Eriks fiske april - Mye vær krever oppfinnsomhet

[erik]

Det er mulig at mars er den første vårmåneden, men det er i april det virkelig løsner og slik har det vært siden Bjørnstjerne Bjørnsons dager.
 

Les mer på bloggen: https://www.teamcolibri.no/2026/05/eriks-fiske-april-mye-vr-krever.html?m=1

 

[piscator]

"Ved et område rundt denne kanten var vannet 1-2 grader varmere enn ellers og byttefisken stod som sild i tønne. Det er slike ting vi ser etter når vi troller på store innsjøer, for det er her predatorene kommer til å være. Ikke kjør tur uten mål og mening når du fisker, bruk kunnskap og utstyr aktivt for å fiske der du mener det er størst sjangs for action. På slike store flater som dette er det avgjørende å fiske effektivt, for du kan "kjøre tur" i ukesvis uten et napp om du er i feil område. Virker et område dødt og uinteressant, så ikke vær redd for å rigge ned og ta en forflytning til et mer spennende område, den tiden er vel investert."

Tiltredes! det var akkurat slik vi også tenkte den gangen jeg drev og dorget på Vänern, men prinsippet er helt generelt. Vi opplevde at ulike steder var mest produktive til ulike perioder på året, blant annet på grunn av variasjoner i vanntemperatur. Og apropos det å røske opp hele bruket å forflytte seg. Jeg husker en gang på Vänern hvor vi hadde kjørt nesten en hel dag uten et napp, hvor vi på ettermiddagen fikk se en helt enorm flokk måker et par nautiske mil unna. Vi dro opp alt, og kjørte så fort som vi klarte dit måkene holdt på å stupe etter byttefisk i overflaten. Det var tydelig at det var mye rovfisk under; vi så jagende fisk i overflaten også. Da vi satte ut tok det bare et par minutter før vi fikk dobbelthugg. Min kompanjong mistet sin fisk; jeg klarte å land min fisk, pers på ørret på sju kilo. Den hadde to helt sinnsykt lange utras. Men etter dette kjørte vi nesten en time blant jagende fisk og dykkende måker, men hadde pussig nok ikke flere hogg... med til historien hører det at etter dette kom tåka rullende utover, og ble helt grauttjukk. Med over ti nautiske mil tilbake til havna i Mellerud med sikt på under 20 meter gikk det smått i skumringen. Særlig farlig ble det da vi nærmet oss havna, med alle skvalpeskjærene der, særlig fordi sjøen hadde lagt seg som et stuegolv og det ikke var mulig å lokalisere skjærene med lyd. i slike situasjoner er en god kartplotter helt uvurderlig... Vi så først stakene ved innkjøringen til havna når de var rett ved siden av båten.