Sign in to follow this  
pilken2

Ser ikkje fiskebuer på mitt ekkolodd

Recommended Posts

Jeg har et furuno fcv-620  med en b258 50/200  svinger,      

Fisken vises som prikker og flekker, hvorfor skriver den ikke buer ?  

 

053C352F-32C1-482A-AEEC-C42F8B9FE619.jpeg

629DE212-E69E-4DDA-B6C2-84CB439269E7.jpeg

Edited by pilken2
Lagt til bilder

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, pilken2 skrev:

Jeg har et furuno fcv-620  med en b258 50/200  svinger,      

Fisken vises som prikker og flekker, hvorfor skriver den ikke buer ?  

 

Legg ut noen screenshot

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvilken hastighet (omtrent) hold båten da skjermbildene ble tatt? Har du på noe støyfilter? (Hvis dui har det, så slå det av.)

På 50kHz bør du se buer så lenge båten er i bevegelse, typisk 2-5 knop. Små stimfisk tegnes typisk som skyer med 620 og din ekkoloddgiver, mens større fisk bør bli buer.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Takk for svar

farten da bildene ble tatt var ca 4 knopp.    Støyfilter, kan det vêret det som heter glatting i min meny ?      Var ute å prøvde igjenn i dag med glatting  av   Men eg får ingen buer,  

jeg Pleier å ha skjermen delt  med 50. Og 200

kan det bere noe galt med svingeren min ?      Det hadde vert fint om jeg hadde fott opp fiskebuer

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nå er det lenge siden jeg hadde Furuno, men hvis jeg husker riktig var glatting en funksjon som motvirker båtens bevegelser, dvs gjør at bunllinje (og fiskekko) ikke blir "hakkete" pga bølger. Jeg emner du har to filtre som het Interferens og Forstyrrelse. Men ta dette med en stor klype salt.

Ekkoloddgivere mister følsomheten sin over tid, dog er som regel 1KW-giverne til Airmar som regel særdeles slitesterke. (De tåler bare ikke å bli kjørt i luft). redusert følsomhet vil over tid fjerne "beina" på buen slik at du sitter igjen med en strek eller litt grov prikk, som opprinnelig var det høyeste punktet i buen.

Du kan teste dette selv. Hvis du tar et snøre med en stein i bunnen, knyter på en halvlitersflaske en meter over, og så en flottør på toppen (så du får alt opp igjen etterpå) så kan du kjøre over den og vil da se en "fisk" på ekkoloddet siden ekkoloddet oppfatter luften i flasken som svømmeblæren i en stor fisk. Hvis du ikke får en solid bue med flasken på 10-30 meters dyp, så er det definitivt noe galt et sted. Her ser du tilsvarende test med et mye mindre mål, i dette tilfellet to isopordupper.

blogger-image-1196885622.jpg

 

Dump004_sirkel.png

 Fordelen med en slik test er at man vet hva man ser på, og hvor. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hei

Ut fra de to bildene ser det ut som du bruker ganske høy følsomhet (gain) på loddet.

Dette vil gi endel såkalt debris, eller støy om du vil. KIarakteristisk for denne støyen er at kildene ikke gir konstant ekko, men tilfeldige enkeltekko. Dermed får du en prikk istedenfor ei linje eller en bue.

Disse prikkene du ser er sannsynligvis ikke fisk i det hele tatt.

Prøv eriks tips med å senke ned ei flaske. Det funker bra

Og når du er på fisk som sei f.eks, så prøv å justere ned gain-funksjonen til prikkene forsvinner og du ser bare fiskeekkoene

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har bestemt meg for å kjøpe meg nytt ekkolodd ,  lowrens elite 2 ti -12.   

Ser på svinger. SS75 m    På 600 w.     Vill  storebroren SS175 m  på 1000 w  klare å skille enkelrfisk  på 150 - 200 meter bedre i og med at loddet bare er på 600 watt?   Har det noen hensikt med en svinger på 1000 watt når loddet er på 600 watt ?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Til trollling og annen bruk der man ser mest etter pelagiske mål er 75M et godt valg. Til mer klassisk havfiske er det 175M som gjelder. 
 

Effekt er en ting, konevinkel og følsomhet noe annet. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har bestemt meg for å kjøpe meg nytt ekkolodd ,  lowrens elite 2 ti -12.   

Ser på svinger. SS75 m    På 600 w.     Vill  storebroren SS175 m  på 1000 w  klare å skille enkelrfisk  på 150 - 200 meter bedre i og med at loddet bare er på 600 watt?   Har det noen hensikt med en svinger på 1000 watt når loddet er på 600 watt ?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Om du allerede har kartplotter går tankene fort mot simrad S2009 med B175M svinger, for min del i alle fall, siden jeg nettopp har gått den veien selv, bare med tm185m som er samme, bare hekkmontert. 

Valgt utelukkende fra teori og anbefalinger basert på omtrent like spørsmål som dine. Med kun en time på nytt lodd er det lite å melde foreløpig annet enn at det jeg ser på elite 7 ti med lowrance 50/200/455/800 svinger ser jeg godt og vel det samme på S2009, bare mye bedre og på det som oppleves som en mye større og mye bedre skjerm. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Som tilleggsinformasjon kan jeg si at jeg har hatt samme problem med å se buer på mine tidligere lodd, nevnte elite og en seiwa med p58 svinger. I stor grad er mangel på buer lik mangel på fisk her omkring. Småfisk blir små prikker eller klædder uansett. Bytte til bedre lodd og svinger gir bare litt mer info til å nyansere småfisken fra mikrofisk og dritt i vannet. Svær fisk synes uansett, bare den ikke biter seg helt fast i bunnen ser det ut for her i ytre oslofjord og utover. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Dette med at små fisk vises som prikker er nettopp knyttet opp mot følsomheten og konevinkelen.

Lav følsomhet "mister" den svakeste delen av ekkoet, som er der fisken er i ytterkant av konen. Fisken kommer nødvendigvis inn i konen, passerer "midten" og forsvinner ut av konen igjen. Der fisken så vidt har kommet inn i konen er starten på buen, den er svak og lavere enn buens midtpunkt siden avstanden mellom fisk og giver er større i konens ytterkant enn i konens senter. SÅ kommer fisken inn mot senter, du ser det som at buen stiger litt og ekkoet blir sterkere, før fisken igjen går mot konens ytterkant som gir helningen nedover mot slutten av buen, og svakere ekko. Alt dette med svakere ekko forsvinner når følsomheten er lav, og du sitter igjen med midten av buen, dvs en prikk bestående av en piksel eller flere.

Dette kan man enkelt teste selv, enten ved å justere på følsomhet (gain) eller ved å justere det generelle støyfilteret (som nettopp fjerner de svakeste ekkoene). 

Neste del av bue-teorien er scrollspeed, med andre ord hvor fort bildet ruller over skjermen kontra hvor fort båten beveger seg. Det ekstreme eksempelet her er en båt som ligger i ro, og en fisk som står stille under ekkoloddgiveren. Da tegnes fisken som en sammenhengende strek tvers over skjermen, siden fiskens posisjon i konen er dønn stabil hele tiden. I den andre enden av skalaen har du en båt i plan som passerer over en fisk, da blir selv stor fisk detektert med følsom ekkoloddgiver en prikk. Her kan man justere på scrollspeed for å kompensere for denne effekten. Typisk er scrollspeed på de fleste ekkolodd beregnet på høyere hastighet enn vi bruker her på berget når vi leter etter fisk, vi er sjelden over 3 knop. Typisk er stanbdard scrollspeed mer egnet for fart på 4-5-6 knop og bør derfor justeres ned ett hakk eller to (typisk ett hakk ned på Lowrance/ Simrad og to hakk ned på Garmin). Da blir buene noe dypere, og som en bieffekt blir det også lettere å vurdere hvor hard treffen er. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Den 20.2.2020 at 10.05, erik skrev:

Dette med at små fisk vises som prikker er nettopp knyttet opp mot følsomheten og konevinkelen.

Lav følsomhet "mister" den svakeste delen av ekkoet, som er der fisken er i ytterkant av konen. Fisken kommer nødvendigvis inn i konen, passerer "midten" og forsvinner ut av konen igjen. Der fisken så vidt har kommet inn i konen er starten på buen, den er svak og lavere enn buens midtpunkt siden avstanden mellom fisk og giver er større i konens ytterkant enn i konens senter. SÅ kommer fisken inn mot senter, du ser det som at buen stiger litt og ekkoet blir sterkere, før fisken igjen går mot konens ytterkant som gir helningen nedover mot slutten av buen, og svakere ekko. Alt dette med svakere ekko forsvinner når følsomheten er lav, og du sitter igjen med midten av buen, dvs en prikk bestående av en piksel eller flere.

Dette kan man enkelt teste selv, enten ved å justere på følsomhet (gain) eller ved å justere det generelle støyfilteret (som nettopp fjerner de svakeste ekkoene). 

Neste del av bue-teorien er scrollspeed, med andre ord hvor fort bildet ruller over skjermen kontra hvor fort båten beveger seg. Det ekstreme eksempelet her er en båt som ligger i ro, og en fisk som står stille under ekkoloddgiveren. Da tegnes fisken som en sammenhengende strek tvers over skjermen, siden fiskens posisjon i konen er dønn stabil hele tiden. I den andre enden av skalaen har du en båt i plan som passerer over en fisk, da blir selv stor fisk detektert med følsom ekkoloddgiver en prikk. Her kan man justere på scrollspeed for å kompensere for denne effekten. Typisk er scrollspeed på de fleste ekkolodd beregnet på høyere hastighet enn vi bruker her på berget når vi leter etter fisk, vi er sjelden over 3 knop. Typisk er stanbdard scrollspeed mer egnet for fart på 4-5-6 knop og bør derfor justeres ned ett hakk eller to (typisk ett hakk ned på Lowrance/ Simrad og to hakk ned på Garmin). Da blir buene noe dypere, og som en bieffekt blir det også lettere å vurdere hvor hard treffen er. 

 

Interesant å lesa.

da er elite ti 2 -12   Med ss175 M  bestilt hos mjøsservice. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...
Sign in to follow this