Gå til innhold
Fiskersiden

Alle kjente introduksjoner av Gyrodactylus salaris til Norge er et resultat av oppdrettsrelatert virksomhet


 Share

Recommended Posts

Introduksjon av Gyrodactylus salaris til Norge

 

 

Gyrodactylus salaris er ikke naturlig utbredt i Norge.

Parasitten er innført til landet fra Sverige via fire kjente spredningsveier (Johnsen med flere 1999).

Alle kjente introduksjoner av Gyrodactylus salaris til Norge er et resultat av oppdrettsrelatert virksomhet.

 

 

Spredningsvei - I

 

Parasitten ble for første gang innført med lakseunger fra Sverige til Akvaforsk (nå Nofima) sin forskningsstasjon på Sunndalsøra i 1973.

Herfra ble parasitten spredt til en rekke vassdrag på Vestlandet og nordover ved salg av laksunger til blant annet statlige kraftselskaper. Etter en periode med store vassdragsutbygginger var det underskudd på lakseunger som regulantene var pålagt å sette ut som kompensasjon for skadene de hadde påført lakseproduksjonen i vassdragene. Dette ble en ekstrainntekt for forskningsstasjonen på Sunndalsøra, som drev avlsstudier for å teste ulike laksestammers egnethet for matfiskoppdrett.

 

Spredningsvei - II 

 

Den andre introduksjonen skjedde i 1975 da en last med svensk smolt som skulle til norsk oppdrettsnæring ble dumpet i Skibotnelva (Gyrodactylusprosjektet 1983). Dumpingen skal ha funnet sted fordi fisken var nær ved å dø i tankbilen. Den svenske laksen kom fra Hölle-anlegget beliggende ved Indalsälva.

 

Spredningsvei - III

 

Den tredje kjente introduksjonen skjedde til et oppdrettsanlegg for smolt, Jægtvikanlegget, som lå ved Langsteinelva i Nord-Trøndelag. Dette anlegget var åpenbart i en periode infisert av Gyrodactylus salaris uten at parasitten ble påvist før det ble gitt pålegg om og gjennomført sanering og brakklegging av anlegget. Til dette anlegget ble det importert smolt fra Sverige ved flere anledninger på 1980-tallet (Johnsen med flere 1999, Johnsen med flere 1999a).

 

Spredningsvei - IV 

 

Den fjerde kjente introduksjonen ble oppdaget i oppdrettsanlegg i Tyrifjorden i 1986 (Johnsen med flere 1999). Parasitten ble først beskrevet som en art som tidligere ikke var påvist i Norge. Først etter smitteforsøk ble det konstatert at det dreide seg om en annen variant av Gyrodactylus salaris enn de som var kjent fra før (Mo 1987). Den samme varianten av parasitten ble for øvrig funnet på regnbueørret i åtte oppdrettsanlegg og på laks i ett oppdrettsanlegg som alle lå ved vassdrag som renner ut i Tyrifjorden (Mo 1991). Disse resultatene tyder på at Gyrodactylus salaris på regnbueørret i Tyrifjorden har en annen opprinnelse enn Gyrodactylus salaris i resten av landet.

 

 

Kilde:

 

Miljødirektoratet / Mattilsynet:

Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016

 

Link (sidene 44 og 45):

https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2015/juni-2015/handlingsplan-mot-lakseparasitten-gyrodactylus-salaris-for-perioden-2014-2016/

 

 

Gyrodactylus salaris var et forvarsel om all "djevelskapen" den norske oppdrettsindustrien skulle føre med seg.

 

#ThePlague

 

 

En uavhengig ekspertgruppe har evaluert ulike bekjempelsesmetoder som har vært brukt i kampen mot Gyrodactylus salaris.

Rotenonbehandling har vist seg å være en effektiv metode for å utrydde Gyrodactylus salaris i små og mellomstore vassdrag.

 

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning (DN)):

Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris

 

Link (rapporten er fra 2008):

http://tema.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-utredninger/Evaluering-av-bekjempelsesmetoder-for-Gyrodactylus-salaris/

 

Rapporten "Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris - Rapport fra ekspertgruppe" kan du laste ned på siden det linkes til.

 

Endret av Glalaksen
Satt inn "Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris er en av de mest alvorlige sykdommene som har rammet norske laksebestander.

Alle må bidra for å hindre spredning.

 

Mattilsynet:

Slik hindrer du spredning av Gyrodactylus salaris

 

Link:

https://www.mattilsynet.no/fisk_og_akvakultur/fiskehelse/fiske_og_skjellsykdommer/gyro/slik_hindrer_du_spredning_av_gyrodactylus_salaris.225

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Å fjerne lakseparasitten Gyrodactylus salaris i et vassdrag er svært kostbart.

Likevel er den økonomiske gevinsten flere ganger større enn kostnaden.

 

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF):

Gyrobehandling lønner seg

 

Link:

https://www.njff.no/nyheter/Sider/Gyrobehandling-lonner-seg.aspx

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris og reetablere fiske er svært lønnsomt, viser ny forskning.

I Lærdalselva var gevinsten for lokalt næringsliv minst 2,6 ganger behandlingskostnaden.

 

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF):

Det lønner seg å utrydde gyro

 

Link:

https://jaktogfiske.njff.no/fiske/2019/03/det-lonner-seg-utrydde-gyro

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 17.9.2017 at 8.14, Glalaksen skrev:

Introduksjon av Gyrodactylus salaris til Norge

 

 

Gyrodactylus salaris er ikke naturlig utbredt i Norge.

Parasitten er innført til landet fra Sverige via fire kjente spredningsveier (Johnsen med flere 1999).

Alle kjente introduksjoner av Gyrodactylus salaris til Norge er et resultat av oppdrettsrelatert virksomhet.

 

 

Spredningsvei - I

 

Parasitten ble for første gang innført med lakseunger fra Sverige til Akvaforsk (nå Nofima) sin forskningsstasjon på Sunndalsøra i 1973.

Herfra ble parasitten spredt til en rekke vassdrag på Vestlandet og nordover ved salg av laksunger til blant annet statlige kraftselskaper. Etter en periode med store vassdragsutbygginger var det underskudd på lakseunger som regulantene var pålagt å sette ut som kompensasjon for skadene de hadde påført lakseproduksjonen i vassdragene. Dette ble en ekstrainntekt for forskningsstasjonen på Sunndalsøra, som drev avlsstudier for å teste ulike laksestammers egnethet for matfiskoppdrett.

 

 

 

Fra slutten av sekstitallet var det tre forskningsmiljøer i Norge som hadde planer om et forskningsanlegg for fisk.

Det miljøet som kom først i gang, kunne regne med best tilgang til knappe forskningsmidler.

Det var havforskerne i Bergen, Direktoratet for Jakt, Viltstell og Ferskvannsfiske i Trondheim, og Landbrukshøyskolen på ÅS, ved Avdeling for husdyravl, som konkurrerte om å drive fiskeavl på land.

 

NRK Brennpunkt:

Kappløp mellom forskere bragte Gyro til Norge

 

Link (artikkelen er fra 2000):

https://www.nrk.no/programmer/radioarkiv/sann_er_livet/samfunn/politikk/577097.html

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
Den 17.9.2017 at 8.14, Glalaksen skrev:

Introduksjon av Gyrodactylus salaris til Norge

 

 

Gyrodactylus salaris er ikke naturlig utbredt i Norge.

Parasitten er innført til landet fra Sverige via fire kjente spredningsveier (Johnsen med flere 1999).

Alle kjente introduksjoner av Gyrodactylus salaris til Norge er et resultat av oppdrettsrelatert virksomhet.

 

 

Spredningsvei - I

 

Parasitten ble for første gang innført med lakseunger fra Sverige til Akvaforsk (nå Nofima) sin forskningsstasjon på Sunndalsøra i 1973.

Herfra ble parasitten spredt til en rekke vassdrag på Vestlandet og nordover ved salg av laksunger til blant annet statlige kraftselskaper. Etter en periode med store vassdragsutbygginger var det underskudd på lakseunger som regulantene var pålagt å sette ut som kompensasjon for skadene de hadde påført lakseproduksjonen i vassdragene. Dette ble en ekstrainntekt for forskningsstasjonen på Sunndalsøra, som drev avlsstudier for å teste ulike laksestammers egnethet for matfiskoppdrett.

 

 

 

Brennpunkt kan nå vise at den alvorlige trusselen mot norsk villaks, Gyrodactylus Salaris, ble brakt til Norge og spredt til lakseførende elver av overmodige forskere som ville konkurrere med naturen sjøl, og forbedre de ville laksestammene i norske elver.

 

NRK Brennpunkt:

På ville veier

 

Link (artikkelen er fra 2000):

http://arkiv.nrk.no/programoversikt/avansert/index16b5.html

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, at gyro i første instans havnet i Norge var resultat av import av infisert fisk (fra Sverige/Skottland), til forskningssenteret på Sunndalsøra. Det er velkjent. Og at det ble satt ut settefisk fra dette anlegget til mange elver bidro til å spre parasitten. Så har jo mange nye elver blitt infisert etter at dette tullet opphørte. Dette er altså sekundærspredninger. Vi har vel ikke full oversikt over årsakene til alle disse spredningene. De fleste har vært til naboelver, og da er det naturlig å anta at det er fisk som har tatt med parasitten via brakkvann nær munningene. Sportsfiskere kan også ha bidratt ved å flytte vått fiskeutstyr, båter, håver, vadebukser. Det er litt uklart hvilken (direkte) rolle o-industrien eventuelt skulle ha i dette. Blir spennende å se Brennpunkt.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, erik skrev:

Som jeg har nevnt før er det en potensiell smittekilde fra båter som flyttes mellom vassdrag i Sverige der Gyroen finnes naturlig, og til Norge. Det er ikke få båter som flyttes frem og tilbake her hvert eneste år.

---

det samme gjelder krepsepest, som vel er enda mer aktuelt i forbindelse med trafikken av båter over grensen. Mye signalkreps i de svenske vannene som  norske predator-fiskere besøker. Og ett av vannene er jo som vi har vært inne på før; Stora Lee, som ligger på grensen (ca 10% i Norge). Der er det signalkreps, noe som betyr at denne arten uunngåelig også finnes i Norge. Umulig å bli kvitt. Men vi må i hvert fall forsøke å unngå at den sprer seg videre. Det er ikke rare vannskillet mellom Stora Lee og Haldensvassdraget. Man bør være grundig med å desinfisere båter og fiskeutstyr dersom man drar fra Store Lee og ned til Haldensvassdraget, og også hver gang man har besøkt en hvilken som helst annen svensk sjø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, piscator skrev:

Ja, at gyro i første instans havnet i Norge var resultat av import av infisert fisk (fra Sverige/Skottland), til forskningssenteret på Sunndalsøra.

Det er velkjent.  

 

Det er alt annet enn velkent at Norge har importert fisk med Gyrodactylus salaris fra Skottland.

Ber om at du legger fram dokumentasjon på dette.

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Glalaksen skrev:

 

Det er alt annet enn velkent at Norge har importert fisk med Gyrodactylus salaris fra Skottland.

Ber om at du legger fram dokumentasjon på dette.

 

mulig jeg var for rask i avtrekkeren. Det velkjente er at gyroen kom via importert fisk til Sunndalsøra på midten av 1970-tallet. Om den fisken kom fra Sverige, Skottland eller et annet sted er i denne sammenhengen mindre viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også satt ut svensk øring og innlandslax i flere innsjøer i Norge. feks Mjøsa, Tyrifjorden og Nøklevann, tilbake i den tiden man mente det var artig å innføre fisk fra ymse verdenshjørner. Siden disse nettopp kommer fra vassdrag med naturlig Gyro er det ikke heeeelt søkt at kan ha hatt med smitte. (Dog ser det ut til at akkurat det gikk bra, poenget er at det var flere enn o-næringen som gjorde bommerter på den tiden.)

Endret av erik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, piscator skrev:

Vi har vel ikke full oversikt over årsakene til alle disse spredningene. De fleste har vært til naboelver, og da er det naturlig å anta at det er fisk som har tatt med parasitten via brakkvann nær munningene. Sportsfiskere kan også ha bidratt ved å flytte vått fiskeutstyr, båter, håver, vadebukser. Det er litt uklart hvilken (direkte) rolle o-industrien eventuelt skulle ha i dette.  

 

Uten introduksjon av Gyrodactylus salaris til Norge -> ingen spreding.

Du finner informasjon om "Sannsynlig smittevei for Gyrodactylus salaris til de enkelte vassdrag" i "Vedlegg 5" i rapporten det linkes til i første posten i denne tråden:

 

Miljødirektoratet / Mattilsynet:

Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016

 

Link:

https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2015/juni-2015/handlingsplan-mot-lakseparasitten-gyrodactylus-salaris-for-perioden-2014-2016/

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

naturligvis ville det heller ikke vært noen sekundærspredning hvis ikke parasitten hadde blitt innført i første instans. Det er jo rimelig opplagt. Men når ulykken først hadde skjedd, hjelper den erkjennelsen oss lite. Da må fokuset rettes inn på hvordan sekundærspredning skal forebygges. Og selv om parasitten ble innført på en måte en gang i tiden, kan jo ulykken skje en gang til, arten kan innføres på nytt hvis man gjentar feil. Det er jo den store faren med tanke på krepsepest, der potensielle smittekilder stadig vekk krysser grensen. 

Så er det en evig diskusjon hva den beste måten å takle problemet på; en ting er å forebygge spredning, en annen ting er å fjerne parasitten der den eventuelt måtte dukke opp. Det er fantastisk at man har klart å kvitte seg med gyro i mange vassdrag. Samtidig er jeg rimelig overbevist om at parasitten er umulig å utrydde helt. Noen vassdrag lar seg rett og slett ikke behandle, der kanskje Drammenselva er det viktigste eksempelet. Greit å bruke rotenon der det er egnet, men å satse så ensidig på en hest som norske myndigheter har gjort, og å la et så utopisk mål som å kvitte seg med parasitten helt, være det styrende prinsippet, mener jeg har vært en uklok strategi.

Endret av piscator
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, piscator skrev:

Greit å bruke rotenon der det er egnet, men å satse så ensidig på en hest som norske myndigheter har gjort, og å la et så utopisk mål som å kvitte seg med parasitten helt, være det styrende prinsippet, mener jeg har vært en uklok strategi.

 

 

"Gyrodactylus salaris - En av de største truslene mot norsk villaks er i ferd med å bli eliminert" kan du lese her.

 

Lærdalselva friskmeldt i 2017 etter at Gyrodactylus salaris ble bekjempet med aluminiumsmetoden kan du lese om i disse to artiklene fra Miljødirektoratet og Norsk institutt for vannforskning.

 

Forsøk med klor til bekjempelse av Gyrodactylus salaris kan du lære mer om her, her og her.

 

Endret av Glalaksen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

bra at de har utviklet flere metoder, og forsker på mulige nye metoder. Trodde de hadde skrinlagt aluminium. Godt å se at jeg tok feil der. Men å hevde at gyro er i ferd med å bli eliminert tror jeg er å være i overkant optimistisk. Ja, det synes å være mulig i relativt små og "enkle" vassdrag. Men er det noen som seriøst tror det lar seg gjøre å bli kvitt gyro i Drammenselva?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Glalaksen skrev:

 

"Ekspertgruppe mener det er mulig å utrydde lakseparasitt i Drammensregionen" kan du lese her.

 

og dette tror du på? Dette fremstår som en utopisk ønskedrøm, og muligens et slags "bestillingsverk" fra dem som ønsker å gjøre dette. Det er mulig at det rent teknisk går an å kvitte seg med parasitten, men det kommer i beste fall til å koste milliarder av skattekroner å behandle et så komplekst økosystem som Drammensvassdraget, uten noen som helst garanti for å lykkes, og med ukjente effekter på økosystemet for øvrig med sin enorme artsrikdom. Dette fremstår som en enorm gambling med samfunnets ressurser, og med økosystemet, og der den potensielle nytten fremstår som begrenset.

Og fra et prioriteringsperspektiv; tenk om man skulle brukt like mye ressurser på å bekjempe andre fremmede arter som vi anser som uønsket og som anses som skadelige for norsk natur; brunsnegler, mink, canadagås, mårhund, villsvin osv? Da hadde hele statsbudsjettet gått med til bekjempelse av fremmede arter. Dette er i og for seg et prisverdig formål, men man må evne å se ting opp mot hverandre. Hvorfor en totalutryddelse av akkurat gyro er et SÅ viktig mål sammenliknet med bekjempelse av andre fremmede arter, at man er villig til å bruke hva det skulle være av samfunnets ressurser, og på bekostning av andre arter, fremstår mer som religion enn fornuftig biologisk basert naturforvaltning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.