Vern fiskevann – registrer fremmed fisk

[Glalaksen]

Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF)

 

 

Vern fiskevann – registrer fremmed fisk

 

Spredning av fisk i vann og vassdrag har resultert i at lokale fiskebestander har blitt nærmest utryddet flere steder.

Nå oppfordrer forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) om at publikum melder fra om spredning av fisk.

 

Link:

https://www.njff.no/nyheter/Sider/Spredning-av-fremmede-fiskearter.aspx

 

[piscator]

hmm, på den ene siden er jeg positiv til et slikt forslag. Det er en uting å spre arter, og hvis en art potensielt kan utgjøre et problem vil det være lettere å gjøre tiltak jo tidligere man starter. So far so good. Men på den annen side er jeg skeptisk. Og grunnen til dette er at det er overhengende fare for at et slikt tiltak blir (mis)brukt (forvaltnings)politisk heller enn å brukes som et viktig biologisk redskap. Det er en fare for at de politiske preferanser blir styrende for hva som gjøres heller enn reell biologisk risiko. Jeg vet ikke om jeg stoler på norske myndigheter i så henseende. De har vel ikke til nå klart å bygge en slik tillit? Det har jo heller vært slik at så fort det kommer en art myndighetene anser som uønsket, så har de kommer løpende med rotenon-bøttene nesten uten å vurdere om det er noe problem (eller om det er andre tiltak som er bedre), mens hvis en ønsket art har blitt spredd så har de ikke gjort noe som helst. Det kan noen ganger være gode grunner til å være inkonsekvent, og sette biologiske hensyn til side, men da må man være åpen og ærlig på at er det de gjør, og forsøke å begrunne hvorfor, og ikke forsøke å presentere det som biologisk funderte tiltak.

Vi har ikke 100% oversikt over hva som svømmer i norske vann. Når man har oppdaget en ny art (i hvert fall en art uten fettfinne og prikker) har ryggmargsrefleksen til norske myndigheter vært at den må ha blitt innført. Da hvitfinnet steinulke ble oppdaget i indre Trøndelag var man "sikker" på at de måtte ha blitt innført. I virkeligheten var dette en art som hadde kommet inn for egen maskin (fra Sverige i sin tid, en østlig innvandrer), men som hadde gått under radaren. Den første reaksjonen var "panikk" og at man måtte kjøre i vei med rotenon, før man faktisk undersøkte de biologiske realitetene. Heldigvis ble dette stoppet, men det illustrere hvordan tankegangen er.

Et annet eksempel er den "propagandaen" som er hengt opp på plakater på Hardangervidda om å stoppe ørekytas spredning. Naturligvis vil heller ikke jeg ha ørekyte på Hardangervidda. Men retorikken som brukes er sterkt misvisende. Det anmodes om å bidra til å stoppe ørekyta for å bevare den OPPRINNELIGE høyfjellsfaunaen, underforstått ørreten. Ja, det er viktig å ta vare på de flotte ørretbestandene på Hardangervidda, men er de opprinnelige? De aller fleste er jo et resultat av spredning gjort av oss mennesker opp gjennom historien, der ørret har blitt satt ut over en lav sko, og sluppet ut i nesten alle tidligere fisketomme vann. Som sagt, dette nyter vi godt av i dag, og er vel verdt å ta vare på. Men det er ikke noe rent biologisk som sier at ørreten har mer på vidda å gjøre enn ørekyt.

Og en ting til; ingen bør spre fisk, men oppfordrer myndighetene her til ren tysting?

Jeg mener at en bedre vei til å hindre spredning av nye arter er at norske myndigheter i større grad kontakter ALLE norske sportsfiskemiljøer, og kommer inne i en konstruktiv dialog med slike. Derigjennom kan man bygge gjensidig tillit, og man kan utveksle informasjon og ideer både om biologi og forvaltning. Målet med en slik prosess kan ikke være at man skal forsøke å reversere alt man er negativ til som har skjedd opp gjennom historien, men heller ta utgangspunkt i det man har, og se på hva som er den mest pragmatiske løsningen fremover. Kan arter man i utgangspunktet er skeptiske til utgjøre en ny sportsfiskeressurs? Og hvordan kan man eventuelt redusere eventuelle negative effekter istedenfor alltid å tenke utryddelse som det beste tiltaket?