Gå til innhold
Fiskersiden

Frykter grunn­eierne vil sko seg på bekostning av felles­skapet


 Share

Recommended Posts

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF)

 

 

Frykter grunn­eierne vil sko seg på bekostning av felles­skapet

 

Behandling av gyro-rammede elver gir god avkastning av offentlige midler.

På tross av et klart stortingsflertall for å sikre allmennhetens tilgang, er det fortsatt bekymring for at grunneierne skal ta det meste av overskuddet.

 

Link:

https://jaktogfiske.njff.no/fiske/2019/03/frykter-grunneierne-vil-sko-seg-bekostning-av-fellesskapet

 

 

Les også:

 

Alle kjente introduksjoner av Gyrodactylus salaris til Norge er et resultat av oppdrettsrelatert virksomhet

 

Link:

https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?/topic/73837-alle-kjente-introduksjoner-av-gyrodactylus-salaris-til-norge-er-et-resultat-av-oppdrettsrelatert-virksomhet/

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så lenge det er markedskreftene som rår vil naturligvis grunneierne ha enormt å tjene på at fellesskapet bruker masse penger på å rotenonbehandle elvene. Sånn sett får grunneierne her en "gave" fra fellesskapet, selv om hovedmotivet for å rotenonbehandle offisielt er biologisk - å redde bestanden - heller enn økonomisk. Mulig man burde innføre som premiss for å behandle elver at det skal selges fiskekort til allmuen. På den annen side kan da sikkert grunneierne hevde at det er offentlighetens skyld at elvene i første instans ble infiserte, og dermed teoretisk sett kunne kreve erstatning for tapt fortjeneste. 

Og bare så det er klart; jeg er fortsatt skeptisk til rotenon, som jeg har skrevet om ved flere anledninger her inne. Ja, det har virket noen steder, og ved noen anledninger (primært i mindre vassdrag, Rana et unntak?), og slike episoder er jo gladsaker. Men jeg er fortsatt av den meningen at norske myndigheter har satset for ensidig på dette, og at det er mange elver der rotenon-behandling bare er sløsing med penger, og en biologisk katastrofe. Å forsøke å rotenon-behandle Drammenselva for eksemel, er og blir galskap. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, piscator skrev:

 På den annen side kan da sikkert grunneierne hevde at det er offentlighetens skyld at elvene i første instans ble infiserte, og dermed teoretisk sett kunne kreve erstatning for tapt fortjeneste. 

 

Hvis vi skal legge opp til et slags generelt prinsipp om at enhver for form inntektsbortfall relatert til ting utenfor grunneiers egen bestemmelsesrett skal kompenseres, tror jeg fort vi havner galt avgårde. Skal feks alle Norges bønder kompenseres for klimaendringer eller kiosken på Huk i Oslo kompenseres for at det har kommet knivskjell på stranden som igjen fører til færre badende? :)

Er ellers enig i at det virker lite hensiktsmessig å behandle for en parasitt som Norge jevnlig eksponeres for. Kritikken reist rundt planene for Drammenselva har da heller ikke blitt besvart noe sted så vidt jeg kan se. Jeg tenker da spesielt på hvordan man skal unngå ny smitte dersom man ved et slags lykketreff blir kvitt gyroen til å begynne med. Skal vi feks forby båter som kommer østfra å kjøre inn i Drammensfjorden, en av Norges mest travle havner? 

Endret av erik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, erik skrev:

Hvis vi skal legge opp til et slags generelt prinsipp om at enhver for form inntektsbortfall relatert til ting utenfor grunneiers egen bestemmelsesrett skal kompenseres, tror jeg fort vi havner galt avgårde. Skal feks alle Norges bønder kompenseres for klimaendringer eller kiosken på Huk i Oslo kompenseres for at det har kommet knivskjell på stranden som igjen fører til færre badende?  

jeg er naturligvis enig med deg her. Jeg bare refererte til en type retorikk grunneierne kan tenkes å ty til... så får det eventuelt bli opp til samfunnet å gi dem medhold eller ikke. Men ja, å gi medhold vil fort føre oss på ville veier... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 7.3.2019 at 10.01, erik skrev:

Er ellers enig i at det virker lite hensiktsmessig å behandle for en parasitt som Norge jevnlig eksponeres for. Kritikken reist rundt planene for Drammenselva har da heller ikke blitt besvart noe sted så vidt jeg kan se. Jeg tenker da spesielt på hvordan man skal unngå ny smitte dersom man ved et slags lykketreff blir kvitt gyroen til å begynne med. Skal vi feks forby båter som kommer østfra å kjøre inn i Drammensfjorden, en av Norges mest travle havner? 

Kan du utdype denne, erik? Altså jevnlig/ny eksponering for gyro. Meg bekjent er det ikke tilført gyro etter flyttingen av fisk på 70-tallet (?).

Husker det for en del år siden var bekymring for svensk smitte til en elv i Østfold jeg ikke lengre husker navnet på, men mer har ikke jeg fått med meg.

Forøvrig enig i at Drammenselva fremstår som et håpløst prosjekt i behandlingssammenheng. Enorm størrelse, båttrafikk. I tillegg har fjorden tidvis en så lav salinitet at jeg har observert vederbuk i Svelvik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, LTPoppe skrev:

 

Husker det for en del år siden var bekymring for svensk smitte til en elv i Østfold jeg ikke lengre husker navnet på, men mer har ikke jeg fått med meg.

Det var vel Enningdalselva.https://no.wikipedia.org/wiki/Enningdalselva

Jeg har en vag ide om at det ble påvist Gyro ved et oppdrettsanlegg i Bullaresjøen, men her er kunnskapen tynn ...

Endret av TT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, LTPoppe skrev:

Kan du utdype denne, erik? Altså jevnlig/ny eksponering for gyro. Meg bekjent er det ikke tilført gyro etter flyttingen av fisk på 70-tallet (?).

Husker det for en del år siden var bekymring for svensk smitte til en elv i Østfold jeg ikke lengre husker navnet på, men mer har ikke jeg fått med meg.

Forøvrig enig i at Drammenselva fremstår som et håpløst prosjekt i behandlingssammenheng. Enorm størrelse, båttrafikk. I tillegg har fjorden tidvis en så lav salinitet at jeg har observert vederbuk i Svelvik. 

Gyroen finnes naturlig i Sverige, feks i Vänern og Vättern men også i flere av elvene på østkysten. Her er laksen resistent. Norske sportsfiskere valfarter til begge V-sjøene og med komplett mangel på desinfisering betyr det at det garantert settes ut båter og brukes utstyr ellers fra V-sjøene. En ting er sportsfiskere, de har som regel en viss ide om hva gyro er, men vi har også generell turisme med fritidsbåter her hvor flere i regionen bruker båtene sine både i Sverige og så "hjemme" i D-fjorden og omegn og omvendt. 

Så har du selve D-fjorden og som du sier er det mye ferskvann her i de øverste meterne. For at vi skal klare å holde gyro unna skal med andre ord en av Norges travleste havner passe på at det ikke slippes vann fra båter som kommer østfra etter at de passerer Svelvik. 

Å tro at man skal klare å holde alle disse (potensielle) smittekildene i sjakk virker på meg som i overkant ambesiøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, erik skrev:

Gyroen finnes naturlig i Sverige, feks i Vänern og Vättern men også i flere av elvene på østkysten. Her er laksen resistent. Norske sportsfiskere valfarter til begge V-sjøene og med komplett mangel på desinfisering betyr det at det garantert settes ut båter og brukes utstyr ellers fra V-sjøene. En ting er sportsfiskere, de har som regel en viss ide om hva gyro er, men vi har også generell turisme med fritidsbåter her hvor flere i regionen bruker båtene sine både i Sverige og så "hjemme" i D-fjorden og omegn og omvendt. 

Så har du selve D-fjorden og som du sier er det mye ferskvann her i de øverste meterne. For at vi skal klare å holde gyro unna skal med andre ord en av Norges travleste havner passe på at det ikke slippes vann fra båter som kommer østfra etter at de passerer Svelvik. 

Å tro at man skal klare å holde alle disse (potensielle) smittekildene i sjakk virker på meg som i overkant ambesiøst.

Og det er mange direkte vannforbindelser fra Norge til Vänern, både via Trysilelva, Røgden-vassdraget, Vrangselva, Tannå-vassdraget, og Stora Le (via Dalslands kanal). I alle disse områdene er det enten lett for parasitten å spre seg via fisk, og/eller det er mye båttrafikk. Helt urealistisk å tro at ikke en parasitt kan spre seg til Norge via disse linjene. Det er mulig det ikke har skjedd introduksjoner av gyro siden 1970-tallet, men som eksempelet fra Enningdalselva viser, KAN parasitten potensielt spres fra andre kilder også i vår tid. Det skal "bare" et O-anlegg i en kildesjø på svensk siden til...  Og hvordan kom gyro i første instans til Østlandet og Drammenselva; ganske mange hundre kilometer, og en dryg omvei om Lindesnes fra områdene parasitten først ble introdusert i Norge; Sunndalsøra, med infisert fisk importert fra Sverige?

Til LTPoppe; ja, Drammenselva er et håpløst prosjekt ikke minst pga den brakke fjorden, der en haug med ferskvannsarter kan vandre i ferske overflatelag, mange kilometer utover. Ikke bare vederbuk, men også gullbust og abbor har vel vært observert langt utover i fjorden. 

Generelt mener jeg at disse utfordringene, gjør at norske myndigheter burde skifte fokus og strategi i forhold til parasitten. Den blir vi aldri HELT kvitt, uansett hva norske myndigheter sier. Og da er det bedre å legge opp en politikk og forvaltning som faktisk tar hensyn til dette faktum, og ikke fortsette å leve på en utopi, som KANSKJE virker i mindre vassdrag godt isolert fra andre vassdrag, og der det er lett å kontrollere båttrafikk og andre kompliserende forhold?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, piscator skrev:

 

Og hvordan kom gyro i første instans til Østlandet og Drammenselva; ganske mange hundre kilometer, og en dryg omvei om Lindesnes fra områdene parasitten først ble introdusert i Norge; Sunndalsøra, med infisert fisk importert fra Sverige?

 

 

 

I Miljødirektoratet / Mattilsynet sin rapport "Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016" kan vi lese (sitat):

 

"Gyrodactylus salaris er ikke naturlig utbredt i Norge."

"Parasitten er innført til landet fra Sverige via fire kjente spredningsveier (Johnsen med flere 1999)."

"Alle kjente introduksjoner av Gyrodactylus salaris til Norge er et resultat av oppdrettsrelatert virksomhet."

"Den fjerde kjente introduksjonen ble oppdaget i oppdrettsanlegg i Tyrifjorden i 1986 (Johnsen med flere 1999). Parasitten ble først beskrevet som en art som tidligere ikke var påvist i Norge. Først etter smitteforsøk ble det konstatert at det dreide seg om en annen variant av Gyrodactylus salaris enn de som var kjent fra før (Mo 1987). Den samme varianten av parasitten ble for øvrig funnet på regnbueørret i åtte oppdrettsanlegg og på laks i ett oppdrettsanlegg som alle lå ved vassdrag som renner ut i Tyrifjorden (Mo 1991). Disse resultatene tyder på at Gyrodactylus salaris på regnbueørret i Tyrifjorden har en annen opprinnelse enn Gyrodactylus salaris i resten av landet."

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Glalaksen skrev:

 

 

I Miljødirektoratet / Mattilsynet sin rapport "Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016" kan vi lese (sitat):

 

"Gyrodactylus salaris er ikke naturlig utbredt i Norge."

"Parasitten er innført til landet fra Sverige via fire kjente spredningsveier (Johnsen med flere 1999)."

"Alle kjente introduksjoner av Gyrodactylus salaris til Norge er et resultat av oppdrettsrelatert virksomhet."

"Den fjerde kjente introduksjonen ble oppdaget i oppdrettsanlegg i Tyrifjorden i 1986 (Johnsen med flere 1999). Parasitten ble først beskrevet som en art som tidligere ikke var påvist i Norge. Først etter smitteforsøk ble det konstatert at det dreide seg om en annen variant av Gyrodactylus salaris enn de som var kjent fra før (Mo 1987). Den samme varianten av parasitten ble for øvrig funnet på regnbueørret i åtte oppdrettsanlegg og på laks i ett oppdrettsanlegg som alle lå ved vassdrag som renner ut i Tyrifjorden (Mo 1991). Disse resultatene tyder på at Gyrodactylus salaris på regnbueørret i Tyrifjorden har en annen opprinnelse enn Gyrodactylus salaris i resten av landet."

 

takk for denne oppklaringen. Ja, da virker det rimelig klart hvordan gyroen kom til Drammensvassdraget. Og historien er nesten identisk med det som bragte gyroen til Driva; infisert regnbueørret importert fra Sverige. Spredningen av gyro, viser det samme mønsteret man så ofte ser; en hovedinnførsel (gjort av mennesker), fulgt av omfattende sekundærspredning, som er utenfor vår kontroll. Men nettopp fordi det fortsett er, og vil fortsette å være omfattende fare for slik sekundærspredning, og at det i realiteten er umulig å gjøre noe med dette, burde være det sterkeste argumentet for at norske myndigheter bør skifte strategi når det gjelder gyro. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 13.3.2019 at 12.23, erik skrev:

Gyroen finnes naturlig i Sverige, feks i Vänern og Vättern men også i flere av elvene på østkysten. Her er laksen resistent. Norske sportsfiskere valfarter til begge V-sjøene og med komplett mangel på desinfisering betyr det at det garantert settes ut båter og brukes utstyr ellers fra V-sjøene. En ting er sportsfiskere, de har som regel en viss ide om hva gyro er, men vi har også generell turisme med fritidsbåter her hvor flere i regionen bruker båtene sine både i Sverige og så "hjemme" i D-fjorden og omegn og omvendt. 

Da er jeg med! Trodde du mente at det er påvist smitte av nye vassdrag i nyere tid. 

Du har uansett et godt poeng ift. spredningsfare fra Sverige.

Og hva flytting av arter angår, så er vel dette nok et eksempel på at det får sekundærkonsekvenser, som Piscator trekker frem.

Blir interessant å se hva slags strategi de ender opp med for Drammenselva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.