MS Podinnen

[Ølgylt]

MS Podinnen

Det sies at det er to dager man er glad for båten;

Dagen man kjøper den og dagen man selger den.

Det trur jeg er pisspreik.

For mange år siden var jeg og familien på familiedag i Neptun Motorbåtforening. Vakkert plassert midt i smørøyet av Bergen:

Der og da virket det veldig fjernt å skulle få anskaffet seg båt, men jeg leverte allikavel inn søknad om plass. ala`hvem vet hva fremtiden bringer.

Og i fjor fikk jeg plutselig et brev om at jeg hadde fått tilbud om båtplass. Men gratis var det jo ikke. Enden på diskusjonene ble at vi tok plassen og ventet med å kjøpe båt.

Og så i vel et år har jeg da hatt en dyr plass å fiske sandflyndre fra. Og noen har det jo blitt:

I tillegg var det ganske mange gode (og dårlige) fiskehistorier å høre. Spesielt gamle menn som tuslet rundt og småpuslet med båtene sine og var svært så ivrige på å ha noen som ville høre på dem.

Men i lengden føltes det litt kjipt å være "skipper skuteløs", så jeg begynte å vurdere om jeg ikke heller skulle finne meg et oppussingsobjekt for å få noe på vannet.

Noen av de jeg så på trengte en uendelig tålmodig båtbygger for å komme i stand, og andre trengte en magiker. Her er et eksempel på et vinterprosjekt som jeg kunne få "gratis"

Jeg vurderte den faktisk nok til å få snekkerEspen til å komme med sin vurdering, og mens jeg ventet på han hørte jeg av en annen i havna at hele motoren hadde vært under vann i løpet av vinteren. Slike små detaljer setter man jo pris på å få vite av "selger".

Så var det en båt i Møvik, som med rundt 100 timer arbeid og 1000 spenn i oljer og slikt ville blitt en riktig nydelig båt, men der ble det skurr når selger kom med en heller tvilsom kontrakt. (http://www.fiskersid...topic=62566&hl=).

Så så jeg denne på finn:

Den så jo fin ut, men trebåter er jo lett å få til å se mye finere ut enn de er, så jeg tok kontakt på sms.

Svarene jeg fikk var litt underlige, om enn svar nok. Når jeg da etterhvert spurte om alderen på selger fikk jeg vite at jeg kommuniserte med en 13-åring.

Men båten hørtes lovende ut. det var bare litt upraktisk at den lå i Mosterhamn. Jeg lot det bero litt mens jeg torturerte Espen med diverse spørsmål om frakt og lignende.

I ro og mak gikk jeg gjennom argumentene:

Båten var eid og brukt av to 13-åringer, og ingen foreldre ville vel sende ungene sine alene ut på havet i en dårlig båt?

Det var jo en mulighet for at den faktisk var så fin som den så ut.

50 sjømil i 11 knop blir jo bare 5 timer kjøring.

Og ikke minst, båten var godt innenfor den økonomiske rammen jeg hadde, selvom det ville koste meg en tusenlapp i bensin og buss og sånt å få den hjem.

Når da faren til selgeren informerte om at det var flere interesserte, men at jeg hadde vært først så hvis jeg ville ha den var den min, så tenkte jeg, Pokker heller, den duger sikkert, jeg slår til!

Ruten var mildt sagt spennende: den ene gode fiskeplassen etter den andre:

Det ville være kortere å kjøre på andre siden av Stord, men jeg hadde veldig lyst å kjøre Langenuen.

Jeg undrer meg jo på navnet: er det fordi sundet ser ut som en lang u, eller er det en lang nu (sikkert et gammel ord for sund eller noe sånt), eller er det mye lange der, eller??? Og hvordan sier man det ? Lange nuen, langen uen, eller ? Fascinerende uansett.

Så var det å finne en dag der det ikke blåste for mye på Bjørnefjorden. Jeg søkte opp varslet for Austevoll, som ville gi en grei indikasjon.

Vindstyrke : 12, 10, 11, 12, 2, 10, 12 på dagene fremover. Det var bare å satse på at 2-tallet faktisk stemte, og at det ville holde seg slik.

Så var det å anskaffe nødvendige duppedingser, så som moringssnubber og ekstra bensintank, så det ble tur til Biltema. For en gangs skyld kom jeg derifra med bare de tingene jeg hadde tenkt, pussig hva dårlig økonomi kan gjøre med impulsiviteten.

Jeg vurderte en god del hvem som skulle være med. Hvis jeg kjørte alene ville det bli mye fisking, litt mindre bensinforbruk, og en veeeeeeldig lang tur.

Hvis eldstepodinnen ble med ville det bli mindre fisking men mye triveligere, Og en tanke mer fokus på sikkerhet. Og hvis jeg tok med en kompis som ikke er så veldig fiskegal, ville jeg være nødt til å høre på pratingen hans hele veien. Egentlig var valget enkelt.

Dagen kom, og vindmeldingen hadde ikke endret seg så veldig, og en veldig trøtt pappa og et like trøtt barn stod morragretne og ventet på kystbussen.

På ferga over til Stord fikk vi oss frokost, og havet lå flatt og innbydende.

(bildet er fra tilbaketuren)

Vanligvis når jeg har tatt bussen nedover har jeg sovet over Stord, men denne gangen satt jeg og myste utover Langenuen og gledet meg.

På Føyno ble vi møtt av en smilende og hyggelig kar, og på kjøreturen til Mosterhamn diskuterte vi ulikhetene med å bo i by og på en småplass.

Vel fremme møtte vi også de to selgerene, og fikk endelig sett doningen. Og den så lovende ut. Vi tok oss en liten prøvetur, hvor alt fungerte fint, skrev kontrakt uten at smilene trengte å forsvinne, lempet alt opp i båten og tøffet avgårde. Sånn skal bruktbåtkjøp være!

Langenuen i sikte.

At de 11 knopene som var oppgitt var med tom båt på speilblank sjø og barn som fører, var egentlig ikke noe overraskende, men de 7-8 knopene vi putret i var nok det.

Det var jo litt spenning i hvordan motoren ville takle langtur, etter å bare ha vært brukt til korte turer i flere år, og etter halvannen time skjedde det noe. Motoren ville ikke ta helt og gikk med halv maskin. For meg hørtes det mest ut som sotet tennplugg eller at et sylinder ikke virket helt. Vi bestemte oss for å ta en pause og se om det var nok.

Vi gikk i land helt nord på SørHuglo, og fikset oss varm mat og kaffe og hadde det veldig hyggelig. Vannet så fristende ut for et bad:

Men temperaturen i vannet mangler litt på at jeg stuper uti frivillig.

Vi kjørte videre, men motoren var fremdeles ikke i godlage. Jeg lurte på om jeg burde prøve å fikse den, men tenkte at hvis jeg mistet noe i havet ville den ikke gå i det hele tatt. Jeg satset på at problemet skyldtes sot og at det dermed ville gå over med kjøring. Og det gjorde det. Etter vel en time hostet motoren kraftig et par ganger og så dro den seg til. Jeg tenkte at jeg da burde kjøre den en stund slik at ikke problemet kom tilbake, og la dermed begge plassene jeg hadde sett meg ut som spennende fiskeplasser bak oss.

Nord i Langenuen (det rullet godt på tunga, tror jeg må skrive et dikt med det som tittel) fikk vi motvind, som tiltok i styrke, og bølgene reiste seg fort.

Havstykket opp mot Austevoll var plutselig ganske hvitt, og det hjalp ikke at fergene raste frem og tilbake. Det var på ingen måte noe kritisk, men det krevde mere konsentrert bruk av ratt og gasspinne.

Jeg har tidligere skrevet om måkenes tillit, men her satt jeg og styrte og beregnet ferger og bølgetog, mens podinnen satt helt ubekymret og leste Eragon. Det ga meg en god følelse å vite at hun stoler totalt på båtferdighetene mine.

Vi kom oss over og begynte å lete etter en ny rasteplass. Ca midt på hovedøya fant vi oss en nydelig liten holme med skjermet plass å legge til.

Her hadde vi en lang og trivelig pause, med varm mat og svabergklatring, samt måkespotting. Hvordan ser man egentlig forskjellen mellom en liten gråmåke og en fiskemåke?

Vi hadde også en diskusjon om hvordan vi skulle legge opp resten av turen. Det var åpenlyst at det ville bli ganske mange timer med kjøring, og selvom det var ferie og ingen egentlig hast med å komme frem, var værmeldingen slik at vi ikke burde drøye for lenge med å krysse Bjørnefjorden.

Vi bestemte oss for å droppe fiskingen i øyriket nord i Austevoll og heller bare peise på til vi var i Lerøyosen, men der skulle det ihvertfall fiskes litt.

Mens vi passerte oppdrettsanlegg etter oppdrettsanlegg rigget vi til en hvileplass i baugen med luftmadrass og sovepose. Og podinnen la seg godt til rette med bok og musikk. Jeg stod og myste fremover og lurte på hvordan det ville bli når vi traff vindretningen. Plutselig så jeg noe i sjøen, og sa en setning man nok ikke sier så altfor ofte: Nå kjørte vi akkurat forbi en ananas.

Den fryktede Bjørnefjorden viste seg fra en god side:

Så det var bare å peile kursen og kjøre strake veien over. Det var ikke nødvendig med store rattferdigheter her :

Jeg var litt småfornøyd med at jeg traff nøyaktig på Lerøyosen. Man må ikke ha elektronikk for å navigere. (i fint vær)

Podinnen duppet av under overfarten, og våknet i det jeg satt blid og fornøyd og kokte kaffe og rigget opp stanga.

Et lite ærend måtte unnagjøres på land, og da fikk jeg sett brygga jeg og Espen har tenkt at måtte være fin å fiske fra, og den så riktig bra ut. Blir et fremtidig besøk det.

Podinnen var ivrig på å kjøre videre, men jeg sa at vi fisker til jeg har fått en fisk.

Det tok ca 10 minutter før stanga stod slik:

Og det var åpenlyst at det ikke var en lysing som jeg hadde håpet på. Podinnen sa umiddelbart at det var en lange, men den måtte langt oppover i vannet før jeg kunne si om det var en lange eller brosme.

Første fisk i båten var et faktum:

Jeg gadd ikke veie den men det var nok årsbeste med sine 3-4 kilo.

Måkene fra sist (http://www.fiskersid...topic=62365&hl=) kom og samlet seg om oss, og pratet i vei.

Et par satte i skikkelige KAIAKAIAKAIAK-lyder og jeg begynte å herme. Det hørtes unektelig ut som om en av dem lo av meg, og da lo podinnen.

Så fulgte noen magiske timer. Sola begynte sin vandring bak horisonten og alt ble tegnet i rosa-oransjeskjær, havet la seg speil og vi stod og lente oss på taket mens vi kjørte gjennom makrellstimer og så små sjøørret sprette.

Her var vi kommet frem til en kjent bro:

Stemningen var trolsk og ingen av oss hadde egentlig lyst til at turen skulle slutte, men etterhvert rundet vi kvarven (hvor ingen fisket en så fin natt, pussig), passerte Gravdalsneset og begynte på innkjøringen i vågen.

Alt var perfekt speilet, men kameraet mitt yter ikke rettferdighet til det:

Klokka 0202 dunket stavnen i havna, og jeg begynte å knyte fortøyningsliner. Podinnen strakte seg ut og sov mens jeg holdt på med det.

Og det var to svært fornøyde, om enn noe trøtte, personer som spaserte hjem etterpå.

Og nå er det bare å bergensfisere båten, først å fremst fikse måter å låse ting på (en av fordelene med å bo på Bømlo er at man ikke trenger det),

Finne plassering til stangholdere, innøve rutiner for å ikke gjøre båten overfylt på tur, sette inn glidelås i presenningen, og få justert tomgangsskruen til perfekt dorgefart, samt venne meg til båten slik at jeg får fisket i høstlig ruskevær.

MS Podinnen er arbeidstittelen, det må nok diskuteres litt mer før vi blir enige om et navn.

En stor takk rettes til Espen for all hjelp i vurderinger.

Men nå har jeg ikke tid å skrive mer for jeg skal ned til båten (som forøvrig er dama mi sin).

[nanablag]

Gratulerer med båt!

Koselig rapport

[Fisk og rask]

Ølgylt med båt? Hvordan skal dette ende? Grattis med fin farkost, kjekk lesing

[Kim Rasmussen]

Fin rapport og artig lesning dette, hørtes ut som en fin-fin tur til tross for at det bare kom en fisk over ripa. Grattis med båt.

All respekt til de som går for trebåter

[Thomcon]

Gratulerer nok en gang med båt - denne gangen virker det som det er mer konkret enn det viste seg å være sist...

Fin rapport var det også.

Til lykke !

[steady]

virka som ett mye tryggere kjøp enn det du skrinla i siste øyeblikk

grattis så mye

[cannonbang]

Gratulerer med båt. Ønsker dere mange hyggelige turer med den.

Endret June 30, 2012 av cannonbang

[beerbellybob]

Flott lesing

[Sigve A]

[Martin S]

Gratulerer som skipsreder, fin historie du har skrevet også

[torrybra]

Gratulerer som skipper på egen skute! Koselig båt med sjel

Fisken i byfjorden og omkring bør føle seg truet nå.

[Ølgylt]

Takk for alle gratulasjoner.

Nå er jeg veldig glad for at møvikfyren var vanskelig. Den positive opplevelsen jeg hadde av en oppriktig og ærlig selger, og ivrige ungdomseiere som viste meg de fine sidene og detaljene på båten er en fin erfaring å ha med meg videre.

Og nå kan jeg endelig begynne på planen min om å kartlegge vandringsmønsteret havmusa har. En utfyllende rapport kommer om det om ti år eller noe sånt.

De andre fiskene som svømmer i nærheten lever farlig.

Samt at jeg er veldig fornøyd med at det er båt podinnen både har lov til og har mulighet til å bruke på egen hånd.

[don don]

Fin båt, bra at det løste seg. MS Ølgylt....? MS Havmusa...?

[Snekkerespen]

Tror det bare må bli havmusa...

Gratulerer med ny båt seno'r

[Ølgylt]

Tror det bare må bli havmusa...

Gratulerer med ny båt seno'r

Takker. Nå er jeg ferdig med å mase på deg. Ring når du er klar for tur.

[ensinkm]

Grattis med båt!

[T-Bear]

Grattis med båt;)

[havtryta]

Flott båt da gitt!

[Holmen]

Forskjell på måker:

Fiskemåka har gule bein og helt gult nebb.

Gråmåka har grå bein og en kraftig rød flekk ganske langt framme på undersiden av nebbet

Gråmåka kan vel til nøds forveksles med små og bleike svartbaker da hovedforskjellen der er helt greit størrelsen og at svartbaken er svart på ryggen i steden for grå

Ellers er det jo ei fin snekke med sjel og ikke sånn plastdings med motor i..

[Dan]

Flott båt Helge! Grattis med den

[Gabrielsen]

Gratulerer med båt!