Gå til innhold
Fiskersiden

Et dilemma til besvær


Ølgylt
 Share

Recommended Posts

IMG_20170505_213642.thumb.jpg.75e5c0707f7d4dbcf436c58451270a43.jpg

Det hender det er meldt slikt vær på Vestlandet. Og noen ganger stemmer slike meldinger også. Og relativt nylig var det så.

Og det presenterte diverse dilemma for en Ølgylt.

 

Planen for helgen hadde vært slik :

IMG_20170505_100927.thumb.jpg.90122d2ab046bc346251c27975bff0c8.jpg

med musikk på øret og en god bok, etterfulgt av noe som dette :

579004784_preview_33172_the_lord_of_the_rings_wallpaper.thumb.jpg.4b4d168f7df56a0505a82b37fcd8d851.jpg

Altså Ølgylt i god stim, med makrellparfyme bak øret, Spice på lomma og beleiringsvåpnene klare for vanskelige dørvakter. Meen, så trivelig og morsomt det ville vært så hadde jeg unektelig også lyst på dette :

 

01-16-skulptur_pa_svaberg-hakon_gronning.thumb.jpg.31a7ed9f693b3c2959c6eb72ce34d51b.jpg

Det er et illustrasjonsfoto, men noen forstyrrende elementer er det jo alltids, sånn som makrelski, måker, nakne damer, men heldigvis legger ikke jeg merke til sånt, når jeg sitter med dyster musikk på øret, sutter på en klunk ildvann og venter på at surgifixen på snøret skal begynne å hoppe. 

Og det naget litt i en fiskersjel at ikke har jeg fisket noe særlig i år, ikke fått noe særlig til fisk, og egentlig ikke tenkt så mye på fisk. Og det er jo et klart tegn på at man begynner å bli grå i ørevoksen. Jeg fant ut at jeg fikk ihvertfall fikk sjekke ut hvilke forhold det ville være for litt småkveit på Ormhilleren.

Som jeg kan lese utfra flo, fjære, vær, høytrykk, månefase, årstid osv fant jeg ut at det ville være helt dødt fra fredags ettermiddag frem til klokka fem på lørdags morgen. Men i mellom fem og sju var det en luke der forholdene faktisk var gode. Dette betydde umiddelbar grubling.

Og når jeg først grubler dukker det som regel opp en del pussig, men denne gangen kom jeg fram til en plan der jeg kunne få med meg nesten alle ønskene. Angrepet på halmedyp fikk vente.

 

Meldt dag ankom, jeg leverte podinnen på skolen og sa sees om en uke, rett hjem og frem med vindunken og ut i hagen. Og der satt jeg da blid og fornøyd med en tørr riesling klokka ti på morrakvisten. Rundt klokka tolv begynte jeg å bli passe sveiseblind av å stirre inn i morgensola gjennom vinglasset, og gikk inn og pakket turtinga. Når det meste som burde være med var klart i sekken var det bare å legge seg på sofaen og døse litt.

 

Bussturen ut i lett komatøs tilstand var fryktelig lang, men endelig kunne jeg gå av og tasle ned til min plass. Riktignok også mange andre sin, så jeg så egentlig for meg å rigge meg til oppe på svaberget med kveldssol og Saturnus på øret, mens jeg ventet på at det skulle bli ledig plass. Og det hadde vært helt greit, men av en eller annen uderlig grunn var det ikke et menneske der. Da måtte jeg jo lempe agn ut, man kan jo ta feil. 

Men det gjorde jeg ikke. Det var ikke en gang krabber som flyttet på agnet. Så jeg fikk sitte helt i fred omtrent slik :

IMG_20170505_190240.thumb.jpg.fe48617cbca3915fa17ed72bd813446d.jpg

Boka jeg hadde valgt å ta med var Murakamis "Menn uten kvinner", som jo passer de fleste fiskere tematisk, ihvertfall på tur. Den er forøvrig ikke allverdens bra, men leseverdig nok. Etter noen timer med denne makeligheten tenkte jeg at jeg kunne skifte agn, og da tok jeg like godt bilde av Ølgylts krypinn:

IMG_20170505_184602.thumb.jpg.8e81e3ce5b3ee0e3febc876ed79cbc55.jpg

Fiskene fortsatte med å ikke bite, nærsagt heldigvis, så jeg fortsatte med å nippe vin og sånt.

 

Og jeg ante et nytt dilemma under oppseiling.

 

Sola gadd ikke mer, og gikk for å legge seg.

IMG_20170505_222934.thumb.jpg.d7902af40949d0be199293bddf2c68b0.jpg

 

Og overflateaktiviteten tok seg kraftig opp. Lyrene var ivrige som bare f, men jeg så ingen store blant dem, så jeg gadd ikke kaste etter, men det var jo en viss sjanse for at det kunne være et lite skumringsinnsig, så jeg skiftet i det minste agn, nå var det småtygd på, minte om sandflyndregumling, men kunne vært andre ting og. Og så satt jeg i overgangen fra alminnelig skumring til nautisk skumring og syntes det var på tide å legge bort boken. 

Så er det det. Det er så himla fint å sitte sånn i nattemørket og pimpe i vei, men hvis jeg gjorde det ville jeg enten være sovende klokka fem, eller for ukonsentrert. Det er klart, hvis man hadde et snev av selvkontroll, eller klare prioriteringer, ville ikke dette vært noe problem. Heldigvis er jeg ikke alene i verdenshistorien om å ha det slik, så kaffe er oppfunnet. 

Denne slasken fant på å forstyrre meg forresten:

IMG_20170505_233810.thumb.jpg.816a1a05ba39b6a84eca7b595a52f775.jpg

Standhaftig liten jæ**l! Jeg kastet den bort fire ganger, men den skulle bort å klatre på stanga mi. Siste gang havnet den langt til sjøs.

Da ble jeg sittende og tenke på andre dyr jeg har møtt på, og hvor det er blitt av all den minken som var i Bergensområdet for noen år tilbake. Mens jeg satt og lurte på om det er noen veldig effektive minkører i nærheten ble jeg forstyrret igjen.

IMG_20170506_001923.thumb.jpg.924b2bb12d1df00636df433fc622607b.jpg

 

Men etter det kunne jeg lene meg godt tilbake og være nesten sovende i måneskinnet.

Når det demret var det å få liv i kroppen. Jeg synes å huske at det var lettere før, men førligheten kom nå etterhvert.

Og så var det å si til seg selv; Det er lett å få småkveite. Man må bare være til rett tid på rett plass under rette forhold og plassere rett agn på rett krok på rett tackel på rett plass i sjøen. Og alle rettene kunne være der hvis jeg bare tok meg tid nok til å gjøre det riktig. Så jeg gjorde det. Og ventet med en god forhåpning i kroppen, eller var det whiskyskvetten?

Like over seks kom runnet. Da stod jeg og pisset på en tue, og innen jeg rakk til stanga var kveita borte. Rolig nå Helge! måtte jeg si til meg selv, siden det ikke var noen andre der. Jeg snelte inn, satte på agnet, konsentrerte meg om å ikke slurve, og lempet det ut på nøyaktig samme plass. Det kastet hadde jeg sånn tro på at jeg ikke la ned stanga, men bare frilinekoblet, og ganske riktig. Før jeg hadde rukket å begynne å fomle etter røyk, runnet det igjen. Jeg strammet rolig opp, og gliste bredt når kveita slo med hodet. Jeg må innrømme at jeg kjørte den lengre enn nødvendig, bare fordi de er så morsomme å ha på. Landingen var jeg veldig glad for at ingen så, for det var antigrasiøst gjort, men den kom på land.

IMG_20170506_060446.thumb.jpg.24fd2cff99f14734c74cbb735881e321.jpg

 

3.27 fine kilo fisk. 

Litt posering måtte jeg jo også rekke

IMG_20170506_060507.thumb.jpg.9e9a0e3a205fff7be918b994d2dd6b72.jpg

 

Voks og bli stor. (selv om jeg ikke tror den har særlig sjanse i det området)

 

Tacklet for matfisk var forsvunnet ut mens jeg holdt på med denne, og en helt kurant mattorsk tok veien opp til fryseren min:

IMG_20170506_072227.thumb.jpg.d3c7aaca5471815d3160a56af34acb5c.jpg

 

4,4 kilo.

 

Jeg fisket til klokka var over sju, men det skjedde ikke noe mer. Hvis man ser bort fra ivrige lyr og en flokk niser. Kim sier de er lokale og at man ser dem hver gang det er fint vær, og det sier jo noe om hvor ofte jeg er der ute i fint vær at jeg ikke har sett dem før.

 

Man er ikke verdens mest populære busspassasjer når man har alkoholånde, makrellfingre, klumpete oppakning, og er stort sett i svime, men heldigvis la ikke jeg merke til det.

 

Og sånn for å avslutte på en sindig måte:

raise-your-horns-1.jpg.dbb246c3d043956f4da50ef71e7fcab8.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.