Dogm1

[Ølgylt]

  åffer gjør dom på detta viset?

 

Dogm1

Det er mye her i livet jeg virkelig ikke forstår hvorfor. Og nå kunne jeg selvfølgelig komme med en liste over ting som menneskene bedriver til generell forundring og så sneket inn ferskvannsarter inn i den, men det skal jeg la være. Jeg skal heller gå rett på sak. Nylig, ifht meg, men for en god del år siden ifht unge folk, var det en trend og veldig populært med dogmefilmer, hvor Lars Trier var en av de mest kjente dogmistene. Var det Riket den serien het, som var bra men kunne vært veldig bra med litt musikk og redigering?

Jeg så jo noe av det, og fikk samme følelse som med sushi. Her har man perfekte råvarer og så gidder man ikke tilberede dem????

 

Og fremdeles skjønner jeg ikke åffer. Men siden jeg er blitt litt rundere i kantene med årene prøver jeg å finne ut av det istedet for å stemple dem som idioter. Og da må man gå en mil i skoa dems. Det er jo ikke så lett. Folk pleier å bli alvorlig sinte hvis man joyrider i skoa. Eller jeg antar ihvertfall det. (Det er ikke alt man har gjort). Også er det problemet med forfengelighet. Ikke noe jeg er ille ramt av, men sånne filmfolk labber rundt i disse brune skoa med lang tupp, og det er langt hinsides det jeg kan gå med på selvom de kanskje er behagelige.

 

Litt mindre bokstavelig går det dog an å være. Så jeg tenkte jeg måtte teste en dogmetur.

Felles for alle dogmene er at det skal være "enkelt" noe som selvfølgelig gjør det vanskeligere å utføre.  Vel, jeg fortsatte med å ta det bokstavelig, så da gikk jeg for DOGM1: 1 tur, 1 stang, 1 krok, 1 kast, 1 fisk.  Det burde ha potensiale til å gå i dass, men samtidig være "enkelt".

 

I går kveld hadde jeg da en time eller to til rådighet så da var det bare å kjøre på. Riktignok er det møkkavær i Bergen for tiden. Helt vindstille, ikkeno regn og høytrykk langt oppi stratossfæren. Den stakkars fisken ligger jo på bunn og lurer på om verden er i ferd med å gå under, så den eneste sjansen for å få noe var å gå for en trøstespisende fisk, og det vil si torskefamilie. Og siden jeg til tider får torsk som bifangst, og strengt tatt synes at jeg burde sykle kortest mulig for å bare ta ett kast, ble det til at jeg

 

stilte meg godt i ly av helipadden.

Fant fram en krok

og en stang

tok et kast

og fikk en fisk (det tok fem minutter)

 

Javel, det var jo fort gjort, og egentlig ikke allverdens morsomt. Men jeg fikk da i det minste en viss forståelse for dogmeting. Det høres kult ut når man sitter og planlegger. Så får det heller være at produktet ikke er allverdens.

Så da kunne jeg sykle hjem og ta av meg dogmeskoene. Litt , vel hva? Klokere?

Uansett, Dogme gjennomført og utfordring føres herved videre.

(alle skjønner at den virkelig vanskelige delen er å gi se etter det kastet)