Gå til innhold
Fiskersiden

Sik, edelsik eller annen sik?


Recommended Posts

Jeg har skjønt at man i Norge kategoriserer Sik som en fiskeart.

I andre land er Sik en gruppe med flere underarter. Jeg har denne her, som kalles Edelmaräner i Tyskland. Kanskje litt på samme måte som edelwasser eller edelløk? Eller er Edelmaräner en underart som skiller seg fra den man finner i norske vann? 

Spørsmålet er vel da om noen kan se forskjeller på denne og vanlig norsk sik?

 

Siksiksiksik.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sik er en art om oppviser stor variasjon i karaktertrekk, akkurat som røye. Om man betrakter disse ulike variantene (morfene) som egne arter, underarter eller lokale varianter blir jo nesten en slags smaksak. I noen tilfeller ser vi typer omtalt som egne arter, i andre som rene varianter, uten at denne tilsynelatende inkonsekvente praksisen nødvendigvis reflekterer noen absolutte "sannheter". Artsbegrepet er ikke hogd i stein! Det er jo også slik at bestemte karaktertrekk kan oppstå hos varianter på helt forskjellige steder, det som betyr noe er fødevalg, levedyp osv, altså de lokale forholdene. Dette taler for at de ulike typene betraktes som varianter av den samme arten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et interessant avsnitt fra Store norske leksikon om siken:

" Få fiskeslekter har vært så omdiskutert som Coregonus når det gjelder antall arter, og det var i 1930-årene beskrevet over 100 arter fra Europa. Det er nå en generell oppfatning at vi bare har én sikart, Coregonus lavaretus, i Norge (bortsett fra lagesilda, som også hører til samme slekt). Det diskuteres fortsatt hvor mange arter som finnes i Europa totalt. På verdensbasis finnes det omkring 25 arter i denne slekten. Det tidligere artskriteriet gikk på antallet av gjellegitterstaver på første gjellebue, men dette har vist seg å være et kjennemerke for forskjellige gytebestander (populasjoner). Man finner nemlig ofte sikbestander i samme vann med forskjellig gytetid og gytested, noe lokale yrkesfiskere navngir med f.eks. grunnsik (gyter på grunner langs land), strømsik (gyter på elv), djupsik (gyter på dypt vann). Svært vanlig i Norge er en deling i to bestander, en småvokst planktonspiser og en storvokst bunndyrspiser. Eksempel på småvokste former er siksilda i Isteren og skadden i Krøderen. Femunden har minst fem bestander, og Neidenelva og nedre Glomma har sikformer som vandrer ut i sjøen. "

Forfatter og opphavsmann bak ovenstående er Per Pethon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.