Gå til innhold
Fiskersiden

Sju magiske minutter ved berget på Seem


TT
 Share

Recommended Posts

Jeg lovte en rapport, så her kommer den! 
 

Å miste gode naboer og lekekamerater til barna, er jo leit. Men når skaden først har skjedd, hjelper det jo litt at naboene overtok en gård ved Namsen, som disponerer noen km av elva. Og når landet gikk i lock down og hytta i Sverige støver ned, var vi ikke vanskelige å be da vi ble invitert opp igjen i år. 

Seem gård ligger rimelig fint til:

897E1D8F-ABB4-4297-991F-605648065290.thumb.jpeg.06c78c153b6702192692a05c7023c18f.jpeg

Namsen er jo en flod, og i store deler av elva er det båtfiske som gjelder. Seem ligger ganske nær Grong sentrum, og her har elva blitt litt mindre og enklere å fiske også fra land. Båtfiske er skikkelig spennende, men det er jo noe eget med å få fisk fra land, der alt må gjøres selv. Første fisk i år tok jeg på mark fra land. Når man fisker med 40 gram bly langt ute i strømmen, og det røsker til, går det noen få spennende sekunder før man har en ide om størrelsen. Denne viste seg å ikke være særlig stor, men en perfekt «grill-laks». 

1,1 kg

 76D900C3-537E-46F8-A11A-CB58E4999A10.thumb.jpeg.0a57be306f51917eb2788eb7f85a05f9.jpeg

 

Men båtfiske skulle det bli, eller «harling» som det kalles i Namdalen. En slank elvebåt, en roer og to eller tre stenger bak som voktes av en fisker. Vi kjørte enten en spinnstang og to fluestenger eller to spinn og en flue, ettersom hva «trua» tilsa. 
 

Stengene er satt, nå er det bare å vente (eller å ro ...)140FC7BD-9B18-4AAA-A518-0814CDACBF11.thumb.jpeg.ed69fdb71b298ae0646fb1860866fd3d.jpeg

Den aktuelle kvelden overskriften relateres til, hadde elva steget ganske mange kubikk (kanskje 60-70 kubikk opp til ca 250) og uten at vi var klar over det, rodde vi ut omlag på toppen av denne økningen. Øverst på den sonen der det fiskes med båt, er det et stort skjær som kalles «berget», der elva snevres inn og gir en hard strøm. Her samles det tidvis mye laks som ofte er oppe å viser seg. Det er noen ganske dype partier i denne strømmen, så det er ikke det enkleste stedet å fiske. 
 

Siden vi skulle opp i strømmen og det gikk relativt mye vann, beordret kapteinen to wobblere. Disse ble satt ut til sidene, og så la jeg fluestanga mi med en grønn dobbeltkrok, ut rett bakover. 
 

Godflua, her etter at laksen har tygd på den, slik at kroppshakkelet har løsnet: 

BB716262-1200-49EE-A19A-C27325FD7049.thumb.jpeg.d2ccdbf1c8200e29a0c6631639c01b68.jpeg
 

Stengene legges ut mens man ror opp langs bakevjene ved land. Mens selve fisket begynner når man har rodd så lang opp man kommer og slipper båten ut i strømmen. Deretter pendler båten fra side til side mens wobblere og fluer danser i fine buer nedenfor. Jo hardere strøm, jo mer må roeren jobbe. Roer, kaptein og styrmann, er i denne sammenheng samme person. Fiskeren er matros. 
 

Idet kapteinen slipper båten ut i den harde strømmen, sier han noe i retning av «jeg tviler på om vi får noe på flua her». Som nevnt er det noen steder mange meter dypt, og flua i enden av et int. snøre går neppe mange cm under overflata. Stort mer rakk ikke kapteinen å si, før fluestanga lå flatt bakover og det hylte i snella. 
 

Fast fisk gir noen hektiske sekunder. De to andre stengene skal helst opp i en fart og båten skal deretter inn til land. Og når man ligger i hard strøm, har roeren nok med å holde båten på rett kjøl. Men matrosen, som ellers sitter til pynt, er glad for arbeidsoppgaver. Vi kom oss på land i ei ur på andre siden av elva, og selv om jeg tryner i ura ved landgang, er fisken på. Fisken kjøres relativt pent, og det lille vi kan se av den, tilsier en fisk i størrelsen 7-8 kg, eller mao langt over min 15 år gamle pers på 4 kg. Men når fisken kommer sigende fra dypet etter 10-15 minutter, og kapteinen står klar med håven, kommer plutselig flua seilende i en bue og tapet er et faktum. Et hyl og et lite hopp ga liten trøst. 
 

Men kvelden var ennå ung, og vi hadde strengt tatt ikke fisket mer en noen få minutter. Vi sklir ut i båten igjen og setter stenger. Denne gangen ror vi opp i samme strømmen, men på andre siden. Når det ikke lenger er rolig vann å ro i, legges båten ut i strømmen som tar tak i utstyret. Vi seiler skrått over elva, og noen sekunder senere ligger fluestanga igjen flatt, mens snella hyler. 
 

Samme prosedyre - stenger opp og båt på land. Denne gangen på «berget» på sørsiden. 
 

En stor laks i sterk strøm, er sjukt sterk, og en periode var det så mye backing ute, at vi vurderte å gå i båten. Men laksen kom etterhvert inn i bakevja og ble spakere mens pulsen steg ettersom tiden gikk. Men denne gangen gikk det bra, og kapteinen fikk hovet:

 C02154D4-7C30-4514-BC0A-10A07F8858B8.thumb.jpeg.5633c9cdc4fc6f7a4137009c39f7b30f.jpeg
 

Ny pers var det liten tvil om. Viktige 20 gram på «riktig» side: 157DCD52-7CAB-4F18-989F-185EC4C34EE0.thumb.jpeg.859868365486ad8514561956d707d632.jpeg

Etter litt seiersdans, fotografering og generell juging, la vi ut igjen. Vi hadde jo ikke fisket mer enn sju minutter eller så. 
 

En fin sjøørret kom i båten, men ser liten ut her:68DDC48D-9DF8-4553-A6B7-53E31067530A.thumb.jpeg.f3ef97504cb0dfdcabd6754f59a06269.jpeg

 

Bygda var med på hodet. Jeg traff faktisk en hel fiske-familie med far, mor og to barn, langs elva, som bor 200 meter unna meg her i Byen. 

240E5DAA-3F75-4CF6-A683-FB76C2DE4B04.thumb.jpeg.97b30837ccb02e97b3ef28d5a1b84890.jpeg
 

Hilsen TT:

4FB0987D-61AF-46AB-B378-0D9509A2A73F.thumb.jpeg.5e31d034a02d846316f794e01dc37a25.jpeg

Endret av TT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk fisket mye etter laks (en stor forskjell kontra "fisket mye laks"). I en tid da man var yngre og dummere (eller mer tålmodig) frekventerte jeg elver både i Trøndelag og på Sørlandet i ukesvis hvert år. Det ble en hel del laks også, men desidert mest smålaks. Etterhvert skiftet jeg ut trøndere og sørlendinger med drammensere, og med det kom jeg også borti langt flere større laks. Men tilfeldighetene var aldri på min side på de litt større, de slapp med skrekken de gangene jeg kroket en av de. 

Jeg har nok et par tusen timer dorgende etter laks også, noe i Drammensfjorden men mest i Vänern. Her er trollingpersen fra Vänern, pussig nok også 6kg. Den ble tatt på min første tur i Vänern, kan nok kalle det nybegynnerflaks, så dette var ikke i går...

310320090736c588c8c59f0f4b4a88.jpg

Jeg har dessverre ikke kunne prioritere den trollingen de siste 4-5 årene. Det har vært en tur til söta bror hvert år, men de turene har det vært mye vind så jeg har ikke kunnet fiske Vänern men har holdt meg til andre innsjøer. I år skulle bli året da jeg endret på det, året da jeg kunne få inn flere helger og dermed kanskje treffe med været så jeg kunne komme meg ut på Vänern igjen, men så kom pandemi og stengte grenser. Jeg har vært to turer i D-fjorden i år men bare fått makrell. 

Endret av erik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet også med laksefiske som ung, nesten som barn. Men da var det Lysakerelva det gikk i. Dette var lenge før det fisket var organisert der, og jeg har vel fisket laks der langt ut i oktober, muligens november. Jeg husker i alle fall jeg kjørte en laks under isen der engang .... 

I mange år var laksepersen 3,7 kg fra Lysaker, inntil jeg på en jobbtur rundt 2005 fikk sneket inn noen timer i Nausta, og høynet persen med 300 gram. Så gikk det altså 15 år, før jeg fikk løftet persen til et "anstendig" nivå. 

Jeg hadde for øvrig store ambisjoner for Akerselva i år. Men da det gikk mye vann i august, og det ble tatt mye laks, var jeg dessverre på ferie ... jeg rakk en kveldsøkt før vannet sank, og fikk da en halvpen sjøørret (920 gram), men rakk ikke å fiske i dagslys, noe jeg tror er en stor fordel etter laks. I hele september var det omtrent ikke vann i elva, så de var motivasjonen laber og det ble ikke særlig fisking. Nå er det for øvrig mye vann i elva, og ryktene sier at det koker av fisk der. Det lover jo bra for kommende sesonger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Seem gård ser akkurat ut som et slikt sted en lady ville bodd, hvis hun ikke bodde på 28m2 med lavt under taket.

For en nydelig båt og lekkert bilde av fisk på grønne blader! Nesten så man hører nasjonalsangen i bakgrunnen.

Dette er fiske jeg har null erfaring med, en helt annen verden. Høres spennende ut, og jeg kan bare tenke meg følelsen (og lyden!) da den første storlaksen glapp. Ugh! Men all's well that ends well. Er det ikke rart hvordan syv små minutter kan bli et minne for livet? Mens timer og dager ved sjøen kan gli inn i hverandre. Men det er jo halve moroa, jakten på de store opplevelsene. 

Strålende lesning, mer av dette takk! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.