Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation since 12/20/19 in all areas

  1. 6 points
    I dag ble det en tur ut i periferien (nei, jeg mener ikke Oslo), ettersom både yr og storm var skjønt enige om at akkurat dette stedet skulle være en noenlunde vindstille oase på en dag som ellers truet med å blåse bort i ingenting. Jeg så frem til en 8–10 timer i ro og fred med mine egne geniale tanker, og ble litt skuffet da jeg oppdaget at plassen allerede var okkupert av en herremann som nok var på jakt etter pirogfyll. Heldigvis ble han så skremt av synet av den mektige Ladyen og hennes råbarske utstyr at han pakket sammen pinglestangen sin og stakk før jeg fikk sagt good afternoon (som ville vært svært upassende siden vi var på feil side av noon). Noe annet var også helt feil. Tabbe nr. 1: Å stole på yr og storm. Vindstille my ass. Da jeg strevde meg gjennom desember med lange fisketurer og null fisk, følte jeg virkelig at jeg bedrev motvindsfiske. Lite visste jeg at ekte motvindsfiske fører en tilbake til aller første fisketur, da bare det å treffe vannet var en seier. I dag var det tider da det virket mer sannsynlig å få et 150 grams boomerangsøkke i trynet enn at det landet i vannet. Men det er jo tross alt en verdslig sak, som Karlsson ville sagt. Og i det minste fikk jeg bedre forståelse for begrepet horisontalfiske. Jeg hadde dog ikke sett for meg at det skulle ha en så … øhm … ornitologisk betydning. Ups. Sorry. Tabbe nr. 2: Å treffe noe man absolutt ikke sikter på. Men jeg tror det gikk fint med pippen. Skylder på et gjennomblåst hue. Tabbe nr. 3 er jeg veldig usikker på om var en tabbe eller simpelthen fornuftig oppførsel. Case: Jeg står med karpestangen i hånden og sneller inn en liten, småsprelsk fyr, sannsynligvis en lyr (gjesp). Plutselig hører jeg noen rare lydeffekter og ser campingstolen fyke på sjøen. Samtidig raser snøret ut på surfstangen, dagens første virkelig interessante napp. Hva gjør jeg? Legger fra meg karpestangen og lyren, lar campingstolen seile sin egen sjø, og redder den potensielt spennende fisken? Ville ikke en ekte fisker gjøre det? Eller bør jeg drite i begge stengene og redde stolen av miljøhensyn? Eller gå for lyren? Pfff, selvfølgelig gir jeg blaffen i lyren, men karpestangen har jeg varme følelser for, selv om jeg er nyforelsket i surfstangen. I frykt for at førstnevnte også skal fly på sjøen, tviholder jeg på den med den ene hånden, griper kleppen med den andre og legger meg på magen. Jeg klarer akkurat å fiske opp stolen før den flyter vekk og får så sikret karpestangen før jeg stormer bort (det var altså motvind, så se for deg Ladyen i slow motion her) til surfstangen. Kleppen har knapt vært i nærheten av en fisk, men sannelig har den fått svingt seg de siste månedene. Et uvurderlig multiredskap! Sukk, stønn og æsj. Fisken er borte og snøret sitter fast. Men jeg har fremdeles to stenger og en campingstol. Og snøret fikk jeg lirket løs med litt ladylike tålmodighet (med interessante lydeffekter). Hva ville du gjort i denne situasjonen? Vi snakker om få sekunder før stolen ville vært utenfor rekkevidde. Kanskje vi kan si at tabbe nr. 3 var å sette frem en campingstol i håp om å kverke maurene i rumpa (her snakker vi symbolske maur, altså). Tabbe nr. 4: Hovmod står for fall. I et anfall av stormannsgalskap og testosteronvanvidd (fremkalt av O mektige surfstang) hadde jeg fått det for meg at jeg skulle ha tak i STOR fisk på STORE kroker. Tull og tøys. Altfor mange timer, et par sypiker og nesten hele makrellpakken senere gir jeg opp prosjektet og går for klassikerne 1/0, 2/0 og 6. Opp kommer den skjønneste lille babylangen! Jeg er visst en langemagnet for tiden. Burde jeg ha kalt meg Lady Linglang i stedet? Tabbe nr. 5: Jeg vet at jeg er altfor ukoordinert til å håndtere både en kamplysten fisk på stang og håven samtidig, men jeg har ikke giddet å øve meg. Så når torsken endelig biter, står jeg som en idiot og veiver med stang og snøre og håv og hår og vind og whatnot. Jeg ender opp med å kaste fra meg håven, balansere stangen på den ene foten og meg selv på den andre, mens jeg griper etter fortommen som blåser akkurat utenfor rekkevidde. I en helt usannsynlig (dog særs ladylike) stilling får jeg tak i fortommen og drar fisken på land. Hendene ble ikke akkurat mindre blodige, men yay! Torsk! Ikke store rakkaren, 2555 g, men tipper den gjør seg med litt eggsmør og bacon. Glad det ikke er den som skal spise meg. Akkurat denne skal foreldrene mine få kose seg med, og det betyr at jeg nok må dra og hente en annen så snart yr og storm spår en vindstille dag. Edit: Tabbe nr. 6: Å glemme tabbe nr. 6, som nå blir tabbe nr. 7. Tabbe nr. 7: Å teste ut glidende med gripesøkke som ikke har helt tett ring til snøret. Regnet med at det var en dårlig idé, men er det en grunn til å la være å prøve? Ho hei, som den fløy! Dagens kast! Hvil i fred, min vakre nittigrammer med grønne Hama-perler på.
  2. 6 points
    … lange blir til 666 g renskåret kjøtt, er det ren latskap eller djevelens verk? Uansett, etter denne lange tørkeperioden (og da snakker jeg ekstremt metaforisk), kan selv en liten sykkelpumpe blåse opp et slunkent Ladyhjerte. Nå skal den saltes og godgjøre seg før den havner i juksebacalao i kveld. I går fikk jeg endelig prøvd ut Ron Thompson surfstangen jeg kjøpte på Black Friday. Den første knakk på andre kast, og siden har ventetiden vært lang. Det er en billig stang og den oser ikke akkurat av kvalitet, men fadderullan så gøy det var med surfcasting! Kjærlighet ved første kast! Rene testosteronrushet, faktisk. Så nå er spørsmålet: kommer Ladyen til å få hår på brøstet? Og nå – mens vinden uler og regnet plasker ned – kaster jeg lange øyne mot et fabelaktig fiskeår.
  3. 5 points
    Vel plutselig var det 2020, og det er jo et kult årstall så noe må man jo finne på med det. Det vanlige å forbinde det med er selvfølgelig øyet (Yeah! My eyes are twenty twenty and I`m fifty fifty, eller noe sånt), men for å være ærlig, når jeg begynte å bruke denne løsningen: var det på tide å innrømme at de ikke er 20 20 lengre. (Boka er forresten skikkelig digg den). Så da må det bli noe annet. Det går jo an å lage seg nyttårsforsett, men etterat jeg klarte 100 prosent måloppnåelse på et tidligere (kjøpe en bukse og spise mer sjokolade) føler jeg at jeg er bin there, done that. Mens jeg ikke tenkte på dette dro jeg på årets første fisketur, og fikk årets første fisk og da årets første art og andre fisk og andre art og så dro jeg på årets andre tur Her var det ingen fisk å få. og plutselig var jeg på årets tredje tur og fikk årets tredje fisk og årets tredje art Og fulgte opp med fjerde fisk og fjerde art Dette minnet om når man er så trøtt om morran at man tar med seg dyne og pute på bussen. På dette tidspunktet begynte det å tegne seg et mønster, og det var litt fristende å se hvor langt det kunne funke Lurer det seg noe nedi her tro? Joda, det gjorde det. femte fisk, femte art. Men søstra dens ville også være med på morroa, så da røyk mønsteret. Morro var det lell, og betraktelig bedre enn å starte året med ti sypiker. Neste fisk igjen var det påaan igjen syvende fisk, sjette art Og da slo det meg. Her er et mål jeg kan sikte mot Kort oppsummert; få en ny art innen jeg har fått tjue arter, riktignok med forbehold om at jeg ikke aktivt går inn for det. Artsjegeri er en måte å fiske på man bruker opp, og jeg har da tenkt å ta makrellstørje fra land som åttiåring med rullatorpod. Og den observante leser har til nå lagt merke til to ting. Først og fremst; Hva pokkern gjør du ute i dagslys, Ølgylt? og at artene hittil bare er agntyver, selvom jeg selvfølgelig var fornøyd med årets første hai Så dermed blir den andre tjuern å få 20 fisk jeg er fornøyd med av en eller annen grunn i 2020. (nummer 1, check) Så får vi se hvordan dette går.
  4. 4 points
    Og så gikk det ett år .... Jul igjen og atter i Vestfold. Og i Fru Knurrs ånd, rapporteres det fra bomturer... En kjapp, iskald morgentur i Vestfolds skjærgård, har etterhvert blitt en fast romjulsforetagende for meg. Men denne gangen ga jeg det en ny vri, og tok bare med fluestang (jeg har alltid vært en skap-fluefisker). Vakker morgensol i Åsgårdstrand Ikke fullt så vakker utsikt mot øst: Håp i hengende snøre: »Isfiske» Jeg testa to nye stenger i dag. En A Jensen og en Guideline Elevate. (Sistnevnte har jeg «rulla» litt med i Akerselva). Jeg er som nevnt, bare en skap-fluefisker, men må si at foreløpig leder A Jensen 1-0. Svært viktig rekvisitt i 4 blå grader: Litt mindre viktig rekvisitt: Fisk? Nei, selvsagt ikke ....
  5. 4 points
    24. desember – Luke 10 Julaften! Dette er deres luke – men ikke i dag. I dag håper jeg dere hygger dere med folk dere er glad i. Det skal jeg. I denne luken vil jeg gjerne høre om deres beste fiskeopplevelse i året som gikk. Var det den største fisken, den tøffeste fighten, fisketuren da Norsk Tipping ringte eller kjæresten sa JA? Fant du din Moby Dick? Min største fiskeopplevelse dette året (vel, alle år, for å være ærlig, siden jeg er relativt ny i gamet) var merkelig nok ikke en fisk jeg dro selv. Det var ikke den første makrellen som nappet da jeg plutselig oppdaget at det var gøy å stå og slenge sluk. Ikke den kule svartkutlingen jeg fikk da det gikk opp for meg at mikrofiske er løsningen på kjedelige dager på stranden. Ikke den vanvittig stilige horngjelen, som jeg trodde var en sverdfisk. Ikke min første havmus, selv om jeg ble ganske betatt. Ikke min første kveite, heller ikke mitt første møte med en levende blekksprut. Ikke engang min første knurr. Men en knurr var det selvsagt, den aller første jeg så i mitt liv. Det var Ølgylt som dro den opp. Han poserte villig et par ganger med fangsten før han overlot den til mine grådige fingre og fisket videre som om ingenting hadde hendt. Og der stod jeg som fjetret og betraktet dette fantastisk vakre vesenet. Jeg skal ikke påstå at jeg behandlet den altfor pent, den fikk en kniv gjennom skallen og ble deretter skamløst utnyttet som fotoobjekt. Hva var det så med denne knurren og hvorfor var dette øyeblikket så spesielt? Dette var øyeblikket jeg forstod at fisking ikke bare er matauk, konkurranse, friluftsliv, spenning og alt dette andre fine vi elsker med sporten. Det er også alt jeg har elsket hele livet. Det var i dette øyeblikket jeg ble hektet. Fisking er fantasi og eventyr. For hvis denne skapningen finnes i sjøen, hva annet finnes der nede? Og hvordan kan en tro at det ikke eksisterer drager når det finnes knurr? Fisking er musikk. Det er lyden av bølger som dunker mot svabergene, av sneller som surrer, av måker som skriker. Lyden av svissssssssssssj-plopp, som forstyrrer rytmen og i blant får musikken i hodet til å skvette og skifte spor. Fisking er kunst, en evig skiftende serie av bilder og formasjoner som får mobilkameraet til å gå varmt (og mobilen til å lukte makrell). Fisking er litteratur. Små fragmenter av fortellinger som kommer til meg når jeg får kontakt med et ukjent vesen i dypet. Snutter som kanskje blir en historie en gang. Nye ord jeg smaker på. Men best av alt: alle de hemmelige historiene som utspiller seg under overflaten og som jeg aldri får høre. Men det gjør meg glad å vite at de finnes. Fisking er reising og utforsking av nye steder. Et eventyr i seg selv! Fisking er alenetid samtidig som det er forbausende sosialt. Jeg har sett nye sider av mennesker jeg allerede kjenner og pratet med folk jeg ellers aldri ville støtt på. Å fiske er visst som å ha hund eller støte på nordmenn i utlandet. Plutselig er det helt kosher å hilse og slå av en prat. Men så kan man trekke inn i stillheten når man ønsker det. Fisking er mat og nye smaker. Både fremmede arter og de trauste, kjente slagene pirrer den kulinariske kreativiteten. Å fiske er å tenke. Å drømme. Å puste. Å lande. Hva var årets fiskeopplevelse for deg? Jeg lovet å vise dere resultatet av fisketurpepperkakehusbyggingen. Er det ikke praktfullt? Da gjenstår bare å ønske dere en riktig fishy jul. Håper dere har vett nok i skallen til å spise ordentlig julemat. Altså pinnekjøtt.
  6. 4 points
    22. desember – Luke 8 I dag aner jeg ikke hva jeg skal skrive. Er det ikke typisk at alt stopper opp rett før målstreken? Den evige frykten for å feile. Men her er det jo ikke noe jeg kan feile i, så hva er da vitsen? Det er nydelig solskinn ute og jeg har mest lyst til å gå ut i naturen, tenne bål og bare nyte stillheten og alt det vakre rundt meg. Kanskje fotografere litt. Men praktiske og sosiale plikter kaller, så det får bli etter jul. Hm. Kanskje det er svaret på mitt lille skriveproblem? Hva drømmer jeg om å oppnå fremover? Hvilke fishy mål har jeg for neste år? Jeg er – som alltid – grådig, så jeg lager meg et ønske for hver av årets måneder (selv om den siste månedens fiske viser at en får ta det en får – når en får det.) 12 mål for 2020 – i tilfeldig rekkefølge: 1. Fløyfisk, aller helst en finfin hann med vakre farger. Den eneste fløyfisken jeg har fått, kom ut av kjeften på en hågjel. Den var ikke akkurat finfin. 2. Ulke. Vanlig, dverg, glatt, pigg og whatnot. Itteno’ knussel, je tar alt! 3. Kveite på over 6 kg. Hva kan jeg si? Nam. 4. Lære meg (og våge!) å kjøre båt uten andre båtkyndige ombord. 5. Rødknurr. Selvfølgelig. 6. Teste isfiske. Drømte om å dra til NM i sjøisfiske i februar (kanskje en smule optimistisk å debutere der, men skitt au, moro er moro!) Men det var de grunkene, da. Sukk. 7. Åttearmet blekksprut. Denne gangen havner den på bordet! 8. Våge å dra på fisketur i et døgn eller to helt alene og overnatte i telt (Er litt mørkredd, serru. Skylder på livlig fantasi. Men derfor bør jeg jo gjøre det.) 9. Få en stor, vakker dåreblikkhavmus før januar er omme. 10. Bli flinkere til å kaste langt. Det kommer seg, men er ikke helt der jeg ønsker å være. 11. Lære meg trylleformelen som får garn til å snøre seg rundt halsen til garnjævler som setter ut rett foran der man står og fisker, eller sperrer av hele fjorden. 12. Ha minst 50 ulike arter registrert på artsfiske.com. Og helst noen flere medaljer. Fordi mitt Ladybryst kler dem. Hm, når man først har startet, er det vanskelig å begrense seg til bare 12. Men skal spare dere for resten av mine lyster, unntatt dette: Once in a life time-drøm: Å dykke på et eksotisk sted og se vakre sjøskapninger i levende live. Dragefisk, blå drage, sjødrage (aner vi et tema her …?) Hva er dine mål for neste år?
  7. 4 points
    20. desember – Luke 6 Ok, opp i sadelen igjen. Den som gir seg er en fis. Og slikt driver selvsagt ikke en Lady med. I dag safer jeg, det ble Ormhilleren på stigende vann og med en kompis som moralsk støtte. Status etter 4,5 timer: - Himmelens engler er tissetrengte - Nok en garnjævel på ferde (jepp, her får vi det både ovenfra og nedenfra. Rene Good Omens). For vel en time siden dro han et garn tvers over fjorden like sør for oss. Gaah! Sniken merket ikke engang garnet skikkelig, kun med to bittesmå svarte bøyer. Er det lov? - Kamerat: 1 hyse, 1 hvitting, 1 knurr, 1 krabbe - Lady Knurr: 1 niks, 1 nada, 1 null , 1 zero Begge fisker med glidende, vi bruker samme kroker og agn, og vi veksler på hvor vi står. Er jeg jinxet? Følg med i neste episode av brødrene Dahl og spekt- sorry, jeg mener: følg med i kveld! *** Noen timer senere: Spektralsteiner funnet og plassert i tidsmaskinen, som fraktet Ladyen trygt hjem nesten 10 sekunder før antatt ankomsttid. – Blir dette en solskinnsrapport? Vil det vise seg at Lady Knurr er en solstråle under all knurringen? Kan det tenkes at– Kan noen være så snill å skru av den irriterende stemmen?!? Tja. Hva skal man si? Himmelens sluser lukket seg i perioder, og selv om herrens/fruens ansikt ikke lyste over meg og definitivt ikke var meg nådig, ble det en veldig fin tur. Det er noe med bølger som slår mot svaberg og gjør mørke tanker til hvitt skum. Og til slutt fikk jeg endelig noe på land, etter at jeg sendte ut et Fader vår med krok 1/0 + pennel med krok 2/0 og 2/0, og spicet med både Yum og ekte ladyblod. Blodet ser rødt ut, men det er bare synsbedrag. Egentlig er det blått. Obviously. Hallelujah and praiiiiiiiiiiiise the Lord! (Man har da gått på katolsk pikeskole. Dvs. det var ikke pikeskole, det hørtes bare så ladylike ut. Men nonniker var det!) Så hva fikk jeg? Sukk, stønn, akk og ve. Meeeen, siden kompisen liker krabbe og er kjekk og grei, gjorde vi en byttehandel. Nå står kannibalmiddagen i ovnen og dufter vidunderlig. Lady Knurr gleder seg!
  8. 3 points
    Halloi! Ja min information är iallafall relevant och anpassad till den teknik som bedrives.. en fördel. men de flesta platser i regionen är ganska väl exploaterade av glada fiskare av olika slag, linor på botten etc. frekhaug & steinestö & salhus f.eks fina platser men botten är så vansklig att det i realiteten enligt mig inte är värt besväret. Bättre prova nytt. Antar att det blir en tur för dig i det vackra väder som förutspås på lördag? Jag kommer pröva en random kaj på radöy eller gå för nord sotra- klarar inte helt bestämma mig. Upplever att djupfisket blir betydligt sämre vid de varma temperatur som vi har haft senaste månaden... men vem vet. Kanske man kan få en till sån här?
  9. 3 points
    Siden båten er på land gav julens fiskeabstinens utslag i litt kreativt takkel tukkel. har en stund lekt litt med krympehylser på tykk mono og fått litt sansen for dette fremfor knuter. Med gode hylser og rett krymp er teorien at dette er solide saker. Kombinasjonen av et ønske om forbedringer blandet med litt latskap og skepsis mot knuter gjør hodet kreativt mens hendene jobber med sene, hylser og tang. har brukt Lopez PN litt og vært fornøyd. Stålbommer er også fint, men tar mye plass i takkelmapper og er litt raklete greier. tankene går fort mot å utnytte stivheten i 1,5mm mono til bom på PN og slep. Kom derfor på denne måten å lage takkelstamme hvor stamme og bom er kun 1 bit mono med litt hylser, svivler og juggel etter ønske, med bonus på økt bruddstyrke sammenliknet med knytte stammer og kortere produksjonstid. første bilde viser prinsippet med krympeløkkepaternoster med bom til slepet. Øvrige opphengere lages på samme måte. Den oppmerksomme leser ser at hylsene her er korte, dette er svinbillige kinahylser fra ebay som er best egnet til stoppere, feste søkke og binde sammen monoløkken til en bom. Selv med disse dritthylsene sklir ikke løkkene om jeg henger i takkelstamme å spreller med mine 100kg. Til fiske bruker jeg selvsagt tykkveggede hylser med 3x lengde på alle steder langs selve stammen. skulle en hylse skli mister man ikke fisken siden alt er i en bit mono og neste hylse vil gi dobbel motstand. Noen vil sikkert være skeptiske til at grunnlaget for bommen er å tre senen to ganger gjennom hylsen samme vei og dermed ved belastning gjøre at monoen rir hardt på kanten av hylsens overkant. Selv etter en runde med mine kilo dinglende i enden blir det ikke merke i sena, kun en svak bøy som ikke er verre enn man får til med å klemme en løkke flat med fingra. Sena blir sikkert svekket, men ikke like mye som i en knute som knekker sena med mye mindre radius og høyere spenningskonsentrasjon. En variant er å bruke løsningen til en dobbel sprederbom til feks flyndrefiske. Denne løsningen får ingen knekk ved belastning. Kan også brukes med kastestang om fortommen ikke er lenger enn bommen. Setter man flyteperle på ene fortommen har man en krok på bunnen og en over. nok en variant er å lage en enkel bom til bruk med jiggkropp på lang fortom ala bo hall’s surprise takkel. håper flere har nytte av denne løsningen og at jeg ikke har sett meg blind på egne ideer.
  10. 3 points
    Så du mener at villfisken ikke blir påvirket av oppdretten? Isåfall rein svada... Er litt rart da at kurven av vilfisk og dødelighet av smolt har stupt i takt med økende utbygging av O-anlegg... Der estimerte antall av villfisk nå er rundt 500 000 individ, og i ett o-anlegg er det rundt million om jeg ikke tar feil? Det lager jo ett eldorado for lakselusa å spre seg. Pg vil påvirke hele fjordsystemet. og ikke minst alle rømningene? F.eks rømingene fra Gulen i yttre Sogn noen måneder siden med 17.000 laks? Har ikke dette noe å si da? Rømt O-laks forsvinner ikke av seg selv. Har selv vært med å utfisket. Og lusegifta son tar skallet på skalldyr? Nei å kalle oppdrett en miljøvennlig næring er båten seilt for. Heller en profittvennlig næring av en grisk stat. Håpet på at næringa kunne fått valget mellom 40% skatt eller å bygge i lukket/landanlegg jeg da? Da skal jeg være enig å si at oppdrett er framtida! Men ikke slik den drives i dag. Ha en god jul!
  11. 3 points
    Hei Rune Jeg jobber selv i oppdrettsnæringen og er ivrig sportsfisker. Jeg synes det er trist å se hva du skriver her. For det første så tror jeg ikke det vil komme noe oppdrettsanlegg ved Rogla. Dette har jo kommunestyret bestemt, og det synes jeg er fornuftig, tatt i betraktning at det ville legge beslag på litt areal i et flott rekreasjonsområde. Strendene hadde fortsatt vært kritthvite, om det likevel hadde blitt etablert et anlegg ved Rogla, men det hadde jo innskrenket ferdselen til båtfolket og lagt beslag på et område tilsvarende feks 600x 300 m, avhengig av anleggskonfigurasjonen, i havet. Tydeligvis tror du at et oppdrettsanlegg ødelegger havområdet rundt. Dette er regelrett feil. VI som jobber i næringa ser hver dag at det yrer av liv rundt anleggene våre. Seistimer, makrell, torsk, kveite, steinbit osv er dagligdags. Fortøyninger og nøter lager nye habitater og oppvekstområder for dyreplankton, krepsdyr, fiskelarver og større fisk som igjen beiter på disse. Hvorfor vil fisken være der hvis den ikke trives der? Du sier også at du ikke kan være trygg på fisken du fisker i nærheten av et anlegg og nevner pellets og sykdommer. For det første er fôr den største utgiften når man produserer laks. Å hive den på havet, slik som du tror vi gjør, ville vært økonomisk galimatias. Vi har full kontroll på fôret og vi har gode tall på utfôring som viser at vi får 1 kg på slaktevekta når vi fôrer 1 kg. Hvis det skulle skje uhell i fòringa som gjør at villfisk spiser fôr, så er det negativt for oss og positivt for villfisken. Laksefôr er 100% trygt og den beste maten fisken kan få. til eksempel inneholder vill laks mye mer miljøgifter og tungmetaller enn oppdrettslaks. Det har veldig mange studier vist. Oppdrettslaks er den mest gjennomtestede matvaren vi har i Norge og vi er underlagt strenge regler for mattrygghet, og det har aldri blitt funnet noe som helst av medisinrester eller plantevernmidler over grenseverdier i norsk oppdrettslaks såvidt meg bekjent ihvertfall. ILA er jo som du sier et problem for oppdrettsnæringen, når det dukker opp. Men det er IKKE et problem for villfisken og påvirker ikke den på noe som helst vis. ILA-viruset kan sammenlignes med et influensavirus, og kan i noen tilfeller føre til høy dødelighet på oppdrettslaks. Men det er ingenting i veien for å spise oppdrettslaks med ILA likevel! og seien, torsken og de andre villfiskene går klar og lever i beste velgående rundt et ILA- anlegg. Hvis du vil vite mer så er du hjertelig velkommen på et besøk til oss når det måtte være.
  12. 3 points
    Dette er min versjon av glimmer reka. Den fisker helt overlegent i fargene hvit og rosa. Spesielt på vinter halvåret. På disse binder jeg inn litt beskjedne mengder Pearl White UV fibre blandet med harepels.
  13. 2 points
    Då var det dags att upprätta en liten fiskelog för mig här på detta mycket informativa forum. Jag tackar för all info rörande platser runt bergen jag generöst fått tilldelat av diverse lokala legender på och utanför forumet under de 5 år jag fiskat i regionen av och till. Jag skulle vilja säga att jag har 100 + surf fiskepass i osterfjorden & öygarden sotra, och om någon har lust på tips & platser så delar jag med mig av allt. Djupt kustmete i fjordar är ett fiske nästan unikt för norge, och ger stora utfodringar för utövaren men ändock mycket intressanta belöningar. Den här hösten har ett mig ett fint utval av spännande fångster från land (fiskar bara från land, mer sport så) f.eks Lange på 16, lysing på 8,2, kveite runt 8, torsk på 5kg, flera pigghå runt 5 och en massa massa annat. Det ligger dock mycket tid och engagemang bakom dessa fiskar är värt att notera. Skall försöka smälla av min första rapport från en liten tur till steinestö (ingen favorit men kan by på suprises) 10 m/s sydvind & regn idag den 15 Jan 2020. Och sedan fortsätta rapportera allt fiske som sker under våren. Jag fiskar generellt 1-3 ggr per vecka. Over & out // Bauduin
  14. 2 points
    Första stangen var idag lagt till vila runt 13:00 på ca 70-80 meters djup utanför kaien. Steinestö är en märklig plats som ofta är helt stilla men vissa dagar vart mycket hög aktivitet och bra fisk. Upplever att de bästa dagarna där för djupt fiske har varit midvinter med nära 10- och högtryck.. Jag stack hem 16:00 pga annanlkade nattjobb- Ett ganska miserabelt pass i krävande väder idag, allt i allt med två fiskar på hela dagen, båda kom närmare land runt 40 meters djup, lyr runt 2kg och en cykelpump runt 1. Orkade inte ens fotografera småttingarna. De kom på blåskjell/sill kombo agn. Surfstangen på dypt vatten vart plågad av småhai mest sannsyligvis hågjel, en del tik-tik-tik runs men inget som fäster typiskt hågjel. Blir spännande att se om jag klarar att lasta upp bilder här nu.. over and out
  15. 2 points
    Eksempel på slips: Eksempel på julegris:
  16. 2 points
    Hei Filetutbyttet ditt er slett ikke så galt det. sløyd vekt 2650x2/3=1753 g filet 666x100/1753=37.9% Tatt i betraktning at langa i utgangsåunktet er en litt tricy fisk å filetere pga kroppsfårmen, og at denne er ganske liten, noe som gjerne gir et dårligere utbytte enn en større fisk så er resultatet faktisk respektabelt Sammenlignet med f.ex hyse som fileteres på avanserte maskiner så er utbyttet til sammenligning på litt over 40 prosent Gratulerer forøvrig med ny stang, og godt nytt år Du har så langt vært en berikelse for forumet Hilsen en som har endel år bak seg som yrkesfisker
  17. 2 points
    I går ble det en tur ut til moloen på Beian igjen. Det ble forsøkt etter havmus og kloskate, men det var ikke mye liv på den siden av moloen ( bortsett fra hvitting) Men på innsiden så ble det en ny art på meg Paddetorsk Fiska også på ei Tangbrosme, men fikk ikke kroken til å sitte.. Neste gang
  18. 2 points
    Hei Dette med å lese bildet på et ekkolodd har sine "issuer" . Det er ikke størrelsen på fisken som avgjør hvor kraftig ekkoet er. Den ene faktoren er hvor stor svømmeblære fisken har, og hvor mye gass det er i denne. Den andre faktoren er spordslagene fra fisken. ekko fra svømmeblæra er typisk utslagsgivende på alle frekvenser, mens spordslagene er utslagsgivende på høye. Det du ser på bildet du har posta er nok som erik sier, større sild eller noen få i tett formssjon som bryter ut av hovedstimen. Mahrell f,ex har ikke svømmeblære, men den svømmer med veldig krappe slag med sporden, det gjør den synlig på ekkolodd med høy frekvens. Haier derimot som f.ex pigghå er tilnærmet usynlig, da de svømmer med mye roligere bevegelser. Kort summert. det er ikke alltid ekkobilde står i forhold til størrelsen på fisken
  19. 2 points
    Det var mitt forslag å opprette dette under-forumet fordi jeg så flere og flere poster om fritidsfiske. Vi diskuterte det og avgjørelsen ble tatt om at forumet er forbeholdt sportsfiske - slik det tradisjonelt har vært helt fra start. - Ja, det bør kanskje presiseres et sted i reglene, og det var også oppe i samme diskusjon. Jeg mener å huske vi bare ble enige om å se an om problemet vokste før vi begynte med regelendringer. Det har det ikke gjort, men så var dette et tema på en veldig sjelden "topp" med antall innlegg om fritidsfiske. Jeg har sendt forklaringer til de brukerne som har postet om andre fiskeaktiviteter. Med grunnen til at tråden deres er skjult, og hva intensjonen med forumet er, og ønsket velkommen til å bidra videre med engasjement relatert til sportsfiske. Stort sett har tilbakemeldingen vært ok, men disse brukerne deltar nok ikke aktivt, og føler seg sikkert "jaget bort". Jeg ser at du er nokså aktiv på forumet, og at du bruker det relatert til sportsfiske. Jeg skjønner ikke helt hvorfor dette snart 2 år gamle innlegget skulle legge noen demper på akkurat DIN aktivitet, men kan på forumets vegne bare beklage - sånn er det, og ønsker selvsagt at du fortsetter å delta :)
  20. 2 points
    Godt å få vite at villaksen er imun mot ILA. Det var nytt for meg... Og at de tonnevisene med søppel som oppdretterne slipper på havet ikke påvirker krittvite strender var også godt å få med seg. Mikroplasten som masseproduseres av foringsanleggene og lusemiddlene som dreper allt av krepsdyr er vel heller ikke noe problem...
  21. 1 point
    Var på ottersbo her en kveld og fikk grei torsk og hågjel. min første:)
  22. 1 point
    Nå har ikke jeg testet live scope, men vanlig ekkolodd kontra blindfiske er for meg natt og dag. Ved ekkolodd kan du faktisk se om det er fisk på plassen, hvordan de reagerer og endre strategi alt ettersom. Ved blindfiske vet man ingen ting med mindre man treffer fisken med dagens resept. Dessuten er det veldig gøy å se fiske følge balansen.
  23. 1 point
    Bumper denne opp for deg. Har dessverre ingen erfaring med disse selv, men kjekt å få hjelp til slikt, så håper noen kan svare.
  24. 1 point
    Jeg bruker en kortstammet treblekrok hvor jeg fester en av krokspissene gjennom ryggen på en brisling eller taggmakrell slik at den blir hengende vannrett.
  25. 1 point
    Nå vet jeg ikke hvor mye erfaring du har med middelaldrende Ladyer, men geografi er altså noe google og butlere tar seg av. Ettersom butleren ikke er her, regner jeg med at Lillesand ligger i nærheten av Kasakhstan siden navnene ville ha rimet hvis de bare rimte. Og Kasakhstan ligger vel i nærheten av sommerhytten vår i Sandefjord/Larvik, om jeg ikke tar helt feil? Så summa summerumdumdum antar jeg at oddsen for at jeg befinner meg i slike strøk er adskillig større om sommeren. Hva ørreten bedriver om sommeren er en annen sak. Egner det seg for finslige Ladyører?
  26. 1 point
    Mye man kan si om tollpost, men gode arbeidsklær hadde de.
  27. 1 point
    vil bare hive meg på her; det er bra det kommer noen nye, friske pust her på forumet. Det trengs! og godt å se at noen klarer å komme seg ut... og til det Cannonbang skriver; hvor mye filet man ender opp med avhenger veldig av art, absolutt størrelse, og ikke minst kondisjon. Og alle arter er ikke like enkle å filetere. Men en fin måte å utnytte hele fisken på er å koke kraft av det som er igjen etter filetering, altså skroget. Og juksebacalao er snadder. Lange er for øvrig en undervurdert matfisk.
  28. 1 point
    Dette husker jeg om Gjellum i farta, men det er ganske mange år siden jeg har vært der nå. https://kart.gulesider.no/m/VRktV
  29. 1 point
    Det siste er et viktig punkt - og også lærerikt. Tror jeg har lært mer av en sesong i forhold til hvordan jeg skal fiske (teknikkmessig) med både mysk og balanse med ekkoloddet enn jeg har gjort de siste ti årene uten. På dager hvor man meiter med statiske stenger så kan jo trua gå litt opp også om det brått kommer masse byttefisk gjennom giversignalet til ekkoloddet. Har også gått rundt og scannet rundt agnfiskene som henger der, ser om de er i rett høyde, om den har hengt seg opp, eller om det står rovfisk rundt som ikke tar, for å nevne noen eksempler. Har sett dette spesielt på abbor, hvor det står 3-4 klædder rundt agnfisken og bare titter på den uten å bry seg. Da har jeg sluppet ned balansen...
  30. 1 point
    Er vel kun Asgeir A som har fått på flue såvidt jeg vet. En ting er å finne hvor, men noe helt annet å få dem til å ta. :p
  31. 1 point
    Noen som vet hvilken fisk dette er? den ble tatt i Trondheimsfjorden. Den ligner kanskje litt på en breiflabb?
  32. 1 point
    Hei igjen Er mange år siden jeg fiska der, men tipper gjedda dominerer der enda. Ingen vits i å sette ut ørret så lenge gjedda dominerer vatnet. Dra oppover og prøv, det er eneste måten å finne ut av. det på
  33. 1 point
    https://rover.ebay.com/rover/0/0/0?mpre=https%3A%2F%2Fwww.ebay.com%2Fulk%2Fitm%2F272061383863 Kjøpte den i august, så ikke all verdens erfaring men har vært flittig brukt. (Om ikke til fiske så til å lage for til akvariefisk.) So far so good.
  34. 1 point
    Jeg har hatt bare mikrovekter fra Kina, og allerede i den halvdelen av setningen bekrefter jeg at de går fort i stykker. Det som tar livet av mine er dårlig vedlikehold og lagring. Jeg pleier alltid å ha disse vektene på kroppen ved fiske, rett og slett for å holde den og batteriet varmt, og sikre at den virker når jeg trenger den. Det er vel 5 år siden jeg kjøpte sist, jeg vet ikke hvor den er nå så jeg må kjøpe ny, og tenkte i samme gaten som sist. Ebay, Kina og billig: https://www.ebay.co.uk/itm/173506715134 (mest pga det medfølgende veiebrettet så ålreit ut) Ingen direkte anbefaling, men noen tanker om temaet i hvert fall
  35. 1 point
    Endel ting er «kjekt å ha», mens andre ting kan vise seg å være dønn nødvendig. http://teamcolibri.blogspot.com/2019/12/feste-for-reservehjul-pa-bathenger.html?m=1
  36. 1 point
    Myggolf fungerer helt optimalt i desember i Norge
  37. 1 point
    I «gamle dager», da det var torsk i Oslofjorden, var desember en utmerket tid for sjøfiske. Torsken gikk helt inne i fjæresteinene, og var stinne av krabber. Nå vet jeg fint lite om fisken i Bergen (utover at det er breiflabb over alt), men det må da gå an å finne en fisk? Det eneste stedet i «Bergen» jeg har fisket, er på Sotra. Der var det hauger av fisk. Men det var ikke i desember ....
  38. 1 point
    21. desember – Luke 7 Desemberfisket har – som tidligere nevnt – vært begredelig. Status pr. 21.12.19, etter 5 turer og tilsammen ca. 30 timer: 1 hågjel 1 hvitting 2 sypiker 1 krabbe Her er det åpenbart rom for forbedringer. Jeg kan ikke mange fisketeknikker, men de jeg kan, føler jeg at jeg har ganske ok kontroll på. Jeg vært på forskjellige plasser, har forsøkt å fiske både om dagen og om natten, og jeg har forsøkt ulike typer takler og agn. Kanskje problemet ikke er teknikk, men at jeg kan altfor lite om fisk. Eller rettere sagt: jeg kan ingenting om fisk. Hvis du setter kniven mot strupen, vil jeg kanskje innrømme at jeg måtte google for å være 100% sikker da jeg fikk min første torsk. Men siden du er snill og grei og aldri ville truet med kniv, innrømmer jeg ingenting. Anyhur, det logiske ville være å sette seg ned og lese. Studere de ulike fiskenes adferd og vaner og så legge en plan. Men ettersom jeg hadde tenkt meg ut på tur, falt lesing bort, så jeg bestemte meg for en mer empatisk vinkling på forskningen. Hadde jeg vært en sportskommentator, ville det ha vært plankekjøring. – Hva føler du når en bit deilig makrell dingler foran snuten din? Men aldri i livet om jeg skal ha noe med sport å gjøre, så det fikk bli eksperimentering. Test 1: Er makrellagn godt? Vel, akkurat denne makrellen hadde vært en del ganger ut og inn av fryseren, så jeg var ikke veldig lysten på å spise den. Det fikk holde å stikke tungespissen borti. Resultat: Det smakte definitivt. Og luktet. Personlig falt jeg ikke heeelt for denne varianten, mulig det er en acquired taste. Men jeg kan se for meg at den funker bedre i saltvann og kommer definitivt til å fortsette å bruke makrell. Test 2: Kan reker anbefales som lokkemiddel? Finfine reker rett fra frysedisken på Rema. Ser fristende ut. Resultat: Nam! Reker er aldri feil. Burde absolutt duge både som agn og ventemat. Test 3: Gir rekespray det lille ekstra? Man nipper, ruller væsken rundt tungen, slipper til litt oksygen og smatter lett før den spyttes ut. Resultat: En anelse mindre smak enn man skulle tro, kanskje et hint av tran, men det er definitivt noe der som gir en spennende brekningseffekt. Interessant. Test 4: Hva smaker rå skjell? Jeg fant ingen skjell, så denne testen ble mislykket. Resultat: - Test 5: Er makk fristende? En kjapp leterunde på svaberget resulterte i null makk, men ettersom jeg hadde en forutanelse om at dette kunne skje, hadde jeg med en klassisk makkerstatning: Resultat: Smaker først på én. Tygger forsiktig og lar den ligge litt på tungen. Den har ikke mye krydder, man kan så vidt ane smaken av larven. Stapper en liten neve i munnen for å sjekke om mengden har betydning. Føles mer tilfredsstillende å tygge mange, men de er fremdeles litt smakløse. Har smakt hamsterens larver au naturelle før, de var i grunnen bedre. Konklusjonen blir: Makk er bra, men unngå sour cream and onion-krydder. Gå for overkill. Test 6: Hvordan føles det å spise seg helt opp til kroken? Jeg hektet på et tilfeldig agn jeg fant ved siden av meg og begynte å spise meg oppover. Resultat: Da jeg først hadde tatt en bit, ville jeg ha mer. Faktisk ble jeg ganske så ivrig og glemte både tid og sted og krok. Dette var jo egent– Au! Lady Knurr i et litt uheldig øyeblikk. Dagens konklusjon: Mat er godt. Fisken burde definitivt bite på. Så hvorfor gjør den ikke det? Jeg må visst hjem og lese. PS: Hvis onde tunger skulle hevde at det ikke var rekespray i glasset, men ladyens afternoon sherry, har jeg bare én ting å si: Hikk.
  39. 1 point
    19. desember – Luke 5 Helt fra jeg begynte å fiske har jeg lurt på en ting. Denne følelsen når en liten fisk napper, gjerne når den prøver seg noen ganger før den biter på, bare er borti og du kjenner en slags livlig kiling i enden av snøret. Hva er det den følelsen minner meg så veldig om? Og hvorfor synes jeg det er så søtt, nesten litt rørende? I går kom jeg endelig på hva det er. Det er akkurat samme følelsen jeg hadde i magen da jeg gikk gravid med jentene mine og de begynte å sparke. Ikke da det nærmet seg fødsel og de dæljet løs på ribbeina (fremdeles sår etter alle disse år, takk). Heller ikke veldig tidlig, da det ikke var godt å si om de små boblebevegelsene var fosteret eller flatulens, for å være ærlig (men man lot som man var sikker, for man ville jo så gjerne kjenne liv). Men så kom noen fine uker da fosterets sparking føltes akkurat som en livlig, liten fisk som er borti og napper. Nå skal jeg ikke dra det for langt og sammenligne spenningen man føler når det napper med lengselen etter å møte et barn man ennå ikke kjenner. Men det er noe med den kontakten med et ukjent, levende vesen som er veldig fin. Hey baby! Så hvis det er noen vordende fedre her inne, er det min julegave til deg: Nå vet du akkurat hva din kjære kjenner når det er liv i arvingen. Og hvis det er noen aktive damer her inne (som jeg håper!), lurer jeg på om dere kan kjenne dere igjen i dette. Og nå fikk jeg vanvittig lyst til å dra ut og hilse på en sypike. Sukk, jeg lærer visst aldri. Så fin og glitrende! Kunne gjort seg utstoppet på juletreet, denne. Eller ville det vært litt fishy?
  40. 1 point
    16. desember – Luke 2 En gang for lenge, lenge siden, da drager fremdeles prydet himmelhvelvingen, vetter og troll lusket rundt i skogene våre og Berlusconi fremdeles var en relativt ung gris, satt en liten jente og dinglet med beina på en stol. Stolen befant seg i en restaurant i en bakgate, og ble delt med en tøydukke som var oppkalt etter byen de befant seg i, Roma. Tøydukken, som hadde knæsj orange hår under en blondekyse, var høyere enn den lille jenten. Rundt dem svinset kelneren Giuseppe, – Che bella bambina, che carina, ma guarda! og kløp jenten i hengekinnene. Han lovet å bringe henne det aller beste på jord og lille Knurr – som på få dager hadde satt til livs uanstendige mengder spaghetti bolognese – så frem til en stor skål pasta. Men det Giuseppe satte foran henne, var så fascinerende grotesk at lille Knurr hoppet i stolen. *** Vi spoler frem til høsten 2019, en regntung kveld ytterst i havgapet på Vestlandet. Lady Knurr – fremdeles med antydning til hengekinn, men litt høyere enn 104 cm, begynner å bli lei av å dra sypiker uansett hvilken krok hun setter på pulleyen, så hun skifter til paternoster med Mutu light 1/0, 1/0 og 6 i et siste desperat håp om få noe moro mens hun pakker sammen. Ikke at optimismen er stor, det har vært en ganske laber dag fangstmessig sett. Etter en liten halvtime, når alt pikkpakket er fikset, løfter hun karpestangen, en anelse skuffet over at det ikke var antydning til napp eller run. Men det er noe på! Hun sneller opp, prøver å gjette hva det er. Ingen bevegelse, men litt vekt. Æsj, sannsynligvis en krabbe. Den nærmer seg overflaten og hun ser at den har lengre klør og er mye lysere i fargen enn en vanlig krabbe. Kongekrabbe? Det er ganske mørkt, ikke lett å se. Nei, definitivt mykere enn en krabbe, det er en sjøstjerne. Sukk, av alle kjedelige ting! Ladyen drar den opp og observerer at den har festet seg på den øverste kroken, sekseren. Plutselig får hun en vannsprut rett i fjeset. Først da går det opp for henne at hun har dratt opp selveste Kraken – eller kanskje Krakens baby? En nydelig åttearmet blekksprut! Begeistringen er så stor at hun må le høyt der hun står mutters alene i mørket. Og med ett er hun tilbake i den varme, overfylte restauranten i Roma, på en hard trestol med føtter som sparker mot knirkende stolbein og kjenner den syntetiske lukten av splitter ny tøydukke rive i neseborene. Tilbake til øyeblikket da Giuseppe setter en stor tallerken calamari fritti foran henne. De små, sprø tentaklene med en frisk dusj sitron er det beste hun noen gang har smakt! Lille-Kraken er neppe like mør og god som calamarien hun siden har spist ved enhver mulig anledning, men hun har allikevel lyst til å smake. Men hvordan pokker tar man livet av en blekksprut? Kjapp googling på norsk gir ingen svar, og hun vet ikke hvor lenge den tåler å være på land. Bedre å nyte noen kvalitetssekunder med den vidunderlige skapningen før den sendes ned i dypet igjen. Den er bare så kul! Brummer og knurrer verre enn en knurr, stakkar. Forandrer farge når den blir berørt. Og Ladyen ler og ler, av ren fryd. Så reiser lille-Kraken tilbake til havets bunn og Ladyen kan bare fantasere om hva han finner på der nede. *** Hva har dette med julen å gjøre? Magi, min venn. Er det ikke det julen handler om? Disse magiske øyeblikkene som får hjertet til å svelle og pumpe glitterstøv helt ned i tærne. Disse unike stundene man deler med levende skapninger – enten det er mennesker, fisk eller dyr. Måtte vi alle få slike øyeblikk denne julen! (Og har du en god oppskrift på blekksprut, er det bare å dele! For jeg skal definitivt få opp en slik rakkar igjen, og da er jeg redd den får en kniv mellom øynene …)
  41. 1 point
    YÆK for noe søtt klisj! Jeg tror jeg heller hopper til del to av testingen. I julen hender det jo at man spiser middag, og da kan det av og til være godt å ha noe å drikke ved siden av, og som testing viser er ikke julebrus noe dugelig alternativ, men det er jo koselig med disse røde boksene, som matcher juleduken (min eneste duk for den saks skyld), men er det nå egentlig så godt? Testing må til. Jeg gikk til innkjøp av diverse røde remedier, og skaffet kontrollgruppe og ekspertpanel, og så var det bare å vente på et opplett slik at fludiumet kunne testes i sitt rette habitat. For det er vesentlig å plassere øllen i sitt naturlige habitat, og jeg kan for nye lesere enkelt skissere opp hvilke habitat de vanligste hører hjemme i. Hansa (siden jeg bor i Bergen må jeg vel starte med det) hører hjemme på fotballpubben der stormagede og storkjeftede Brannsupportere går i veien for folk som prøver å spille biljard, og er sånn sett bare å regne som trøstedrikk, styr unna! Mack er øl som det er naturlig å slepe med seg opp på fjelltopper og i områder med stor skredfare, og har da sånn sett sine bruksområder. Ringnes hører hjemme i siviliserte lag, der man kjeder vettet av seg. Mao, trøstedrikk det og, styr unna! Det er bedre å henge seg i rep enn å drikke Tau. Grans, Pokal og alle disse billige greiene duger når du trenger øl og ikke er så nøye på det, men det hører altså ikke hjemme i jula. De danske greiene hører hjemme i danmark, fortrinnsvis i store flokker plassert i en sykkelkurv. CB og Arendalspils hører sommeren til. Alle disse fæncy flaskene som er så dårlig øl at de må ha kule navn hører ikke hjemme noe sted. Trønderøl hører trøndere til Men ett ølslag lages det i Norge som har sitt naturlige habitat ved siden av vann og fiskestenger, nemlig dette: Det ble opprinnelig laget for at fabrikkarbeidere skulle sitte ved siden av Drammenselva og ikke synes så synd på seg selv. Og det kan fint overføres til fisking. For det er vel ikke akkurat mange som synes synd på seg selv når de sitter ved vann, drikker en øl og venter på fisken. Så det er altså kontrollgruppen. For at juleøllet skal være godkjent må det være bedre enn standardpilsen, ellers kunne de bare ha helt pilsen på røde bokser og done deal. Nå er ikke akkurat Drammenselva innenfor gangavstand hjemmefra, så testplassen ble valgt utfra tilsvarende kriterier. Strøm i vannet og by synlig. Helt sånn tilfeldig beskriver det Nordnes, så da ble det der. Nå skal det jo sies at ordentlig juleøl skal ha en prosent litt over seks, men hvem pokkern gidder renne ned polet i tide og utide, så testen ble på butikkøl. Men altså er det egentlig bare ett ordentlig juleøl i Norge, og det er dette Så sånn sett er testen helt unødvendig, for det er dette som bør stå på bordet. Men litt objektivitet har aldri skutt gullkatten, og blind ku kan også finne låvedøra, og tilsvarende, så nå var det bare å hanke inn ekspertpanelet. ehm. Det var visst testobjektet, jajaja. Min smaksopplevelse var forøvrig at det var godt nok, og digg å sitte med i hånda, men strengt tatt ikke bedre enn den vanlige pilsen. Ekspertene derimot Hadde definitivt sansen for det, men likte de det bedre enn standarden? Man skulle jo tro de likte de røde boksene bedre, men nei, det var de grønne de krøllet seg rundt og koste med. Så dermed er dommen: juleøl er ikke bedre enn vanlig pils. Såh, da vet du det, men du kommer selvfølgelig til å kjøpe røde bokser allikevel, bare fordi de matcher duken. Fiskere altså! Så er det bare å si god advent med dette bildet av tre gode venner som koser seg en vinternatt, med å ivrig følge med på stangtuppen og gi eff i stundens alvor
  42. 1 point
    Masse fisk i Ålesund området. Åsestranda f.eks. Men trekk innover i fjordene. Brattvåg, Tennfjord, Vatnefjorden, Skodje, Vestnes, vesytefjord, tomrefjord, innover mot tafjord, osv. Straumutsatte sund er ofte bra. Fisk mellom flo/fjære når det er litt fart i sjøen. Ruskevær er fiskevær! Fluefiske er ofte en stor fordel, å jeg fisker hovedsaklig med det, men funker fint med sluk også. Spes avhengig av litt vær å vind da synes jeg. Får vel en plass mellom 50-100 sø i året. Nærmere 50 fisk på én tur er vel pers! Aiai. Da med sluk i møkkavær. Skitt fiske!
  43. 1 point
  44. 1 point
    Denne bruker jeg på vinteren og våren. En enkel zonker med UV. Den er veldig fin som opphenger foran en blank Toby sluk.
  45. 1 point
    Kastelengde er en faktor. Du må presentere agnet der fisken er. I små vann og elver står fisken veldig nær land. En liten spinner vil nå mer en langt nok og lokker fisk bedre en det meste annet vi kan by på. Spinneren kan også fiskes svært sakte og det trigger fisk. Selv brukte jeg nesten utelukkende 4 grams spinnere i flere år. Fikk masse fisk på det. Mine favorittvann er store næringsfattige vann der fisken går langt ut. Der er det kun sildesluk som teller. Den naturlig føden ørret varierer fra knøttsmå fjærmygg til fisk som er opptil 1/3 av egen lengde. Å vurdere hva dietten er der du fisker vil hjelpe på fangsten. Å besøke nye vann vil øke kunnskapen din veldig fort. Selv logget jeg 14 nye vann i fjor. Disse var alt fra små pytter det tok 5 minutter å gå rundt til flere kvadratkilometers innsjøer. En liten kuriositet. Jeg og en kompis fisket i et vann. Vi hadde begge favoritten vår på som ikke var den samme. Vi fikk begge fisk og var fornøyd. Som en test byttet vi og fisket en time uten å få noe på det som var kompisens favoritt. Vi byttet tilbake og fikk fisk igjen. Min favoritt var en kobber spesial og kompisens var en kobber lilleøring. Nesten lik men forskjellig nok til at vi ikke fisket effektivt.
  46. 1 point
    Får gå opp en størrelse på både snøre, swivel og krok når jeg skal tilbake for hevn neste sommer!
  47. 1 point
    Hei Jeg vet ikke om denne metoden fungerer på brunørret, men ved kjøring av laks og sjøørret så er tikset å gi den full slakk hvis den går ned mot stryk der du ikke kan følge etter. Da vil de som regel stoppe opp og snu mot strømmen, og etterhvert gå opp igjen. så lenge du setter press på fisken, då vil den kjempe mot, og gå ned stryket. dette har berget endel fisker for meg, selv om også denne metoden kan feile. den eneste helt sikree metoden er store kroker og tjukk sene så du kan bare da den rett opp
  48. 1 point
    At sluklåsen går opp trenger jo ikke ha noe med kjøringen å gjøre. Det er vel en kombinasjon av uflaks og/eller ødelagt eller dårlig utstyr. Om man skal forsøke å holde igjen eller la en stor fisk gå nedstrøms, avhenger av både utstyr og forholdene på stedet. Den største utfordringen er at man alltid har uendelig mye mer tid til å evaluerer i etterkant når fisken er borte, enn i det hundredels sekundet fisken bestemmer seg for å reise ... Jeg er fremdeles sår i halsen etter at jeg for ca 10 år siden skreik "la den gå" til kompisen min, som fikk på en kjempe i en mindre elv i Femundsmarka. Ørreten satte kursen ned et hardt stryk, og kompisen min forsøkte å holde igjen. Den største feilen var kanskje at han brukte Aberdeen-kroker (aka synål ...), men om det hadde gått med en sterkere krok, hører under den ovennevnte evalueringsfasen .... En ting jeg forsøker å tenke på når jeg kommer til en ny fiskeplass, er å stille spørsmålet "hvor kan jeg ta i land en stor fisk". Da har man i alle fall en plan om drømmefisken skulle bite. Noen ganger er svaret på spørsmålet " det går nok dårlig ...", men jeg lar ikke være å fiske for det ...
  49. 1 point
    Sesongen i Randselva er over, deler et par øyeblikk fra høsten:
  50. 1 point
    Personlig plasserer jeg nok endel andre former for sportsfiske lengre opp på den skalaen. Ta feks fiske etter tropiske arter, som gjerne innebærer alt det der pluss noen flyreiser, eller fisketurisme generelt som innebærer lengre transportstrekninger og da spesielt med fly. Hva med spinnfiske som innebærer alt det der pluss båtkjøring i høy hastighet med dertil hørende høyere forbruk. Eller havfiske som innebærer alt det der pluss båter med dieselmotor som står og pumper ut halvforbrent drit i sjøen mens en gjeng folk henger over ripa og slipper sine plastbefengte blybaserte tackler ned for å sette de fast på bunnen hvor de forurenser de neste 300 årene. Pussig hvordan man kan se såpass forskjellig på ting.