Gå til innhold
Fiskersiden

Verre enn Sarepta


sarepta
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått noe kritikk for å være alt for negativ i min beskrivelse av forholdene i Oslofjorden, men det er stort sett i forhold til det jeg mener er en elendig forvaltning. Når jeg har sett bilder fra bunnforholdene lengst inne i fjorden har jeg på et par nettsider skrevet om hvor bra det står til rundt Horten/Holmestrand hvor det er mye tang,tare og ålegress, og mye liv. Det er ikke en pensjonert biolog i Horten enig i. For han fremstår fjorden som nærmest død og det eneste vi er enig om er at stedegen fisk i stor grad er borte. I følge han er fjorden full av kloakk,det er store mengder grønske i strandsonen, tang,tare og ålegress er borte eller råtnende. Yngel,reker og blåskjell er sterkt redusert. Avrenning fra landbruket tilfører fjorden så mye gjødsel og slam at det gir kraftig algeoppblomstring som i tillegg til slammet gir så dårlig sikt at livet på bunnen forsvinner. Når algene råtner kan de produsere gift og han er også innom kjøttetende bakterier og medisinrester. Det er ikke sånn de fleste av oss opplever fjorden i våre områder selv om han har rett i at ting har vært bedre og kan bli bedre. Øynene som ser er tydeligvis forskjellig innstilt, og hverken biologen eller undertegnede vet noe vitenskapelig om vannkvaliteten. 

Friluftsfjorden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret er nok at alle har rett. Litt synsing fra min side:

Oslofjorden er diversifisert, like variert som befolkningen rundt. Noen steder er alt dødt, andre steder blomstrer Livet. De fleste steder er et sted midt i mellom.

Utenfor Drøbak er det liten tvil om at områder sterkt påvirket av de store elvene (i særdeleshet Glomma) sliter med mye gammel dritt. Selv om Glomma er bedre i dag enn siden starten på den industrielle revolusjon, er det gjort pent lite for å rydde opp i gamle synder i de delene av fjorden som har slitt med "møkkavannet" fra Glomma de siste århundrene. Jeg har vokst opp med hytte i Skjebergkilen og familievenner med hytte på Hvaler. Selv om jeg ikke kan vise til vitenskapelige undersøkelser, så er det i mine øyne ganske innlysende at det i disse områdene ligger store mengder slam fra Glomma som i beste fall er uheldig og i værste fall direkte helsefarlig. Er man i tvil så anbefaler jeg et bad ved utløpet av Mosseelva på innsiden av Jeløya. Her ligger det en gedigen "grunne" bestående av flis fra Petterson, godt blandet med ymse kjemikalieutslipp Petterson og fra annen industri. Slike eksempler finner du rundt nesten enhver elv, med unntak av Akerselva hvor man tok opp dritten og dumpet den i Bunnefjorden(!)

Ser vi på fjorden fra Drøbak og innover er det en terskelsfjord. Det er både fantastisk og ødeleggende. Etter lengre perioder uten vind fra nord ser man at vannet preges av dårlig utskiftning (eller dårlig kvalitet på vannet som renner ned i fjorden, alt ettersom hvordan man vinkler det). I høst hadde vi en lengre periode med høyttrykk (som presser vannet ut) og nordavind, etter en sommer nesten uten vind fra nord. Det var som å slå over en bryter. På et par dager gikk vannet fra en drøy meter sikt til 5-6 meter sikt og vanntemperaturen sank med nesten 10 grader. 

På grunn av terskelen ved Drøbak vil Oslofjorden i lange perioder ha et "lokk" med brakkvann øverst. Dette lokket skiftes så ut med saltvann fra dypere deler ved vind fra nord. Dette er sikkert en av grunnene til at feks sjøørret ser ut til å trives her, men det gjør også at arter som ikke tåler vann med lavt saltinnhold ikke vil klare seg i de øverste meterne.

Det kan sikkert bli bedre enn i dag, men grovt sett er det mitt inntrykk at vannet som tilføres Oslofjorden fra diverse elver og bekker er bedre enn på flere generasjoner. Vi har dog endel utfordringer fortsatt. Det er dessverre fortsatt endel utslipp, og ikke minst går ting til Helv**... hver gang det regner skikkelig og systemene som skal rense vannet ikke klarer å holde unna så det blir overløp. Det hjelper selvfølgelig ikke at man feks dumper slam fra en plass i fjorden på en annen plass, i stedet for å fjerne den/ rense den. Det er også naturlig å tenke seg at sprengningsarbeidene ifm utbedringer av leden vil ha store lokale konsekvenser.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er store variasjoner i fjorden så jeg prøver ikke å skrive Oslofjorden, men hvilken del av den jeg snakker om. Det er sikkert flere som kan slå fast at det ikke står så verst til på kysten av Vestfold og Buskerud. Noe jord og leire drar nok Drammenselva med seg men neppe mye mer enn før og det meste havner på bunnen der. Jeg tror heller ikke vi merker mye til kloakken som flommet over og ga badeforbud innerst i fjorden et par uker i sommer. Det er brukt milliarder på rensing så alle som har levd noen tiår ser at det har blitt bedre.             Denne biologiprofessoren er med i Naturvernforbundet og ville ha dem til å jobbe for vern av et område for å hjelpe den, etter hans mening,døende sukkertaren. Da man undervannsfilma området så man både gammel og ny sukkertare, ålegress og blåskjellbanker.

Friluftsfjorden!                                                                                             ,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er vel rimelig klart at vannkvaliteten i Oslofjorden er bedre enn den var for tre-fire tiår siden. Det har vært gjort en enorm innsats for å redusere utslipp av kloakk, og det er mye mindre forurensende industri i dag enn tidligere. Og det er mye strengere krav til utslipp.

og gammel "moro" var mye av årsaken - sammen med overfiske - til at fiskebestandene ble svekket. Men selv om vannkvaliteten har blitt bedre, har det ikke vært gjort noen effektive tiltak for å styrke fiskebestandene, og få disse tilbake til gamle høyder. Dette i sterk kontrast til ødelagte ørretvann (pga sur nedbør), som etter kalking/naturlig bedring av vannkvaliteten rehabiliteres gjennom utsettinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å få miljøorganisasjonene interessert i vern fordi jeg ser på vern som den mest effektive måten å hjelpe en skakkjørt fjord på. Fjorden er i økologisk ubalanse når det meste av stedegen fisk er borte og bunnvegetasjonen mange steder sliter. De sier at de er opptatt av biologisk mangfold, men stopper når de kommer til vannkanten. Men et lite lyspunkt kom lederen for Naturvernforbundet i Horten med da han i lokalavisa sa at det neste de vil jobbe for er vern av deler,helst hele Oslofjorden. Hvordan de skal få med seg hele forbundet kan man lure på men de har en generalsekretær som vet mye om vern. Jeg skjønner bare ikke hvorfor alle vegrer seg for å gjøre noe for fjorden når alle er enig om at det står veldig dårlig til  med den,og samfunnet eier både ressursene og grunnen. 

Friluftsfjorden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.