Leaderboard
Popular Content
Showing content with the highest reputation since 19. feb. 2024 in all areas
-
For noen år og to båter siden, lå jeg i sundet mellom Killingen og Bygdø i Indre Oslofjord og spinnfisket etter sjøørret tidlig vår. I dagene før hadde jeg slitt med magen, men denne dagen virket magen OK, så jeg dro ut. Siden jeg var litt usikker på formen dro jeg alene, og en dorull i plastpose samt noen våtservietter var pakket ned. For en gangs skyld er det liv i sundet, jeg har både napp og følgefisk. Så når jeg kjenner et visst trykk et visst sted vil jeg ikke gi meg, men tenker at jeg skal fiske ferdig her jeg er, før jeg uansett skal over til Halden Brygge hvor det er er velholdt offentlig toalett. Det var HELT feil beslutning. Kort tid etter er trykket så stort at jeg skjønner at ting vil gå galt, her er det bare å komme seg på land så fort som mulig. Inne ved stranden på Bygdø-siden er det turgåere og den slags over alt, og på Killingen-siden myldrer det av folk som driver med båtpuss. Men i enden av sundet mot Skøyen ser det folketomt ut, så jeg kjører båten opp på stranden der, løper opp og huker meg ned bak en båt som ligger opp ned. Men før jeg kan gjøre det jeg må, så er det diverse lag med klær og en flytedress som må av, helt av, så stresset bygger seg opp i takt med trykket der bak. Det ordner seg dog, og jeg gjør det jeg skal med den lettelsen det gir både fysisk og psykisk. Så kommer det en bikkje og den snuser i vei på steder og ting som bikkjer gjør. Og når jeg løfter blikket ser jeg rett på to vestkantfruer, med pelsvest og det hele. Jeg er usikker på om jeg bare skal bli sittende der på huk til de går sin vei, eller begynne å tørke unna. Det frister lite å bare dra på seg boxer og stillongs uten en runde med dopapiret. Men damene blir bare stående der i hva som fremstår som en evighet. De veksler på å se på meg, bikkja og hverandre mens de hvisker noe seg i mellom. Til slutt gjør de endelig vendereis og går sin vei, uten å rope på bikkja. Jeg får fullført det jeg må og sparket sand over, før jeg rusler slukøret ned til båten. Bak meg hører jeg en bikkje som graver, men på dette tidspunktet gir jeg beng i det og vil bare komme meg vekk.4 points
-
Skulle utpå en tur i dag og reise kjerringa, men ble litt antiklimaks da jeg kom til båten og så at bensinmåleren var 3mm unna tom tank så ble en meget kort tur. Lite fisk på loddet rett ved kaia, men fikk til slutt landet en sprek 3,5 kilos skrei. Godt å ha årets første i båten4 points
-
Hvis du skal fiske torsk fra land så er det først og fremst to forskjellige teknikker som fungerer godt. Aktivt fiske med jigg(spinnfiske) eller meite (agn). Jigg er et godt alternativ for å finne fisken, for eksempel der du beveger deg langs land mens du kaster. Pass på at jiggen synker til bunnen før du fisker den rykkvis inn med rolige bevegelser. Meite er er et godt alternativ når du vet hvor fisken er (eller pleier å være) og fisken er litt treg og inaktiv. Her kan du se hvordan jeg meiter med mitt "vanlige" utstyr for spinnfiske:4 points
-
Som enhver anstendig superskurk har Mr Igor også en hvit katt, og han sendte den for å spionere på meg. Nå ligger jeg jo greit an til å faktisk redde verden, men for sikkerhets skyld bestemte jeg meg for å bestikke spionen. Den var litt skeptisk først. En skarve sypike var vel litt i minste laget? Men sult overvinner det meste av tvil. Ps Sypike 11 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Røye 6 Lake 7 Bergnebb 1 Berggylt 2 Totalt 334 points
-
Verdenshistorien er full av drittsekker som tok seg til rette og tidvis oppnådde noe som kanskje var verdt å huskes for. Og inniblant dem er det folk som gjorde virkelig bra ting, og huskes for dritten de også gjorde. Slik som Napoleon som lagde noen helt fantastiske løsninger for byorganisering og logistikk mellom rurale og urbane strøk, men stort sett bare huskes for å ha vunnet og tapt noen slag, og Quisling som var uvurderlig høyrehånd for Nansen i utviklingen av internasjonalt hjelpearbeid, men bare huskes for sine mindre kloke valg senere i karriæren. Men det er ikke mange som bare huskes for det brae de gjorde. Men en slik en er Carl Nilsson Linnaeus, senere kjent som Carl von Linné, som oppkalte seg selv etter yndlingstreet sitt. At han er kjent for sin binominale nomenklatur er det ingen som husker, men taksonomien huskes, og oss som er glad i arter kan være han evig takknemlig for å ha lagd et system som er såpass godt at ingen har hatt lyst til å forandre det. Og det sier sannsynligvis noe om hvilken person han var at planten han fikk oppkalt etter seg er en unnseelig buskblomst Linnea Borealis. Carl var en foretaksom person som likte å fartes i naturen, og reisene hans i lappland er verdt mer enn en bok, men et mindre kjent faktum er at han hadde et område som var litt mer tilgjengelig som han koste seg i, og det er Femundsmarka. For oss som har ferdes i Finnmarks barske natur og har det majestetiske i sjelen vår er det en lise å komme inn i Femundsmarka. Her er den samme tidløse storheten, de samme angene båret på vindens lynne, men relativt sett lettere tilgjengelig. Så når brodern spurte om jeg hadde mulighet til å bli med noen dager, svarte jeg ærlig talt nei først, men tenkte meg om, dette har jeg ikke lyst til å gå glipp av, og så tok alt styret med å få fri fra jobb, bestille billetter, gruble over at dette ikke er hjemmebane for meg, det går nesten ikke an å komme lengre vekk fra sjøen, og vel kan jeg fiske, men for å fiske godt må jeg lene meg på annen ekspertise enn min egen. Nå er jeg jo såpass heldig stilt at jeg har en av Norges beste ferskvannsfiskere til å lede an, det eneste hinderet er mitt ego som sier at jeg SKAL gjøre ting på min måte, så at vannet vi skulle være ved inneholdt lake, som for meg er den ferskvannsfisken som er mest digg, for den oppfører seg som ordentlig fisk, dvs sjøfisk, kunne jeg pakke utfra teorien om at jeg overkompliserer og dermed ville ha med det jeg trenger. Når det gjelder tilgjengelighet er ordet relativt vesentlig. Jeg hater flyplasser, og digger kjøreturer innover ødemark, og elsker snøscootere, så det ble bare bedre og bedre, men det tok sin tid. To stykk Gabrielsen på vei over selve Femunden. Underveis traff vi på en god del historie og noen elger, og det er hinsides min forståelse at noen vil bosette seg på plasser man ikke kan se sjøen fra, men det er fryktelig praktisk at noen gjør det, og har sans for å fortelle om trivelige uvesentlige detaljer. Vel fremme i koia hadde vi det sedvanlige dilemmaet, skal vi få orden i hytta eller skal vi se om det er noe fisk som ikke følger vanlig bitemønster? Det er bare et svar på det Som synlig. Det var en del overvann, og =)(/&%%()))) tungt å gå, og jeg fikk ikke en eneste fisk. Men Svein gjorde. Det å våkne på en koie langt inni ødemarka er et sammensurium av følelser, Det ligger et potensiale i tilværelsen samtidig som det er en gru over kald utedo, og langsom kaffekoking. Og med at vi begge har nok av bragder på merittlista og er i andre halvdel av århundre kunne vi kostet på oss en lang frokost, men neida, sånn er ikke vi. Straks og umiddelbart satt vi i isnende kald vind og diskuterte hvorvidt Aristoteles ville vært isfisker hvis han hadde vært født i den virkelige verden og ikke i en vintåke. Men fiskene spilte ikke på lag. Og det er et evig mysterium hvorfor vindretning spiller en rolle over islagt vann, selvom kvantebiologi driver og forklarer det, men åkkesom måtte jeg hente kaffe og kunne ta meg et øyeblikk og skue over vakkerheten Røya er sær, så vil den ikke bite der man er, så får man gå dit den vil Og det var ikke akkurat en ulempe at det er et himla vakkert landskap man går gjennom. Det sies jo at nordmenn er født med ski på beina, og jeg er jo så norsk som det ***** meg går an å bli, men de jævl% pinnene gjør ikke som de skal. Et av prinsippene som ble diskutert i steampunkperioden var hvordan man får energien til å skape fremdrift, og jeg mumlet noen ukvemsord mens jeg så Svein gli vakkert gjennom terrenget mens jeg sjøl slåss mot hvert fordømte snøflak. Men det skal jo sies at ukvemsordene ble sagt med smil om munn, for det går virkelig ikke an å irritere seg mens man bare er ett, og to, med en fantastisk virkelighet. Damn, det er fint! Ikke uventet når vi kom igang satte Svein igang med å dra opp fisk mens jeg puslet i vei med å kikke på røyer som svømmer rundt agnet. Og selv om jeg mener at sjøfiske er det jeg trives mest med, så er det å kikke ned i et hull og se røya holde på med sin særegne oppførsel en ufattelig morsom opplevelse. Og så lenge man ikke snakker om vannvogna, er jeg ikke tapt bak den Men røya bryr seg ikke om posering, typisk vakre skapninger, men litt perseverance, som er et utrolig vakkert ord, gir Salve O! Salva ! Salvelinus! Når man har sett havmus sveve, og havål utvise brutaltet og kveite vise muskler, er jeg så glad for at jeg fremdeles kan se røyas ufattelige vakkerhet. Det er ingen annen fisk, eller for den saks skyld blomst, tre, dyr eller mennesker som har sånn en perfekt vakkerhet. Når jeg nå nevner det så finnes det ikke større vakkerhet enn å se en havmus svømme avgårde, men av det du kan holde i hendene er røya bare noe eget. Nå er det jo litt sånn at innlandsklima gjør ting kaldt, så etterhvert ble tanken på fyr i ovnen og en fyr med glass i hånd og glis om munn grunn til å legge veien attåt. Jeg må jo bare si det, jeg hater ski. Jeg synes det eneste riktige er å skyte på dem med hagle, men er det praktisk så er det jo det. Med fisk på is, kunne vi dreie fokuset mot det jeg hadde mer lyst å fokusere på. Lake. Sveins evne til å fascinere hadde gitt oss et godt utgangspunkt på hvor vi skullle lete, og lete gjorde vi. Her var det vandringsmønstre vi måtte finne, og det mens kuldregradene sloss mot entusiasmen, og i tråd med min måte å fiske på, måtte det hentes noen øl mens vi ventet på indikasjoner. Det å begynne et kapittel, i et vakkert terreng, i selskap med den eneste personen jeg tror overgår meg , men samtidig i det terrenget der jeg virkelig kan konkurrere, ga meg motivasjon til å borre og borre og borre til jeg følte bunnen var riktig, selvom jeg syntes det var for grunt. Noen ting kommmer man ikke unna, jeg synes alt under 30 meter er grunt, så jeg måtte sloss med meg selv. Innom dalom snakker folk litt annerledes, så når en scooterkjører stoppet for å slå av en prat, skjønte jeg knapt et ord av det han sa. Jeg fortalte nå litt om fiskinga uansett, og han bekreftet at det var tatt lake der vi satt, og ga meg visst et tips som sikkert hadde vært fint å skjønne. Etterhvert begynte det å nappe, men det satt ikke. Vi regnet med at det var smålakene som var på hugget, og ganske riktig dro Svein opp en på under 200 gram. På dette tidspunktet var det blitt veldig kaldt, så vi ga oss for dagen. Neste dag var vi tidlig oppe i håp om å få hilst på litt større røyer. Turen gikk gjennom det samme landskapet som om mulig var enda finere Og joda det var røyer å se og få, men store var de ikke. Været skiftet mellom nærmest påskevær og stiv kuling, men kommer man forberedt er ikke det så farlig Med at de større ikke var der byttet vi lokasjon og prøvde ufortrødent videre. Vi hadde ikke de store problemene med kulda, men det hadde snellene. Frustrasjonen var stor når Svein mistet det som med stor sannsynlighet var pen røye fordi det ble kluss i tilslaget. Vel, de måtte inn på hytta så oljen fikk tint, men da kunne vi jo ta et pass etter lake. De fleste vi fikk var på denne størrelsen Men toppfisken var hakket bedre 3390 gram. Over dobling av pers og noe jeg har drømt om lenge. Med mitt hovedmål i boks kunne vi bruke kvelden til å nippe vin og besøke folka i nabohytta. Veldig trivelige folk, så selv om jeg synes det er en underlig ting å sosialisere ute i ødemarka, så var det hyggelig. Neste dag ga flere laker, mest små men noen i grei matstørrelse. Og så avsluttet jeg fisket for denne gangen med Salvelinus som ikke ville posere og fremdeles ikke men til slutt Denne og noen av de andre skal få seg en runde med smør, rømme og timian. Det festlige med timian er at harr er oppkalt etter det, fordi Linne mente harrkjøttet luktet som timian. Så takk Carl for taksonomien som gjør det mulig for oss som er glad i artsmangfold å slenge ut latinske fraser i hytt og vær. Og så var det det med kulhet da. Alle i hele verden er enige at røya med sin vakkerhet og sære oppførsel er kul. Og nesten alle er like enige om laka. Dessuten så kalles lysing havgjedde (merlucius)de fleste steder, men i portugal heter den havlake (merlota), og da er det ihvertfall kult nok. Så det var februars kvote i boks. To be continued Ps Sypike 7 Brungylt 1 Hågjel 1 Havmus 2 Lange 1 Torsk 1 Røye 6 Lake 7 Totalt 264 points
-
Av og til i er alt bare helt perfekt. Jeg har jobbet ekstremt mye i det siste, men nå var det endelig fri. Helt totalt fri! Har lovet meg selv å ikke sjekke epost en gang. Det tikket inn en melding fra Kristian på Campelen om jeg vil bli med ut å fiske i helgen. Det sier jeg selvsagt ja til. Selv om jeg fisket mye med Kristian når vi var unge, så har vi aldri fisket sammen i voksen alder. Jeg husker han var helt oppslukt av fiske allerede når vi var snørrunger. Han var den ene som kunne alle knutene, og viste navnet på fisken vi dro opp, og den som måtte fikse rot, knuter og backlash når vi andre surret det til. Han var egentlig en ganske god tilrettelegger for at vi andre skulle få en god fiskeopplevelse allerede da, men jeg skjønner nå at dette er en rolle han har perfeksjonert videre. Jeg viste ikke helt detaljene om når og hvor vi skulle møtes. De tikket inn mens jeg var godt nede i første øl på vei ut i hyggelig lag på fredag.... "Du må møte 06.30 på togstasjonen i morgen". Her ligger alt til rette for en skikkelig flause. Jeg var litt tørst, og det rykket fryktelig i fyrefoten siden finværet har ankommet byen etter en lang, mørk og kald vinter. Det skulle vise seg å bli en prøvelse i disiplin, som jeg for en gang skyld kom seirende ut av! Det ble ikke mer en 2-3 timer (dårlig)søvn og jeg var nok ikke helt edru når vekkeklokken ringte 05.00. Men jeg sto klar på togstasjonen 06.25 med et stort smil om munnen. Her skal det fiskes! Vi tok buss-for-tog til Arna og ble plukket opp av en ekstremt hyggelig mann ved navn Christer. Herifra gikk turen utover fjorden i båten hans, hele veien ut i havgapet sør for Fedje. Jeg har ikke vært så mye ute i båt i voksen alder, og i hvert fall ikke ute i havgapet. Jeg tenkte ganske mye på hva vi måtte gjøre hvis jeg måtte skikkelig drite i løpet av dagen. Driter man bare over ripen, eller må vi inn til land? Kommer jeg til å ødelegge dagen for de andre fordi jeg må på do? Tenk om jeg er dårlig i magen etter gårsdagen? Jeg slapp heldigvis å få svaret på noen av de spørsmålene. Været kunne vel knapt vært bedre, selv om det var sjokkerende mye strøm i det øverste vannlaget. Det var ikke helt enkelt å ligge akkurat der vi ønsket, men med en stødig kaptein bak roret så gikk det ganske så bra. Christer og Kristian har sine steder lagret på GPS´n og i dag var det blant annet lyr og torsk de var nysgjerrige på. Det var heldigvis også litt mumling om å fiske litt etter lange også. Jeg hadde nemlig en drøm om å fange nettopp en lange. Jeg har drømt mye om å ta en lange på ca 5kg. (Ikke 20 eller 30+ som Kristian har tatt mange ganger) Men heller å begynne med en på 5kg. Jeg tipper den største fisken jeg har fått i mitt liv er rundt 3-4kg, så det hadde vært perfekt å gå litt over det, og gradvis få større fisk. Så kan jeg jobbe meg oppover Kristian disket opp med alt av utstyr til meg i dag, så jeg følte nesten jeg var på sånn betalt guidet tur Eller kanskje enda mere som en sånn rik, feit, hvit ekkel man som skyter løve i innhegning i Afrika. Her fikk jeg sikkert noe av det ypperste utstyret man kan fiske med ferdig montert med jigg og det hele. Det var bare å kaste uti å dra opp fisk! Men i kjent stil så fikk jeg ikke fisk. Mens både Kristian og Christer dro opp fin lyr og sei så hadde jeg ikke et eneste napp. Og selv om de prøvde på alle de kjente metodene som "vil du heller stå her å fiske?, vi kan bytte plass?", "Du kan prøve denne jiggen her hvis du vil?" så var resultatet det samme. En følelse jeg begynner å bli litt for vant til. Heldigvis var det så sterk strøm at det var vanskelig å få jiggen ned dit vi ville. Det var også litt mindre fisk på ekkoloddet en vanlig, så vi reiste videre for å fiske lange. Jeg vet ikke helt hvorfor men jeg ELSKER å fiske med agn på bunnen. Jeg har bare gjort det fra land, så humøret var omtrent på max når Kristian ladet opp en hel makrell som agn med to kroker gjennom for meg. Jeg tror kanskje det er første gang jeg prøver å fiske med multiplikator snelle og til og med uten sånn som legger snøret for deg på spolen. Og jeg må si jeg elsket det! Det var helt nydelig å bruke tommelen som brems mens jeg kjente det nappet. For en følelse Og nappet gjorde det! Masse! Det var noe av det gøyeste jeg har opplevd! Kanskje ikke i livet, men definitivt innenfor fiske. Jeg får faktisk puls bare jeg tenker tilbake på det. Og plutselig så smalt det! Så innforjævlig! Jeg fikk på et monster! Jeg jobbet og slet, og det føltes som en senebetennelse i skulderen var i anmarsj. De andre holdt på å le seg i hel av alle de dumme frasene jeg skrek ut. Adrenalinet var ca på max, og absolutt alt annet i hele verden var helt totalt ubetydelig. Men så... ble det plutselig lett å sveive inn... "den kommer nok flytende opp" kom det støttende fra Kristian. Men den gjorde ikke det. Den glapp bare 40-50 meter fra overflaten. Hva det var, og hvor stor den var, får jeg aldri vite. Men det er greit. Det var helt rått likevel. Ikke så lenge etterpå så klarte jeg å sette meg fast i bunnen, og siden Kristian er den gentlemannen han er, så byttet vi utstyr. Han sitter fast, mens jeg får en stang som ligger på bunnen med to gode kroker makrell. Og så smeller det! Og det smeller skikkelig. Kristian fisker sikkert på noe av det letteste utstyret som er der ute, så hele stangen står jo som en U, rett ned i sjøen. For en opplevelse. Og denne gangen så kommer den fan meg helt opp også! Og tror du ikke det er en flott lange på akkurat 5,5kg?? Akkurat som bestilt! Akkurat det jeg drømte om! Og da var forbannelsen brutt! Etter dette snudde det, og plutselig var det jo nesten jeg som dro opp mest fisk! Flott brosme, lyr og sei over en lav sko. De klarte å finne frem et sted der det var så mye fisk at hele ekkoloddet bare brøt sammen. Det var bare en eneste stor rød skjerm med litt vann i topplaget. Det ble nesten for meget. Utfordringen var å prøve å unngå å få på de små. Her smalt det igjen på noe veldig bra, som jeg dessverre klarte å miste. Men jeg fikk et lite kurs i hvordan mann skal kjempe med større fisk. Når man skal la den gå litt, når man skal sveive osv. Det er noe jeg aldri har lært meg før, og det tok ikke mange minuttene før jeg fikk bruk for det når det smalt på en ny fin lyr av litt størrelse. Kanskje ikke like stor som den jeg mistet, men likevel. Det var faktisk på det berømte "siste kastet" også. Bedre avslutning kan man vel nesten ikke ha. I det vi var ferdige med fiske og satte kursen hjemover så merket jeg plutselig at jeg var fyllesyk, trøtt og sliten med en fin hodepine. Det er rart hvordan dette var totalt fraværende hele dagen mens vi var i fiskemodus. Det ble et lite kurs i hurtig-filetering på kaien, og jeg var så heldig å få med meg all fisken hjem siden de andre har fulle frysere. Nå blir det bakt lange til middag i kveld, og så blir det både brosme og lyr de neste dagene. Jeg har nok ikke helt kommet ned etter opplevelsen i går. Det er faktisk litt sånn tåre i øyekroken for det var så perfekt. Været, selskapet, naturen og opplevelsene. En må ikke ta sånne ting for gitt. Jeg klarte også å lære en ting eller to om fiske som jeg tar med meg videre. Og ikke minst fikk jeg langen jeg drømte om, og fiske-forbannelsen ble opphevet. Og jeg kan vel nesten ikke rose Kristian og Christer nok for at jeg fikk en så enkel, hyggelig og tilrettelagt start på havfiske livet heller. Dette er en dag jeg kommer til å huske veldig veldig lenge! (vurderte å skrive lange)3 points
-
Oslofjordsesongen min ble på sett og vis åpnet i dag, da jeg sneik meg til en times kasting i Bunnefjorden etter å ha vært en tur og sett til båten som står under presenning på Nesodden. Mørkt og litt dystert ved sjøen og ganske dårlig sikt i vannet etter regn og snøsmelting. Hverken så eller kjente fisk, men fint å være i gang.3 points
-
Det er fint at du skriver på norsk, da lærer du språket vårt. Fiskene gyter, mens fuglene hekker, ellers bra nok skrevet. I Norge har vi to sorter torsk, kysttorsk og torsk som vandrer. Kysttorsken er stasjonær og vandrer skjelden mer enn en nautisk mil i løpet av livet sitt. Gandsfjorden som ligger utenfor Dale i Sandnes er et viktig gytefelt for kysttorsken. Kysttorsken kommer ikke inn i Gandsfjorden for å gyte, den er der hele tiden. Fisket etter kysttorsken foregår nå på samme vis som ellers i året. Skreien beiter i Barentshavet og kommer inn til Norskekysten for å gyte, men den kommer ikke så langt sør som til Ryfylket. I Nordsjøen og i Skagerak beiter det også torsk som kommer inn til kysten for å gyte. Den torsken kalles her for ferdatorsk eller feratorsk. Den gyter flere forskellige plasser i Ryfylket, men jeg har ikke hørt at Gandsfjorden er et gyteområde for vandrene torsk. Nærmeste plass du kan finne ferdatorsk er Byfjorden, mellom Hundvåg og fastlandet. Den vandrende torsken gyter på litt dypere vann så du må helst i båt for å fiske på den. En annen sak er at bestanden av torsk i Nordsjøen og Skagerak er svært liten nå på grunn av overfiske, og det er derfor svært lite fisk som kommer derfra og inn til kysten for å gyte.3 points
-
Chilibondens endegrej vol1: Litt snacks fra snopebutikken og noen gode tips på veien. : Jeg tok utgangspunkt i @BAN sin flotte guide på pulley med krokfortom som kan kobles av og på. Så la jeg til impact shield etter guide fra @LasseB Jeg er hadde litt dødtid på jobb, så jeg fikk laget noen til både meg og kollegaen min. Pulley med impact shield: En av de mange forskjellige krokfortommene jeg laget (Ja det skal overdrives nå i begynnelsen): Så stakk vi å prøvde de noen kast på Steinestø fergekai sammen med en pasient der vi jobber. Egentlig skulle vi til Laksevåg etter anbefaling fra @Ølgylt men av mange forskjellige årsaker endte vi opp på Steinestø denne dagen. Vi rigget oss skikkelig opp med kaffe, te, kjeks og brus: Gjett hvilken kommune jeg jobber for? Ps. Det er et hint på bildet hvis du ser veldig nøye etter: Siden jeg hadde rotet litt med pakkingen så endte jeg opp med veldig lite fisketid. Og i kjent stil så fikk jeg ingenting. Min kollega derimot, fikk i like kjent stil fisk, og dro opp en liten lange. Det ble en nydelig middag til pasienten. Generelt var det en veldig fin tur for alle involverte. Og det blir nok ikke siste gang. For å illustrere hvor mye fiskelykke jeg har for tiden: Jeg fikk en fin fisk på kroken helt på slutten. I akkurat samme sekund begynte det å styrtregne, og på vei inn så viklet snøret seg fast i min kollegas som lå i mellom meg og landingsområdet. Jeg mistet fisken og han måtte faktisk kutte snøret sitt og mistet 100m. Det var egentlig en helt perfekt tragikomisk avslutning som oppsummerer og illustrerer hvordan jeg har det med kystmeite-flaksen. Men jeg føler jeg investerer tid og krefter inn i lange-kontoen, og når den først sitter nå så må jeg snart ha gjort meg fortjent til en 4kg pluss eller hva? Langtidsvarselet er alt annet en lovende, men det er en ørliten mulighet for at det går an å komme seg ut på lørdag. Kanskje jeg tar noen kast etter kloakk-seien og mutant-laksen nede i Solheimsviken eller noe. Det er på tide å få opp en fisk eller to for å gi selvtilliten en ørliten boost! Endegrejene var på stell da! Akkurat den biten var suksess.3 points
-
I og med at det ikke er så mye aktivitet på forumet tenkte jeg at jeg kan jeg legge ut fangsten fra 2-3 uker siden. Jeg dro opp på et vann jeg aldri har fisket på isen før, og aldri fått fisk der på sommeren heller. Men det ligger lettvint til like ved vegen, og jeg følte ikke for å gå så langt den dagen. Så jeg måkte unna litt snø og og boret noen hull, ingenting skjer. Jeg sitter å følger med på Deeperen, men ikke en eneste fisk en innom loddet. Da flytter jeg meg litt lengre ut på vannet og borer et par hull der, her skjer det heller ingenting, så jeg finner frem kaffen og sitter bare med mormyshka-stikka i den ene handa og kaffekoppen i den andre. Da kjenner jeg plutselig at noe er borti agnet, og jeg setter et lett tilslag. Så kjenner jeg det er noe stort i andre enden! Jeg trodde først det var en ørret, men når jeg får dratt fisken lengre opp ser jeg det er en stor abbor. Jeg blir veldig overasket da dette er snakk om et mindre vann på 650 moh, ikke akkurat stedet jeg trodde det fantes grov abbor. Jeg får den opp på isen med et nødskrik og måler den til omtrent 35 cm og 720g. Dette er ny personlig rekord på abbor for meg!3 points
-
Mange og flotte inspirerende bilder i denn tråden, takker og bukker.2 points
-
Mitt nye favorittplagg til drittværet.. En anorakk som går helt ned til under knærne, med integrert sittepute og vannsøyle på 30000mm... Fantastisk plagg hvis man skal stå ute å fiske hele dagen i kaldt og surt vær, men ser ikke ut i måneskinn.. :p2 points
-
Hahah godt å høre at dette er en problemstilling for flere og takk for fine tilbakemeldinger! Mitt første måltid laget av egen fisk: Panert lange med det jeg tilfeldigvis hadde i frys og kjøleskap. Det var søndag, og jeg begynte på middagen veldig sent, så her ble det bare freestyle i full fart. Men sat** så godt! Skinnet på, så det ble stekt til det var crispy. Selve fisken ble kanskje den beste jeg har laget i hjemme noen gang (skal ikke SÅ mye til altså). Tilbehøret helt ok.2 points
-
nice. Det var på tide at forbannelsen din ble brutt. Gratulerer med pers på lange, men jeg tror ikke den kommer til å bli stående lenge2 points
-
Lager en samletråd for Borgundfjord fiske etter ferdatorsk 2024. Jeg skal sette ut båten imorgen og begynne sesongen…2 points
-
strålende skrevet. Jeg deler stort sett dine meninger her Erik. Enig at punktet om sportslighet er det mest tåpelige, men typisk det som oftest blir trukket frem. Hvorvidt noe er urettferdig er som du er inne på noe som bare eventuelt kan brukes i konkurransesammenheng. At noen har mer penger å bruke, eller prioriterer å bruke, på hobbyen sin enn andre, er bare sånn det alltid har vært. I den grad dette er "feil" handler det om sosiale forskjeller i samfunnet generelt, ikke om fisking spesifikt. At man får et nytt hjelpemiddel som kan effektivisere fisket er jo ikke en trussel mot bestandene som sådan, selv om teknologiske fremskritt har vært en viktig årsak til at yrkesfiskere har overbeskattet fiskebestander de siste tiårene. Men sportsfiske handler jo ikke (primært) om matauk, og hvorvidt dette bidrar til økt press på bestandene avhenger mer av hva slags holdninger fiskeren har enn teknologien som sådan. Hvis elektronikken gjør oss bedre i stand til å fiske målrettet etter de store individene, så kan jo dette ledsages av at man i større grad setter fisken tilbake. Da behøver jo ikke dette gå ut over bestanden, selv om en og annen fisk skulle dø. Rent personlig har jeg bare skaffet meg tradisjonelt ekkolodd (og kartplotter). Ikke fordi jeg har noe i mot bedre ekkolodd, eller mener det er galt å bruke slike, men jeg synes det kan bli for mye elektronikk å holde styr på, som både stjeler tid og oppmerksomhet fra selve fiskingen. Og det er grenser for hvor mye penger jeg er villig til å bruke på dette (jeg har råd til dette hvis jeg vil). Men det er mulig jeg bare lurer meg selv her? Til slutt litt pedantisk pirk. Izaak Walton var ingen fluefiskepurist. Han var en generalist som fisket med alt mulig av agn. Og den moderne fluestangen var ikke en gang funnet opp på Waltons tid. Waltons elev Charles Cotton var den som kanskje mest fortjener å bli kalt fluefiskets far, og det var han som på 1600-tallet startet utviklingen som 200 år senere resulterte i fluefisket slik vi i dag kjenner det. Og med en gjeng purister, med blant annet Frederick Halford i spissen, som mente at det kun var oppstrøms tørrfluefiske var det eneste saliggjørende. Det er pussig at disse folka har hatt så stor innflytelse på det moderne sportsfiskets utvikling. For fiske etter ørret i "gin-clear" kalkstrømmer i sør-England kan neppe sies å være spesielt representativt for det sportsfisket de aller fleste av oss driver med...2 points
-
Jeg prøvde meg på isen ved Standlykkja i dag, gikk ikke mange meter før jeg snudde og gikk tilbake. Det var noen åpne sprekker i isen. Utenom sprekkene var isen fortsatt veldig tjukk og fin, så egentlig kan man isfiske en god stund til bare man er forsiktig.2 points
-
Personlig satser jeg på isfiske der (Mjøsa) til helgen selv. Spadde frem båten i dag, så får man se om mildværet også gir litt oppholdsvær så man kan begynne med forberedelser til båtsesongen snart.2 points
-
Det ser ut som du har det meste du trenger... Det eneste jeg vil anbefale er et førstehjelpsskrin. Kjøp et lite, eller lag ditt eget. Dette bør være stort nok til at du har med de viktigste tingene, men lite nok at det aldri blir for stort til at du gidder å ta det med deg. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har vært uheldig på fisketur, og et lite skrin med noen plaster er 10 ganger bedre enn å stoppe blødningen med elektrikerteip og noe gammel papp du finner i sekken. Ha gjerne med deg en kompress eller gasbind om du virkelig skulle drite deg ut. Den hjelper både deg selv og kompisene dine den dagen en av dere er uheldig i forsøket på å sette kniven i en bånnfrossen agnfisk. Når det er kaldt ute er det vanskeligere å stoppe en blødning enn det er hjemme på kjøkkenet, så du kan jo se for deg hvordan det er å stoppe en blødning i underkjølt regn ute i havgapet. Det går gjerne et år eller tre før du får bruk for det, men jammen er det kjekt å ha den dagen du skal direkte til legevakten eller kan fortsette turen fordi du har med deg plaster. Edit: Noen smertestillende i skrinet er også lurt, om du skulle irritere på deg en hodepine eller andre besvær.2 points
-
Jeg har holdt veldig mye på med lukt/smak på agn også til ørret. Først kan jeg si at det enkleste du kan gjøre er å fiske med reke. Særlig om du forer litt (hiver ut noen rekebiter i området) så kan det fungere glimrende, også fisket helt statisk. Når det gjelder marchmallows med krydder over ville jeg begynt med hvitløk og chilli og muligens bukkehornkløver (fenugreek) En annen nyttig ingrediens ville kunne være fiskesaus, eller "fish sauce" fra en asiatisk butikk. Dette er fermentert ansjos. Ta en med høy andel fisk. "Squid brand" er bra. Inneholder ikke "squid" på tross av navnet, men ansjos. Om du kan vente så holder jeg på med et agn på tube som kommer i butikkene i løpet av våren. Det er beregnet på å smøre på sluk men ingenting i veien for å smøre det på marshmallows (dette er sikkert reklame, om det fortsatt finnes moderatorer her så får de gi beskjed :-) ) Her er en video med tube-agn på jigg og sluk:2 points
-
Du må ikke bare sette inn på den kontoen. Husk å ta ut noe og. Fin rapport ja. Jeg havnet nesten på steinestø på søndagen når bussen til salhus gikk fra meg med en time til neste. Sjove endegrejer2 points
-
Man kan jo også snu litt på saken. Lake har jeg sett mange ganger, men en bunnfrossen lake på 3+ i klypene på Ølgylt er jo av det spesielle slaget og antakelig et bilde jeg kommer til å huske lenge. Well played.2 points
-
Rakk kun å sette ut båten i dag, men en 5 minutters rekognoseringstur med ekkolodd viste at det var bra med fisk. Dette var på en plass utenfor Fiskarstranda2 points
-
Meget bra skrevet, noe av det bedre du har ført i pennen/ tastaturet. (Som sier en hel del.)2 points
-
2 points
-
2 points
-
Jeg har også vært innom veldig mange måter å skrive tackel på. Har mest sans for den danske løsningen med å kalle det endegrej. Flott rapport. Plassen er nok ikke så hemmelig som de skulle ha det til, men vi kan jo late som det for å være snille. Og nei, Pulley er ikke min favoritt. Jeg foretrekker glidende. Men jeg bruker pulley når jeg trenger de ekstra metrene, eller skal ha ut digre agn. Sist jeg var på Ramsøy brukte jeg ståltråd til å lage vinger på søkkene, mistet fremdeles søkker men en god del mindre. Husk knekkfortom, så mister du bare søkket i de fleste tilfellene, og lager ikke spøkelsestakler.2 points
-
Grattis! Jeg fisker mye etter abbor med balanse, og hogget kommer som regel når den er i ro eller løftes saaaaakte opp. Det er sjelden hogget kommer når jeg er som mest aktiv. Om sommeren derimot hogger abbor gjerne en aktivt fisket balanse. Så det kan virke som om abbor om vinteren liker at ting står stille akkurat når de skal hogge.2 points
-
Kystmeite forsøk 2: Askøy Etter forrige tur til Ormhilleren ble helsen dessverre noe forverret, og jeg fikk en rolig uke hjemme i sengen med bronkitt og feber. En god del av denne tiden ble brukt til å studere sjøkart, knuter, tackler og bestille mere utstyr. Blant annet denne fantastiske verktøykassen fra Clas Ohlson på bildet over. I tillegg kom blant annet forede-vinterstøvler og enda en thermos inn i arsenalet. Jeg fant også et sted på Askøy via Fishbuddy appen min som så lovende ut. Her er det både brådypt og gode bussforbindelser. Selv om det har regnet, sluddet, snødd og blåst en uke i strekk så var det plutselig meldt om sol og vindstille denne lørdagen. Jeg lagde mine første takkler kvelden før, og alt lå til rette for tidenes fisketur! Etter en fantastisk fin busstur i strålende sol kom vi fram til et idyllisk lite sted som minnet om nord Norge (har ikke egentlig vært i nord for Dombås, men sånn som nord-Norge ser ut på TV). Etter en kort gå tur var skuffelsen total.. Selv om vi tok den første bussen om morgenen, så var stedet allerede fullstending okkupert av øst-europere. Her ble det dengt sluk i alle retninger, mens popmusikken ljomet fra de medbragte musikkanleggene. Nei, nei, nei.... Vi snudde og begynte febrilsk å studere sjøkart og zoome inn på google maps etter steder vi kunne komme oss ned til sjøen uten å klatre oss gjennom hagene til folk. Etter litt rundturer rundt i nabolaget og mye frem og tilbake kom vi i kontakt med en fastboende som faktisk var fra nord-Norge. Jeg tipper han flyttet akkurat hit fordi stedet minnet sånn om hjemme, men det blir bare en hypotese fra min side. Han ga oss klarsignal på å skli ned til sjøen bak garasjen hans, og det virket generelt som han synes det var kjekt å se noen dumme nordmenn være interessert i fange fisk her også. På vei ned en bratt og skummel skråning, bak garasjen, møtte vi på to entusiastiske og fire veldig triste øyne. Det var to menn med en hund. De hadde hatt denne plassen som sin hemmelige plass i mange år, og hadde aldri før fått besøk. Vi måtte love på tro og ære at vi ikke ga denne plassen videre, så derfor skriver jeg ikke noe mere nøyaktig en det jeg gjør. Men plassen var helt magisk, og etter bare noen minutter så kommer det en svær spekkhogger opp helt inntil land! Det var nesten for mye å ta inn på en gang! Solen skinte så hardt at vi begynte å snakke om sjansen for å bli solbrent. I Bergen. I februar.... Etter relativt kort tid fikk jeg min første fisk på kystmeite utstyret. Og min første fisk på hjemmelaget takkel. Rødnebb. Litt skuffende for å være helt ærlig. Og det hjalp ikke på at alle lo når den kom opp. Liten fisk på stort utsyr. Ikke lenge etterpå hadde jeg noen skikkelige runs på snellen, men jeg fikk ikke festet de. Det virket generelt som om det skulle bli mye fisk, men så døde det helt av for min del. For å gjøre en lang historie veldig kort, så fikk jeg ikke en eneste fisk til. Selv om vi var der i rundt ni timer. Min kollega fikk både torsk, lyr og sypike, og mistet to store fisk. Spesielt den ene virket til å være SVÆR!. Og den så ut til å ha bitt hele kroken på takkelet rett av ?? Både jeg og kollegaen min hadde med lettere stenger også, så disse ble etterhvert også rigget for meiting. Så vi hadde fire stenger ute. Fire lodd i lotteriet En liten periode hadde jeg mye runs og aktivitet igjen, men jeg fikk det ikke til å feste seg :/ Og jeg satte meg mye fast og mistet mye takkler på kort tid, som er utrolig tungt og frustrerende. Og ikke minst stressende, å ikke ha et lodd i lotteriet fordi man knyter på nye takkler, eller verre...ny fortom! Og i åtte tiden på kvelden ble det veldig kaldt, og motivasjonen begynte å bli veldig lav. Kanskje spesielt hos meg som hadde så lite resultater. Vi bestemte oss for å gi oss mens leken var god. Og så sitter jeg igjen med masse spørsmål igjen.. Hvorfor får jeg så lite fisk? Nå har jeg kystmeitet i over femten timer, og har bare en liten rødnebb å vise til. Det begynner å bli litt tungt. Samtidig som turene og opplevelsene har vært helt fantastiske. Her er noen refleksjoner: Agn: Vi har fisket med reke, sei, blåskjell og div agn. Men enda ikke makrell, som de fleste sverger til. Vi har rett og slett ikke funnet det i butikk. Det må vi få på plass til neste gang. Takkler: Vi har fisket med mye rart, men det vi har kommet frem til at vi ønsker: Relativt korte, enkle takkler som er lette å kaste langt. Og med aerodynamiske søkker. Vi sliter rett og slett med å kaste dit vi vil. Vi skal også dekke krok-knutene med beskyttelse så vi ikke mister en ny fordi den har bitt av hele kroken. Så neste gang stiller jeg med custum takkler for vårt bruk. De kommer garantert til å endre seg med tiden, men akkurat nå er det dette vi vil ha. Mengde agn: Vi har nok overdrevet mengde agn på kroken, og det kan fort å kostet oss flere fisk som ikke har festet seg. Neste gang vil jeg være mye sikrere på at ikke agnet flytter seg nedover på kroken og gjør det vanskelig å hooke. Jeg tenker også på å kjøpe meg enda en stang. Det trenger ikke være noe dyrt og fancy. Kanskje heller noe brukt og billig. Men det å ha enda flere lodd i lotteriet kan ikke være dumt? Det var stor progresjon fra første turen ut på Ormhilleren. Så hvis jeg klarer å forbedre en del basics til neste gang så tror jeg faktisk at det endelig kan gå veien! Jeg har på følelsen at det er en +5kgs lange der ute som venter på meg! Og så må jeg bestemme meg for om jeg skal skrive tackle, takkel, tackel eller rigg... Det skal ikke bare være lett!2 points
-
Så lenge vi snakker om nogen lunde moderne elektronikk så har jeg aldri hatt problemer med fukt. Går vi 10-15 år tilbake i tid så var historien noe helt annet. Jeg har borret hull i bunnen av enheter så vannet skulle renne like fort ut som det rant inn i de…. De fleste enheter i dag er tilnærmet tette, mange tåler å være nedsenket i vann i timesvis. Diverse koblinger og gjennomføringer gir oftere problemer enn selve enheten.1 point
-
I går tok jeg meg en heldagstur til indre Oslofjord etter sjøørreten. Fisken var skikkelig i farta og til tross for økende vind og sjø utover dagen hadde jeg masse følgefisk og flere fisk i båten med toppfisk på 58cm/2kg. Fisket primært Bygdøysiden og Nesoddensiden. Denne gangen ble fisken med hjem til middag, som regel slipper jeg det meste av sjøørret jeg får ut igjen, men selvfanget fisk slår oppdrettslaks hver dag i uka og det vanket også konepoeng for bragden på hjemmebane. Laget en liten film fra turen: Hilsen Atle1 point
-
Veldig fin rapport og fine bilder, @ChiliBonden! Du har formildet såpass mye innsats her inne, så du fortjente litt medgang. Men du kan godt holde lange-persen på 5,5 kg en stund fremover, for persen min på lange er 5,7. Dette med driting i båt er faktisk en kjent problemstilling. Når man står opp før fanden har fått på seg tøflene, er det ikke alltid magen henger med på temposkiftet, og da kan behovet melde seg offshore. Heldigvis for egen del, fisker jeg stort sett temmelig kystnært, for jeg har noen halvpaniske strandhogg på samvittigheten …1 point
-
1 point
-
Denne dukket plutselig opp som minne. Turen husker jeg ikke så godt, men sykkelturen hjem sitter spikret i minnet. Etter en tilsvarende sykkeltur veide jeg dressen som tørr veier ca 800 gram til litt over fire kilo. Siden den gang er det blitt mye bedre utvalg i glutenfrie øl, og noen av dem begynner faktisk å bli drikkelige, men løsningen jeg landet på er å være ekstremt nøye på alt annet inntak av gluten noen dager før tur, og dermed ende opp med middels ubehag. Ikke optimalt, men til å leve med. forøvrig lenge siden jeg har vært på kvarven1 point
-
1 point
-
Tja, man får bruke de muligheter man har. Mjøsa er jo ikke akkurat den dummeste plassen å bo ved fiskemessig sett. Min største sesongmessige bekymring akkurat nå, er at påsken er over 1. april, da sjøørretfisket åpner på den svenske vestkysten. Sjukt dårlig timing av de geistlige, eller hvem som nå har ansvaret for dette …1 point
-
Kom meg ut en times tid i dag, men mye vind og regn gjorde det litt mindre trivelig å være i åpen båt. Slet med å finne fisk i kveld, fant et par stimer etter mørket kom men var mye drift og vanskelig å holde posisjon over stimen. Da var jeg iallefall i gang, selv om fisken uteble…1 point
-
Siden det garantert er et lurespørsmål, tipper jeg Lindås. For det er vel dit fergen går? Men du er muligens litt seint ute på flere måter …. Fin rapport, for øvrig!1 point
-
1 point
-
Har akkurat vært inne på eBay for å se på utvalget av 1500C og 2500C sneller. Er glad jeg har 7-8 sneller av disse typene. Prisene er blitt helt spinnville, 5000 til over 20 tusen kroner. De dyreste snellene er karakterisert som lett brukt, ikke mint. Jeg kjøpte de fleste av mine på eBay under finanskrisen og betalte mellom 800 og 1500kr. Hadde ikke blitt noen liten Ambassadeur med dagens priser, jeg har råd men ikke vilje til å betale slike priser.1 point
-
Ganske ofte tenker jeg det er noe galt med ekkoloddet mitt, eller at jeg har rota med innstillingene, slik at jeg ikke ser noe fisk. Men så kommer jeg på at jeg holder til i hhv Indre Oslofjord og svensk vestkyst … Dette ser bra ut, @Sesam1 point
-
Har vært inne og lest dine gamle innlegg om området. Men så er det jo også det at man kan få så mye informasjon at det kommer i veien for utforskningen. Nå som jeg har egen kunnskap om området vil tips være mye mer verdt. Mistenker at dette ikke var siste tur ditover1 point
-
Apropos taksonomi; de fire første bokstavene i etternavnet mitt er «Taks». Jeg har jobbet samme sted i snart 20 år, og da blir det jo gjerne slik at man har blitt opphav til en del praksis og doktriner. Noen av kollegaene mine synes at noe av denne praksisen er litt vel pragmatisk, og har gitt den navnet «taksonomi». Noen ganger er det ment som spott, noen ganger som en hedersbetegnelse. Stolt blir jeg uansett1 point
-
Joda. Bare telefonbilder. Har selv prøvd med kamera, men det ender alltid opp med å ikke være med når man trenger det.1 point
-
På lyreneset er det en fin gapahuk som oppfyller kriteriene dine. Det myldrer ikke av fisk i kasteavtand, men noe er det.1 point
-
Så vidt jeg kan se er Erdalsevla eller Erdalselvi som de sikkert kaller den i Lærdal, på listen over vassdrag som ikke er åpnet for fiske etter anadrome arter. Da gjelder det i ut.pkt. en 100 meters fredningssone hele året, da det ikke er noen periode med tillatt fiske som også åpner for fiske etter saltvannsarter. Selv om jeg er både jurist og embetsmann (noe som gjerne gir noen av samfunnets dølleste personer), så har jeg litt sans for den gode, gamle normen om at det er lov å bruke hue. Det vil si at om det er en vanlig brukt fiskeplass lokalt og det er åpenbart at man fisker etter saltvannsfisk, ville ikke jeg finregnet på avstanden til oset.1 point
-
1 point
-
For det tilfellet at det er snakk om oljemaling, høyner jeg med litt finsk rølpe-rock https://m.youtube.com/watch?v=bc0sJvtKrRM1 point
-
Ikke fordi jeg misliker musikkesmaken din, som jeg jo gjør, men det er jeg for høflig til å si, men fordi jeg venter på at malingen skal tørke1 point
-
Det tror jeg hadde vært veldig kult! Skal man først ha bomtur så må jo Fedje være en nydelig destinasjon.1 point