Gå til innhold
Fiskersiden

Erfaringer med Store Stokkavatnet? (Stavanger)


Gjessing
 Share

Recommended Posts

Så det ikke lenger er påkrevd med fiskekort fra kommunal grunn "Fritt fiske i store stokkavatn - Stavanger aftenblad" og lurte på om noen har erfaringer å dele? Bor på sør siden av vannet men sliter med å finne ut hvor fisken liker seg hvis vi ser bort ifra sørv kolonien ved utløpsbekken retning Hafrsfjord. Har sett en gang iblant at noen står ved pumpehuset men ikke hatt flaks der selv, begynner å bli lei av å kun dra opp gress så alt av tips mottas med glede. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei Gjessing!

Jeg har brukt sikkert mellom 50 og 100 fisketimer siste 3 årene i Store Stokkavann. Stort sett har jeg da stått ute på neset på Dyrsnes.

Status: det er veldig, veldig langt mellom fiskene!! Men, jeg har fått fisk på 1,3kg (i 2016 mener jeg å huske), samt at jeg også mista én fisk på ca samme vekta (den ruste helt sykt ut, gikk i lufta flere ganger, og deretter ned på dypet hvor den surra fire-linen fast i ett eller aent, og røyk snøret.)

Begge gangene tok fisken veldig nærme land.

Jeg har også fått sørv der på 580gram på fluestang. Hehe. Styggen selv! Få det på land! Det er veldig mye sørv i SS. Mye! Står man ei stund ved land, ser man etterhvert stimene som passerer helt inne ved land.

Endret av Jingvis
skriveleif
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: jeg tror ørret-stammen der er veldig liten, og sikkert under ekstra press fra sørven, så jeg vil anbefale deg å kaste alt utpå igjen, unntatt de aller største - de kan du ta til middagsmat :)

Men vi snakker altså ikke om en overpopulasjon her, sånn som det er i de fleste andre vann. Rekrutteringen er også liten pga dårlige gytemuligheter, men nå har det vel vært satt igang tiltak i Møllebekken mtp kultivering, så det blir spennende å se de neste 3-5 åra om dette har effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Jingvis skrev:

Edit: jeg tror ørret-stammen der er veldig liten, og sikkert under ekstra press fra sørven, så jeg vil anbefale deg å kaste alt utpå igjen, unntatt de aller største - de kan du ta til middagsmat :)

Men vi snakker altså ikke om en overpopulasjon her, sånn som det er i de fleste andre vann. Rekrutteringen er også liten pga dårlige gytemuligheter, men nå har det vel vært satt igang tiltak i Møllebekken mtp kultivering, så det blir spennende å se de neste 3-5 åra om dette har effekt.

Takk for svar, da vet jeg litt mer om status i vannet. Var noe demotiverende som uerfaren fisker å kaste i timesvis uten noe annet en sørv på kroken. Men har jo sett at det settes garn i vannet så tenkte at noe fisk måtte jo finnes. Blir nok noen fisketimer i fremtiden da vannet er i nærheten, så kan jeg drømme om kilos fisken din som flyktet til dypet.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Jingvis skrev:

så jeg vil anbefale deg å kaste alt utpå igjen, unntatt de aller største - de kan du ta til middagsmat :)

 

Ta de største og hive ut de minste ? 

Rimelig omvendt strategi enn det de fleste andre sportsfiskere har.

Det er jo de store man vil spare på, det er de som gyter mest, gir best gener, jakter mest småfisk (både sørv og ørret yngel) og er morsomst å fiske igjen og igjen over flere år.

Det er bedre å kakke 10stk 300grammere enn 1stk 1.5kg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hottentott:

Ja, i overbefolkede vann er dette motsatt av hva man bør gjøre. Men i Store Stokkavann bør uttaket ligge i topp av næringskjeden, da dette vannet sannsynligvis har en så lav populasjon at det såvidt er bærekraftig. Jeg har ved anledninger observert fisk i bekker der om høsten som (forsøkte) å gyte, og all fisk var mellom 100-600gr. Ingen store (+1kg). Og det er riktig som du sier at stor ørret i seg selv er bestandregulerende i form av kannibalisme, og man vet av undersøkelser at stor ørret kan spise ekstreme mengder yngel, dersom den har gått over på en nærmest ren fiske-diett. Derfor mener jeg at det i Store Stokkavann vil være best å høste av fisken øverst i populasjonen, for å styrke stammen som finnes der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 21.12.2017 at 23.05, Hottentott skrev:

Det er jo de store man vil spare på, det er de som gyter mest, gir best gener, jakter mest småfisk (både sørv og ørret yngel) og er morsomst å fiske igjen og igjen over flere år.

Det er bedre å kakke 10stk 300grammere enn 1stk 1.5kg

Genene i ein fisk på 1,3 kg og på 100 gr i eit vatn er nett dei same, det er ikkje slik at genene i eit vatn bestem om ein fisk vert stor eller liten, det er det ytre miljøfaktorer som gjer. Aure er heller ikkje bestandsregulerande, ettersom stor aure er ein ganske dårleg rovfisk som gjennom kannibalisme ikkje kan regulera sin egen bestand, dette er ei sportsfiskemyte. Ut over det er eg heilt enig med deg i at stor fisk kan ein hiva uti igjen og heller ta småfisken. I Stokkavatnet er uansett næringsforholda så gode at det er gytemulighetane som sannsynlegvis er den bestandsregulerande faktoren og slik sett treng ein heller ikkje ta opp liten aure her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal våge meg frampå med et lite spørsmål her jeg.

Hvis ørreten er en sånn effektiv fiskespiser når den vokser seg litt til. hvorfor holder den da ikke ørekyta i sjakk i de mange vatna der den har etablert seg. I f.ex grungedalsvatnet er det en relativt stor ørretbestand, men likevel så tar ørekyta overhånd.

Jeg er litt enig med josteink, øreten er i de fleste tilfeller ikke noen superpredator. De store tar nok en og annen yngel, men den jakter mye på insekter og krepsdyr også. Den trenger den næringa disse gir for å kunne gyte, småfisk inneholder ikke særlig mye av de eggehvitestoffene som finnes i krepsdyr og insektlarver

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg ikke helt med, beklager.

At ørret sliter med ørekyte er ikke noe nytt. Oppgaven du linker til viser dog at av de større ørretene så utgjorde kyte en betydelig del av mageinnholdet, til tross for at vi tidligere har antatt at ørret sliter med å predatere kyte effektivt. Jeg leser ikke det som at ørret er noen dårlig predator av småfisk. Jeg leser det som at selv der småfisken er av en type ørreten sliter med, så spiser ørreten betydelig av den. At predasjon fra ørret ikke er nok til å knekke kytebestanden vet vi godt, så det er ikke noe nytt. Men derfra og til å si at ørret generelt er en dårlig fiskefanger, synes jeg er å strekke strikken endel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Hottentott skrev:

Jeg har sagt de er flinke predatorer,

 

Den 5.1.2018 at 9.45, josteink skrev:

Aure er heller ikkje bestandsregulerande, ettersom stor aure er ein ganske dårleg rovfisk  

Det er litt ulike synspunkter her. :)

Men vi er tydeligvis enige etter noen runder med presiseringer. :beer:

Endret av erik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal utleda litt kva eg meinte. To påstander 1)kannibalfisk vil ikkje regulera ein populasjon av aure og 2) aure er ein middelmådig rovfisk med låg fangstsuksess.

Sportsfiskemyta som eg viser til er at stor fisk i eit vatn vil eta nok av dei mindre størrelsesklassane slik at det vert masse fin fiske sett med sportsfiskeauge. Å ta ut stor fisk vil føre til at det vert meir småfisk. Ein legg her til grunn at det er predatoren som regulerar byttedyrbestanden og ikkje byttedyrbestanden(dvs mattilgongen) som regulerar predatorbestanden.

Forutsetninga for det eg seier er at det er ein bestand med berre aure (forsåvidt aure/røyebestand også). Det er gjort veldig mange prøvefisk, mellom anna av NINA som viser at det i vatn med aure vil vera ein andel av populasjonen som er i dei minste størrelsesklassane som har føde på krepsdyr og insekt og ein andel som er vesentleg større som har ein god del fødeinntak på mellom anna fisk, dvs det vi kallar kannibalfisk. Det som er interessant er at populasjonen må ha ein viss størrelse før det eksisterar fiskespisende fisk, og at det er ein samanheng med størrelse på vatnet og talet på større fisk. Alle større vatn har med andre ord fiskespisende fisk. Biomassen er for ein stor del avhengig av størrelsen på vatnet og talet på fiskespisende fisk varierar med størrelsen på vatnet. Det interessante er at når fiskespisende fisk vert redusert (les fiska opp), så vil det i løpet av få år stabilisera seg tilbake på det nivået det har vore. Det er med andre ord ein samanheng mellom størrelse på vatn og talet på fiskespisende fisk og at dette talet er relativt konstant. Det ser ut til at det er ein naturleg samanheng mellom størrelse på vatn som kan oppretthalde ein biomasse og fødetilgong til fiskespisende fisk, og at det er byttedyrpopulasjonen som regulerar talet på fiskespisende fisk.

 Så då kan ein berre fiske opp alle stor fisk siden det uansett kjem nye? Nei, ikkje så enkelt. Det finnes det som kalles terskelverdiar "tippingpoint" innen populasjonsøkologi, dvs at dersom det vert svært store endringar i f eks bestandsdynamikken så kjem ein til ein terskel der endringane er så store at bestanden får ein anna balansepunkt. Utfisking av torsk utanfor New foundland er eit supert eksempel på dette, der den dominerande arten i økosystemet vert totalt nedfiske, andre arter kjem inn og ein klarar ikkje å reetablera torsken (sjølv om det er gjort store investeringar og utsettingar) i eit økosystem der den tidlegare var dominerande. Finnes ingenting som er gjort av studier på aure vs fiskespisende aure så vidt eg veit men dersom betanden vert for tett kan det tenkast at det ikkje rer mogleg for fisk å oppnå ein størrelse som tilseier overgang som fiskespiser uansett....

Så aure har liten grad av regulerande effekt på ein aurepopulasjon, noko som kan skuldast at dersom den fispkespisande andelen vert for stor vil andelen byttefisk verta for liten og det dermed er ein regulering i dette. Samstundes vil ein tett bestand (dvs mange og småfallen fisk) antatt stimulera til auke i talet fiskespisande fisk.

Aure er ein ok rovfisk som tek ein del fisk, det er jo tross alt ein grunn til at den vert fiskespisande. Dersom den hadde vore ineffektiv ville dette vore ein dårleg strategi å velga. Men den er ikkje meir effektiv enn at det ikkje vert ein kolaps i populasjonen. Motpolen her er gjedde, som er ein veldig effektiv rovfisk, som i ein gjedde-gjedde eller gjedde-aure bestand fører til gjentatte kolapser i tilgongen på byttedyr. Men f eks abbor er så effektiv til å reprodusera at ein gjeddebestand ikkje klarar på regulera abborbestanden  i noko større grad. Så difor meiner eg at auren er ein mindre effektiv rovfisk enn mange andre, og at sportsfiskemyta om at stor fisk er bar fordi den regulerar ein aurebestand slik at det vert masse fin fisk ikkje er hold i. 

I døme som gjeld ørekyt så er jo tettheten av ørekyt ekstrem, og i tillegg er denne i størrelsesklasser som gjer den veldig egna som byttedyr for aure. Undersøkingar på ulike vatn på hardangervidda viser at etter det kom ørekyt så er tettheten av aure ektremt redusert men gjennom snittsstr er svært høg, og "hoppet" til å bli fiskespisar er veldig lite.

Ok dette vart årets lengste innlegg og eg har bevisst utelatt alle henvisningar til ulike rapporter siden eg ikkje har tid, men gå på NINA sine heimesider og start å les på f eks regulering av røyebestander (som er mykje det same som aure), her er det veldig mykje god litteratur.

Endret av josteink
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei JosteinK,

Bra og interessant innlegg! Men som jeg har oppfattet det er vel gjeddene er mest effektive som predatorer i mindre og grunne vann?  Det er ikke sånn at gjedda tømmer alle vann for ørret, det finnes tross alt mange vann med god populasjon av både begge arter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Fiskemannen skrev:

Hei JosteinK,

Bra og interessant innlegg! Men som jeg har oppfattet det er vel gjeddene er mest effektive som predatorer i mindre og grunne vann?  Det er ikke sånn at gjedda tømmer alle vann for ørret, det finnes tross alt mange vann med god populasjon av både begge arter.

Eg generaliserar ein del her, ettersom det er umogleg å dekka alle dei forskjellige tilhøva rundt i ulike vatn. I vatn så vil fødesøk til aure primært skje i grunne områder. Når det vert sett ut gjedde så endrar dette seg og auren vil trekke ut i frie vannmasser og ha sitt fødesøk der, slik at det vert ei geografisk differensiering av arealbruk. På bakgrunn både predasjon og mindre tilgong på næringsområde så vil talet på aure gå drastisk ned. Eg kjenner ikkje til områder der det er ein tett bestand med aure og gjedde, men dette vil vera litt avhengig av topografi. Gjedda er jo ein jeger som er avhengig av kamuflasje, og i tillegg er det ikkje alle vatn er gjedda klarar å reprodusera seg i stort antal. Typisk så vil aure-gjedde vatn ha lav tetthet med aure men mange store individ. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med god populasjon mente jeg her at populasjonene er interessante for sportsfiske, ikke at det er masse fisk, var litt utydelig der. Har du noen data på hvordan gjedde påvirker røyebestander? (spør fordi det ble tatt gjedde i Storavatnet i Tysvær i 2016)

Endret av Fiskemannen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 8.1.2018 at 19.51, Fiskemannen skrev:

Med god populasjon mente jeg her at populasjonene er interessante for sportsfiske, ikke at det er masse fisk, var litt utydelig der. Har du noen data på hvordan gjedde påvirker røyebestander? (spør fordi det ble tatt gjedde i Storavatnet i Tysvær i 2016)

Ja det er trist at det poppar opp gjedde i vatn på Haugalandet som følge av bevisst ulovleg utsetting. Gjedde vil vera ein kraftig predator på røye også og føretil at talet på individ går drastisk ned og størrelsen opp reknar eg med. Men det er ein vesentleg forskjell på røye og aure og det er at medan aure foretrekk å eta insekt og hovudsakleg vil halde seg langs strandsone så kan røya beite planktonisk i dei frie vannmassane på små krepsdyr og vannlopper. Dette gjer jo at røya kan vera betre tilpassa eit liv der den er mindre utsett for predasjon frå gjedde og kan drive eit effektivt fødesøk og med det oppretthalde ein større bestand/fleire individ enne aure kan. Røye kan jo òg ha veldig tette bestander så kanskje ein i gjedde-røyevatn kan få ein del fin røye? Kanskje høgskulen i Haugesund har lyst til å drive litt forskning på bestandsutviklinga i gjedde-røye vatn?

Endret av josteink
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.