Jump to content
Fiskersiden

Leaderboard

Popular Content

Showing content with the highest reputation since 02/01/24 in all areas

  1. Hvis du skal fiske torsk fra land så er det først og fremst to forskjellige teknikker som fungerer godt. Aktivt fiske med jigg(spinnfiske) eller meite (agn). Jigg er et godt alternativ for å finne fisken, for eksempel der du beveger deg langs land mens du kaster. Pass på at jiggen synker til bunnen før du fisker den rykkvis inn med rolige bevegelser. Meite er er et godt alternativ når du vet hvor fisken er (eller pleier å være) og fisken er litt treg og inaktiv. Her kan du se hvordan jeg meiter med mitt "vanlige" utstyr for spinnfiske:
    4 points
  2. Hei Jeg er ny på forumet og er en fersk fiskeentusiast! Jeg har vel strengt tatt fisket litt hele livet. Sluk fra båt, fiske etter ørret på fjellet og laks i elven. MEN... jeg har egentlig aldri interessert meg for det, eller satt meg inn i det. Jeg har heller aldri fått noen bra fangst. Dette har mere vært et sosialt tidsfordriv for min del. Men i 2024 etter å ha hørt flere kollegaer og venner snakke om kystmeite så sa det KLIKK i hodet. Jeg vil begynne å fiske! Jeg vil lære alt, og jeg vil bare fiske fiske fiske. I tillegg vil jeg lære meg å kokkelere på kjøkenet med fisk. Jeg er så bortskjemt at flere av mine venner er anerkjente kokker, og gjerne innenfor sjømat. Og her står jeg å lager findus til middag. Det blir for dumt! De har heldigvis lovet å lære meg noen kunster etterhvert som jeg drar noe opp av sjøen. Pr nå kan jeg bare identifisere de aller mest kjente sortene som torsk, lange, makrell, ørret og laks. Har fått litt opplæring til å skille mellom ferdatorsk og kysttorsk også Siden jeg starter fra 0 så er det gøy å dokumentere reisen her! Jeg bor midt i Bergen sentrum og har ikke bil, men nå skal jeg mase på alle fiske-interesserte venner og de med båt. Så får vi se om vi ikke får fisket litt rundt her på Vestlandet i tiden fremover. Jeg har dratt fram litt utstyr fra boden og ser at jeg har en grei billig sjøstang og en fin ørretstang liggende. I tillegg måtte jeg ta meg en tur på Campelen og kjøpte meg en fin pakke for kystmeiting. Det må vel nevnes at jeg vokste opp og fisket mye med denne fiskeguden som står bak kassen på Campelen i ungdommen, så jeg kan heldigvis mase en del på han om hjelp uten at han blir vrang Til nå har han hjelpt meg veldig mye med alt fra utstyr, fiskeplasser, tips og triks og generelle råd om bekledning osv. Så nå er det opp til meg å å konvertere noe av det over i nydelig middag og fiskeopplevelser. Første tur gikk noen få hundre meter fra døren og ned til Solheimsviken. Drømmen var fin gytetorsk, men mest av alt var det digg å komme i gang og få fisket litt igjen. Det er veldig mange år siden sist jeg prøvde! Jammen ble det litt fisk også! Jeg tok med 3 sei hjem, den største var på 1,3kg og føltes som et lite monster på dette lette utstyret Den største ble brukt som opplæring i filetering. Det gikk sånn passe. Men jeg fikk 260g med fiskefilet i frysen (mer som fiskekjøttdeig for å være ærlig) til å bruke i fiskekaker senere. De to minste ga jeg opp å filetere så de blir med som (reserve)agn på Ormhilleren når det skal kystmeites. Noen dager etterpå ble det en veldig vakker tur til samme område for kveldsfiske med en kollega. Nydelig å stå så stille og vakkert til midt i en by. Men det ble knapt et eneste napp. Iskaldt var det også! Neste utflukt blir kystmeite på Ormhilleren! Let's go!
    4 points
  3. Verdenshistorien er full av drittsekker som tok seg til rette og tidvis oppnådde noe som kanskje var verdt å huskes for. Og inniblant dem er det folk som gjorde virkelig bra ting, og huskes for dritten de også gjorde. Slik som Napoleon som lagde noen helt fantastiske løsninger for byorganisering og logistikk mellom rurale og urbane strøk, men stort sett bare huskes for å ha vunnet og tapt noen slag, og Quisling som var uvurderlig høyrehånd for Nansen i utviklingen av internasjonalt hjelpearbeid, men bare huskes for sine mindre kloke valg senere i karriæren. Men det er ikke mange som bare huskes for det brae de gjorde. Men en slik en er Carl Nilsson Linnaeus, senere kjent som Carl von Linné, som oppkalte seg selv etter yndlingstreet sitt. At han er kjent for sin binominale nomenklatur er det ingen som husker, men taksonomien huskes, og oss som er glad i arter kan være han evig takknemlig for å ha lagd et system som er såpass godt at ingen har hatt lyst til å forandre det. Og det sier sannsynligvis noe om hvilken person han var at planten han fikk oppkalt etter seg er en unnseelig buskblomst Linnea Borealis. Carl var en foretaksom person som likte å fartes i naturen, og reisene hans i lappland er verdt mer enn en bok, men et mindre kjent faktum er at han hadde et område som var litt mer tilgjengelig som han koste seg i, og det er Femundsmarka. For oss som har ferdes i Finnmarks barske natur og har det majestetiske i sjelen vår er det en lise å komme inn i Femundsmarka. Her er den samme tidløse storheten, de samme angene båret på vindens lynne, men relativt sett lettere tilgjengelig. Så når brodern spurte om jeg hadde mulighet til å bli med noen dager, svarte jeg ærlig talt nei først, men tenkte meg om, dette har jeg ikke lyst til å gå glipp av, og så tok alt styret med å få fri fra jobb, bestille billetter, gruble over at dette ikke er hjemmebane for meg, det går nesten ikke an å komme lengre vekk fra sjøen, og vel kan jeg fiske, men for å fiske godt må jeg lene meg på annen ekspertise enn min egen. Nå er jeg jo såpass heldig stilt at jeg har en av Norges beste ferskvannsfiskere til å lede an, det eneste hinderet er mitt ego som sier at jeg SKAL gjøre ting på min måte, så at vannet vi skulle være ved inneholdt lake, som for meg er den ferskvannsfisken som er mest digg, for den oppfører seg som ordentlig fisk, dvs sjøfisk, kunne jeg pakke utfra teorien om at jeg overkompliserer og dermed ville ha med det jeg trenger. Når det gjelder tilgjengelighet er ordet relativt vesentlig. Jeg hater flyplasser, og digger kjøreturer innover ødemark, og elsker snøscootere, så det ble bare bedre og bedre, men det tok sin tid. To stykk Gabrielsen på vei over selve Femunden. Underveis traff vi på en god del historie og noen elger, og det er hinsides min forståelse at noen vil bosette seg på plasser man ikke kan se sjøen fra, men det er fryktelig praktisk at noen gjør det, og har sans for å fortelle om trivelige uvesentlige detaljer. Vel fremme i koia hadde vi det sedvanlige dilemmaet, skal vi få orden i hytta eller skal vi se om det er noe fisk som ikke følger vanlig bitemønster? Det er bare et svar på det Som synlig. Det var en del overvann, og =)(/&%%()))) tungt å gå, og jeg fikk ikke en eneste fisk. Men Svein gjorde. Det å våkne på en koie langt inni ødemarka er et sammensurium av følelser, Det ligger et potensiale i tilværelsen samtidig som det er en gru over kald utedo, og langsom kaffekoking. Og med at vi begge har nok av bragder på merittlista og er i andre halvdel av århundre kunne vi kostet på oss en lang frokost, men neida, sånn er ikke vi. Straks og umiddelbart satt vi i isnende kald vind og diskuterte hvorvidt Aristoteles ville vært isfisker hvis han hadde vært født i den virkelige verden og ikke i en vintåke. Men fiskene spilte ikke på lag. Og det er et evig mysterium hvorfor vindretning spiller en rolle over islagt vann, selvom kvantebiologi driver og forklarer det, men åkkesom måtte jeg hente kaffe og kunne ta meg et øyeblikk og skue over vakkerheten Røya er sær, så vil den ikke bite der man er, så får man gå dit den vil Og det var ikke akkurat en ulempe at det er et himla vakkert landskap man går gjennom. Det sies jo at nordmenn er født med ski på beina, og jeg er jo så norsk som det ***** meg går an å bli, men de jævl% pinnene gjør ikke som de skal. Et av prinsippene som ble diskutert i steampunkperioden var hvordan man får energien til å skape fremdrift, og jeg mumlet noen ukvemsord mens jeg så Svein gli vakkert gjennom terrenget mens jeg sjøl slåss mot hvert fordømte snøflak. Men det skal jo sies at ukvemsordene ble sagt med smil om munn, for det går virkelig ikke an å irritere seg mens man bare er ett, og to, med en fantastisk virkelighet. Damn, det er fint! Ikke uventet når vi kom igang satte Svein igang med å dra opp fisk mens jeg puslet i vei med å kikke på røyer som svømmer rundt agnet. Og selv om jeg mener at sjøfiske er det jeg trives mest med, så er det å kikke ned i et hull og se røya holde på med sin særegne oppførsel en ufattelig morsom opplevelse. Og så lenge man ikke snakker om vannvogna, er jeg ikke tapt bak den Men røya bryr seg ikke om posering, typisk vakre skapninger, men litt perseverance, som er et utrolig vakkert ord, gir Salve O! Salva ! Salvelinus! Når man har sett havmus sveve, og havål utvise brutaltet og kveite vise muskler, er jeg så glad for at jeg fremdeles kan se røyas ufattelige vakkerhet. Det er ingen annen fisk, eller for den saks skyld blomst, tre, dyr eller mennesker som har sånn en perfekt vakkerhet. Når jeg nå nevner det så finnes det ikke større vakkerhet enn å se en havmus svømme avgårde, men av det du kan holde i hendene er røya bare noe eget. Nå er det jo litt sånn at innlandsklima gjør ting kaldt, så etterhvert ble tanken på fyr i ovnen og en fyr med glass i hånd og glis om munn grunn til å legge veien attåt. Jeg må jo bare si det, jeg hater ski. Jeg synes det eneste riktige er å skyte på dem med hagle, men er det praktisk så er det jo det. Med fisk på is, kunne vi dreie fokuset mot det jeg hadde mer lyst å fokusere på. Lake. Sveins evne til å fascinere hadde gitt oss et godt utgangspunkt på hvor vi skullle lete, og lete gjorde vi. Her var det vandringsmønstre vi måtte finne, og det mens kuldregradene sloss mot entusiasmen, og i tråd med min måte å fiske på, måtte det hentes noen øl mens vi ventet på indikasjoner. Det å begynne et kapittel, i et vakkert terreng, i selskap med den eneste personen jeg tror overgår meg , men samtidig i det terrenget der jeg virkelig kan konkurrere, ga meg motivasjon til å borre og borre og borre til jeg følte bunnen var riktig, selvom jeg syntes det var for grunt. Noen ting kommmer man ikke unna, jeg synes alt under 30 meter er grunt, så jeg måtte sloss med meg selv. Innom dalom snakker folk litt annerledes, så når en scooterkjører stoppet for å slå av en prat, skjønte jeg knapt et ord av det han sa. Jeg fortalte nå litt om fiskinga uansett, og han bekreftet at det var tatt lake der vi satt, og ga meg visst et tips som sikkert hadde vært fint å skjønne. Etterhvert begynte det å nappe, men det satt ikke. Vi regnet med at det var smålakene som var på hugget, og ganske riktig dro Svein opp en på under 200 gram. På dette tidspunktet var det blitt veldig kaldt, så vi ga oss for dagen. Neste dag var vi tidlig oppe i håp om å få hilst på litt større røyer. Turen gikk gjennom det samme landskapet som om mulig var enda finere Og joda det var røyer å se og få, men store var de ikke. Været skiftet mellom nærmest påskevær og stiv kuling, men kommer man forberedt er ikke det så farlig Med at de større ikke var der byttet vi lokasjon og prøvde ufortrødent videre. Vi hadde ikke de store problemene med kulda, men det hadde snellene. Frustrasjonen var stor når Svein mistet det som med stor sannsynlighet var pen røye fordi det ble kluss i tilslaget. Vel, de måtte inn på hytta så oljen fikk tint, men da kunne vi jo ta et pass etter lake. De fleste vi fikk var på denne størrelsen Men toppfisken var hakket bedre 3390 gram. Over dobling av pers og noe jeg har drømt om lenge. Med mitt hovedmål i boks kunne vi bruke kvelden til å nippe vin og besøke folka i nabohytta. Veldig trivelige folk, så selv om jeg synes det er en underlig ting å sosialisere ute i ødemarka, så var det hyggelig. Neste dag ga flere laker, mest små men noen i grei matstørrelse. Og så avsluttet jeg fisket for denne gangen med Salvelinus som ikke ville posere og fremdeles ikke men til slutt Denne og noen av de andre skal få seg en runde med smør, rømme og timian. Det festlige med timian er at harr er oppkalt etter det, fordi Linne mente harrkjøttet luktet som timian. Så takk Carl for taksonomien som gjør det mulig for oss som er glad i artsmangfold å slenge ut latinske fraser i hytt og vær. Og så var det det med kulhet da. Alle i hele verden er enige at røya med sin vakkerhet og sære oppførsel er kul. Og nesten alle er like enige om laka. Dessuten så kalles lysing havgjedde (merlucius)de fleste steder, men i portugal heter den havlake (merlota), og da er det ihvertfall kult nok. Så det var februars kvote i boks. To be continued Ps Sypike 7 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Røye 6 Lake 7 Totalt 26
    4 points
  4. Kystmeite forsøk 2: Askøy Etter forrige tur til Ormhilleren ble helsen dessverre noe forverret, og jeg fikk en rolig uke hjemme i sengen med bronkitt og feber. En god del av denne tiden ble brukt til å studere sjøkart, knuter, tackler og bestille mere utstyr. Blant annet denne fantastiske verktøykassen fra Clas Ohlson på bildet over. I tillegg kom blant annet forede-vinterstøvler og enda en thermos inn i arsenalet. Jeg fant også et sted på Askøy via Fishbuddy appen min som så lovende ut. Her er det både brådypt og gode bussforbindelser. Selv om det har regnet, sluddet, snødd og blåst en uke i strekk så var det plutselig meldt om sol og vindstille denne lørdagen. Jeg lagde mine første takkler kvelden før, og alt lå til rette for tidenes fisketur! Etter en fantastisk fin busstur i strålende sol kom vi fram til et idyllisk lite sted som minnet om nord Norge (har ikke egentlig vært i nord for Dombås, men sånn som nord-Norge ser ut på TV). Etter en kort gå tur var skuffelsen total.. Selv om vi tok den første bussen om morgenen, så var stedet allerede fullstending okkupert av øst-europere. Her ble det dengt sluk i alle retninger, mens popmusikken ljomet fra de medbragte musikkanleggene. Nei, nei, nei.... Vi snudde og begynte febrilsk å studere sjøkart og zoome inn på google maps etter steder vi kunne komme oss ned til sjøen uten å klatre oss gjennom hagene til folk. Etter litt rundturer rundt i nabolaget og mye frem og tilbake kom vi i kontakt med en fastboende som faktisk var fra nord-Norge. Jeg tipper han flyttet akkurat hit fordi stedet minnet sånn om hjemme, men det blir bare en hypotese fra min side. Han ga oss klarsignal på å skli ned til sjøen bak garasjen hans, og det virket generelt som han synes det var kjekt å se noen dumme nordmenn være interessert i fange fisk her også. På vei ned en bratt og skummel skråning, bak garasjen, møtte vi på to entusiastiske og fire veldig triste øyne. Det var to menn med en hund. De hadde hatt denne plassen som sin hemmelige plass i mange år, og hadde aldri før fått besøk. Vi måtte love på tro og ære at vi ikke ga denne plassen videre, så derfor skriver jeg ikke noe mere nøyaktig en det jeg gjør. Men plassen var helt magisk, og etter bare noen minutter så kommer det en svær spekkhogger opp helt inntil land! Det var nesten for mye å ta inn på en gang! Solen skinte så hardt at vi begynte å snakke om sjansen for å bli solbrent. I Bergen. I februar.... Etter relativt kort tid fikk jeg min første fisk på kystmeite utstyret. Og min første fisk på hjemmelaget takkel. Rødnebb. Litt skuffende for å være helt ærlig. Og det hjalp ikke på at alle lo når den kom opp. Liten fisk på stort utsyr. Ikke lenge etterpå hadde jeg noen skikkelige runs på snellen, men jeg fikk ikke festet de. Det virket generelt som om det skulle bli mye fisk, men så døde det helt av for min del. For å gjøre en lang historie veldig kort, så fikk jeg ikke en eneste fisk til. Selv om vi var der i rundt ni timer. Min kollega fikk både torsk, lyr og sypike, og mistet to store fisk. Spesielt den ene virket til å være SVÆR!. Og den så ut til å ha bitt hele kroken på takkelet rett av ?? Både jeg og kollegaen min hadde med lettere stenger også, så disse ble etterhvert også rigget for meiting. Så vi hadde fire stenger ute. Fire lodd i lotteriet En liten periode hadde jeg mye runs og aktivitet igjen, men jeg fikk det ikke til å feste seg :/ Og jeg satte meg mye fast og mistet mye takkler på kort tid, som er utrolig tungt og frustrerende. Og ikke minst stressende, å ikke ha et lodd i lotteriet fordi man knyter på nye takkler, eller verre...ny fortom! Og i åtte tiden på kvelden ble det veldig kaldt, og motivasjonen begynte å bli veldig lav. Kanskje spesielt hos meg som hadde så lite resultater. Vi bestemte oss for å gi oss mens leken var god. Og så sitter jeg igjen med masse spørsmål igjen.. Hvorfor får jeg så lite fisk? Nå har jeg kystmeitet i over femten timer, og har bare en liten rødnebb å vise til. Det begynner å bli litt tungt. Samtidig som turene og opplevelsene har vært helt fantastiske. Her er noen refleksjoner: Agn: Vi har fisket med reke, sei, blåskjell og div agn. Men enda ikke makrell, som de fleste sverger til. Vi har rett og slett ikke funnet det i butikk. Det må vi få på plass til neste gang. Takkler: Vi har fisket med mye rart, men det vi har kommet frem til at vi ønsker: Relativt korte, enkle takkler som er lette å kaste langt. Og med aerodynamiske søkker. Vi sliter rett og slett med å kaste dit vi vil. Vi skal også dekke krok-knutene med beskyttelse så vi ikke mister en ny fordi den har bitt av hele kroken. Så neste gang stiller jeg med custum takkler for vårt bruk. De kommer garantert til å endre seg med tiden, men akkurat nå er det dette vi vil ha. Mengde agn: Vi har nok overdrevet mengde agn på kroken, og det kan fort å kostet oss flere fisk som ikke har festet seg. Neste gang vil jeg være mye sikrere på at ikke agnet flytter seg nedover på kroken og gjør det vanskelig å hooke. Jeg tenker også på å kjøpe meg enda en stang. Det trenger ikke være noe dyrt og fancy. Kanskje heller noe brukt og billig. Men det å ha enda flere lodd i lotteriet kan ikke være dumt? Det var stor progresjon fra første turen ut på Ormhilleren. Så hvis jeg klarer å forbedre en del basics til neste gang så tror jeg faktisk at det endelig kan gå veien! Jeg har på følelsen at det er en +5kgs lange der ute som venter på meg! Og så må jeg bestemme meg for om jeg skal skrive tackle, takkel, tackel eller rigg... Det skal ikke bare være lett!
    4 points
  5. Det er fint at du skriver på norsk, da lærer du språket vårt. Fiskene gyter, mens fuglene hekker, ellers bra nok skrevet. I Norge har vi to sorter torsk, kysttorsk og torsk som vandrer. Kysttorsken er stasjonær og vandrer skjelden mer enn en nautisk mil i løpet av livet sitt. Gandsfjorden som ligger utenfor Dale i Sandnes er et viktig gytefelt for kysttorsken. Kysttorsken kommer ikke inn i Gandsfjorden for å gyte, den er der hele tiden. Fisket etter kysttorsken foregår nå på samme vis som ellers i året. Skreien beiter i Barentshavet og kommer inn til Norskekysten for å gyte, men den kommer ikke så langt sør som til Ryfylket. I Nordsjøen og i Skagerak beiter det også torsk som kommer inn til kysten for å gyte. Den torsken kalles her for ferdatorsk eller feratorsk. Den gyter flere forskellige plasser i Ryfylket, men jeg har ikke hørt at Gandsfjorden er et gyteområde for vandrene torsk. Nærmeste plass du kan finne ferdatorsk er Byfjorden, mellom Hundvåg og fastlandet. Den vandrende torsken gyter på litt dypere vann så du må helst i båt for å fiske på den. En annen sak er at bestanden av torsk i Nordsjøen og Skagerak er svært liten nå på grunn av overfiske, og det er derfor svært lite fisk som kommer derfra og inn til kysten for å gyte.
    3 points
  6. Chilibondens endegrej vol1: Litt snacks fra snopebutikken og noen gode tips på veien. : Jeg tok utgangspunkt i @BAN sin flotte guide på pulley med krokfortom som kan kobles av og på. Så la jeg til impact shield etter guide fra @LasseB Jeg er hadde litt dødtid på jobb, så jeg fikk laget noen til både meg og kollegaen min. Pulley med impact shield: En av de mange forskjellige krokfortommene jeg laget (Ja det skal overdrives nå i begynnelsen): Så stakk vi å prøvde de noen kast på Steinestø fergekai sammen med en pasient der vi jobber. Egentlig skulle vi til Laksevåg etter anbefaling fra @Ølgylt men av mange forskjellige årsaker endte vi opp på Steinestø denne dagen. Vi rigget oss skikkelig opp med kaffe, te, kjeks og brus: Gjett hvilken kommune jeg jobber for? Ps. Det er et hint på bildet hvis du ser veldig nøye etter: Siden jeg hadde rotet litt med pakkingen så endte jeg opp med veldig lite fisketid. Og i kjent stil så fikk jeg ingenting. Min kollega derimot, fikk i like kjent stil fisk, og dro opp en liten lange. Det ble en nydelig middag til pasienten. Generelt var det en veldig fin tur for alle involverte. Og det blir nok ikke siste gang. For å illustrere hvor mye fiskelykke jeg har for tiden: Jeg fikk en fin fisk på kroken helt på slutten. I akkurat samme sekund begynte det å styrtregne, og på vei inn så viklet snøret seg fast i min kollegas som lå i mellom meg og landingsområdet. Jeg mistet fisken og han måtte faktisk kutte snøret sitt og mistet 100m. Det var egentlig en helt perfekt tragikomisk avslutning som oppsummerer og illustrerer hvordan jeg har det med kystmeite-flaksen. Men jeg føler jeg investerer tid og krefter inn i lange-kontoen, og når den først sitter nå så må jeg snart ha gjort meg fortjent til en 4kg pluss eller hva? Langtidsvarselet er alt annet en lovende, men det er en ørliten mulighet for at det går an å komme seg ut på lørdag. Kanskje jeg tar noen kast etter kloakk-seien og mutant-laksen nede i Solheimsviken eller noe. Det er på tide å få opp en fisk eller to for å gi selvtilliten en ørliten boost! Endegrejene var på stell da! Akkurat den biten var suksess.
    3 points
  7. Som enhver anstendig superskurk har Mr Igor også en hvit katt, og han sendte den for å spionere på meg. Nå ligger jeg jo greit an til å faktisk redde verden, men for sikkerhets skyld bestemte jeg meg for å bestikke spionen. Den var litt skeptisk først. En skarve sypike var vel litt i minste laget? Men sult overvinner det meste av tvil. Ps Sypike 11 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Røye 6 Lake 7 Bergnebb 1 Berggylt 2 Totalt 33
    3 points
  8. I og med at det ikke er så mye aktivitet på forumet tenkte jeg at jeg kan jeg legge ut fangsten fra 2-3 uker siden. Jeg dro opp på et vann jeg aldri har fisket på isen før, og aldri fått fisk der på sommeren heller. Men det ligger lettvint til like ved vegen, og jeg følte ikke for å gå så langt den dagen. Så jeg måkte unna litt snø og og boret noen hull, ingenting skjer. Jeg sitter å følger med på Deeperen, men ikke en eneste fisk en innom loddet. Da flytter jeg meg litt lengre ut på vannet og borer et par hull der, her skjer det heller ingenting, så jeg finner frem kaffen og sitter bare med mormyshka-stikka i den ene handa og kaffekoppen i den andre. Da kjenner jeg plutselig at noe er borti agnet, og jeg setter et lett tilslag. Så kjenner jeg det er noe stort i andre enden! Jeg trodde først det var en ørret, men når jeg får dratt fisken lengre opp ser jeg det er en stor abbor. Jeg blir veldig overasket da dette er snakk om et mindre vann på 650 moh, ikke akkurat stedet jeg trodde det fantes grov abbor. Jeg får den opp på isen med et nødskrik og måler den til omtrent 35 cm og 720g. Dette er ny personlig rekord på abbor for meg!
    3 points
  9. Heisann. Jeg har brukt appen Fiskher, generelt til å finne nye fiskeplasser og se hvilken fisk som er i området. Den viser hvilken art som er hvor, samt den inneholder sjøkart med dybder o.l Den har også en egen funksjon for identifisering av fisken, om du skulle være i tvil på hva du har prestert å dra på land. Testet den ett par ganger, og den fant arten med en gang. Du får også en "vegg" der du kan legge skrytebilde av fangsten din, og du kan merke plassen i kartet om du vil. Syns appen er lærerik å nytte seg av, da det også står beskrevet en del om de forskjellige fiskeslagene vi har, samt hvor og hvordan en best går frem for å få kroket på fisken. Appen er stadig under utvikling, så anbefaler å kjøpe fullversjonen da en vil støtte til videre utvikling av appen. De har også en gratis versjon som er nesten like innholdsrik og nyttig, så alt i alt, en god app uansett hvilken versjon du måtte gå for. Anbefales på det sterkeste til alle som fisker fra båt.
    3 points
  10. Kystmeite på Ormhilleren Endelig var dagen kommet for å få prøve kystmeite for første gang. En fin liten utstyrspakke var satt sammen av mr.fiskegud på Campelen og i tillegg pakket jeg med meg min lette sjøfiskestang. Planen var å ta bussen ut av byen 14.15 og være fremme på Ormhilleren ca en time senere, med andre ord ikke alt for mange timene med dagslys. Men min kollega ringte meg heldigvis og sa han hadde fått fri tidligere (jeg mistenker sterkt at han skulket). Så da var det bare å kaste alle tingene desperat ned i en sekk og komme seg ut døren for å rekke bussen 12.15 istedenfor. Akkurat her må jeg vel nevne et par ting... for det første så mistenker jeg at jeg har lungebetennelse og er kraftig forkjølet. "Skal du virkelig ut å fiske i den formen der?" spør min samboer. "Ja litt frisk sjøluft hjelper nok" svarte jeg selvsikkert. Det var selvfølgelig egentlig ingen sjanse for at denne turen kom til å gjøre min helse godt. Men når det kommer til min mentale helse, så har jeg gledet meg så mye til denne turen at det var helt uaktuelt å avlyse. Jeg hadde ikke spist, pakket skikkelig og syk var jeg. Og på vei ut kom det nok et vanskelig valg... Sko eller støvler ? "Du kommer til å skli på sjøen i de støvlene der!" ropte min samboer, så jeg skiftet til goretex sko. En avgjørelse jeg skulle angre bittert på bare minutter senere. Det hadde kommet mye mere snø en jeg trodde, og allerede på bybanen ned mot sentrum var jeg kliss på sokkene av all snøen. Vel vel.. Etter en nydelig busstur var vi på Sotra, og med to kiwi poser over skoene klarte jeg å holde meg noen lunde tørr. Men mitt største problem var egentlig verken at jeg var syk, sulten eller hadde kiwi poser på beina. Mitt største problem var at det gikk fra sol og fint vær til snøstorm og vind. Det var vanskelig å rigge opp utstyret for fingrene var is. Og det var vanskelig å se noe særlig på grunn av snø som blåste inn i øynene. Men med 2 ullunderlag, en flisgenser, en ullgenser, en arcteryx vindjakke pluss regnjakke...så var det fortsatt bikkjekaldt. Jeg drømte om en sånn regntett foret fiskedress jeg har sett på nettet som jeg kunne klint utenpå alt igjen. Da hadde det sikkert vært nesten behagelig! Hvis du lurer på om stangen ligger skeivt på bildet ? Neida, jeg bare monterte stangen skeivt på, og den var jo fan meg umulig å få fra hverandre igjen. I hvertfall med stivfrosne fingre i snøstorm. Min lokale kiwi var utsolgt for makrell, så det ble reker og min selvfanget sei som agn. Etter litt opplæring fra min kollega i bruk av agntråd så satt agnet som et skudd! Det satt faktisk så godt at det var litt stress å få det av kroken når jeg ville skifte til ferskt agn underveis. Men det var ingen fisker som var interessert i agnene vi kunne tilby. Og til min store skrekk så oppdaget jeg at det var alt for lite snøre igjen på sjøstangen til å drive noe særlig effektivt slukfiske på si. Det var i store perioder veldig utfordrende forhold, med sterk motvind og sidevind, i tillegg til sterk strøm. Jeg slet litt med teknikken. Det var vanskelig å kaste langt nok i motvind med helt nytt utsyr, og for hver gang jeg prøvde å stramme opp snøret så følte jeg at sluken bare kom nærmere og nærmere land. Jeg brukte 120 grams søkke, men i ettertid så slo det meg at jeg hadde flere spilesøkker i sekken som jeg selvfølgelig heller burde brukt. Men vi ga ikke opp og holdt det gående til aller siste bussen gikk mot byen klokken 21.00. To stykker i seks timer, uten så mye som et napp. Men nå har jeg i hvertfall fått lært meg utstyret, og det var i perioder veldig kjekt å være der ute. Hvis jeg kunne reist ut i dag igjen hadde jeg kastet meg på bussen. Og så sitter man jo igjen med noen spørsmål da... Hva gjorde vi feil? Hva kunne vi gjort annerledes? Ville en flinkere kystmeiter fått masse fisk, eller var det rett og slett ikke fisk å få? Hadde vi fått fisk om kiwi hadde hatt makrell i dag? Klarte vi ikke kaste langt nok ut til der fisken sto? Det er mye å kverne på... Neste gang tror jeg at jeg vil unne meg en litt mere behagelig og lettvint tur når det skal kystmeites. Kanskje jeg til og med skal reise ut en dag det er fint vær og jeg ikke har lungebetennelse. Det tar vi som det kommer! Men fiskes...det skal det!
    3 points
  11. Problemet denne gangen var at det var ~50-talls nye spambrukere, så det ble jo en liten jobb av det. Men tror alle er tagget som spambrukere nå, og postene skjult. OT: Nei, det er ikke noen moderatorer igjen - faktisk aner jeg ingenting om Fiskersiden lenger, hvem som holder det i live, hvem som oppdaterer, hvem som er ansvarlig, hvorfor noen bruker penger på domenet og serverplass... det er en gåte for meg. Den gangen Bernt hadde det, så fikk jo moderatorteamet ei gulrot av og til. Nå veit jeg ikke hvorfor jeg gidder dette her. Nostalgi kanskje. Og øke brukeropplevelse for de få som er flinke og bruker siden enda. Så sletting av spam og sånt skjer på mine premisser og når jeg gidder. Sorry not sorry
    3 points
  12. Lager en samletråd for Borgundfjord fiske etter ferdatorsk 2024. Jeg skal sette ut båten imorgen og begynne sesongen…
    2 points
  13. Du må ikke bare sette inn på den kontoen. Husk å ta ut noe og. Fin rapport ja. Jeg havnet nesten på steinestø på søndagen når bussen til salhus gikk fra meg med en time til neste. Sjove endegrejer
    2 points
  14. Man kan jo også snu litt på saken. Lake har jeg sett mange ganger, men en bunnfrossen lake på 3+ i klypene på Ølgylt er jo av det spesielle slaget og antakelig et bilde jeg kommer til å huske lenge. Well played.
    2 points
  15. Rakk kun å sette ut båten i dag, men en 5 minutters rekognoseringstur med ekkolodd viste at det var bra med fisk. Dette var på en plass utenfor Fiskarstranda
    2 points
  16. Meget bra skrevet, noe av det bedre du har ført i pennen/ tastaturet. (Som sier en hel del.)
    2 points
  17. Så ut som en kjempetur. Lekre bilder, og flott Lake!
    2 points
  18. Du mener vel «spøgelses-endegrej?
    2 points
  19. Jeg har også vært innom veldig mange måter å skrive tackel på. Har mest sans for den danske løsningen med å kalle det endegrej. Flott rapport. Plassen er nok ikke så hemmelig som de skulle ha det til, men vi kan jo late som det for å være snille. Og nei, Pulley er ikke min favoritt. Jeg foretrekker glidende. Men jeg bruker pulley når jeg trenger de ekstra metrene, eller skal ha ut digre agn. Sist jeg var på Ramsøy brukte jeg ståltråd til å lage vinger på søkkene, mistet fremdeles søkker men en god del mindre. Husk knekkfortom, så mister du bare søkket i de fleste tilfellene, og lager ikke spøkelsestakler.
    2 points
  20. Grattis! Jeg fisker mye etter abbor med balanse, og hogget kommer som regel når den er i ro eller løftes saaaaakte opp. Det er sjelden hogget kommer når jeg er som mest aktiv. Om sommeren derimot hogger abbor gjerne en aktivt fisket balanse. Så det kan virke som om abbor om vinteren liker at ting står stille akkurat når de skal hogge.
    2 points
  21. Det er meldt strålende vær i morgen, og bronkitten begynner å gi slipp. Alt ligger tilrette for at den unge lovende chili bonden skal få sin første fisk på kystmeite! Og gjør han det, så er det på selvlaget tackle! Jeg lagde mine førte to tackler ever i dag. Først et tokroks basert på treveis svivler og utelukkende uni-knuten på alle alt Og så et med glidebom og litt mindre krok. Det var en veldig koselig aktivitet, så dette vil jeg nerde mere på!
    2 points
  22. I mange tilfeller er oppløsning på NiB bedre enn på GM, særlig når man ser på områder som er litt utenfor sentrale strøk. (Der har ikke Google villet betale for like gode bilder som i strøk folk ofte ser på.) Du har også mulighet til å se flere foto av samme område og sammenlikne. (Feks vinter og sommer, eller hvis man vil ha bilde ved lav vannstand for å se etter stein etc.)
    2 points
  23. Jeg er nok heldigvis bare en uskyldig ung mann fra bygden som har forvillet meg inn i storbyen. Jeg er oppvokst i Nordens Provence; Lærdal. Der kan vi plukke poteter og fiske storlaks fra kjøkkenvinduet, og alt er helt fritt for PCB Hahah du aner ikke hvor tungt denne kommentaren traff aller først! Som en knyttneve i magen! På bussen hjem så spurte jeg faktisk min kollega... "Tror du han der Ølgylt hadde fått fisk her i dag?". Min kollega har også lest alle tråder her inne som omhandler kystmeite og fiskeplasser i nærheten. Dette er veldig interessant! Og det gir jo mening. Jeg har også en merkelig følelse av at vi kommer til å treffes snart. På en måte så respekterer jeg dette veldig, og skjønner at det er sant. Men en del av meg vil også tappe deg for alt av informasjon så jeg kan ut å fange storfisk med en eneste gang!! Ofte er det vanskelig å se at reisen var målet. Men jeg skal prøve å senke skuldrene og nyte hobbyen. Men det skal bli litt lettere når jeg først har landet en fin matfisk på 3kg + Jeg lover å oppdatere videre Ølgylt! Og forhåpentligvis så blir det noe bedre innhold en kiwi poser til sko, kloakk-sei og skeivmonterte stenger etterhvert! Året er enda ungt...
    2 points
  24. Det er mørkt, kaldt og kjipt og skulle det bli mindre kaldt så blir det vått og kjipt. Men januar 2024 glimtet til med noen skikkelig overraskende fisk! Undertegnede jobber med regnskap og bedriftsøkonomi. I den bransjen er januar forbundet med overtid og sene kvelder på kontoret. De første ukene i januar gikk med til diverse forpliktelser, men så dukket det opp noen ledige timer i kalenderen lørdag 13. Les mer på bloggen: Eriks fiske januar 2024 - Årest kjipeste måned ga skikkelig opptur (teamcolibri.blogspot.com)
    2 points
  25. Det er nok mer at brukerne har forsvunnet fra forumet enn at fiskerne har forsvunnet fra kaia. Jeg er nede der fra tid til annen, men det er lenge siden jeg har bedrevet nattfiske der, som er det klart morsomste.
    2 points
  26. Nå er ikke 150 gram mye på en surfstang, og når du har vent deg til det synes du mindre vekter er pinglete. Men nei, du trenger ikke alltid det, men det er lurt på steder der man ofte setter seg fast. Hel fisk (2-300 grams sild/makrell?) er vanskelig å kaste med, og kroken blir ofte sittende litt feil. Hvis du må lengre ut enn 20-30 meter bør du heller bruke fileter. Store fisk tar ofte små agn. Største fisken jeg har fått fra land er 21kilos lange på 1/0 sirkel, og ca 3cm agnfilet. Samlet vekt av hel fisk og søkket kan også bli i meste laget for stanga i kastet. Skjønner veldig godt at du har lyst å sitte ved naustet ditt og fiske. 40-80 meter er ingen problem med surfstang. Men du blir da nødt til å slepe fisken gjennom gresset. Kan hende leadlift vil funke? Men høy stangføring og litt press vil antagelig være nok til å få de fleste inn. Høres mest ut som flatfiskområde. Du får fortelle litt når du har testet. Med en glidebom får du ikke klipset opp agnet, som gjør stor forskjell i kastelengde Jeg har brukt wire her, men det trengs ikke. Og dette er standardtackelet jeg har fått 80 prosent av fisken min på Det er mye glede i selve tackelknytingen, og det som er morsomt er at det er ikke det samme som virker hver gang, så man kan pusle med små variasjoner og innfall.
    2 points
  27. Det var veldig mange spørsmål, så jeg overhører de fleste og svarer på det jeg har lyst til. Ormhilleren er en god startplass ettersom det er fin sandbunn der, og noen fisk. Når du går langs grusstien og kommer ned i en dump går det en sti til høyre. Følg den så kommer du til der du skal være. Nydelige svaberg å stå på og rett ned til 34 meters dyp. Plassen er ikke så god som man gjerne får inntrykk av, de fleste turene gir middels til labert resultat, men av og til treffer man. Grunnen til at jeg ofte er der er ikke annet en at det er en veldig vakker plass. Surfcasting i Norge er noe helt annet enn i resten av verden. Teknikken ble utviklet for å kunne fiske på langgrunne plasser med kast mellom 100 og 200meter. De fleste steder i øygarden holder det med et lemp på 40-50 meter. Så grunnen til å bruke surfutstyr er at du kan bruke tunge søkker og agn. Slukdenging er for polakker og østlendinger, det får du bare lyr på. De interessante fiskene er på bunnen. De fleste gangene man setter seg fast er fordi man bruker for lett søkke, og da drar strømmen i snøret og sleper søkket og tackelet til det finner noe å sette seg fast i. Hvis du bruker 150-200 grams søkker skjer dette mye sjeldnere. Sandsøkker og spilesøkker fungerer. Slangebly fungerer dårlig, da de lett blir tatt av strømmen. Tackelet som Gabriel beskriver over fungerer glimrende på rettnedfiske og i stille områder, men ytterst dårlig i strømfulle sund. Hva slags tackler du skal bruke er primært en smakssans. Jeg fisker oftest med glidetackel. Snøret går gjennom øyet på søkket og en gummiperle frem til ferdigknyttet endegrej. Endegrejen bør ikke være særlig komplisert, jeg har som regel bare litt slange ned mot kroken (for å surre agntråden mot) og et knekklys. Paternostertackel er mye brukt, fordi det funker, men den/de ekstra krokene setter seg ofte fast mens du kjører fisk. Pulley er det tackelet man kan kaste lengst og det du har mest kontroll på når du dunker i bunnen. Grunnen til at jeg ikke bruker det så mye er at småkveitene ofte smånapper i agnet og svømmer noen meter før de svelger, og har du pulley eller paternoster så glipper de da. Kroktype og størrelse er en evig diskusjon. Her må du finne dine egne preferanser. Men som en tommelfingerregel bruker jeg 1/0 mutu light sirkelkrok når jeg vil ha bifangst og 3/0 når jeg bare fisker etter kveite. Skal du fiske etter havål eller steinbit bør du opp i minst 7/0 og da J-krok. Jeg anbefaler nesten alltid å bruke sirkelkrok da de setter seg mindre fast i tang enn J-krok, og er mye lettere å avkroke. Du vil få mye fisk du ikke har bruk for. Angående naustet ditt. 50meter høyt sjøgress? For å kunne komme gjennom det bør du ikke ha mer enn en krok og presse fisken så høyt det lar seg gjøre før den når til det. Det går an å lage tackler med store perler foran kroken, slik at du får samme funksjon som i en jigg, men de påvirker krokningsraten. Folk er generelt lite villige til å dele plassene sine på nett, men forteller gjerne i vei når de treffer folk de liker på tur. De mest kjente plassene i Øygarden er Rongesundet (som som regel er fullt av slukdengere), Ormhilleren (hvor det er plass til mange fiskere samtidig), Nordre Straumsund (som har vanskelig bunn og det er ikke plass til mange samtidig) Og Rubbegarntåna (som er en krevende plass å fiske, men kan gi fantastiske fangster). Men hvert eneste sund har sine plasser, og det er morsomst å finne sine egne hemmeligheter. Lykke til og bare spør i vei, etter at du har testet litt.
    2 points
  28. Takk martin for både opprydding og svar. Får håpe det dukker opp noen gulrøtter snart
    2 points
  29. Dette har hendt. Men egentlig har det ikke hendt så mye siden sist. Det var litt vinter og så ble det litt vått og så skal det bli litt våtere. Men midt oppi været skulle det bli en pause, så Ølgylten satt på buss fra jobb en dag han slutter litt tidligere og myste mot solen. Blir det en mulighet for en pils på bryggekanten i solskinnet tro? Verdt å prøve. Pakkingen bestod i å ta sekken som ikke var pakket ut fra siden sist, hive et par pils og noen reker oppi og rett tilbake på bussen. Og ikke helt som uventet kom det siste solgløttet i det jeg var ca hundre meter fra valgt bryggekant. vel vel, pils og bryggekant og nesten vindstille er ikke verst det heller. Plassen leverer bra med leppefisk på vårparten og sommerstid, men ikke om vinteren, men en slenger kanskje. Det tok ikke så lang tid før noe fant reka, men ingen leppe nei. Torsk har potensiale til å være kult, men en liten prikkepetter i en forurenset fjordarm, nja..Jeg lot hemmelig oppdrag være hemmelig og prøvde heller å få fiskeeselet til å virke, men æppen nekta plent på å godta bildene (noe med lokasjonssetting) så de fikk ikke vite om Mr Torsk. Det gjorde derimot en god del forbipasserende, og torskehisttorier har de fleste. Så lenge jeg har agn i vannet og boks i hånda kan jeg godt høre om torskefanter fra det vide og brede, men mest det nære, men kanskje jeg skulle tatt ut ørepluggene? En stund nappet det også på veldig akkarlignende vis, men jeg hadde ikke noe som egnet seg til å få dem opp for å sjekke. Akkar er jo ikke fisk, men de er kule. De sedvanlige sypikene var også innom. Kalde pils er veldig godt, men det varmer ikke akkurat i kroppen, så så lenge satt jeg ikke der To be continued Ps Sypike 7 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Totalt 13
    2 points
  30. Siden det garantert er et lurespørsmål, tipper jeg Lindås. For det er vel dit fergen går? Men du er muligens litt seint ute på flere måter …. Fin rapport, for øvrig!
    1 point
  31. Det var da en merkelig ting å si. Med fisken på isen måtte jo først agnet ut igjen. Det kunne jo være en enda større der, og så måtte jeg ta en røyk og juble litt, og innen den tid var den frossen så jeg ser ikke helt hvordan det skulle gått til.
    1 point
  32. Da jeg var liten lærte mor min meg at jeg ikke skulle leke med maten. Det er en del fiskere som ikke har fått denne barneoppdragelsen og driver med fiske bare fordi det er gøy. Fisk er mat, og ikke leketøy. Rent fang og slipp-fiske er forbudt. Det samme må gjelde for artsfiske etter arter som ikke skal spises. Det er ikke alle som ser med blide øyne på hvordan enkelte behandler fisk. Fisk er også levende vesener med sanser og følelser. Det er mange fiskere som ikke vet hva lovverket sier om dyrevelferd. Les her hva Mattilsynet sier: https://www.nrk.no/nordland/_fang-og-slipp__-rendyrket-_fang-og-slipp_-av-fisk-er-ulovlig-1.16763395
    1 point
  33. På lyreneset er det en fin gapahuk som oppfyller kriteriene dine. Det myldrer ikke av fisk i kasteavtand, men noe er det.
    1 point
  34. Så vidt jeg kan se er Erdalsevla eller Erdalselvi som de sikkert kaller den i Lærdal, på listen over vassdrag som ikke er åpnet for fiske etter anadrome arter. Da gjelder det i ut.pkt. en 100 meters fredningssone hele året, da det ikke er noen periode med tillatt fiske som også åpner for fiske etter saltvannsarter. Selv om jeg er både jurist og embetsmann (noe som gjerne gir noen av samfunnets dølleste personer), så har jeg litt sans for den gode, gamle normen om at det er lov å bruke hue. Det vil si at om det er en vanlig brukt fiskeplass lokalt og det er åpenbart at man fisker etter saltvannsfisk, ville ikke jeg finregnet på avstanden til oset.
    1 point
  35. Grattis med pers! Mat- eller kaffepauser er et klassisk triks for å lure treg fisk.
    1 point
  36. Det at jeg har sett mange av perlene østlandet, og for den saks skyld Sørlandet, Nord og midt Norge og Svalbard, har å by på, gjør vurderingen min mer kvalifisert, og med at opplevelsen av landskapet er ytterst subjektiv, kan jeg like godt gå ut fra at det er min vurdering som er den riktige, og dermed hevde svært så bombastisk. Forøvrig var det ungdomsbein langs øvre del av Drammensvassdraget.
    1 point
  37. Jeg bruker ingen apper dedikert til fisking som sådan, men i likhet med @erik bruker jeg ymse kartløsninger for se etter mulig fiskeplasser. Blant annet er flyfoto av kystområder studert inngående for å se etter sydvendte grunne bukter med kort avstand til dypere vann, for sjøørretfiske på våren. Til dette funker google mange steder, men gule sider brukes også. I tillegg bruker jeg NVE-atlas, men ikke som app. NVE-atlas bruker muligens samme flyfoto som Norge i bilder. Fishdonky er lastet ned for "Havfiskern", men jeg pleier å havne i bunnsjiktet. I tillegg har jeg måtte kjøpe fiskekort av en app som heter Angler ID noen få ganger, da ikke alle områder benytter Inatur.
    1 point
  38. Jeg bruker Fiskher av og til når jeg skal til plasser jeg ikke er kjent, betalingsversjonen har noen fordeler over gratisversjonen.
    1 point
  39. Det tror jeg hadde vært veldig kult! Skal man først ha bomtur så må jo Fedje være en nydelig destinasjon.
    1 point
  40. Har en flott 5,3m Øien åpen fiskebåt stasjonert på osterøy så hvis du er klar for en bomtur neste høst / vinter så er det en mulighet. Ca 1,5 time ut til fedje ved 15 knop, 600 kr i drivstoff fram og tilbake.
    1 point
  41. Nei, det paradoksale er at det omfattende hærverket er fullt lovlig, og høyresiden vil ha mye mer av det.
    1 point
  42. ny Bergenser med skriveferdigheter og entusiasme, YEAH! men for å være litt kjip, en ordentlig fisker ville fått masse fisk. neida, Ormhilleren er sånn. Det har med strømmene fra nordsjøen å gjøre, og det at det er såpass grunt at været spiller rolle. Og det at jo nærmere du kommer hav jo mere vil fisk være bedre agn enn reke. Utfra bildene stod dere ikke helt riktig heller, det er et par formasjoner på bunnen som styrer veldig hvor fisken går. Jeg har en følelse av at det ikke går så lang tid før vi møtes så da kan jeg fortelle. Ikke spis for mye av fisken fra solheimsviken. Ren havn prosjektet som pågår er glimrende, men de er ikke ferdig ennå, og underveis virvler de opp mest slam, men også PCB som du ikke vil ha i kroppen. 99, ganske mange 9tall av fisken er sunn og ren, men hvis du treffer den fisken som har spist akkurat det du ikke vil ha, så ser du det ikke på fisken. De gode nyhetene er at det er bare rundt ett år før de er ferdig. Og ja, jeg har kunnskapen om det du holder på med, og jeg har ikke tenkt å fortelle det, for gleden med å utforske det betyr mye mer enn fangsten underveis, men noen tips skal jeg nok lire av meg. Og please, keep it up. Fiskerapporter er noe vi brukerne som er igjen virkelig savner.
    1 point
  43. Tusen takk for svar til alle sammen! @erik, @FatCat, @TT og @Ronnykv. Veldig hyggelig forum, selv om det ikke er alt for mye aktivitet her. Ronnykv,takk for gode ord! Jeg sjekket flo/fjære selv om vi ikke hadde mulighet til å legge opp turen etter det. Det var på det aller laveste ca når vi begynte å fiske, og så fisket vi på stigende hele dagen. Når vi ga oss var det vel ca tre timer til det var på det høyeste. Du har helt rett i at naturopplevelsen er det viktigste, men likevel er det jo litt tungt når alle spør meg om hvor mange fisk vi fikk At jeg ligger halveis for døden med lungebetennelse gjør også resultatet litt vanskeligere å svelge. Men når jeg har fått turen litt mer på avstand og fått varmen i kroppen igjen så tror jeg at dette er en tur jeg kommer til å huske lenge, og smile når jeg ser tilbake på.
    1 point
  44. Kjempefin post, artig å se noen nye navn på forumet:) Hold oss oppdatert på hvordan det går med kystmeitingen
    1 point
  45. 1 point
  46. @sjøsprøyt Hva slags fisk er det du vil ha i fryseboksen din? Fisker du fra land eller båt? Selv har jeg mest erfaring med forskjellige takkler som gir tom slukboks.
    1 point
  47. Då var det dags- jag har återvänt till Bergen- köpt nya surfset och beväpnat mig med tålamod och vis av erfarenhet hoppas jag kunna åstadkomma mirakel. Två dagar efter landning i bergen har jag min första tur i box- och den gick till västsidan av askøy till en riktigt spännande plats jag aldrig varit på. Sydvind och komfortabla förhållanden. Visade sig leverera blandad pott. Jag fiskade kraftigt paternoster med 1 krok på 120 meters djup cirka, på en Strömsatt kant. Detta gav resultat i from av 3 hågjel, varav en vägde nästan ett kilo. Pb, men hågjel är ju aldrig särskilt kul. jag kastade lite sluk, fick ett tiotal makrill som går rakt till agnförrådet. Hade följe av en riktigt fin torsk hela vägen in till bergen men den behagade inte bita på. Klockan 6 hade jag ett kraftigt run. Jag var inte så intresserad av att besöka bunnpris för middag, så var väldigt förnöjd när denna vackra lysing kom upp från djupet. Det blir fisk whitout chips ikväll. Men denna plats har helt klart mer potential än den visade idag, skall försöka få fiskat där lite längre och mer Hoppas på att komma mig på tur med ölgylt snart..
    1 point
  48. Sei er en fisk de fleste fiskere har kjennskap til, spesielt småseien som ofte er til hinder under havfiske eller som tas som bifangst under fiske etter «edlere» fisker som sjøørret og havabbor. En fisk som er fin som agnfisk og ikke mye annet. Eller kanskje ikke helt, jeg tror og håper at det er fler enn meg som tørr å innrømme når man en ytterst sjelden gang blanker etter target fisken, kan finne på å binde på tacklet med småkrokene og luske lyssky rundt på brygga, speidende etter en liten stim småsei. Disse små fiskene som med dødsforakt hiver seg over krokene, og sørger for at kan lukte litt fisk, og med klar samvittighet kan si til familie og venner at man fikk fisk i dag også. Denne småseien er vi alle bekjent med. Men det mange fiskere dessverre ikke er klar over, er at denne plagsomme agntyven, som til tider vikarierer som en «blanke» redder, den endrer seg fullstendig i det den når 3-4 kilos klassen. Den blir da til en ordentlig rovfisk, med en kraft og «take» som få andre norske arter kan sammenlignes med. Når fiske er på det råeste tar seien alt, og man kan oppleve et enkelt og morsomt fiske, men den kan også være lunefull, og små nærmest umerkbare løftenapp kan være stor fisk. Løftenapp sei på 6,1 kg, tatt på 1’er krok og makrell og råreke i Drøbak i 2014. Sei fra 6,0 -7,5 kg tatt på 70 grams Sandeel på UL stang i Osen 2016, og før noen spør, mitt bidrag til Sund folkehøgskole sitt alternativ til «women in waders», «men in waders», skal røpe at de ikke var like populære. Men hvor skal man reise for å ha best mulige sjanser for virkelig stor sei, helst hvor det er muligheter for 15-20 kilos sei? Det spørsmålet har Frode og jeg stilt oss i lang tid, det aller helligste hadde vært å ta de på overflatebeter. Etter flere år med løs prating om det bestemte vi oss for å gjennomføre turen, destinasjonen falt på Lofoten, nærmere bestemt Nordic Sea Angling sin camp i Å. Eneste problemet var at denne campen var enorm populær, og måtte bookes to år forut i tid for å få plass i «prime time». Overgangen juli-august ville sørge for best mulig vær, noe som er nødvendig når Grønland er nærmeste nabo i vest, samt fullmåne ville sørge for mye strøm og forhåpentligvis fart i seien. Med to års planlegging fikk vi tid til å planlegge reisen og ikke minst finne en til person som ville være med to tullinger på tur. Vi skulle jo trossalt toppe langturen vi hadde i 2019, hvor vi tauet gammelbåten til Frode fra Oslo-Fauske etter en endt arbeidsdag, med kun en 2 timers sovepause i Steinkjer. Hvor vi tøffet rundt i «lille rød» på 9 fot som har 2 fungerende hester, i medvind, på en god dag. Noe som resulterte i en del fine fisk og noen hektiske øyeblikk med litt høye bølger. Vi klarte til slutt å overtale Kristian Hausken, en kjent skikkelse fra havfiskemiljøet til å bli med oss. Men før vi viste ordet var det tid for avreise, de kraftigste stengene og snellene ble pakket med, det samme med poppere, stickbaits, wobblere, selvfølgelig den legendariske Toby Magnum 60 gram (lurte kveiten på bilde over på 4 meters dyp før den resulterte i SØen to bilder ovenfor), annet snacks for seien samt nærmere 4 km ekstra fletta line. Bilde av utstyr: Greit med gode venner som lar deg låne kraftig utstyr, slik at studentbudsjettet ikke går helt til ******. Takk Jørgen! Trenger kanskje ikke å nevne at stang og snelle fikk seg en liten dykkert i sjøen etter at stanga glapp ut av hånda mi på dag fem, men etter et halvt småfebrilsk og hektisk minutt klarte Kristian å fiske stang og snelle opp. Takk Kristian! Men plutselig var det tid for avreise, og Kristian ble plukket opp på bussterminalen i Oslo etter en busstur fra Karmøy av Frode og meg, og turen var endelig i gang. Bilturen opp kan vel oppsummeres som effektiv, hvor det kun var tre-fire stopp på bensinstasjoner for påfyll av drivstoff, boller og kaffe før vi var i Bodø. Bilturen høydepunkt var vel Kristians første syn av elg. Bilde hentet fra storelgen.no Vi fant også ut at det var stor variasjon i musikkpreferanser fra en 30 åring fra Oslo øst til 20 åring fra Karmøy, og at det ikke finnes noe fellesnevner hos norsk hiphop fra tidlig 2000-tallet og Astrid S og Taylor Swift. Men til min store glede fant vi ut at country var fordøyelig for oss alle, i alle fall sånn ca. Etter ankomst i Bodø hadde vi noen timer å slå igjen før fergen over til Moskenes, da måtte vi selvfølgelig ta en titt innom den lokale fiskeutstyrssjappa, men vi alle innså raskt at vi hadde det vi strengt talt trengte og vel så det. Etter en hel natt kjøring ble det en rar kombinasjon av middag/frokost og lunsj klokken tolv på formiddagen. Etter en liten gjennomgang med fiskeguidene og en oppdatering over hvordan fangstene har vært de siste ukene er det tid for rigging av utstyr. En kveldstur i midnattsolen etter storsei kan vel ikke skuffe, vi kjører ut mot fiskeplassene og begynner å jigge etter sei, og opp før vi noen små sei opp mot 3-4 kilo. Men først når det nærmer seg kveldstid skal det ta av. Bildetekst, det er sånn et ekkolodd bilde skal se ut. Plutselig ser vi stor sei som bryter overflaten i strømmen på jakt etter sild og småsei, og da skifter Frode og jeg taktikk til overflatebeter, og får raskt kontakt med fisk. Jeg lander noen fisk på stick bait, men opplever at mange detter av etter noen sekunder. Deriblant noen virkelig store, som bare raser av gårde før kroken glipper. Stort bete = stor fisk? Frode kjører med popper, men opplever som meg, at få sitter. Luringen Kristian derimot fortsetter å gnu med stor jigg langs bunn i håp om at de store svømmer der, og etter en nerverpirrende fight klarte vi å lande turens første storsei. Kristian sin sei på 16,5. Vi får etter hvert opp flere fisk, men ingen som når Kristian sin toppfisk, så i to-tiden bestemmer vi oss for å gi oss, vi skal jo trossalt fiske i morgen og. Fint å fiske i fine omgivelser Veldig skjev arkitektur i Lofoten, muligens tilpasset mye vær. Vi erfarte oss at seifiske tok seg opp på kveldstid, og at tidevann var positivt. Heldigvis for oss er Å kjent som kanskje Norges beste plass etter stor kveite, så når forholdene tilsa at seifiske ikke var på topp, brukte vi tiden på kveitefiske, noe som resulterte i noen ok kveiter. I områdene vi fikk mest stor sei opplevde vi dessverre at det var for mye strøm og ekkel bunn for å kunne fiske noe særlig effektivt etter storseien. Dermed gikk vi over til å dorge etter storseien, her modifiserte vi Rapala X-rap magnum med å bytte ut de to treblekrokene til en singel enkelkrok foran for å gjøre det enklere å slippe ut seien. Vi opplevde med dette at vi fikk færre småfisk, men de store som vi var ute etter i stor grad satt bra. Det er noe rart over hele situasjonen når du kjører fremover og wobbleren som krever en hastighet på gode 2 knop går nydelig og man knapt beveger seg på gps’en grunnet strømmen. For å få wobblerne til å gå fint og ikke havne utenfor grunntoppene må man virkelig følge med mens man styre båten. Det tok ikke lang tid før vi klarer å lande noen virkelig store fisker, og vi ble møtt med en utfordring jeg aldri hadde sett for meg. Når vi drar mengder av sei på 10+ er det å skille de aller største fra de store på øyemål, når man skal ha en rask og skånsom behandling av fisken. Stor sei har nemlig en tendens til å gå seg helt i hjel, så tiltros for at vi fisket med 30-50 lbs havfiske stenger, tykk braid og topshot og syk stram brems som ville sikre en rask fight følte vi oss ikke sikre på at storseien ville tåle utsetning. Dermed så vi oss nødt til å begrense mengden av sei vi fisket. Men vi sa oss alle fornøyde med nye perser. At jeg er fotograf, skal jeg ikke skryte på meg. Stor sei og et skjevt bilde Turens største ble tatt av Kristian, en gris av en sei på 17,22 kg. Noe som er latterlig bra til å være en av hans livs første fisk på dorg. Kristian pers i bedre bilde. Frode klarte kunststykket å lande en på 15,16 på spinnfiske med jigg midt på dagen når vi oppdaget fisk som jagde i overflaten. Frode fisk: Jeg derimot unnskylder meg med at jeg styrte båten og at dorgefiske er litt laginnsats, med ny pers på 13,89 kg. Persene våre resulterte for øvrig i 1., 2., og 3. plass i Team Colibri sin predator cup. Men vi skal tilbake, og neste gang satser vi på 20+, og bedre plass i bilen, og bedre fotografer.
    1 point
  49. Det er så ofte man tenker at «der må jeg prøve en gang», men så blir det ikke noe av. Også går årene. Men denne gangen ble det noe av – og det var absolutt verd å vente på! For 8 år siden gikk jeg sammen med gode venner den berømte fjellturen over Besseggen. Og det var absolutt en flott naturopplevelse. Og jeg tenkte tanken på å fiske i de vannene og elvene jeg så, og spesielt tittet jeg på Leirungsdalen på andre siden. Tenk så flott det måtte være å gå og fiske i så vakkert landskap! Og svømmer det ørreter i den breelva? – og det må da være fisk i det vannet jeg ser (Øvre Leirungen) og i hvert fall så det må de være et god fiskeplass der elva renner ut i Gjende! I tiden etterpå var jeg ivrig på å undersøke om området. Jeg lagde til og med en tråd på her på siden her om det hvor jeg fikk mange tips. Men så gikk det altså som det ofte gjør – man glemmer det bort. Men gjengen som jeg gikk Besseggen med har fortsatt å gå fjellturer, og i år gikk turen på nytt til dette området – til det som nå er i ferd med en bli «Nye Beseggen» nemlig turen over Knutshøe. Turen ble helt super som fjelltur. Det å gå oppe på odden og på den ene siden se ned mot det grønne Gjendevannet - og på den andre siden ned mot den minst like vakre Leirungdalen - ja det var rett og slett flott. Og stemningen blir alltid god på slike turer og man treffer mange hyggelige folk som er ute i samme ærend. Men igjen skuet jeg altså ned mot Leirungdalen - og på tilbaketuren gikk vi faktisk nede i dalen på vei tilbake til bilen. Deler av turen ved elva. Og det morsomme med vannet oppe i Jotunheimen er at det er i sånne rare farger. Gjendevann et smaragdgrønn, Bessvannet et knall blått, og breelvene sølvfarget. Det er som vandre i en eventyrverden! I hvert fall: Jeg bestemte meg for å ta turen tilbake. Nå med telt og fiskestang. Og alene så jeg kunne utforske området i mitt eget tempo. Målet var jo ikke å få mest mulig fisk, eller størst mulig fisk. Men å utforsket og fisket på de flotte områdene. Og i slutten av Juli i år dukket muligheten for en langhelg med fiske opp. Og i stedet for å reise til en lakseelv eller oppsøke mange av de spennende fiskemulighetene i Oslo-området så satt jeg meg i bilen og duret oppover. Jeg kom fram på kvelden og tok første natta ved Nedre Leirungen nedenfor parkeringen i Vargebakken. Fant en fin teltplass og litt fiske i skumringen ga noen greie streikeørreter. Men dagen etterpå dro jeg dit jeg egentlig kom for - elva som renner i Leirungdalen - Leirungsåe. Elva jeg hadde skuet på både fra Besseggen og Knudshøe - endelig skulle jeg få fiske i det sølvfargede vannet! På veien dit traff jeg på fornøyde folk som allerede var på vei tilbake etter å ha gått turen over Knutshøe. De ble veldig nysgjerrige da jeg kom med fiskestang og «alle» skulle slå av en prat. Det var veldig hyggelig og jeg hadde jo vært alene i mange timer så jeg syntes det var fint å prate med folk igjen. Men etter hvert beveget meg bort fra hovedstien og gikk ned mot brua over elva. Planen var å først fiske meg oppover elva for så å snu, gå over brua og gå ned til Øvre Leirungen hvor jeg skulle telte ved utløpet. Turen oppover elva ble artig. Elva renner i fosser og stryk fra isbreene i fjellene rundt og øvre del er veldig stri. Her er det innbydende småkulper under småfossene hvor ørreten står tett. Første kastet med søkke mark i disse kulpene ga raskt fisk på kroken - men størrelsen var så som så. Uansett artig å se at det var såpass mye fisk der, og flere var store nok til å kunne have i steikepanna til middag. Etter å ha gått over brua og fulgt den nedover kom jeg etter hvert til roligere partier og i en av disse kom fin første ørret over halvkiloet i elva. To fine ørreter til rakk jeg å få, før planene ble endret. Det hadde blitt kveld og myggene hadde for alvor våknet til liv. Jeg så folk løpe vekk (helt sant) når de kom ned mot krattet ved elva. Som oppvokst i Finnmark takler jeg mye mygg, men planen var å kose meg med matlaging og sånt utenfor teltet – og da tenkte jeg det ville være mye hyggeligere oppe på en høyde litt lenger opp i elva. Der var det mindre mygg og fantastisk utsikt så jeg angret ikke på det selv om jeg sikkert gikk glipp av noen ørreter Dagen etterpå gikk jeg på nytt ned til det rolige partiet av elva og fikk 3 ørreter der. Jammen er det bra med fisk i den lille elva. Men jeg jeg kom meg aldri ned til vannet – eller utløpet til Gjende, for siste natta hadde jeg planlagt å telte ved Sjoa. Turen til Sjoa ble fin den også - og med flere ørreter. Men den forteller jeg heller om en annen gang. Da jeg kjørte tilbake til Oslo på ettermiddagen dagen etter var jeg godt fornøyd – endelig hadde jeg fått fisket i Leirungselva (eller Leirungsåe som den egentlig heter) og Sjoa og fått fine ørreter i begge elvene. Men… Jeg merket at det var litt synd at jeg ikke hadde fått fisket i utløpsoset i Øvre Leirungen eller der Leirungsåe renner ut i Gjende. Og alle helgene fram til det ble fredning der var opptatt. Og på jobben hadde jeg så mange baller i lufta av skulle jeg ta meg fri måtte det bli maks en dag. Så da gjorde jeg det eneste rette: Jeg tok meg fri den dagen jeg kunne ta meg fri og reiste oppover! Litt sykt å kjøre 4 timer hver vei for en tur på mindre enn et døgn. Men det skulle vise seg å være verd det. For denne turen ble så utrolig fin. Myggen var nesten helt borte, været var bra og fiskene beit bra. Og jeg kom meg ned til både Øvre Leirungen, utløpsoset der og ikke minst den flotte plassen der Leirungsåe renner ut i Gjendevann. Jeg kjørte opp etter jobb siste mandagen i august og fant en flott teltplass nede ved de rolige pariene av elva. Her ble det ørret på 6-7 hekto både kveld og morgen. På dagen etterpå greide jeg å løsrive meg fra Leirungsåe og gikk ned til Øvre Leirungen – fisket (og fikk fisk) i utløpet, prøvde meg med litt varierende hell i fossekulpene ned mot Gjende. Og jeg kom meg endelig fram dit jeg hadde sett lengselsfullt mot fra Besseggen for 8 år siden - der Leirungsåe renner ut i Gjendevann. Du verden for et fantastisk flott sted! Jeg får nesten la bildene tale for seg selv da jeg ikke rekker å skrive så mye mer. Men konklusjonen ble i hvert fall at det var svært vellykket å oppsøke dette området med fiskestang. Og det ga meg absolutt inspirasjon til å prøve det samme ved andre populære fjellturdestinasjoner. De er det mange av! Og ikke minst gleder jeg meg til å utforske videre i området rundt Gjende. Kanskje vi ses der til sommeren?
    1 point
×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use.