang, nei, på haspel… Det er i sånne situasjoner man lurer på hvorfor man brukte 4000kr på flueutstyr, og det er også i sånne situasjoner man slipper å lure på hva meningen med livet er. Når fisken kom i båten viste det seg å være dagens 3. største, og vi retunerte derfor med et smil om munnen og en deilig følelse i kroppen. Utrolig godt å komme seg ut på fisketur igjen, og for en måte å starte tørrfluesesongen på!

[Ølgylt]

Digg lesning!

Har også mange rapporter som aldri ble noe av fordi den ene fangsten som skulle være punchline uteble.

Flott at du skrev uansett.

[lias]

Tusen takk Ølgylt! Ja, når storfangsten uteblir forsvinner gjerne lysten på å skrive om det, men heldigvis ikke alltid

[Sesam]

Takk for fin rapport! Ikke overflod av rapporter fra Sunnmøre her

[Rage]

[Martin S]

Fine ting lias. Lista for å lage rapport skal ikke ligge høyt, og dette er lesbart så det holder!

[lias]

Tusen takk for tilbakemeldinger og ros  Enda mer givende å skrive rapporter da