Om graving av mark

[cannonbang]

Hei igjen

 

Denne historien fra min barndoms fiske handler ikke om fluefiske, men om fiske med mark og dupp.

En slektning og jeg var på besøk på våre besteforeldres småbruk, noe som var ganske vanlig i min barndom, og det skulle fiskes ørret i et av de små vanna på eiendommen. Vi var i 9-10 årsalderen den gangen, og vi fisket for det meste med lange bambusstenger med dupp, det som i dag gjerne heter toppknyttstenger.

Men først måtte det finnes meitemark, det er ganske vesentlig for denne typen fiske. Men det var ikke helt enkelt, det hadde vært god høytørke ganske lenge, og markhullet ved siden av møkkakjelleren var heltr uttørket, ikke en eneste mark var å finne der. Vi gravde nesten helt ned til kina, men ikke noe mark å finne. Men det var en plass den fantes. Under låvebrua var det fuktig pga en lekkase fra brønnen som lå rett ovenfor, og der fant vi noen. Men problemet var at det var masse store steiner i grunnen der, og vi klarte ikke å bryte opp disse for å finne marken som lå under de.

De voksne sov middag, noe som var vanlig på den tida, arbeidsdagene startet tidlig, og høyonn kan bli litt hett på ettermiddagen. Det var derfor lite hjelp å få til markgravingen.

Men det manglet ikke på oppfinnsomhet, og etter litt fundering så dukket en genial ide opp. Det var allikevel hjelp å finne for den som så mulighetene, oh hjelpen var heller ikke langt unna. I dag ville man kalt det en kortreist løsning

Det var egentlig bare å åpne et par dører, og så vips så fikk vi hjelp av en som var ekspert på nettop graving.

Vi slapp ut grisen fra bingen sin i fjøset. Den skulle egentlig bli julemat, men det var lenge til, og den var lykkelig over denne uventede muligheten til å få grave og rote i jorda, noe som de som vet litt om griser sikkert skjønner.

Og den gikk til verket med stor iver. Jord ble pløyd opp og steiner snudd så det var en fryd, og den ettertrakta marken dukka opp i rikelige mengder, det var bare å plukke de raskt unna før grisen jafsa de i seg. Dette gikk strålende. Da den var ferdig under låvebrua hadde vi rikelig med mark, og fisketuren var berga.

Men det var her det begynte å utvikle seg litt i en mer bekymringsfull vending. Grisen var nemlig ikke innstilt på å gå tilbake til bingen sin. Selv om vi husja og forsøkte å jage og dytte den inn igjen, så hadde den enda ugjorte ting rundt omkring på gårdsplassen, og den bestemte seg for å starte med blomsterbedene ved verandaen. Disse pløyde den opp i rekordfart, og spiste opp det den fant av blomsterløker med god apetitt. Etterhvert så ble den ferdig her, og satte kursen mot bærhagen med rips og solbær. Disse brydde den seg riktignok ikke om, men det lange bedet med rabarbra og gulrot derinmot falt virkelig i smak. Også her starta den i ene enden, og pløyde seg nedover først gjennom rabarbraen og deretter gulerøttene. Nå hadde vi etterhvert insett at denne katastrofen klarte vi ikke å stanse lenger, og måtte vekke de voksne for å få hjelp.

Vel, grisen ble etterhvert geleida tilbake til fjøset og bingen sin, om enn noe motvillig, og fisketuren endte med at vi måtte hjelpe til med å reparre skadene så godt det lot seg gjøre.

Men vi ungikk heldigvis husarrest, min bestefar hadde sans for humor og gode historier, noe denne lille hendelsen etterhvert ble.

 

Hvis dere skal på fisketur og sliter med å finne mark, folkens, så finnes det mange måter å skaffe den på. Men ikke bruk en gris til det.

 

Fortsatt god sommer

Endret August 17, 2020 av cannonbang

[erik]

God historie.

Det finnes ellers endel eksempler på bruk av strøm til å få frem marken, og ikke alle disse har gått helt godt. Som aspirerende 12V-entusiast testet jeg selvfølgelig dette selv som guttunge, og snarrådig som jeg var brukte jeg det største batteriet jeg fant i garasjen. "More is better" var nok tanken. Startkabler og strikkepinner ble brukt sammen med batteriet, jeg satte pinnene i jorda med kabler på, og så koblet jeg på batteriet. Det jeg ikke visste, er at strikkepinner ikke tåler særlig med strøm før de smelter... Med passelig fukt i bakken ledet jorda godt, strikkepinnene smeltet på et blunk mens det freste fra batteriet. Det hele var unnagjort på sekunder, så i den grad det var mark der jeg satte pinnene så rakk de aldri å komme opp.

[Ølgylt]

Kult med disse mimrerapportene. 

Jeg har også en liten markhistorie. Denne er ikke fra barndommen, men fra studietiden på forfatterstudiet. Jeg skrev en liten historie om en som går kveldstur og observerer en som jakter duggmark i mørket, og da ikke har peiling på hva som skjer. Historien ble ikke så mye mer enn en øvelse i vinkelbruk, men det jeg ikke hadde regnet med var at ingen av de andre på studiet eller lærerne noensinne hadde hørt om duggmark, og dermed tolket det som et mytologisk vesen med noen svært så festlige forestillinger om hvordan skapningen så ut. 

Så fremdeles ser jeg for meg små drager av konsentrert dugg som jakter i mørket og på sin side blir jaktet på av en hemmelig forening,  når noen nevner dem 

[Lady Knurr]

Jeg skjønner at jeg er en skikkelig markjomfru, jeg har ingen gode historier på lur. Men koser meg veldig med deres, og håper på flere - både i denne fine tråden og om andre tema.