Forskning? Jeg har forska.

[satdan]

Lierelva, mine venner, den har gyro... Det har Drammenselva også. Drammenselva skal få klor, som er skånsomt mot livet i elva.

Sandeelva (Bremsa) har allerede blitt sprøyta med rotenon, bynte i fjor altså. Da vil det si utslettelse av alle som bor der under vann.

Jeg veit av erfaring og opplevelser at sandeelva (var) er en veldig artsrik elv med sjeldnere arter som f.eks Hork, som på finsk heter Kiiski, jeg har i min ungdom fanget hork i sandeelva blant flyndrer og mort og abbor og det som måtte være, brun ørret har jeg på kiloen håndfanget i en kulp ved møllefossen bak gastromat. jeg har fanget 1,2 kilo sø med sommerfuglhåv i fosstveidtfossen, jeg har bada i den jævla kloakk elva når jeg var ung, dum som jeg var.  (har velåbemerke blitt bedre med åra) Det er også kjent for stor gjedde i historien.

Tilbake til Lierelva, Det er en liten elv som huser tilsvarende mange arter som Bremsa, og har større brakkvanns område utenfor elveutløpet enn det sande elva har, men likevell er jeg bekymret...Det tenkes kanskje at de artene kan spre seg opp i elva igjen fra fjorden etter all morroa og etablere det som engang var. hmm skeptisk. Laks og Sjøørret har blitt ett slags blende for den øvrige populasjonen og det synes jeg er trist. Lierelva er planlagt å behandles med rotenon, forstå det de som kan...

 

[erik]

Til en viss grad ble dette besluttet allerede tilbake på 80-tallet, da man først begynte å drepe alt i elver for å bevare en enkelt art sa det seg selv at man måtte fortsette til jobben var gjort.  

Når man først skal gjøre dette (forsøke å bli kvitt Gyro i disse vassdragene) så må det gjøres "skikkelig". Som du sikkert vet er dette kompliserte vassdrag både hver for seg og med tanke på at de deler utløpsområde(r) med brakkvann. Årsaken til at man velger rotenon i Lierelva er greit begrunnet i at elva ikke egner seg for klor, bruk av klor vil gi lavere sannsynlighet for suksess. Det er så vidt jeg vet nå bare elver i dette området som gjenstår å behandle for å bli kvitt parasitten, så å ikke gå på i disse betyr at man vil få smitte fra disse elevene over i andre elver på sikt, og dermed kunne spart seg behandlingene/ utryddelsene som allerede er gjennomført i 40-50 elver. 

 

Verdt å lese: Vurderer søksmål for å stoppe rotenon i Lierelva – NRK Buskerud – Lokale nyheter, TV og radio

[satdan]

Den 3.6.2026 at 21.52, satdan skrev:

Lierelva, mine venner, den har gyro... Det har Drammenselva også. Drammenselva skal få klor, som er skånsomt mot livet i elva.

Sandeelva (Bremsa) har allerede blitt sprøyta med rotenon, bynte i fjor altså. Da vil det si utslettelse av alle som bor der under vann.

Jeg veit av erfaring og opplevelser at sandeelva (var) er en veldig artsrik elv med sjeldnere arter som f.eks Hork, som på finsk heter Kiiski, jeg har i min ungdom fanget hork i sandeelva blant flyndrer og mort og abbor og det som måtte være, brun ørret har jeg på kiloen håndfanget i en kulp ved møllefossen bak gastromat. jeg har fanget 1,2 kilo sø med sommerfuglhåv i fosstveidtfossen, jeg har bada i den jævla kloakk elva når jeg var ung, dum som jeg var.  (har velåbemerke blitt bedre med åra) Det er også kjent for stor gjedde i historien.

Tilbake til Lierelva, Det er en liten elv som huser tilsvarende mange arter som Bremsa, og har større brakkvanns område utenfor elveutløpet enn det sande elva har, men likevell er jeg bekymret...Det tenkes kanskje at de artene kan spre seg opp i elva igjen fra fjorden etter all morroa og etablere det som engang var. hmm skeptisk. Laks og Sjøørret har blitt ett slags blende for den øvrige populasjonen og det synes jeg er trist. Lierelva er planlagt å behandles med rotenon, forstå det de som kan...

 

Denne er forsket på i Lierelva.

Jeg fikk noen tilsvarende i Sandeelva for mange år siden. Kommer nok ikke å se de på like mange år. De lever i brakkvann i østersjøen så det kan jo hende og håpe.  Bremsa var egentlig en fin jungelfiske og engefiske elv med diverse fisk, men nå som ting har blitt som det har blitt...så ja vel. For en del år siden så var demningen ved mølla/gastromat stengt blei regulert, så det var mye høyere vannstand i dammen og videre oppover. Det var store abbor, gjedder(2 sifra), fint å fiske fra demningen der jeg fikk en del fine abbor. 

Det blir fint framover nå som elvene skal behandles og fjorden er stengt. Skal ***** meg brenne alt av fiskeutstyr og byne å abbonere på Hjemmet og Allers og så skal jeg finne meg en gruppe som driver med bingo, hekling og strikking.

Edited August 3 by satdan

[piscator]

Jeg forstår hvorfor de skal rotenonbehandle, men det virker likevel som et sisyfos-arbeid. For med mindre man klarer å fjerne parasitten i Drammenselva vil den som nevnt i en annen tråd dukke opp igjen ganske raskt. Og er Drammenselva med sin kompleksitet og sitt volum mulig å behandle (med klor)?

Og siden det er så mye brakkvann i Drammensfjorden lever det ferskvannsfisk som abbor, gjedde, hork, stam, vederbuk og gullbust der. Derfor vil trolig disse artene (heldigvis) reintroduseres ganske raskt, og dermed begrense skadene på økosystemet av behandlingen. Og i elver med bestander av gjedde, abbor, mort og ørret i innsjøer lenger opp i vassdraget (men som ikke blir behandlet fordi det ikke når anadrom fisk dit) kan man også få reintroduksjon nedstrøms. 

Men det er likevel uklart hvorfor man skal bruke hundrevis av millioner av skattebetalernes penger på dette. Det er vel å bra å fjerne gyro der det er mulig og har noe for seg, men hvorfor bruke så mye penger på slike prosjekter når oppdrettsindustrien får lov til å ture frem som den gjør, og likevel utrydder villaksen?

[satdan]

Sånn som jeg forstod det, til tross for at grunneier ledern mente de kunne stille med alt, var det avgjørende for rotenon at det ville kreve minst hundre mennesker for å overvåke klorbehandling og dermed umulig. Statsforvalteren er jammen meg en fin en...

Bekymra for elva: – Eg vaknar om natta og tenker på det

 

Edited August 5 by satdan