Gå til innhold
Fiskersiden

Julemeitangeliet – en tidagers julekalender


Lady Knurr
 Share

Recommended Posts

(Er dette rette sted å legge den? Admin får flytte om det er feil)

 

14. desember – Luke 0 (preluke)

Godtfolk! Jeg har kost meg veldig med julekalenderne dere har hatt tidligere år, og det har irritert meg litt at vi ikke har klart å dra i gang en i år. Så nå hopper jeg elegant inn langt uti desember og lager en 10 dagers nedtelling til jul. Jeg kan heller angre i morgen. Dette er ingen konkurranse, eventuelle bidragsytere får sin belønning i himmelen eller av julenissen.

PSX_20191214_172206.thumb.jpg.a1efc21bb64fdd6a45f4d300e7384f56.jpg

 

Dagens agn: 

I dette julemeitangeliet vil dere bl.a. få svar på Det store spørsmålet ALLE lurer på (nei, det er ikke – som man skulle tro – meningen med livet, universet og alt mulig, der er svaret selvsagt 42 havmus. Duh.)

 

Dagens moralpreken: 

Jul er ikke bare fest og moro, vet dere, og dessuten er fest og moro bare for småpiker, det sa tante Sofie. Litt moral må til.

Mange spør hvordan man skal få liv i Fiskersiden igjen, og det åpenbare svaret er naturligvis at folk må bli flinkere til å legge inn stoff. Det egentlige svaret er at folk må bli flinkere til å gi respons på det som blir skrevet. Nå skal ikke jeg klage, jeg har i forhold til mange andre fått ganske bra respons på innleggene mine, men det er ikke til å komme fra at folk fort mister gnisten når kanskje 1-5 promille eller færre gir et hint om at de har lest og satt pris på det som er skrevet. 

Det er så utrolig lite som skal til! Hvor mange sekunder tar det å skrive “kult innlegg!”, “bra skrevet” eller i det minste trykke en kjedelig like? Du kan selvfølgelig skrive en litt mer utdypende respons som “Lady Knurr, hvis du bare hadde evnet å fatte deg i korthet og kuttet alt pisspreiket og de utrolige mengdene av overflødige ord, så hadde jeg kanskje kommet meg gjennom hele innlegget og ned til kommentarfeltet.” Men det ville ærlig talt være mye kjappere å skrive “Lady Knurr, du skriver som den gudinnen du åpenbart er.” Men det er ditt valg, jeg legger meg ikke oppi det.

 

Dagens oppfordring: 

Det er flere andre som har lagt ut rapporter, spørsmål og diskusjoner i høst, gå inn og les og legg igjen en hilsen, så kommer julenissen til deg også i år. Hvem vet hva han bringer av fiskeutstyr!

 

Dagens tips: 

Byr dere litt på dere selv og bidrar med stoff, øker det sjansen betraktelig for å få svar på spørsmål. Det vil jeg si jeg er et levende bevis på (takk for hjelp!) Gi og ta hele veien.

 

Dagens invitasjon: 

Julekalenderen er ikke skrevet ennå, så har du lyst til å bidra med en luke eller to, er det bare å legge igjen et pip i kommentarfeltet. 23. og 24. desember er mine. Fordi jeg er sjefen. Innholdet må ikke være spesielt julerelatert, men at det i det minste vagt kan knyttes til fiskeinteressen er jo en fordel.

 

Kom igjen da, folkens! :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, erik skrev:

Framifrå tiltak!

Jeg kan dessverre ikke bidra i år, skylder på tidsklemma.

Det er helt i orden, selvsagt! Jeg har uansett ikke tenkt å legge listen så høyt, så litt småskribling hver dag skal jeg klare. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, TT skrev:

Fru Knurr, du skal ha for innsatsen! 
 

Problemet mitt er at jeg pokker ikke kommer meg ut på tur for tiden, og da er det jo fint lite å skrive om .... 

Men jeg skal se om jeg får rotet fram noe gammelt, som klapp på knurr-skulderen. 

Herr TT,  jeg har usedvanlig mye ledig tid akkurat nå ettersom jeg er sykemeldt, derfor kommer jeg meg oftere ut på tur enn jeg ellers ville hatt anledning til. Og har tid til å skrive litt. Stor forståelse for at andre er i en annen situasjon.

Siden de fleste jobber, blir det mange soloturer, men noen ganger får jeg selskap av Nico, Nikolaus og Niklas.

IMG_20191213_151246.thumb.jpg.c0c928c6acb2d75a0eeeffb6b36c9aec.jpg

Problemet er at de har en tendens til å stikke av i løpet av dagen. Mulig jeg bør bytte deodorant.

 

PS. Har du forsøkt å klappe en knurr på skulderen? Ikke noe jeg anbefaler til hverdags ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15. desember – Luke 1

Fisking er selvfølgelig ingen unnskyldning for å forsømme julen. Det skal bakes, pyntes og gaver skal kjøpes inn (ikke minst skal fiskeutstyrgaveønsker diskret formidles). Juleverksted er en årlig tradisjon hos oss, men når datter 1 jobber overtid og datter 2 er travelt opptatt med å skate, lære seg kebabnorsk og generelt være kul – sorry, chill, blir det opp til mor å sørge for julepynten. 

Juleverkstedet gikk av stabelen med velklingende Wagner, gløgg med en klunk Ardbeg (ingen vinnende kombinasjon) og ovnen på full guffe mens vinden ulte lystig utenfor.

PSX_20191211_235936.jpg.dcde8856cdbb3b0045aae5459d798b7e.jpg

Resultatet ble bærre lækkert, men det var kanskje ikke så lurt å henge opp pynten når jeg hadde planer om å – eh – låne den litt før jul. 

IMG_20191212_002926_289.thumb.jpg.645e96cba80f610408552fe8ba7d2ffc.jpg

Note to self: husk å lage knuter mellom perlene neste gang. Hvilken knute anbefales, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16. desember – Luke 2

En gang for lenge, lenge siden, da drager fremdeles prydet himmelhvelvingen, vetter og troll lusket rundt i skogene våre og Berlusconi fremdeles var en relativt ung gris, satt en liten jente og dinglet med beina på en stol. Stolen befant seg i en restaurant i en av Romas bakgater, og ble delt med en tøydukke med knæsj oransje hår. Tøydukken var høyere enn jenten, og dinglet ikke bare med beina, men med hele seg. Rundt dem svinset kelneren Giuseppe – Che bella bambina, che carina, ma guarda!  – og kløp jenten i hengekinnene. Han lovet å bringe henne det aller beste på jord og lille Knurr, som på få dager hadde satt til livs uanstendige mengder spaghetti bolognese, så frem til en stor skål pasta. Men det Giuseppe satte foran henne, var så fascinerende grotesk at både lille Knurr og tøydukken Roma hoppet i stolen.

***

Vi spoler frem til høsten 2019, en regntung kveld ytterst i havgapet på Vestlandet. Lady Knurr – fremdeles med antydning til hengekinn, men litt høyere enn 104 cm, begynner å bli lei av å dra sypiker uansett hvilken krok hun setter på pulleyen, så hun skifter til paternoster med to Mutu light 1/0, i tillegg til en Mutu light 6, i et siste desperat håp om få noe moro mens hun pakker sammen. Ikke at optimismen er stor, det har vært en ganske laber dag fangstmessig sett. 

Etter en liten halvtime, når alt pikkpakket er fikset (Ladyen er ikke den kjappeste på sånt rydde- og pakkestyr, man har da vanligvis butlere til sånt), løfter hun karpestangen, en anelse skuffet over at det ikke var antydning til napp eller run. Men det er noe på! Hun sneller opp, prøver å gjette hva det er. Ingen bevegelse, men litt vekt. Æsj, sannsynligvis en krabbe. Den nærmer seg overflaten og hun ser at den har lengre klør og er mye lysere i fargen enn en vanlig krabbe. Kongekrabbe? Det er ganske mørkt, ikke lett å se. Nei, definitivt mykere enn en krabbe, det er en sjøstjerne. Sukk, av alle kjedelige ting!

Ladyen drar den opp og observerer at den har festet seg på den øverste kroken, sekseren. Plutselig får hun en vannsprut rett i fjeset. Først da går det opp for henne at hun har dratt opp selveste Kraken – eller rettere sagt Krakens baby.

PSX_20191216_183401.thumb.jpg.b6854b7ed35deac20d0919f5edebe93f.jpg

En nydelig åttearmet blekksprut! For en flaks at den sprutet vann og ikke blekk ...

PSX_20191216_183306.thumb.jpg.ff0ecf1bae3d14e5a2c3c56e1204fa5a.jpg

Begeistringen er så stor at hun må le høyt der hun står mutters alene i mørket. Og med ett er hun tilbake i den varme, overfylte restauranten i Roma, på en hard trestol med føtter som sparker mot knirkende stolbein og kjenner den syntetiske lukten av splitter ny tøydukke rive i neseborene. Tilbake til øyeblikket da Giuseppe setter en stor tallerken calamari fritti foran henne. 

PSX_20191216_183936.thumb.jpg.56a898388ba7ce2abbe4063b29fa6467.jpg

De små, sprø tentaklene med en frisk dusj sitron er det beste hun noen gang har smakt!

Lille-Kraken er neppe like mør og god som calamarien hun siden har spist ved enhver mulig anledning, men hun har allikevel lyst til å smake. Men hvordan pokker tar man livet av en blekksprut? Kjapp googling på norsk gir ingen svar, og hun vet ikke hvor lenge den tåler å være på land. Bedre å nyte noen kvalitetssekunder med den vidunderlige skapningen før den sendes ned i dypet igjen. 

PSX_20191216_183537.jpg.8f3ae39b203e8c4c698b1cca23d606d0.jpg

Den er bare så kul! Brummer og knurrer verre enn en knurr, stakkar. Forandrer farge når den blir berørt. Og Ladyen ler og ler, av ren fryd. 

PSX_20191216_183124.thumb.jpg.cc093274ca1b9c72d5021a98502b5e74.jpg

Så reiser lille-Kraken tilbake til havets bunn og Ladyen kan bare fantasere om hva han finner på der nede.

***

Hva har dette med julen å gjøre? Magi, min venn. Er det ikke det julen handler om? Disse magiske øyeblikkene som får hjertet til å svelle og pumpe glitterstøv helt ned i tærne. Disse unike stundene man deler med levende skapninger – enten det er mennesker, fisk eller dyr. Måtte vi alle få slike øyeblikk denne julen!

 

(Og har du en god oppskrift på blekksprut, er det bare å dele! For jeg skal definitivt få opp en slik rakkar igjen, og da er jeg redd den får en kniv mellom øynene …)

Endret av Lady Knurr
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17. desember – Luke 3

Brev til fisken – noen ord om oppdragelse

Kjære fisken

Oppdragelse er et følsomt tema og jeg ville ikke drømme om å blande meg inn i god fiskeoppdragelse. Dette er bare noen generelle, velmenende råd fra en som vil deg vel. Det har seg nemlig slik at julenissen følger godt med og svartelister alle som ikke oppfører seg, så hvis det skal bli noe på deg i julen, er det viktig at du lytter. 
 

Spør deg selv hvorfor

Du svømmer rundt fordi din mor har sagt at svømming er sunt. Din mor har selvsagt rett, det er et fornuftig råd hun kommer med. Men har hun fortalt deg hvorfor svømming er sunt? Nei? 

Svømming er sunt fordi man får oppleve eventyr. Eventyr er morsomt og spennende, og utvider horisonten din. (Noen ganger kan du oppleve at de utvider f.eks. øyne og svømmeblære også, garantert en ekstra spennende følelse!)

PSX_20191202_183951.thumb.jpg.45dba89ed2be6742a3f4487abe1dc4a1.jpg


De altruistiske menneskene

Vi mennesker har det vi kaller yrker, arbeid vi utfører til glede for fellesskapet. Noen av oss har som yrke å være eventyrguide for fisk som deg. Det betyr at vi er her for å sørge for de aller beste eventyrene for akkurat deg. Det er faktisk mange som gjør dette helt frivillig også, er ikke det fantastisk?

Du aner ikke hvor mye moro vi mennesker finner på! Vi driver med noe som heter grilling, for ikke snakke om steking, fritering, posjering, trekking, syrekoking og mye annet. Vil du virkelig gå glipp av all den moroa?
 

PSX_20191202_172841.thumb.jpg.8d308bdf479ee8c31697921043f323e7.jpg
En smørblid kunde

De “skumle” krokene

Vel, listen stanser ikke der. Det er ikke grenser for hva du kan få oppleve hvis du bare biter på kroken. Kroken, ja. Fiskemamma og fiskepappa har sikkert advart deg mot “de skumle krokene.” Dette er et gammelt triks menneskeforeldre også bruker, de skremmer ungene med vetter og troll, syndens fordervelse, firkantete øyne og alt mulig rart. Fiskemamma og fiskepappa er bare redde for at du skal stikke av og flytte hjemmefra. Det er godt ment, ikke vær sint på dem, men ikke la deg lure heller. Du fortjener frihet, du fortjener å oppleve eventyr. 
 

Eksklusive turer inkludert diett

Ta for eksempel mitt eget firma, Lady Knurrs Opplevelsessenter for Eventyrlysten Fisk. Her tilbyr jeg underholdning av ypperste klasse – med matservering. Jepp, turen inkluderer alltid en god makrellbit, gjerne krydret med yummy Yum, eller en rekebit rett fra de eksklusive leverandørene Rema og Kiwi. 

IMG_20191213_121514.thumb.jpg.591c21ff87e1d4320f752abd9a9e500b.jpg
Alskens godt fra havet – fra meg til deg!

På veien opp må du gjerne benytte sjansen til litt hardtrening, det er godt for musklene dine. Så lat gjerne som om du ikke har lyst til å være med opp, det er helt ok for meg. 

Når du har kommet opp, får du se den nydelige himmelhvelvingen. Er ikke det et vakkert ord? Nesten som verdensaltet. Her hos Lady Knurrs Opplevelsessenter for Eventyrlysten Fisk er himmelen nesten alltid grå og pyntet med noe vi kaller skyer. Ofte slipper de løs en slags konfetti vi kaller regn, bare til ære for deg!

IMG_20190609_171557.thumb.jpg.c287e32a362b80792ce54ac1ddb95e3a.jpg

Jeg skal ikke fortelle om alle herlighetene du vil få oppleve på tur med meg, men la meg gi noen hint om god oppførsel.
 

Dette bør du gjøre:

1. Når jeg tilbyr deg mat, ta imot. Det er uhøflig å avslå.

2. Når du først har tatt imot, bør du bli med på turen. Det er uhøflig å spise for så å avslå resten av pakken.

3. Har du først bitt på kroken (husk, den er ikke farlig!), er det uhøflig – for ikke å snakke om feigt – å hoppe av i siste liten. Vil du virkelig være en ynkelig, utakknemlig, feig liten fis? Nei.

4. Unn dine fiskevenner en opplevelse også! Det er nok til alle, både store og små, så fortell dem om Lady Knurrs Opplevelsessenter for Eventyrlysten Fisk. Dere må gjerne gå til konkurrentene mine også, bare dere ikke ignorerer meg. Ignorering en typisk ting Julenissen straffer. 
 

For å oppsummere: Svøm rundt på jakt etter reisearrangører, bit på, hekt deg fast og bli med på ferden. Du kommer ikke til å angre!

 PSX_20191202_202927.thumb.jpg.04dc36c962cf52f54f0c47af1248dc37.jpg

Lyriske Lars på eventyr

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 15.12.2019 at 17.29, Lady Knurr skrev:

PS. Har du forsøkt å klappe en knurr på skulderen? Ikke noe jeg anbefaler til hverdags ...

 

Jeg har klappet knurr, ja. Både den grå-grønne og noen ganske så røde. Det var en  kald og ganske hard skulder. Egentlig ikke noe lystig møte, men jeg skal prøve å sette mer pris på det neste gang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, TT skrev:

Jeg har klappet knurr, ja. Både den grå-grønne og noen ganske så røde. Det var en  kald og ganske hard skulder. Egentlig ikke noe lystig møte, men jeg skal prøve å sette mer pris på det neste gang. 

Vi knurrer har definitivt steinharde skuldre, men at vi gir en kald skulder, kan jeg aldri tenke meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18. desember – Luke 4

Planen for luke 4 var – som vanlig – å skrive litt tant og fjas i god ladystil. Jeg hadde lagt opp til et ørlite prosjekt i dag, men det får du heller høre om en annen gang. For i dag er det ikke noe futt i Knurrdama, jeg bare lei. Piss lei desemberfiske. Piss lei mørke. Piss lei av å stå time etter time og vente på noe som ikke kommer. Piss lei alt sammen.

Hvor pokker får man fisk fra land i desember i Bergen +/- en times kjøring? Dette er ikke et retorisk spørsmål, PM mottas med takk. Jeg er ikke kresen, men hadde satt pris på noe annet enn krabber, sjøpunger, sjøstjerner og sypiker. 

Og her kommer dagens tips: Slutt å lese nå. Jeg frykter at dette bare blir sutrete ranting. 
 

I forrige uke stod jeg i 12 timer og fisket på favorittplassen min, og det eneste jeg fikk opp på land var dette:

1325790938_PSX_20191214_1313241.thumb.jpg.c983c514f5599b3656491ff0901f49ca.jpg

Det hadde for så vidt en naturlig forklaring: en idiot kom og la ned garn 10 meter til venstre for meg, og dro det tvers over fjorden slik at han sperret ca 90% av den, dro det så videre i høyre retning og spredte seg godt utover. Selvfølgelig kom det ikke så mye som en sypike forbi. Fatter ikke at det er lov. Og irriterer meg grønn over at han ødelegger yndlingsplassen min på den måten. Nå spør du deg sikkert: hvem var størst idiot, han som la ut garn eller hun som fortsatte å fiske resten av dagen? Joda, ser den, men nå hadde jeg en del andre prosjekter å holde på med, så jeg koste meg egentlig gløgg (hvis man ser bort fra heftig raserianfall). 


Men i dag var jeg klar for litt action. Mer enn klar. Resultatet etter vel 20 timers fisking i desember er 1 liten hågjel og 1 liten hvitting. Sånt kan man ikke ha på seg! Bestemte meg for å teste ut Kvarven, for der har jeg aldri vært.

3 positive ting ved Kvarven:

- Kort kjøreavstand

- Nydelig utsikt

IMG_20191218_171335.thumb.jpg.b373e2b04b2b733ad1724db65a33ec1b.jpg

- Vakker sti med gamle, knudrete trær 

IMG_20191218_150953.thumb.jpg.5c8f7b7e5f2b01259437496a0bb93a3e.jpg

Jeg mistenker disse Entene for å dra ned til sjøen om natten og fiske opp all fisken. Vurderer sterkt å stikke hånden inn i Entbuken for å se hva som befinner seg der inne.

 

3 negative ting ved Kvarven:

- Bunn fra helvetet

- Bunn fra helvetet

- Bunn fra helvetet

 

Mulig det bare er jeg som kastet uheldig både nær land og utover, men snøret røk altså 3 ganger på 4 timer. Det er mer enn jeg har mistet til sammen i hele min kystmeitekarriere. Jeg smigrer meg selv med at jeg er rå på å lirke løs søkker som sitter fast, men her måtte jeg altså gi tapt flere ganger. I tillegg brukte jeg en evighet på å lirke løs alle de jeg faktisk fikk opp.

Planen var å hilse på noen leppefisk og i tillegg se hva som var mulig å få tak i lengre ute. Det var da napping både her og der, så liv var det definitivt, men alt satt jo bare fast. 

IMG_20191218_165205.thumb.jpg.5b7a09b42125b78d7945eb8f52408c6f.jpg

Like etter var småfisktakkelet borte

Og nå kjente jeg bare at all entusiasmen og gleden og moroen sev ut av meg. For første gang virket det helt meningsløst å holde på med dette. Hva pokker er det jeg bruker tiden min på? Hva er vitsen med å knaske knekkebrød i det vide og brede for å spare penger til fiskeutstyr og bensin? Bruke energi på å planlegge, glede seg, vente vente vente til neste tur. Hvorfor må jeg ha et hode som tar fullstendig av når jeg blir entusiastisk for noe? Bare tull alt sammen. 


Og mens jeg er inne på seriøse spørsmål: hvorfor kan ikke de idiotiske nærbutikkene skjønne at enkelte dager bare kan reddes med en pakke ostefondue? 

Nei, nå må du slutte å knurre, din knurrkjerring. Lat i det minste som om du er i stand til å se det halvfulle glasset.
 

Ok. Tre positive ting om denne dagen:

1. Etter et helt år gikk det i dag endelig opp for meg hvorfor følelsen av fisk som smånapper i kroken virker så kjent og så koselig. Det skal du får høre om i morgen (men det vet ikke du, for du skulle jo ikke lese dette).

2. Siden Jeppe drikker og Knurrkjerringa shopper, fant jeg denne fiiiine dragen på TGR på veien hjem. Jeg er ganske sikker på at den kommer til å smyge seg opp til husvertene i løpet av natten og gjøre unevnelige ting med nissealvelandsbyen deres. Mohahaha. Sånt kan man like.

IMG_20191218_211129.thumb.jpg.f2402f92a9ec7291c006b01cac67ee3e.jpg

3. 

 

        -       -       -

 

        Halvfullt glass my ass.

 

Nei, nå kryper jeg heller under dynen og drømmer om ostefondue og lakris-is og venter på bedre tider. Eller at himmelen faller i hodet på meg.

Beklager tidenes kjipeste kalenderluke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19. desember – Luke 5

Helt fra jeg begynte å fiske har jeg lurt på en ting. Denne følelsen når en liten fisk napper, gjerne når den prøver seg noen ganger før den biter på, bare er borti og du kjenner en slags livlig kiling i enden av snøret. Hva er det den følelsen minner meg så veldig om? Og hvorfor synes jeg det er så søtt, nesten litt rørende? 

IMG_20190627_205109.thumb.jpg.28d2c4024bc93d1764788be756741a0c.jpg


I går kom jeg endelig på hva det er. Det er akkurat samme følelsen jeg hadde i magen da jeg gikk gravid med jentene mine og de begynte å sparke. Ikke da det nærmet seg fødsel og de dæljet løs på ribbeina (fremdeles sår etter alle disse år, takk). Heller ikke veldig tidlig, da det ikke var godt å si om de små boblebevegelsene var fosteret eller flatulens, for å være ærlig (men man lot som man var sikker, for man ville jo så gjerne kjenne liv).

Men så kom noen fine uker da fosterets sparking føltes akkurat som en livlig, liten fisk som er borti og napper. 

Nå skal jeg ikke dra det for langt og sammenligne spenningen man føler når det napper med lengselen etter å møte et barn man ennå ikke kjenner. Men det er noe med den kontakten med et ukjent, levende vesen som er veldig fin. 

IMG_20190628_184644.thumb.jpg.ea3d6375cc44433ec55d3982e52a4a24.jpg

Hey baby!

Så hvis det er noen vordende fedre her inne, er det min julegave til deg: Nå vet du akkurat hva din kjære kjenner når det er liv i arvingen.

Og hvis det er noen aktive damer her inne (som jeg håper!), lurer jeg på om dere kan kjenne dere igjen i dette.


Og nå fikk jeg vanvittig lyst til å dra ut og hilse på en sypike. Sukk, jeg lærer visst aldri.

PSX_20191202_205549.thumb.jpg.2f1f6f1cd86221bb00add665a954bc93.jpg

Så fin og glitrende! Kunne gjort seg utstoppet på juletreet, denne. Eller ville det vært litt fishy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20. desember – Luke 6

Ok, opp i sadelen igjen. Den som gir seg er en fis. Og slikt driver selvsagt ikke en Lady med.

I dag safer jeg, det ble Ormhilleren på stigende vann og med en kompis som moralsk støtte.

Status etter 4,5 timer:

- Himmelens engler er tissetrengte
- Nok en garnjævel på ferde (jepp, her får vi det både ovenfra og nedenfra. Rene Good Omens). For vel en time siden dro han et garn tvers over fjorden like sør for oss. Gaah!

IMG_20191220_200618.thumb.jpg.ed89ce412dd2cc6e1d1611ed08e7e316.jpg

Sniken merket ikke engang garnet skikkelig, kun med to bittesmå svarte bøyer. Er det lov?

- Kamerat: 1 hyse, 1 hvitting, 1 knurr, 1 krabbe
- Lady Knurr: 1 niks, 1 nada, 1 null , 1 zero

Begge fisker med glidende, vi bruker samme kroker og agn, og vi veksler på hvor vi står.

Er jeg jinxet?

Følg med i neste episode av brødrene Dahl og spekt- sorry, jeg mener: følg med i kveld! 

***

Noen timer senere:

Spektralsteiner funnet og plassert i tidsmaskinen, som fraktet Ladyen trygt hjem nesten 10 sekunder før antatt ankomsttid. 

– Blir dette en solskinnsrapport? Vil det vise seg at Lady Knurr er en solstråle under all knurringen? Kan det tenkes at–

Kan noen være så snill å skru av den irriterende stemmen?!?

Tja. Hva skal man si? Himmelens sluser lukket seg i perioder, og selv om herrens/fruens ansikt ikke lyste over meg og definitivt ikke var meg nådig, ble det en veldig fin tur. Det er noe med bølger som slår mot svaberg og gjør mørke tanker til hvitt skum.

IMG_20191220_201159.thumb.jpg.44f5520f1e8cfe4b1aa02548c3dc9224.jpg

 

Og til slutt fikk jeg endelig noe på land, etter at jeg sendte ut et Fader vår med krok 1/0 + pennel med krok 2/0 og 2/0, og spicet med både Yum og ekte ladyblod.

IMG_20191220_200222.thumb.jpg.4c4b7c6be9218ae3de6ef492caec069e.jpg

Blodet ser rødt ut, men det er bare synsbedrag. Egentlig er det blått. Obviously.

Hallelujah and praiiiiiiiiiiiise the Lord! (Man har da gått på katolsk pikeskole. Dvs. det var ikke pikeskole,  det hørtes bare så ladylike ut. Men nonniker var det!) 

Så hva fikk jeg?

IMG_20191220_200306.thumb.jpg.07c756ffdcc99230cd75acc59f63473e.jpg

Sukk, stønn, akk og ve. 


Meeeen, siden kompisen liker krabbe og er kjekk og grei, gjorde vi en byttehandel. Nå står kannibalmiddagen i ovnen og dufter vidunderlig. Lady Knurr gleder seg!

 

Endret av Lady Knurr
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes den imponerende innsatsen din fortjener en kommentar. 

Jeg mistenker at du bør få agnet dypere for å finne fisken. Hva med osterfjorden? 

Riktignok sies det at det er sunt å oppleve motstand og at det som ikke dreper fisken gjør deg sterkere i kastearmen, men det er jo bare tull. 

Ser forsåvidt at du fisker på dagtid og kveld, mens det er natt og grålysning som pleier å være best på denne tiden av året. 

Åkkesom håper jeg at dette meitangelet sparker julekalendertradisjonen i gang igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Ølgylt skrev:

Jeg synes den imponerende innsatsen din fortjener en kommentar. 

Jeg mistenker at du bør få agnet dypere for å finne fisken. Hva med osterfjorden? 

Riktignok sies det at det er sunt å oppleve motstand og at det som ikke dreper fisken gjør deg sterkere i kastearmen, men det er jo bare tull. 

Ser forsåvidt at du fisker på dagtid og kveld, mens det er natt og grålysning som pleier å være best på denne tiden av året. 

Åkkesom håper jeg at dette meitangelet sparker julekalendertradisjonen i gang igjen. 

Takker for det. Enig i at det hadde vært gøy med en skikkelig julekalender neste år. Spørs om ikke frk. Oelgildt burde dra den i gang for å få litt liv i likene. Men ellers har det faktisk vært veldig ok å måtte skrive noe (og ikke minst finne på noe å skrive!) hver dag. Tvinge seg selv til å være mer ukritisk produktiv og kreativ. En har ikke tid til å flikke og dulle. Så får det heller våge seg at det kanskje bare er et par sjeler som leser. Så lenge jeg selv får noe ut av det, er det helt ok.

Osterfjorden skal definitivt sjekkes ut, men det får bli etter jul. Nå er fiskeutstyret vasket og vi har børi ved osv. Dessuten mistet jeg så mye snøre ved Kvarven at det akkurat holdt til Ormhilleren, men noe dypere går ikke før jeg har våget meg inn på Campelen igjen. Det får bli en dag jeg innbiller meg at jeg kan motstå fristelser. As if.

Ellers har to av mine fem turer i desember vært om natten, fra litt før midnatt til fire-fem tiden. Det ga best resultat, men ikke akkurat noe å juble over. Tror ikke desember og jeg blir venner i år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21. desember – Luke 7

Desemberfisket har – som tidligere nevnt – vært begredelig. Status pr. 21.12.19, etter 5 turer og tilsammen ca. 30 timer:

1 hågjel

1 hvitting

2 sypiker

1 krabbe
 

Her er det åpenbart rom for forbedringer. Jeg kan ikke mange fisketeknikker, men de jeg kan, føler jeg at jeg har ganske ok kontroll på. Jeg vært på forskjellige plasser, har forsøkt å fiske både om dagen og om natten, og jeg har forsøkt ulike typer takler og agn. Kanskje problemet ikke er teknikk, men at jeg kan altfor lite om fisk. Eller rettere sagt: jeg kan ingenting om fisk. Hvis du setter kniven mot strupen, vil jeg kanskje innrømme at jeg måtte google for å være 100% sikker da jeg fikk min første torsk. Men siden du er snill og grei og aldri ville truet med kniv, innrømmer jeg ingenting.

Anyhur, det logiske ville være å sette seg ned og lese. Studere de ulike fiskenes adferd og vaner og så legge en plan. Men ettersom jeg hadde tenkt meg ut på tur, falt lesing bort, så jeg bestemte meg for en mer empatisk vinkling på forskningen.

Hadde jeg vært en sportskommentator, ville det ha vært plankekjøring. 

– Hva føler du når en bit deilig makrell dingler foran snuten din?

Men aldri i livet om jeg skal ha noe med sport å gjøre, så det fikk bli eksperimentering.
 

Test 1: Er makrellagn godt?
Vel, akkurat denne makrellen hadde vært en del ganger ut og inn av fryseren, så jeg var ikke veldig lysten på å spise den. Det fikk holde å stikke tungespissen borti.

Resultat: 
Det smakte definitivt. Og luktet. Personlig falt jeg ikke heeelt for denne varianten, mulig det er en acquired taste. Men jeg kan se for meg at den funker bedre i saltvann og kommer definitivt til å fortsette å bruke makrell.

PSX_20191221_134255.jpg.bcec2dfb2adf8d7c16ddb974d6e2add8.jpg


Test 2: Kan reker anbefales som lokkemiddel? 
Finfine reker rett fra frysedisken på Rema. Ser fristende ut. 

Resultat:
Nam! Reker er aldri feil. Burde absolutt duge både som agn og ventemat. 
 

Test 3: Gir rekespray det lille ekstra?
Man nipper, ruller væsken rundt tungen, slipper til litt oksygen og smatter lett før den spyttes ut.

IMG_20191218_154849.thumb.jpg.805a7d7d459da44dd58807a529f815f5.jpg      PSX_20191221_133756.thumb.jpg.a08f66c8243a2693a8c010c66076e2e6.jpg

Resultat: 
En anelse mindre smak enn man skulle tro, kanskje et hint av tran, men det er definitivt noe der som gir en spennende brekningseffekt. Interessant.
 

Test 4: Hva smaker rå skjell?
Jeg fant ingen skjell, så denne testen ble mislykket.

Resultat: 
-
 

Test 5: Er makk fristende?
En kjapp leterunde på svaberget resulterte i null makk, men ettersom jeg hadde en forutanelse om at dette kunne skje, hadde jeg med en klassisk makkerstatning:

IMG_20191218_232048_262.thumb.jpg.49b8ff3e42d2e08c9a711de3778a9331.jpg

Resultat: 
Smaker først på én. Tygger forsiktig og lar den ligge litt på tungen. Den har ikke mye krydder, man kan så vidt ane smaken av larven. Stapper en liten neve i munnen for å sjekke om mengden har betydning. Føles mer tilfredsstillende å tygge mange, men de er fremdeles litt smakløse. Har smakt hamsterens larver au naturelle før, de var i grunnen bedre. Konklusjonen blir: Makk er bra, men unngå sour cream and onion-krydder. Gå for overkill.


Test 6: Hvordan føles det å spise seg helt opp til kroken?
Jeg hektet på et tilfeldig agn jeg fant ved siden av meg og begynte å spise meg oppover.
 

PSX_20191221_133606.thumb.jpg.c8b9bd06dd7734065f9cb05e582ac60b.jpg

Resultat: 
Da jeg først hadde tatt en bit, ville jeg ha mer. Faktisk ble jeg ganske så ivrig og glemte både tid og sted og krok. Dette var jo egent– Au!


PSX_20191221_170849.thumb.jpg.67a8641b49255189b477ac0cb3e4c04c.jpg

Lady Knurr i et litt uheldig øyeblikk.


Dagens konklusjon: 
Mat er godt. Fisken burde definitivt bite på. Så hvorfor gjør den ikke det? Jeg må visst hjem og lese.


PS: Hvis onde tunger skulle hevde at det ikke var rekespray i glasset, men ladyens afternoon sherry, har jeg bare én ting å si: 

Hikk.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I «gamle dager», da det var torsk i Oslofjorden, var desember en utmerket tid for sjøfiske. Torsken gikk helt inne i fjæresteinene, og var stinne av krabber. 
 

Nå vet jeg fint lite om fisken i Bergen (utover at det er breiflabb over alt), men det må da gå an å finne en fisk?

Det eneste stedet i «Bergen» jeg har fisket, er på Sotra. Der var det hauger av fisk. Men det var ikke i desember .... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, erik skrev:

Med ett husker jeg hvorfor jeg ikke har dratt på fisketur i desember i år, det suger rett og slett. :thumbsdown:

Begynner å demre for meg at jeg skulle brukt butleren som utsendt medarbeider istedenfor meg selv, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, TT skrev:

I «gamle dager», da det var torsk i Oslofjorden, var desember en utmerket tid for sjøfiske. Torsken gikk helt inne i fjæresteinene, og var stinne av krabber. 
 

Nå vet jeg fint lite om fisken i Bergen (utover at det er breiflabb over alt), men det må da gå an å finne en fisk?

Det eneste stedet i «Bergen» jeg har fisket, er på Sotra. Der var det hauger av fisk. Men det var ikke i desember .... 

Det er jo gjerne Sotra jeg drar til få å få noe (og sentrum om natten), men nytter ikke når disse garnjævlene legger ut ved de få plassene jeg ved om. Lurer på hva Julenissen straffer hardest: onde gjerninger eller enda ondere tanker ...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22. desember – Luke 8

I dag aner jeg ikke hva jeg skal skrive. Er det ikke typisk at alt stopper opp rett før målstreken? Den evige frykten for å feile. Men her er det jo ikke noe jeg kan feile i, så hva er da vitsen?

Det er nydelig solskinn ute og jeg har mest lyst til å gå ut i naturen, tenne bål og bare nyte stillheten og alt det vakre rundt meg. Kanskje fotografere litt. Men praktiske og sosiale plikter kaller, så det får bli etter jul. 

Hm. Kanskje det er svaret på mitt lille skriveproblem? Hva drømmer jeg om å oppnå fremover? Hvilke fishy mål har jeg for neste år? Jeg er – som alltid – grådig, så jeg lager meg et ønske for hver av årets måneder (selv om den siste månedens fiske viser at en får ta det en får – når en får det.)


12 mål for 2020 – i tilfeldig rekkefølge:

1. Fløyfisk, aller helst en finfin hann med vakre farger. Den eneste fløyfisken jeg har fått, kom ut av kjeften på en hågjel. Den var ikke akkurat finfin. 

IMG_20190512_114559.thumb.jpg.dd75fbc4053af2b228d467a9f1ad9eeb.jpg

2. Ulke. Vanlig, dverg, glatt, pigg og whatnot. Itteno’ knussel, je tar alt!

3. Kveite på over 6 kg. Hva kan jeg si? Nam.

4. Lære meg (og våge!) å kjøre båt uten andre båtkyndige ombord.

5. Rødknurr. Selvfølgelig.

6. Teste isfiske. Drømte om å dra til NM i sjøisfiske i februar (kanskje en smule optimistisk å debutere der, men skitt au, moro er moro!) Men det var de grunkene, da. Sukk.

7. Åttearmet blekksprut. Denne gangen havner den på bordet! 

8. Våge å dra på fisketur i et døgn eller to helt alene og overnatte i telt (Er litt mørkredd, serru. Skylder på livlig fantasi. Men derfor bør jeg jo gjøre det.)

9. Få en stor, vakker dåreblikkhavmus før januar er omme.

IMG_20190512_113756.thumb.jpg.54f3eeabd78644e538ee15776562c2b5.jpg

10. Bli flinkere til å kaste langt. Det kommer seg, men er ikke helt der jeg ønsker å være.

11. Lære meg trylleformelen som får garn til å snøre seg rundt halsen til garnjævler som setter ut rett foran der man står og fisker, eller sperrer av hele fjorden.

12. Ha minst 50 ulike arter registrert på artsfiske.com. Og helst noen flere medaljer. Fordi mitt Ladybryst kler dem.

 

Hm, når man først har startet, er det vanskelig å begrense seg til bare 12. Men skal spare dere for resten av mine lyster, unntatt dette:

 

Once in a life time-drøm:

Å dykke på et eksotisk sted og se vakre sjøskapninger i levende live. Dragefisk, blå drage, sjødrage (aner vi et tema her …?)

 

Hva er dine mål for neste år?

 

 

 

 

 

 

Endret av Lady Knurr
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23. desember – Luke 9

Ja, jeg vet. Ventetiden har vært uutholdelig. Men – som jeg lovte i pre-luken – skal du i dag endelig få svar på Det altoppslukende spørsmålet alle lurer på:

Er det mulig å bygge et pepperkakehus på fisketur kun ved hjelp av tilfeldig stæsj fra fiskevesken?

I god Ingrid Vispelid-stil hadde jeg jukset litt og skaffet en pakke ferdighus, makrell og melis på forhånd. (Makrellen var muligens ikke ment til akkurat denne prosessen.) Jeg skal innrømme at lykken stod meg bi akkurat denne dagen. Ettersom en @#§ˆ:-$ garnjævel spant sitt djevelske nett rett foran meg, fikk jeg en helt annen ro enn jeg ellers ville hatt. Men det betyr ikke at prosedyren gikk helt knirkefritt.

Ettersom jeg ikke er verdens mest fingernemme person, og mine faste oppgaver i familiens sagnomsuste og faktisk prisvinnende pepperkakehuskarriere har vært patetisk kjønnsrollestereotypiske (innpisker, utskjærer, steker og glasurfarger), tok jeg for sikkerhets skyld med en 3-pack.
 

PSX_20191223_113051.jpg.e947de467a9ff2db93b55ebb741ce056.jpg


Og siden den skulle ha plass i fiskevesken, måtte størrelsen være noenlunde håndterbar.
 

PSX_20191223_112949.jpg.1d5b112cd961b0e9630448fffce524b0.jpg


PSX_20191223_112821.thumb.jpg.72580e037abda8fce920e97cb0509ba2.jpg


Så var det bare å legge en plan. Hvilke hjelpemidler hadde jeg tilgjengelig?
 

PSX_20191223_112855.thumb.jpg.7025832d2ab6eff597befaf705bf4c6f.jpg


I tillegg fant jeg fingertape (dvs., jeg hadde med maskeringstape ettersom jeg var tom for den andre. Ikke helt ideelt hverken til fingre eller pepperkakehus, men sånn var det) og superlim (akkurat den hadde jeg ikke tenkt å bruke, det virket som juks).


Siden jeg er litt gniten på ståltråden, bestemte jeg meg for å prøve agnstrikket. Det måtte da gå an å "sy" sammen huset?

Først måtte jeg lage hull til tråden. Det gikk ganske greit.
 

PSX_20191223_112519.thumb.jpg.d68a39a1272fc210f0c3ef1af6347855.jpg


Så var det bare å begynne å feste veggene til hverandre.
 

PSX_20191223_112429.thumb.jpg.bc33f0b47b620cc8831f4e62be0da7ab.jpg

Akkurat her ble det en ørliten logisk brist. Vi prøver igjen!


Men så begynte problemene. Agnstrikk er som kjent elastisk, og pepperkakehus står ikke av seg selv mens man monterer det. I noen lykkelige øyeblikk så det ut som det skulle gå:
 

PSX_20191223_112248.thumb.jpg.36eceddae0f8d2ce8785450b929298ab.jpg


Men selvsagt holdt det ikke.

Man skal bygge sitt hus på steingrunn, og noen ganger kan det være en fordel å fylle det med stein under byggeprosessen også.
 

PSX_20191223_112153.jpg.159e749a9823416037c6ec5e2173805b.jpg


Men akk og ve, det raste stadig sammen. Timene (!) gikk og solen begynte å gå ned. Her måtte nye, mer drastiske tiltak til. Jeg feiget ut og testet superlim. 
 

PSX_20191223_111927.thumb.jpg.9e4dbf8ed9f6c47bd4a8bf40345b5ea7.jpg


Det festet seg veldig godt til fingrene mine, men prellet av på pepperkakehuset som desemberfisken på kroken min. 

Etter en ikke helt rolig stund med noen bevingede ord, lot jeg estetikk være estetikk og surret tape rundt det #$&§*@ huset med ikke helt varsomme fingre. 
 

PSX_20191223_111836.thumb.jpg.1939c1586d06409a64005e11ce1e35af.jpg

Hallalujah! It's a house! Almost.

Hva så med taket? Det begynte å bli mørkt, jeg måtte få fortgang i sakene. Etter å ha vurdert alternativene, kom jeg frem til at det måtte være innafor å bruke melisen også i monteringsprosessen. Jeg blandet den kjapt ut i litt saltvann (akkurat her skal jeg innrømme at uvanen med å slikke glasur av fingrene ikke var en stor fordel) og sprøytet i vei.


PSX_20191223_113451.thumb.jpg.e2a6605fb0ddc6cd86ab7fd05db82df8.jpg


Ville det holde? 

Yessss! Taket satt som et skudd. Dette begynte jo å se virkelig bra ut. Kanskje et perfekt tilskudd til årets juletrepynt? Jeg crimpet fast en bit ståltråd.

PSX_20191223_111751.thumb.jpg.5318ed217ff02354038c4cd4b942e67a.jpg


Voilà! Et stk ferdigmontert hus!


PSX_20191223_111628.thumb.jpg.29ebd709d6c1d201bab87bb1ba965a9b.jpg


Nå var det bare å pynte mesterverket. Resultatet får du se i morgen.

Konklusjon 
Er det mulig å bygge et pepperkakehus på fisketur kun ved hjelp av tilfeldig stæsj fra fiskevesken? Mnjaaa. Hvis du har en del timer til rådighet, en god porsjon tålmodighet, en forkjærlighet for rykk tilbake til start-leken samt litt melis til rådighet, blir det da hus. Og hva skal man ellers fordrive tiden med på desemberfisket?

 Vokt deg for tigerskinnet i kveld!

 

Endret av Lady Knurr
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24. desember – Luke 10

Julaften! Dette er deres luke – men ikke i dag. I dag håper jeg dere hygger dere med folk dere er glad i. Det skal jeg.
 

PSX_20191223_113139.thumb.jpg.0a6e1a72119892d19a054baa5fef3acf.jpg
 

I denne luken vil jeg gjerne høre om deres beste fiskeopplevelse i året som gikk. Var det den største fisken, den tøffeste fighten, fisketuren da Norsk Tipping ringte eller kjæresten sa JA? Fant du din Moby Dick?

Min største fiskeopplevelse dette året (vel, alle år, for å være ærlig, siden jeg er relativt ny i gamet) var merkelig nok ikke en fisk jeg dro selv. Det var ikke den første makrellen som nappet da jeg plutselig oppdaget at det var gøy å stå og slenge sluk. Ikke den kule svartkutlingen jeg fikk da det gikk opp for meg at mikrofiske er løsningen på kjedelige dager på stranden. Ikke den vanvittig stilige horngjelen, som jeg trodde var en sverdfisk. Ikke min første havmus, selv om jeg ble ganske betatt. Ikke min første kveite, heller ikke mitt første møte med en levende blekksprut. 

Ikke engang min første knurr. 

Men en knurr var det selvsagt, den aller første jeg så i mitt liv. Det var Ølgylt som dro den opp. Han poserte villig et par ganger med fangsten før han overlot den til mine grådige fingre og fisket videre som om ingenting hadde hendt. Og der stod jeg som fjetret og betraktet dette fantastisk vakre vesenet. Jeg skal ikke påstå at jeg behandlet den altfor pent, den fikk en kniv gjennom skallen og ble deretter skamløst utnyttet som fotoobjekt.
 

IMG_20191105_162858.thumb.jpg.80c4ba6b0e516d7874b8322c8e9b475d.jpg


Hva var det så med denne knurren og hvorfor var dette øyeblikket så spesielt? 
 

IMG_20191105_162727.thumb.jpg.c4290de7126fca4e3b7a6a63eb6f45c1.jpg


Dette var øyeblikket jeg forstod at fisking ikke bare er matauk, konkurranse, friluftsliv, spenning og alt dette andre fine vi elsker med sporten. Det er også alt jeg har elsket hele livet. Det var i dette øyeblikket jeg ble hektet.

Fisking er fantasi og eventyr. For hvis denne skapningen finnes i sjøen, hva annet finnes der nede? Og hvordan kan en tro at det ikke eksisterer drager når det finnes knurr? 
 

IMG_20191105_162745.thumb.jpg.f8b4d0de8f81b42e5e4b36a27257a9d1.jpg


Fisking er musikk. Det er lyden av bølger som dunker mot svabergene, av sneller som surrer, av måker som skriker. Lyden av svissssssssssssj-plopp, som forstyrrer rytmen og i blant får musikken i hodet til å skvette og skifte spor.

Fisking er kunst, en evig skiftende serie av bilder og formasjoner som får mobilkameraet til å gå varmt (og mobilen til å lukte makrell).


PSX_20191202_183828.thumb.jpg.abf553d4641c978373821d0f47f1c36c.jpg


Fisking er litteratur. Små fragmenter av fortellinger som kommer til meg når jeg får kontakt med et ukjent vesen i dypet. Snutter som kanskje blir en historie en gang. Nye ord jeg smaker på. Men best av alt: alle de hemmelige historiene som utspiller seg under overflaten og som jeg aldri får høre. Men det gjør meg glad å vite at de finnes.

Fisking er reising og utforsking av nye steder. Et eventyr i seg selv!

Fisking er alenetid samtidig som det er forbausende sosialt. Jeg har sett nye sider av mennesker jeg allerede kjenner og pratet med folk jeg ellers aldri ville støtt på. Å fiske er visst som å ha hund eller støte på nordmenn i utlandet. Plutselig er det helt kosher å hilse og slå av en prat. Men så kan man trekke inn i stillheten når man ønsker det.

Fisking er mat og nye smaker. Både fremmede arter og de trauste, kjente slagene pirrer den kulinariske kreativiteten.


PSX_20191224_021322.jpg.83e8912704675d483dad50b77a2b48f9.jpg


Å fiske er å tenke. Å drømme. Å puste. Å lande.

 

Hva var årets fiskeopplevelse for deg?

 

Jeg lovet å vise dere resultatet av fisketurpepperkakehusbyggingen. Er det ikke praktfullt?

823333015_PSX_20191214_1316051.thumb.jpg.7e3dbbc889792030c7281bb1dc61c5ce.jpg

 

Da gjenstår bare å ønske dere en riktig fishy jul. Håper dere har vett nok i skallen til å spise ordentlig julemat. Altså pinnekjøtt. 
 

1026000155_IMG_20191109_1604041.thumb.jpg.3cbb9fabddc04513c884f06fe6bdffb8.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.