Åkrafjorden 2013 - En noe forsinket rapport

[BanJon]

Åkrafjorden - 05.04.13 – 10.04.13

Denne rapporten skal handle om Facebook – et merkenavn man hører veldig lite om i media. Huff da, jeg starter rapporten med fjas. Det er ikke et godt tegn. Jo, vi skal en kjapp tur innom Facebook faktisk – nærmere bestemt en av de tingene jeg syns er veldig trivelig med hele konseptet: Det å opprette en gruppe hvor man kan samle en bande sportsfiskere som har lyst til å planlegge og gjennomføre en tur sammen. Det er til god hjelp å kunne prate seriøst, fjas og tull, litt mer seriøst, litt mindre seriøst osv i en gruppe gjennom feks en lang og snøtung vinter – når man vet at når det kommer til en gitt dato på våren, ja da skal man på tur sammen.

I dette tilfellet så var det nettopp det vi gjorde. Andreas (Rage), Jonas (Botilsrud) og undertegnede (dog uten banjo) la for dagen planer i en Facebook-gruppe, med det enkle navnet «Åkrafjorden 2013». Her pratet vi om alt fra mat, snop, samkjøring Oslo/Telemark, planer for arter vi ville satse etter, tackler som vi lagde før tur (vi var kanskje litt flinkere til å prate om tacklene enn til å faktisk lage de, men det er jo ikke så nøye) og vi talte ned dagene når vi nærmet oss avreise. Jeg priser meg lykkelig over å ha en sjef som er svært forståelsefull for at man spør om å ta ut noen feriedager for å dra på tur; hvor svaret så godt som alltid er «det er jeg sikker på at går bra», selv om det inkluderer å ta fri også når man egentlig skulle jobbet den lørdagen.

Så fredag morgen, 05.04,13, så la vi i vei i retning Vestlandet. Jonas og Andreas i bil fra Oslo, jeg i kano fra Banjoland. Vi møttes med upåklagelig timing ved siste stopp før Haukeli, kjøpte noe proviant og en kg + med reker, som vi anslo måtte ha vært der siden Slaget om Vinjesvingen (http://nn.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Vinjesvingen). Etter tidenes kleineste prute-forsøk med en kassadame av østeuropeisk opprinnelse (det blev inget avslag) så måtte vi bite i de stive rekene (halvt hostende av latter over prute-forsøket) og begi oss videre på vår vei.

Landskapet over Haukeli er fascinerende (spesielt i kano). Fjell, snø, snø, fjell, dritmørk tunnel, snø, blendet av sola som skinner på snø fordi man ikke rekker å ta på seg solbrillene igjen etter den dritmørke tunnelsen, en enda mer dritmørk tunnel, fjell, Røldal, folk på ski, Vestlandet. «No ser eg atter slike fjell og dalar» - vel, jeg har mer lyst til å se blikkstille fjorder for min del når jeg skal fiske. Kunne jo ikke klage når vi nærmet oss campingen, og hvertfall ikke klage når vi ankom campingen.

Lite slår det å kunne parkere nærme campen og gå minst mulig med x antall kilo utstyr hengende fra alt av lemmer og kroppsdeler. Her slår meiteinstinktet kraftig inn; aller helst burde campen vært revet opp fra grunnen og flyttet bort til bilene våre, hvis livet hadde vært rettferdig. Eller Andreas og Jonas kunne båret utstyret mitt, om de bare brydde seg litt om meg. Det gjorde de ikke. Jeg måtte bære sjøl.

Vel på plass utenfor den svært trivelige sjøboden/rorbua (grovisene kom senere på kvelden) så begynte vi så smått å sortere utstyr, se over hva som måtte fikses før utreise med båt, samt at camp-sjefen tok turen innom med bensin til båten. Ja, og så skulle han lære oss hvordan vi skulle bruke båten. Med sms-ryktene fra Langenuen friskt i minnet, hvor det verserte prat om at mannskapet måtte gjennomgå fire timer med beinhard tysk-norsk disiplin hva det å kjøre- og vaske båtene angikk (hvis ikke fullført riktig, så nakkeskudd! Ordnung muss sein!) så gruet jeg meg litt for hva som nåkunne ligge foran oss. Det var unødvendig å grue seg: «Så hær tilte du motoren, med dennå knappen her.. ehhm det e ikkje alltid 'an fungere, så dokke kan egentleg la 'an stå nere heidle tio når eg tenkje meg om. Framøve, fri, revers. Så her: Klikk, klikk klikk. Behøve dokke meir bensin så bærre sei ifrå.» Dermed var leksjonen ferdig. Så befriende avslappet holdning.

Andreas hadde minst en snelle som behøvde påspoling av braid, så med god bremsehjelp av Jonas så ble dette gjennomført på en trivelig måte på brygga – imens jeg knøt et par topshoter for førstnevnte herremann. Når jeg kjente lukten av Jonas' brente genser, så forstod jeg at de hadde fått spolt på all braiden stramt nok.

Før vi la turen ut så måtte vi spotte litt etter fisk langs bryggene. Ikke spotting som i at vi ropte ukvemsord til fisk osv, men som i at vi kikket etter fisk. Lett å ta feil. Andreas har lettere falkeblikk når det gjelder ting innen en viss distanse, og han så raskt en hvilende rognkjeks ytterst på ene brygga. En ca halv skrellet reke og noen splitthagl senere så var fjompen (fisken) på vei mot håven; det var visst lett å bli sint på en halv, kokt reke når han passet på eggene i redet. Kjapp fotosession på land, ny pers på 1250 g og rognkjeks-luringen på vei ned til det lune, trygge redet igjen.

Dermed var vi, utrolig nok, straks klar for å legge utpå.

Dagen hadde brukt relativt mange av sine 24 timer, så den første turen utpå ble brukt til å sjekke et par potensielle plasser med tanke på brungylt – da Jonas manglet arten. Mener huske at jeg fikk en brungylt, utenom det så var det mest sypike og rødnebb som fant interesse for agnet på de plassene som ble testet. Vi dro litt rundt, noterte oss litt hva strømforhold osv angikk og freste så over til en bankers lusuerplass, hvor snittet skulle være ok. Her brøt jeg den gamle persen på 220 g., men siden den persen gikk fløyten senere på turen så husker jeg ikke her og nå hva den var..

Kvelden kom sigende raskt, og vi fant det fornuftig å runde av når skumring gled over mot mørke. Vel tilbake innendørs var det ikke mangel på planer, og vi så frem til nok en fin dag med lite vind.

Altså hva i hæl...?!

Hva i alle dager skjedde her?? Riktignok hadde vi dratt litt på smilebåndet over at enkelte værvarslingstjenester hadde nevnt noe med snø kvelden i forveien, men dette måtte da være et blaff; en ren raptus som følge av humørsyke skyer på morrakvisten?

Nei.. dét var det ikke. Jeg tror ikke jeg har opplevd teitere vær! (Jo forresten, det som var under NM-helgen på Lygnin!) Det er mye mulig at jeg med hånden på hjertet kan si at, dette, er det mest barnslige været jeg noensinne har vært utsatt for (Hmm nei, det på Lygnin var fortsatt verre, når jeg tenker over det). Det ville ingen ende ta – det kom bokstavelig talt enorme vegger av snø inn fra alle sider av fjorden; fjell ble borte bak det massive været.

I en slags sadistisk tvist fra naturens side så kunne man aldri vite hvilken retning man ville bli bombardert fra neste gang. I tillegg var det selvsagt mye vind. Hva er vel vitsen med rene stormsystemer av snø, om man ikke kan ha minimum 6-10 ms vinder som kan bære de rundt omkring? Såpass må det være.

Etterhvert ble det hele så dumt at vi gikk fra å være irriterte til å begynne å le av det hele.

Når jeg da i tillegg ikke hadde vært borti noe som helst utenom en mini-brosme og en nokså lang kvist så fikk jeg en snikende følelse på hvordan denne dagen (og i verste fall – turen) kunne komme til å ende.

Heldigvis tok jeg feil på akkurat det punktet. Andreas er et råskinn på å lese dypdekart, og etter å ha visst fra tidligere sånn ca hvor i fjorden et par andre karer hadde truffet på blåkjeft så behøvde han ikke lange tiden på å se seg ut hvor dette mest sannsynlig var. Været + dertil drift var rimelig æss, men vi fikk litt trua – siden både Jonas og jeg manglet arten. En stund senere registrerte jeg kontakt hos meg i dusteværet, ga ut noen meter til i driftet og dro tilslag ved andre følelse av kontakt. Der var det fisk og 6-12lb'en stod i en fin, jevn flex. Etter ganske mange runder med sveiving så kunne jeg se noe rødt i vannet, jeg tenkte «lusuer.. hurra..» men så hørte jeg Andreas si «Hah! Blåkjeft!» og jammen så var det nettopp det, gitt!

Ca 570 g.

Denne arten hadde unngått meg siden ca 2009, så det gjorde godt å endelig treffe på den. Særlig siden jeg ikke hadde tenkt på at jeg kunne møte på den i denne fjorden her.

Vi gjentok samme drift så godt det lot seg gjøre, og på samme sted var det igjen kontakt. Andreas hadde nå også fisk, og ikke lenge etterpå var det litt mer tyngde hos meg. Var en god følelse å se at en ny blåkjeft hadde funnet veien til agnet, og da i tillegg en litt større versjon av forrige eksemplar.

800 g.

Vi kunne jo ikke gi oss før Jonas også fikk arten, så vi fortsatte å gjenta drift over samme området. Tålmodighet og besluttsomhet ga uttelling til slutt; Jonas fikk arten og det var stigende stemning idet været virket til å være smått påvirket av optimismen og galskapens snøbyger ble sjeldnere å spore. Når dag ble til kveld og brygga kalte på sin båt så var jeg godt fornøyd med uttellingen tross søpleværet. Det gjorde heller ingenting at en av bonusfiskene på samme sted viste seg å være en ny pers på lusuer.

460 g.

Dag tre – søk etter blålange. Med flatt hav, nesten for lite drift og generelt supre forhold så var det med godt mot at jeg satte snellen i «Free» og lot 850 g bly samt tackle forsvinne over båtripa i retning bunnen noen hundre meter under båtkjølen. Ikke så altfor lenge etter at bunnen var nådd og dybden justert under driftet så følte jeg kontakt. Lot fisken dra stangtuppen ned mot vannet, hadde veldig trua og dro tilslag. Dessverre var den bare med noen meter før den slapp. Nytt nedslipp, litt lenger ventetid og så ny aktivitet. Denne gangen satt tilslaget og nappene minnet om de jeg ble fortalt at kunne være blålange (legg merke til «kunne være»). Sveiv-sveiv-sveiv detteerdetaltforlengesidenjeghargjortpustpesryggeeeeeensveivsveiv og så kom den utrolig befriende lyden av topshot som møter ytterste stangring. Blålange?? Lubb. Disse forbannade skapningene som kan være så ålreit en matfisk som de bare vil; når man fisker etter blålange så vil man ikke slumpe på å få 2-3 Kg brosmer! Det er bare så vidt man vil det om man mangler arten, til og med. Nå manglet jeg absolutt ikke brosme som art, men nok en gang snek blålangen seg unna artslisten min. Jeg begynte å se for meg at dette skulle bli en gjentagende affære.

For lite drift, stygg følelse av at det kunne være mer lubb der, rådslåing i båten og båten ble lagt til en ny plass. Så ble brått været ko-ko igjen. Ikke snø denne gangen, men nokså friskt med vind og strømforholdene ble etterhvert rimelig dryge – vi hadde vel 2-3 knops avdrift selv med drivankeret ute. Skjønt, vi hadde trua.. denne plassen skilte seg ut fra de andre og selv om vi hadde deprimerende mange hundre meter sene ute så var vi spente når bunnen ble nådd. Selv forsøkte jeg å holde bunnen så godt jeg kunne og ga ut lite, men ofte. På andre eller tredje justering av tackledybden så følte jeg kontakt, senket stangtuppen og dro et solid tilslag. Vekten i andre enden lovet godt, men under disse forholdene var det vrient å bedømme sikkert. Etter mye pumping i latterlig strøm så skimtet vi en hvit buk der nede. Brått var fisken ved ripa og Andreas meddelte «vanlig lange.. ny pers for deg i det minste.» der langa lå opp-ned ved båten. Så vippet den rundt og jeg glapp ut med «Nei den er blå!! Det er blålange!! Jaaaaaaaa!!» Jammen var det target-arten og ikke så ille et eksemplar heller. Jeg godkjente debut-blålangen min uten tvil.

5180 g. - 110 cm.

Nå kunne jeg endelig puste ut etter å ha fått denne rabbagasten av en art – som i likhet med blåkjeften hadde unngått meg mange turer på rad. Det ble noen flere blålanger i båten på etterfølgende drift, og selv om ene lageret i LX-en min på denne tiden hadde begynt å skjære seg så prøvde vi litt videre. Det ble ålreit med matfisk, og det var helt ok at de to andre blålangene jeg fikk videre på turen var mindre utgaver. Jonas, som også manglet arten før denne turen, ordnet seg arten på samme plassen litt senere på ettermiddagen.

På tampen av kvelden, under et annet fiske, fikk jeg denne hengende og dingle på ene kroken. Dermed var en ny pers i boks også, fra 190 til hele 290 g. En riktig menneskeeter, med andre ord. Andreas ga klar beskjed om at denne fisken ville få étt bilde, og det løftet holdt han. Uskarpt ble det også, bare for å understreke.

290 g.

Neste dag. Spisskate-satsing. Det ble null og niks. LX-en min klagde nå mer og mer for hvert sveivtak og jeg anslo at fiske på dypet ville måtte bli begrenset på videre fiske.

Tror ikke det skjedde så veldig mye mer for min del denne dagen; vi jigget litt etter lyr og Jonas og Andreas landet et par ålreite fisk, Andreas' var vel rundt 4 Kg. Jeg nøyde meg med kun hugg denne dagen. Bonusen denne dagen var at det var så lite vind på morran i havnen at jeg fikk kikkfisket på samme rognkjeksen som Andreas tok første dagen. Etter litt tirring med rekebiten foran snuta på han, så ble det ny tur opp på brygga. Denne arten kommer aldri til å oppfinne en ny vaksine, for å si det sånn..

1250 g.

Jonas måtte returnere til Oslo et par dager tidligere enn oss, og Andreas og jeg forsøkte å prøve ut et par ideér vi hadde de to siste dagene. Været var ikke alltid like samarbeidsvillig, men vi fikk prøvd ut et par ting. Mest overraskende var satsingen på et av de dypeste stedene i fjorden.

Vi lå der i flere timer, kjente ingenting på stengene og antok at småhai og lus hadde rensket krokene. Da vi til slutt ga oss så var overraskelsen ca komplett da vi dro opp til sammen sju kroker like fullstappet med agn som da de ble sendt ned til bunnen. Absolutt alt var på plass, det var ikke engang ett haibitt å se.

Rare greier.

Vi hadde også en satsing etter lyr på et sted, hvor vi opplevde et par virkelig brutale hugg. Det ble ikke fisk i båten; nærmeste jeg kom var hugget samt at et par torskenafs (mest sannsynlig) som kvestet Storm-jiggen og en blekksprut som gnagde av en liten del av jiggen.

Så gikk turen mot sin fastsatte slutt. Det er en av de dagene som jeg ofte misliker sterkt; dagen før man må pakke og dra hjem. Man blir litt halvhjerta og underbevisst stressa. Andreas lurte opp blant annet en bra blåstål, selv ble det mest sypiker og et par av disse for min del.

Dermed var avreisedagen så altfor fort der, og vi måtte vende snuten hjemover. Turen til Åkrafjorden var for min del en real suksess, og jeg ser frem til neste anledning når vi igjen cruiser utover fjorden der – med mange planer, nye mål og like mye latter og god stemning - som alltid!

Endret May 31, 2013 av BanJon

[veg]

Grattis med nye arter og perser, Jon. Topp nåtsj rapport!

[Stian N E]

Kjempefin rapport! Trivelig til kaffen en lørdagmorgen:-)

Var på den campingen med brodern for endel år siden selv, flott sted.

[Davidsen]

Bra rapport fra en spennende fjord - gratulerer med perser og nye arter. Ja, og alt det andre, selvsagt.

[Triturus]

Sykt bra rapport Jon, grattis til alle! Og det vindsystemet i åkra er noe for seg selv..

[emilengø]

Knall rapport!

Gratulerer med nye perser, og nye arter

[Joost.L]

Flott rapport, grattis med nye arter og pers! :-)

[Kim Rasmussen]

Good stuff!

[Sigve A]

Fine greier!!

[Maritim]

Grattis med kule arter! Fin rapport, spess med snøstorm

[ahamm]

Flott rapport.

Gratulerer med alt

[Fisk og rask]

Supre greier, Jon!

[Rage]

Du bør skrive mer rapporter, dette er du god på!

Takk for en fin tur, den var jo i grunn hysterisk artig.

Været der inne kan ta seg en bolle.

[MrVolcom]

Ja til flere banjo-rapporter! Veldig bra Jon, du e ein sleden mann

[bsalte]

litt uvant å se deg med fisk,men liker det!

rapporten er veldig bra,takk for godt lesestoff

[beerbellybob]

Flott rapport, og grattis med nye arter. Åkrafjorden er en fin plass ja, tror jeg skal besøke den minst en gang til i livet

[BanJon]

Takk for de hyggelige tilbakemeldingene. Har ikke skrevet noe form for rapport her på FS siden Nugatti hadde den klisne sukkerlaken i toppen av boksen når man kjøpte den, så var litt usikker på om det kom til å bli noe swung over skrivingen. Skjønt jeg ser at et altfor stort antall komma og feil bruk av de er på plass, så da er vel noe sånn ca som før.

[OLHEI]

Flott rapport, så velfortjent seier. Tror aldri jeg har blitt mer paff av lokale forskjeller i vindforhold enn jeg ble i Åkrafjorden da jeg var der i fjor; det ser ut til å være normen der;)

[Florø`en]

Topp rapport herr Banjo.

Grattis med nye arter og perser alle mann.

10+ så broderen seie

[Tage Aarstad]

Gøy å lese og fine fisker

[blackfish13]

Fin rapport og gratulera med nye arter og flotte fisker

[Karl Inge S]

Vakkert :-)