Gå til innhold
Fiskersiden

Pimp my Jon - gummimatter


erik
 Share

Recommended Posts

Julas gummimatter er fine å stå på i garasjen også.

Hvor fornøyd er du med Jon i litt bølger og sånt nå som du har hatt den en stund? Tenker kanskje mest på bølger fra passerende båter.
Jeg er fortsatt i den flerårige planleggingsfasen på Operasjon Biltaksjolle.

Endret av Fiskemannen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter diverse turer i Oslofjorden må jeg si det går forbausende bra. Hadde en litt stressende opplevelse i sommer da 2-3 fulle idioter fant ut at det var artig å kjøre en daycruiser i halvplan rundt og rundt oss i prammen, men selv det gikk bra. (Skvalpet inn 2-3 liter vann.) Men den forrige jolla (Alumarine 10) var mye bedre i bølger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, erik said:

Etter diverse turer i Oslofjorden må jeg si det går forbausende bra. Hadde en litt stressende opplevelse i sommer da 2-3 fulle idioter fant ut at det var artig å kjøre en daycruiser i halvplan rundt og rundt oss i prammen, men selv det gikk bra. (Skvalpet inn 2-3 liter vann.) Men den forrige jolla (Alumarine 10) var mye bedre i bølger.

Ja, skjønner lett at Alumarinen er bedre i bølger, men antar at det er noen fordeler plassmessig og med håndtering etc med Jon om man kun skal fiske i beskyttede fjorder og vann. (i noenlunde vær)
Fulle idioter får man håndtere når de eventuelt dukker opp. 

Endret av Fiskemannen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruken min er i fjorden med diverse øyer (kun på dager med lite vind), pluss mindre vann og elver. På sikt får jeg nok den "skikkelige" båten hjem hit igjen og da vil den overta fjord-turene. Ikke så mye på grunn av bølgene som på grunn av fartspotensialet, Oslofjorden har drøye etapper når toppfarten er 3 knop versus 40. :) Jeg kom fryktelige nære å kjøpe en liten bensinmotor til prammen her i sommer, for å få opp farten, men endte med å kjøpe et LiFePo4-batteri til og heller leve med at prammen ikke har enorm rekkevidde. Da veksler jeg på å bruke batteriene (som 12V) i prammen, og (som 24V) i Starwelden og sparte dermed en haug med penger siden batteriet til elmotoren i Starwelden uansett måtte skiftes. 

For meg var overgangen fra jolle til pram den riktige, jeg har ikke angret et sekund. Prammen er lettere å lagre, og har mye mer anvendelig innvendig areal siden dørken er flat. Den er også bedre å være to personer i, siden den som sitter i fremre halvdel kan veksle på å bruke fremre tofte, midtre tofte eller campingstol midt i mellom (ved dorging vil man sitte godt). En voksen person på fremre tofte i Alumarine 10 gir feil vektfordeling i jolla, ved mindre vedkommende fremme er veldig mye lettere enn vedkommende bak. Prammen er mindre følsom for vektfordelingen foran-bak så man står friere til å plassere både bagasje og folk der det er praktisk. Prammen er (overraskende nok) også bedre å ro, den er mer retningsstabil når det er apostlenes krefter som driver den versus Alumarine 10. Rundt Oslo er det en haug med vann der man (idiotisk nok) har forbudt elmotor sammen med forbrenningsmotor, og da er det viktig for meg å kunne ro effektivt ved behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er grei å ro var veldig nyttig info for min del. Tipper det ihvertfall i begynnelsen kommer til å bli en del roing. Her jeg bor vil nok bilen stå det meste av langtransporten uansett. 
Roing er en veldig grei metode om man feks dupptroller etter sjøørret (sykt effektivt til tider) 

Og ikke minst så gir det fisketurene et lite men sårt tiltrengt preg av mosjon. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år har jeg slowtrollet mye med agnfisk (laue) etter SØ, fart rundt 1-1,4 knop. Det var virkelig en "höydare" frem til makrellen kom i våres, og skal utforskes mye mer fremover. Selv i Starwelden liker jeg slowtrolling godt, kontra å dorge raskere med bensinmotoren. Delvis fordi det er stille og fredelig med elmotoren, delvis av miljøhensyn, delvis av økonomiske årsaker men først og fremst fordi jeg opplever det som svært effektivt. Jeg skal utforske slowtrolling med agnfisk etter gjedde til våren, kontra å slowtrolle med gummi som jeg har drevet mest med etter gjedde frem til nå.

Når vi dorger så sakt med agnfisk blir egentlig sideparavanen å anse som en dupp.

På tide å legge ut noen hundre wobblere på Finn...

Endret av erik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når makrell eller horngjel er aktiv kan det være litt krøllete å forsøke og duppmeite noe annet i sjøen ja. Men synes å merke at dupp eller agnfiske generelt ofte gir større sjøørret.
"Betestrolling" etter gjedde virker å være en effektiv metode om man ser på Sverige.

 

Endret av Fiskemannen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si at jeg får større SØ på agnfisk, men jeg får definitivt flere. Hovedproblemet med agnfisk i makrellsesongen er at det går så himla mye agnfisk. Når man tauer opp 30-50 makrell på en økt går det fort 20-30 agnfisk også. Da blir fryseren tilsvarende fort tom. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du hiver makrellen i fryseren blir den full igjen. :D

Jeg har fått sjøørret på makrellstrimler også men agnfisk er nok bedre. 

Frosne sardiner fra den asiatiske butikken har fungert bra og er kanskje billigere og lett tilgjengelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 1.10.2021 at 11.07, erik skrev:

I år har jeg slowtrollet mye med agnfisk (laue) etter SØ, fart rundt 1-1,4 knop. Det var virkelig en "höydare" frem til makrellen kom i våres, og skal utforskes mye mer fremover. Selv i Starwelden liker jeg slowtrolling godt, kontra å dorge raskere med bensinmotoren. Delvis fordi det er stille og fredelig med elmotoren, delvis av miljøhensyn, delvis av økonomiske årsaker men først og fremst fordi jeg opplever det som svært effektivt. Jeg skal utforske slowtrolling med agnfisk etter gjedde til våren, kontra å slowtrolle med gummi som jeg har drevet mest med etter gjedde frem til nå.

Når vi dorger så sakt med agnfisk blir egentlig sideparavanen å anse som en dupp.

På tide å legge ut noen hundre wobblere på Finn...

Du har sikkert beskrevet dette før, men kanskje det kan gjentas; Hvordan rigger du for dette fisket? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke produsert noe om det fisket, det står på listen over ting en burde skrevet eller filmet noe om. Jeg gjorde et forsøk på dette senest i går, men pga vind ble det for mye sus. 

Jeg bruker stenger og sneller tilsvarende det vanlige trollingfisket, men snellene er fylt med braid (Biltemas for anledningen) og så ca 20 meter monofilament ytterst. Mono bruker jeg for at klypene til sideparavanene skal fungere skikkelig. Slepet blyes ned med 20-50g dorgesøkke eller blyparavan. Typisk 20g på den som går mot land og 40-50g på den som går lengst fra land. Da går den innerste på ca 2 meters dyp og den ytterste på ca 4 meter i 1,7 knop. 

Jeg har prøvd litt ymse agnskaller. Det meste fungerer, men ulike skaller fungerer bedre eller dårligere ved ulik fart. De med skje (feks Fladen) fungerer best i sakte fart, mens de som bare gir rotasjon kan fungere helt opp mot 2,5-3 knop. Det er viktig å da både velge skalle etter farten man skal holde, og så tilpasse avstanden fra blyet til skallen for optimal gange. Desto nærmere skallen man fester blyet, desto roligere gange på agnfisken. Gode svirvler er et absolutt must. 

Endret av erik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tips om agnskaller, som det tok meg personlig mye frustrasjon å finne ut av....

Felles for alle skaller jeg har brukt, er at sena går gjennom skallen, og så har du en treblekork i enden som festes i fisken. For at ikke agnfisken da skal dras til en C pga presset fra snøret (da snurrer den voldsomt) festes sikres i hullet i skallen med tannpirker eller en liten plastpinne. Det er et knot fra Helv****... i praksis å få perfekt legnde på senebiten mellom skalle og krok. Hvis man derimot dropper hele tannpirkeren og i steden trer på et par duppstoppere (krok-duppstoppere-agnskalle) så går det som en lek å justere så lengden på sena mellom skalle og krok blir perfekt.

Endret av erik
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, duppstoppere av gummi er bedre enn tannpirker. Men bruk gjerne tre istedenfor to stoppere, for å redusere risikoen for at fikseringen gir etter (gjør det samme når jeg bruker boltrigger til karpe). Og ja, fiksering er avgjørende for å unngå at agnfisken bøyer seg. Hvis det skjer vil agnfisken rotere for raskt. Ut over det at den fisker mye dårligere vil sena tvinnes, slik at sena ender opp som en ball. Har opplevd dette noen ganger. Ved perfekt montering skal agnfisken rotere SAKTE. Bruk virvler for å unngå tvinn. At man får til monteringen av agnfisken er gjerne forskjellen på suksess og fiasko under dorging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Laster...
 Share

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.