En ode til makrellen

[sjøsprøyt]

Kjære makrell du kommer mangfoldig forbi den bortgjøymde knausen min hvært 20 minutt, og du fyller mine kroker hvor enn mange jeg har.

Ditt kjød er så fast og fint og din ryggrad så slank og nem, at filet kniven ei stopper og det er en fryd at gjøre deg tilrette for stekepannen.

Jeg dypper deg erbødigt i tre spiseskjeer mel, en tesjed salt og pepper, og lar deg brune så vent i smør fra den norske bonde.

Så danderer jeg rikelig med tabasko og poteter, og du gir meg liv i denne egoistiske værden der de rike livnærer seg av de fattige.

Takk til deg makrellen, for selve Gud har skapt deg - til det du er og alltid har vært, fri som selve livet.

Edited August 26, 2021 by sjøsprøyt