mortwe
-
Innholdsteller
524 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av mortwe
-
-
Grattis med flotte lakser! Selv tok jeg min førse (og hittil største!) laks som 13 åring i 1989. Den veide 13,5 kilo og ble tatt på ei 18 grams møresild.
Ser du fisker i Kvina. Da håper jeg du er medlem av Kvinesdal Jeger- og Fiskerforening. http://www.kvinesdaljff.org/
De har blant annet en aktiv ungdomsgruppe.
-
Årets sesong i Stjørdalselva har vært blant de beste de siste ti årene. Totalt har drøye 1850 laks eller over 9,4 tonn blitt rapportert på Laksebørsen i løpet av sesongen. Inkluderer vi gjenutsatt laks har det blitt fanget nærmere 2200 laks.
Ikke siden 2003 har det blitt fisket mer laks i Stjørdalselva. Med tanke på at vi i dag har langt større restriksjoner på fiske så må vi nok tilbake til rekordåret 2000 for å finne tilsvarende gode fangster. Men selv om antall kilo laks er høyt, ligger antall laks faktisk litt under normalen.
Les hele saken på Stjørdal Jeger- og Fiskerforening sin hjemmeside.
-
Artig
Det viser at det nytter å gjøre noe for naturen og sjøørreten responderer faktisk ganske godt på lokale kultiveringstiltak. Javisst er det en rekke negative eksterne forhold for sjøørreten, men de lokale forholdene i bekkene er heller ikke bra.Veldig positivt at Trondheim kommune engasjerer seg i sjøørretens skjebne. Det fortjener de skryt for. Tidligere har de gjort en god jobb i Ilabekken.
Skal ta meg en tur over elva og se selv. Alltid spennende å gå langs gytebekker om høsten og speide etter fisk.
-
Forfriskende å lese en Gaula tråd om annet enn "hvordan fisket er når jeg kommer oppover" etc etc. ! Mye fornuftig fra deg Master. Kunne omtrent arrangert en konferanse med innholdet fra denne tråden
Sjøl elsker jeg å fiske og synes laks og ørret er noe av det aller beste jeg kan få på tallerkenen. Men jeg synes også at åtte laks er en generøs og grei kvote (den skal jo tross alt spises også!). Satte selv ut en storlaks i kveld og å se den svømme frisk tilbake var en like fin opplevelse som når jeg slo ihjel en lusete 3-kilos forrige helg. Og skal man absolutt spise laks til man utvikler svømmehud mellom tærne og finner på ryggen så kan man vel ta en tur til en annen elv og ta kvoten der og...
Nei, fremfor å spørre hvordan du best kan fange og drepe laksen så bør du kanskje spørre deg hva du kan gjøre for laksen. Og da er faktisk det å etterlyse en mer ansvarlig forvaltning av enkeltvald et riktig bidrag.
-
Betimelig spørsmål Kjelling. For meg virker det som om de endeløse Gaula-trådene her på forumet først og fremst fylles av folk fra andre deler av landet.
Selv er jeg JFF-mann på min hals og jeg har ofte lurt på hvilken rolle de lokale JFF'ene har i Gauldalen. De burde jo være de fremste redskapene for å sikre både allmennhetens tilgang og en bærekraftig høsting av elva.
-
Når krybben er tom bites hestene....
Dvs. når våre laksebestander er mer presset enn noensinne og når flere store laksevassdrag enten er stengt eller knapt produserer høstingbare overskudd så trekker de siste laksefiskerne dit hvor det ennå er laks. Og da blir det konflikter... Paradokset er at i en situasjon hvor det samlede innsiget av villaks til kysten er omtrent på et historisk bunnivå så er antallet fiskere i Gaula tilsynelatende rekordhøyt.
Hadde det vært mer laks, hadde vi sluppet slike diskusjoner, tror jeg. Så jeg vil igjen gjenta min evige oppfordring til alle om å engasjere seg mer for laksen, for mer bærekraftig ressursforvaltning og mot de store truslene som denne naturens mirakel møter på sin ferd inn mot og ut fra kysten. For når alt kommer til alt så er laksefiskeren laksens beste venn
-
Jo, for så vidt. Døgnkvoter favoriserer de lokale fiskerne (som kan fiske mer), men selv de/vi har problemer med å fylle kvoten når døgnkvoten er én laks (hos oss er det kun et fåtall som faktisk fyller kvoten, enten fordi de ikke lykkes eller fordi de ikke velger å ta alle). Noen ganger er fisken i bettet og man kan ta 2-3-4 på en kveld, men andre ganger (dvs. de fleste) er den det ikke. Døgnkvoten er et effektivt redskap for å forhindre et høyt uttak når det faktisk er mulig. Se eksempelvis:
http://www.forskning.no/artikler/2011/mai/287494
Jeg siterer derifra:
"Resultatene tilsier at kvoter for sportsfiske etter laks må settes lavt for å ha den ønskede effekten.
– De fleste fiskere får uansett ikke særlig mye laks. Hvis kvotene skal virke slik at det faktisk tas opp færre fisk, må man sette lave grenser, sier Peder Fiske, en av fire NINA-forskere som har arbeidet med undersøkelsen.
(...)
Den vanligste kvoteordningen som brukes for å regulere sportsfiske etter laks i dag, er å begrense antall fisk man får ta i løpet av et døgn. En fordel med slike kvoter er at de virker best når de trengs mest, det vil si når det er lite fisk i elva.
– Men for at en slik ordning skal bidra vesentlig til å sikre bestanden, må grensen i de fleste vassdrag settes på én laks per fisker per døgn, sier Peder Fiske."
-
Kjell Arne. Poenget med kvoter og regler er faktisk at det skal være vanskelig å ta laks. En døgnkvote på én laks per døgn er faktisk noe av det mest effektive som finnes. Selv i elver uten sesongkvote er det gjerne en døgnkvote på én laks og det er meget effektivt for å begrense uttaket. Det bærekraftige uttaksnivået er uansett ikke 8 laks per fisker. Da hadde nok elva blitt tømt mange ganger...
Og du kan jo fiske så mange laks du vil per dag hvis du vil. Men du kan slå ihjel én. Hvis vi fisker for matens del så blir nok kilosprisen fort høy.
-
Sant nok, men jeg er fornøyd med Guideline stengene (sikler på en tohånds LeCie i #7/8). De passer min kasting og kundeservicen deres er helt utmerket. Knekker du en amerikansk stang så koster en stangdel omtrent det samme som en ny stang.
-
Kan være det Karleif sier, men heller ikke usannsynlig at en del laks hadde sluppet seg nedover elva med flommen (som var ekstrem!). Jeg observerte ved selvsyn mye brun laks som var på veg opp elva igjen etter flommen. Men at den etter en periode i utløpet skulle pådra seg lus med eggtråder igjen virker litt merkelig. Trodde ikke det var særlig med lus så langt inne i fjorden.
Men jeg har hørt om liknende tilfeller fra andre så jeg er slettes ikke sikker. En teori jeg har lansert er at fargingsprosessen starter når laksen slutter å spise så hvis den har brukt flere måneder fra havet og inn i elva kan den jo ha blitt brun på vegen... (?)
Her skulle jeg gjerne ha hørt fra noen med fagkompetanse på området.
-
Noen som vet om Guideline selges i USA og evt. en god nettbutikk?
Skal over dit i høst og erfaringsmessig er det meste mye billigere der borte så tenkte jeg skulle utnytte muligheten til å oppdatere stangsamlingen. Jeg har imidlertid inntrykk av at Guideline er et merke som først og fremst selges i Skandinavia.
-
Noen som har erfaring med disse?
-
For meg er det helt uforståelig at den slags gammeldagse mataukholdninger gjør seg gjeldende blant grunneiere som burde ha alle interesser i å ta vare på elva i et langsiktig perspektiv. Sjøl tar jeg kvoten på åtte laks de fleste sesonger og da har jeg over 30 kilo laks. Er ikke det nok??? Hva i all verden skal man med 40-50-60 kilo laks?? Gi til hundene?? Det burde jo være gleden ved å fiske og naturopplevelsen som står i sentrum og ja, poenget med å fiske er jo å ta fisk, men gleden er jo størst idet fisken tar og ikke idet den slås i hjel. Eller hva?
Jeg er både fiskeoppsyn og deltar aktivt i den lokale forvaltningen i elva der jeg fisker og jeg kan med hånden på hjertet si at den typen holdninger som vi hører rykter om fra noen elver er fremmede for oss. Visst er det et utall meninger om hvordan kvoter og regler burde være, men heldigvis er laksefiskere notoriske sladrehanker så det indre selvjustisen er kanskje den mest effektive kontrollen man kan ha.
-
Etter et par år med glidelås vil jeg aldri ha noe annet. Utrolig praktisk og god lufting. Men kvaliteten på Vision buksene, i likhet med nesten alle andre vadebukser virker det som, er helt rævva. Kjøpte en før sesongen i fjor og den måtte byttes i år. Kjøpte en ny vision bukse i sommer og regner ikke med at den holder mer enn til utpå sesongen neste år. Grei pris, men jeg kan bare ikke fatte hvorfor det skal være så j... vanskelig å lage noe som holder.
-
Jada, vi har søkt og fått ja fra fylkesmannen for to bekker i år. Har også noen tanker om biotopforbedrende tiltak i hovedelva, men det er en litt tyngre materie. Bare ta kontakt om du vil vite mer.
-
Har skrevet litt mer om det på hjemmesiden til SJFF:
Jævla knotete å legge ut bilder på JFF portalen så jeg la ut noen flere bilder på Stjørdal JFF sin Facebook side. Skal se om jeg kan få tatt noen flere bilder senere i sommer.
-
Lørdag jobbet et titalls medlemmer av Stjørdal Jeger- og Fiskerforening ivrig i Fuldsethbekken, en sidebekk til Stjørdalselva, med spade, spett og andre redskaper. Nå håper de bekken skal bli en god gytebekk for sjøørret.
Les hele saken her:
-
Enig!! Jeg endte opp med det samme. Tok kontakt med Guideline og fikk kjøpe nye deler. Faktisk så knakk jeg en utmerket Guideline slukstang tidligere i år og fikk også kjøpe ny del til den. Tusen takk, Guideline, for utmerket service
-
Årets fiskekonkurranse på moloen 7. august kan by på en mengde flotte premier. Den dyktige (eller heldige!) fiskeren som kan hale opp kveldens største fisk mottar et reisegavekort til en verdi av 10.000 kroner. Les hele saken på Stjørdal Jeger- og Fiskerforening sin hjemmeside:
-
Jeg er en varm tilhenger av fang og slipp. Det viser for omverdenen at fiskerne tar ansvar og og fører til at det blir mer laks i elva etter sesongen. Dvs. selv synes jeg det er mest stas når laksen blir med hjem og jeg er vel ikke verdens ivrigste fang og slipp - fisker selv, men vanligvis slipper jeg ut en håndfull fisk i løpet av sesongen, normalt fordi de er for små eller fordi de er brune.
Men utover sesongen kommer mange av oss i en situasjon hvor vi er nødt til å slippe ut laks igjen. Sjøl har jeg nå fylt "storlaks"-kvoten i elva der jeg fisker og er fra nå av forpliktet til å sette ut laks over 60 cm. Helt greit det (grenser for hvor mye røkelaks man har bruk for), men nå fisker jeg stort sett med flue og ofte så tar fisken flua så aggressivt at den sitter dypt - enten i svelget eller langt bak i tunga. Hva gjør man da? Det blir jo fåfengt å prøve å få ut flua så kanskje best å bare klippe snøret og la den sitte, men overlever fisken da...? Så lenge den ikke blør så er det kanskje greit?
-
Ole Kirkemo som er ansvarlig redaktør i Skandinavias største jakt og fiskeblad, mener at Stjørdalselva er den fineste fluefiskeelva i Midt-Norge.
Les saken her:
-
Vet ikke hva sesongkvoten i elva di er Nikolaisen, men der jeg fisker er den 8 laks per seson. Det burde ærlig talt være mer enn nok for de fleste. Som ansvarlige fiskere skal vi vise moderasjon og måtehold og ikke fiske mer enn vi kan spise selv. Det er jo heller ingenting som forbyr deg å sette ut fisk du ikke vil ha. Nei, ærlig talt - å høste av et overskudd betyr ikke å ta opp mest mulig.
-
Tror det varierer litt elvene imellom. Min erfaring fra elva der jeg fisker er at omfanget av regelbrudd er svært lavt.
Sjøl synes jeg heller ikke at kvotene er "irriterende" lave. 8 fisk og dermed over 30 kilo laks burde være mer enn nok til de fleste. Det er ingenting som påbyr deg å slå ihjel fisken du fanger uansett.
-
Legg merke til at NJFF har laget en engelsk versjon av artikkelen. De som føler seg kallet kan jo sende den til aktuelle utenlandske tidsskrifter og aviser..
La forresten merke til regelverket for e-post til Miljøverndepartementet:
"Miljøverndepartementet er forpliktet til å behandle alle dokumenter, inkludert e-post, i samsvar med bestemmelsene i offentleglova (lov av 19. mai 2006 nr. 16). Det betyr blant annet at alle departementets saksdokumenter, inkludert all korrespondanse til og fra departementet, som hovedregel er offentlige. Den som ønsker det, kan be om innsyn i departementets saksdokumenter etter offentlighetsloven. Korrespondanse til departementet bør derfor ikke inneholde opplysninger som du ikke ønsker skal bli allment kjent. Dersom dokumentet inneholder taushetsbelagte opplysninger, vil disse bli strøket før det gis innsyn i dokumentet. Opplysninger om noens personlige forhold er alltid taushetsbelagte.
Departementet er etter arkivloven (lov av 4. desember 1992 nr. 126) forpliktet til å føre offentlig journal. I journalen skal all korrespondanse til og fra departementet føres opp. Følgende opplysninger går som hovedregel fram av offentlig journal: Avsenders navn, mottakers navn, dokumentets dato og en kort beskrivelse av dokumentets innhold. Journalen blir imidlertid alltid ført på en slik måte at den ikke røper taushetsbelagte opplysninger."
Det innebærer at enhver som sender e-post eller brev til MD eller et annet departement får sin henvendelse registrert. De er forpliktet til å ta alle henvendelser seriøst og kan ikke slette e-post selv om de ikke liker innholdet.
Stein og grus til sjøørreten
i Midt-Norge
Skrevet
Onsdag 7. september var fiskevenner fra Stjørdal JFF igjen samlet for å ta i et tak for den pressede sjøørreten. Denne gangen var det Bjuganbekken i Hegra som skulle få en biologisk "make-over".
Les hele saken HER.