Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation since 21. feb. 2019 in all areas

  1. 4 points
    Har i årevis prøvd å få kveite. Kystmeite, trolling, jigging, shads, makrell, sei, sild, statisk, agnfiske etter kveita....ikkje *****! Et par ganger var det nære på...men fikk den ikke til å sitte. Så drar jeg på fjorden med min nye fikekompis Jørn for å hjelpe han å sette line, og etterpå blir det tid til litt kokfesking. Bruker svenkpilk og gummimakk på min trofaste Ron Thompson 30lb stang med Kastking 0.40 og en styanglengde 0.90 mono med 3 gummimakker og en 400 grams svenskpilk. Det enkle er ofte det beste! Skjønte jo at det blei en artig tur når Jørn ført får en Steinbit på makrellhekle! Og rett etterpå skal vi til å hale opp for å bytte bruk! Rekker tre sveiv og så er det fisk på! Oi san, den er tung og treg....torsk tenker jeg....kveite sier Jørn! Nja, pumper den nå videre opp, den rister nå nå litt på hodet som en torsk...også kommer det et heftig utras som bare kan være en ting.... Kveite eller en ubåt i kobben klassen! Roer seg ned når jeg har mer line ute en da jeg starta! Pumpe videre, til den hvite buken viser seg langt der nede den klare vintersjøen! Får den opp, og Jørn klepper den...og den første kveita jeg har berga i hele mitt 48 år lange liv er et faktum. :-D Ikke av de største, men den er MIN!
  2. 4 points
    Da er min SS75H testet. Og det er faktisk dag og natt i forskjell fra min HDI 50/200 hekksvinger. Jeg er absolutt FANTASTISK fornøyd med jobben den gjør. Slenger med noen bilder av fisk som ses nå som torsken er her. Det ga en på 13,5kg bare på kjapp testtur.. Uhyre imponert over måten den skiller stor og liten fisk. Tusen takk igjen for fantastisk hjelp fra dere her inne ! Edit: Jeg skrev først SS175H, men endret nå til det korrekte som er SS75H
  3. 3 points
    Samme her. Å finne ut når det er bett er en komplisert sak og det henger ikke alltid sammen med vær, vind, månefaser osv. Man kan vel dog si at det ofte er bra 2-4 dager før fullmåne og nymåne, men det er definitivt ingen fasit. Fiska noen dager på rad i fjor høst. På fredagen fikk vi 3 stk kveiter. På lørdagen fikk vi 0 og UV-film viste masse kveiter i området og rundt agnene/jiggen. Artig at du står på. 10 stk. allerede er ikke dårlig. Her i Tromsø er det ikke sesong for kveita nå og jeg tviler på at det er noe særlig fisk på grunt vann. Jeg venter som regel til juni og utover før jeg prøver særlig mye, da begynner vanntemperaturen å komme opp på et greit nivå. I år kommer jeg til å kjøre mer og mer trolling på grunt vann. Har et inntrykk av at trolling kan trigge fisken til å ta enkelte dager når den er i dårlig bett og driftfiske ikke fungerer.
  4. 3 points
    Ca. 2kg tatt på mastrasanden Hellvik.
  5. 2 points
    Og det er mange direkte vannforbindelser fra Norge til Vänern, både via Trysilelva, Røgden-vassdraget, Vrangselva, Tannå-vassdraget, og Stora Le (via Dalslands kanal). I alle disse områdene er det enten lett for parasitten å spre seg via fisk, og/eller det er mye båttrafikk. Helt urealistisk å tro at ikke en parasitt kan spre seg til Norge via disse linjene. Det er mulig det ikke har skjedd introduksjoner av gyro siden 1970-tallet, men som eksempelet fra Enningdalselva viser, KAN parasitten potensielt spres fra andre kilder også i vår tid. Det skal "bare" et O-anlegg i en kildesjø på svensk siden til... Og hvordan kom gyro i første instans til Østlandet og Drammenselva; ganske mange hundre kilometer, og en dryg omvei om Lindesnes fra områdene parasitten først ble introdusert i Norge; Sunndalsøra, med infisert fisk importert fra Sverige? Til LTPoppe; ja, Drammenselva er et håpløst prosjekt ikke minst pga den brakke fjorden, der en haug med ferskvannsarter kan vandre i ferske overflatelag, mange kilometer utover. Ikke bare vederbuk, men også gullbust og abbor har vel vært observert langt utover i fjorden. Generelt mener jeg at disse utfordringene, gjør at norske myndigheter burde skifte fokus og strategi i forhold til parasitten. Den blir vi aldri HELT kvitt, uansett hva norske myndigheter sier. Og da er det bedre å legge opp en politikk og forvaltning som faktisk tar hensyn til dette faktum, og ikke fortsette å leve på en utopi, som KANSKJE virker i mindre vassdrag godt isolert fra andre vassdrag, og der det er lett å kontrollere båttrafikk og andre kompliserende forhold?
  6. 2 points
    så lenge det er markedskreftene som rår vil naturligvis grunneierne ha enormt å tjene på at fellesskapet bruker masse penger på å rotenonbehandle elvene. Sånn sett får grunneierne her en "gave" fra fellesskapet, selv om hovedmotivet for å rotenonbehandle offisielt er biologisk - å redde bestanden - heller enn økonomisk. Mulig man burde innføre som premiss for å behandle elver at det skal selges fiskekort til allmuen. På den annen side kan da sikkert grunneierne hevde at det er offentlighetens skyld at elvene i første instans ble infiserte, og dermed teoretisk sett kunne kreve erstatning for tapt fortjeneste. Og bare så det er klart; jeg er fortsatt skeptisk til rotenon, som jeg har skrevet om ved flere anledninger her inne. Ja, det har virket noen steder, og ved noen anledninger (primært i mindre vassdrag, Rana et unntak?), og slike episoder er jo gladsaker. Men jeg er fortsatt av den meningen at norske myndigheter har satset for ensidig på dette, og at det er mange elver der rotenon-behandling bare er sløsing med penger, og en biologisk katastrofe. Å forsøke å rotenon-behandle Drammenselva for eksemel, er og blir galskap.
  7. 2 points
    Simrad NSS Evo3 kom først og hadde to 9-pins kontakter for svingere, så kom Lowrance utgaven Carbon med en 7 og en 9-pins kontakt. Jeg trodde ikke det var sant første gang jeg hørte om det. Hovedmarkedet for Lowrance er bassfiskere og mange av disse kan nok klassifiseres som rednecks, og jeg har en mistanke om at de antok at denne gjengen ikke hadde tilstrekkelig intelligens til å klare å koble til sine eksisterende svingere hvis de måtte bruke et adapter.
  8. 1 point
    Fanget i Holland i dag, 3010 gram og mellom 52 og 53 cm lang.
  9. 1 point
    Da er jeg med! Trodde du mente at det er påvist smitte av nye vassdrag i nyere tid. Du har uansett et godt poeng ift. spredningsfare fra Sverige. Og hva flytting av arter angår, så er vel dette nok et eksempel på at det får sekundærkonsekvenser, som Piscator trekker frem. Blir interessant å se hva slags strategi de ender opp med for Drammenselva.
  10. 1 point
    **Video (2 min long) link below shows the action**Last year in Sweden when I walked around a public lake near my house that I have lived next to for all my life, I noticed a small opening when looking over the tree tops which got me interested. The whole area around the main lake is boggy and got very thick vegetation. But never the less, I tried to reach this area in hopes of finding some water. I tried many times without any luck since the bog got too deep and the vegetation to thick. But finally after 4 hours I found an opening! The small found water is covered deep in the bog and the surrounding "ground" at the water edge is purely made up of moss that you sink into when standing still. I think the water has been entirely untouched since it was so hard to get to.However, it held some fish! And they were strong!All the bites from the big fish was like no other I have ever caught which also showed when the line broke twice...Never had my line broke before and I have certainly caught bigger fishes. I will be sure to go back for my redemption. https://www.youtube.com/watch?v=5vTpp-l7zss
  11. 1 point
    Jeg har hatt to, den ene har vandret videre for flere år siden mens denne endte i glemselen. For en kartnerd er det fine med denne at du faktisk kan lage egne kart til den (med IMG-formatet) i motsetning til nyere modeller som er låst til Garmins egne løsninger.
  12. 1 point
    Fortsatt for dyrt. Hva gir du meg for å ta den ? Jeg har faktisk en slik og den er ikke dum som kartmaskin ved siden av et rent ekkolodd eller for å spare plass på en kombiplotter.
  13. 1 point
    bra at man utarbeider slike guider. Men hvorfor skrive at dette kun gjelder laksefisk? Disse rådene er da allmenngyldige. Et par punkter kan være verdt en liten drøfting. Vedrørende bruk av mothaker. Min erfaring er at det går fint å bruke kroker med små mothakere, forutsatt at man lirker kroken forsiktig ut, og ikke river den ut. Og selv små mothakere reduserer risikoen for å miste fisken kraftig. Det såkalte "dødsgrepet" kan også være verdt en kommentar. Som det skrives sitter fiskens vitale indre organer plassert langt fremme i bukhulen, bak hodet, og omtrent der brystfinnene sitter. Derfor er det viktig å ikke klemme for hardt i dette området. Men samtidig er en fisk ganske "fleksibel", og hvis man holder delvis under hodet, der fisken er ganske solid konstituert, er det neppe noe stort problem å la fiskekroppen hvile på hånden noen sekunder, for eksempel når det tas bilder. Men hovedregelen om minst mulig handtering gjelder uansett. Dessuten bør fisken holdes over vann, slik at den ikke skades hvis man glipper den. Ja, fang og slipp bør unngås når det blir for varmt, og det gjelder spesielt for laksefisk, som jo er mer følsomme for lite oksygen enn de fleste andre arter. På den annen side burde vært skrevet noe om fang og slipp på isen, som også er aktuelt ikke bare når man fisker abbor og gjedde, men også laksefisk som ørret, røye, harr og sik. Og generelt takler fisk lave temperaturer bedre enn høye. Men når det er minusgrader, kan fisken få frostskader. Særlig er øynene og finnene utsatt, men også slimlaget, og dermed fiskens immunapparat er utsatt. Jeg fraråder fang og slipp hvis det er kaldere enn fem kuldegrader. Og dersom man fisker i minusgrader. Ha ALLTID med en balje med vann som du kan putte fisken rett oppi, slik at frostskader unngås. Er det mange nok kuldegrader kan man ikke ha fisken ut av vannet mer enn et par sekunder om gangen.
  14. 1 point
    Det er fornuftig å ha en sunn skepsis til "røverhistoriene" den norske oppdrettsmafiaen serverer. I en artikkel i Sunnmørsposten fra juni 2016 kan vi lese at det pågår et arbeid med å reetablere laks i Ramstaddalselva og Vikelva i Sykkylven på Sunnmøre. Ramstaddalselva og Vikelva har ikke lenger stedegen laks som kan benyttes ved reetableringa. Prosjektet har en kostnadsramme på 500.000 kroner, og Mowi ASA (tidligere Marine Harvest ASA) og SalMar ASA bidrar økonomisk. La oss i det følgende se nærmere på Vikelva. Vikelva Vikelva er ei lita flomelv som renner ut i Sykkylvsfjorden, en sidearm til Storfjorden på Sunnmøre. Jan Melseth (leder i Sunnmøre elveigarlag), Mowi ASA (tidligere Marine Harvest ASA), SalMar ASA uttalte i artikkelen i Sunnmørsposten fra juni 2016 følgende: - i Vikelva var det lakseparasitten Gyrodactylus som tok knekken på laksen. Jan Melseth (leder i Sunnmøre elveigarlag), Mowi ASA (tidligere Marine Harvest ASA) og SalMar ASA unlater å informere offentligheten om hvordan Vikelva ble infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. I Miljødirektoratet / Mattilsynet sin rapport "Handlingsplan mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden 2014-2016" kan vi lese (sitat): "Gyrodactylus salaris er ikke naturlig utbredt i Norge." "Parasitten er innført til landet fra Sverige via fire kjente spredningsveier (Johnsen med flere 1999)." "Alle kjente introduksjoner av Gyrodactylus salaris til Norge er et resultat av oppdrettsrelatert virksomhet." "Parasitten ble for første gang innført med lakseunger fra Sverige til Akvaforsk (nå Nofima) sin forskningsstasjon på Sunndalsøra i 1973." I Direktoratet for naturforvaltning (DN) (nå Miljødirektoratet) sin rapport "Evaluering av bekjempelsesmetoder for Gyrodactylus salaris" kan vi på sidene 34 - 36 under punkt 4.6 Region Sykkylvsfjorden lese (sitat): "Norges eldste settefisk- og matfiskanlegg, Nor-Laks AS, ligger ved Vikelva. Tidligere ble ferskvannstilførselen til anlegget tatt fra Vikelva, men de siste årene har grunnvann vært viktigste vannkilde. I 1977 kjøpte anlegget laksesmolt og i 1978 lakserogn fra Akvaforsk (nå Nofima), Sunndalsøra (brev fra Institutt for husdyravl til DVF, 10. 04. 1980). Gyrodactylus salaris ble påvist ved Akvaforsk (nå Nofima) allerede i 1975. Det er trolig at parasitten først ble introdusert i Vikelva, og senere spredte seg med fisk via brakkvannslaget i fjorden til Aureelva." I Vikelva og Aureelva (en smitteregion - smitteregion Aureelvregionen / Sykkylvsfjordregionen) ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist i 1984. Begge elvene ble kjemisk behandlet med rotenon i 1988. Vikelva og Aureelva ble friskmeldt i 1992. Rådgivende Biologer AS sin rapport "Ungfiskundersøkelse i Vikeelva, Sykkylven 2013" kan du lese her. PS 1: Heller ikke ansvarlig (!) redaktør Aslak Berge for den uavhengige (!) oppdretts- og sjølaksefiskebloggen iLaks.no nevner lakseparasitten Gyrodactylus salaris i sin artikkel på engelsk og norsk om Nor-Laks AS. PS 2: Den norske stat v/Folketrygdfondet v/Finansdepartementet har pr d.d. en eierandel på 6,792 % i Mowi ASA (tidligere Marine Harvest ASA )og 6,575 % i SalMar ASA.
  15. 1 point
    Beste fiske her jeg bor er fra januar, februar og fram til mai, juni. April, mai føler jeg er de beste månede og da er de mye sprekere enn i januar, februar pga vanntemeraturen. Når jeg kommer ut i juni juli blir bettet dårligere. tror det har med mattilgangen og all makrell og annet som hun spiser er mer tilgjengelig. Har også erfart at ca 3 dager før fullmåne er bra men noen av de beste turene har jeg hadt er på halv måned. Har flere turer på 5-6 kveiter på bare ett par timer og neste dag har jeg fisket hele dagen og fått ei eller to. Sørlig vind har vært best etter min erfaring. Er sikker andre ting som spiller inn. Slik som hall og div
  16. 1 point
    Og det valget er kanskje det beste du kan lande på! Skitt fiske!
  17. 1 point
    Har prøvd å finne beste bettet til kveita men det er ikke enkelt. kan ikke se noen samenheng mellom tidevann eller månefase og egentlig ikke vær. men kan vel hende at er en slags kominasjon. En dag så biter den hele tiden og neste dag kan det virke veldig dødt. hun virker veldig humørsyk. hadde vært kjekt å vite hvilken dager som var bra og ikke. Da hadde jeg spart meg ufattelig med timer Har vel fått ca 10 stk i år og største så lang er på 19kg. merka 6stk.
  18. 1 point
    Masse fisk inne på bygrunna nå, og jeg hører det samme om Spjelkavika. Har ikke hatt en eneste bomtur enda. Var en kjapp tur ute i møkkaværet i kveld (helt alene der ute) og loddet bugnet med Torsk. Fikk 2 stk. En på ca 5kg og en på 16kg (ble veid). Mistet et par også. Denne sesongen blir helt rå.. Ekoloddbilde fra bygrunna 28/2 under her, nå er det MYE mer.
  19. 1 point
    Med 7-pins kontakt skal du ikke få temperatur hvis XID ikke virker. Med 9-pins kontakt så brukes analog temperatur så da har en temperatur selv om XID ikke virker. Gjenkjennes svingeren hvis den kobles til 9-pins kontakt? Husk å endre kilden på toppen av siden til innstallasjonsmenyen til CH2 når du skal sjekke dette.
  20. 1 point
    Thank you for the advice, I got the same from the shop Torshov Sportsfiske. This works fine, now!
  21. 1 point
    Det begynner å se slik ut.
  22. 1 point
    Bygg i vei, men vær våkne på materialvalget. Kun syresfast av metall, og ikke trykkimpregnert av treverk. Alle nyere Lowrance tar opp til 32GB minnekort. men ett på 8GB holder til både et stort kart fra Genesis og flere dager med sonarlogging så du trenger ikke noe større enn det. Det er egentlig bedre med flere 8GB enn ett 32GB, minnekort og vann er ikke gode venner så det er greit med backup. Det behøver heller ikke å være et dyrt minnekort, jeg har brukt Biltema sine i det siste.
  23. 1 point
    Well, the north of the country has some of the best fishing in the world. And if you settle on the coast you will have the best of both worlds, both sea fishing and freshwater fishing. Some of the best salmon, trout, and charr lakes are right here. But we cant offer much pike or perch, except for in Finnmark where some rivers hold Pike. Else cod, wolf fish, coalf fish halibut, ling, cusk etc are all highly accesible from land, as well as sea trout. The south however holds more variety in species, hand have great fresh water fishing, but not so great sea fishing when it comes to abundance of catches, and size of the fish they catch. but somewhat makes up for it in greater number of different species. that we do not have in the north, like giant pike, bass, perch, but also trout, salmon and charr. As a matter of fact, you will have acess to fishing wherever you settle in Norway. But a smaller coastal town, or the outskirts of the larger cities, my suit you better than Oslo or Bergen if access to fishing is the deciding factor for you.
  24. 1 point
    Det med melding om StructureScan og Stoppet henger nok sammen. Som du sikkert vet kan ikke Elite Ti kjøre både 2D i chirp og samtidig bruke StructureScan. Skal den bruke StructureScan må 2D kjøres i fast frekvens, feks 200 kHz. Her høres det litt ut som at Eliten din ikke lagrer innstillingene skikkelig, dvs den «tror» StructureScan er på selv om du har valgt «Stoppet» der tidligere. Ja, bruk 200kHz så lenge.
  25. 1 point
    Takk Erik, skal huske den shortcutten og prøve den i kveld
  26. 1 point
    Grisefint. PS - for å ta skjermbilde press Power+Pages. Lagres i internminnet og kan legges over på minnekort eller (hvis du er litt teknisk) overføres til mobil via WIFI. Alternativt bruk Link-appen, speile til mobil og ta skjermbilde der. Sistnevnte mister du endel oppløsning på kontra første, men det blir uansett bedre enn bilde av skjerm. ;)
  27. 1 point
    Navnet på kanalen kan endres i installasjonsmenyen, jeg bruker B175H-W, B75H, HDI osv som navn. Riktig adapter: https://ramotech.no/butikk/svingere/tilbehor-svingere/9-til-7-pin-adapter-for-airmar-svinger/
  28. 1 point
    Du har nok fått feil adapter. Bruk riktig så blir det bra.
  29. 1 point
  30. 1 point
    Skal bruke vannbasert bunnstoff beregnet for svingere. Heter MDR-720, de hadde det på Mjøsservice men finner det ikke i nettbutikken nå. Ring så ordner de det nok.
  31. 1 point
    Slutter meg til denne! Jeg hadde en rolig dag på jobb i dag, og tittet igjennom mange av turreferatene dine. Slikt blir det kløe av ....
  32. 1 point
    Tusen takk for svar og inspo begge to! Dette tar jeg med meg! Finfin turblogg Bjarne! :) mvh Tim
  33. 1 point
    Vassvik er et av et par-tre skikkelige luretjern i sentrale deler av marka. Faktisk så lurt at jeg unnlot å nevne det Roastkoia har jeg søkt nødhavn i et par ganger ved skikkelig dårlig vær. Den kan være litt vrien å finne. Denne tråden ga meg skikkelig lyst på en tur. Jeg var mye i Femundsmarka i «gamle dager», men en haug med unger har gjort logistikken litt vrien ....
  34. 1 point
    Det er finfin ørret i Litlsjøen, så gå ikke forbi uten å prøve der. Vassviktjønna sør for Roasten har både ørret og røye av fin kvalitet. Fin leirplass ved innoset i tjønna. Det er flere åpne buer nord for Røa. Fløterbua er nevnt ser jeg. Roastkoia er en gammelignende koie like nord for Nedre Roasten. Ligger noen hundre meter fra vannet. På Røvolfjellet er det ørret, røye og grov abbor å få. Du kan ta en titt på mine turer i området her.
  35. 1 point
    Siden du kaller deg Ørretfiskern, kan jeg legge til at det generelt går for å være mer edelfisk på sørsiden av Røa enn på nordsiden. Personlig har jeg ikke vært lenger nord enn Litlsjøen og tjernet øst for Litlsjøen. Her har jeg bare fått abbor. Litt teknisk info: det er bru over Røa rett nedstrøms Nedre Roasten, det er en DNT hytte på nordsiden av Røa noen km nedstrøms Nedre Roasten, det er en fjellstue på nordsiden av oset i Øvre Roasten (men sjekk når den åpner for sesongen) og Røa kan normalt vades over om lag ved oppsynshytta ved Grislehåen (men høy vannføring og kaldt vann i mai kan gjøre dette litt kinkig ...).
  36. 1 point
    Hei, og grattis med båt! Jeg er litt i samme båt (!? ) som deg, da jeg skal feste skjerm (Ti 9) og svinger i en Alumarine 400, uten å ha en klar plan for hvordan dette skal gjøres. Foreløpig har jeg svingeren montert på en løs arm av denne typen: https://www.skittfiske.no/kinetic/193271/kinetic-transducer-pole-45mm-svingarm-87cm-lang Men det var mest et utfall av at jeg likevel hadde den liggende. Jeg tror en slik montering innebærer at svingeren må opp av vannet når farten øker, men jeg har foreløpig ikke testet det skikkelig i praksis. Hold oss gjerne oppdatert om hva du ender opp med! Hva slags motor har du forresten på "den grønnkledde"? TT
  37. 1 point
    Bruker en røkgenerator tilsvarende denne: https://goo.gl/rPi5eY. Bruker akvarium luftpumpe. Termostat og luftfuktighetsmåler fra ebay. App på mobil viser status (laget for hus, men virker greit. Søk på Smart WIFI Switch Temperature Humidity Sensor ) Sjekker fisken for hånd. Har ikke noe DIY instruks, men egentlig enkelt oppsett.
  38. 1 point
    Hei Du trenger ikke så veldig mange fluer egentlig. Hvis du kjøper et sånt otersett med 8 fluer på dobbel ørretkrok str 8 så kommer du langt Min favoritt til enhåndsfiske etter smålaks er peter ross str 6 eller 8 siden jeg binder sjøl så bruker jeg ofte denne med litt lengre svart vinge av geitehår. Andre du bør ha er march brown silver den tredje flua som er et must er zulu silver har du disse tre så er du godt i gang Små sunray shadow er også veldig bra og i det heletatt mindre streamere i svart/sølv, gjerne med junglecock sider på mine fluer så varierer jeg ofte litt på fargen på halen, og spesielt på peter ross så bruker jeg ofte varianter med kropp i turkis eller blått Du bør også skaffe deg noen riffling hitch tubefluer, de kan være ganske giftige i de grunne og klare finnmarkselvene Hvor skal man kjøpe? Jeg kunne saktens lista opp noen nettbutikker, men de finner du selv også Det eneste jeg vil anbefale er at hvis du kjøper fra de billigste, så hold deg til tuber, da kan du bestemme kvaliteten på krokene uavhengig av butikken Her har du et bilde av min laksevariant av peter ross Dette er bare så du får en ide om hva du skal se etter. Slanke og bevegelige fluer med endel blankt i passer til elvene i mord
  39. 1 point
    Fisker kveite litt lenger nord i fylket og har hørt at det er bra med kveite utenfor Ålesund, men du bør vel fiske litt dypere her nede enn du gjorde i bodø. Jeg fisker hovedsaklig fra 20-40meter og beste tiden er vel fra januar og til juni etter mine erfaringer. Sand og grusbunn er som regel fint for kveita.
  40. 1 point
    Det er vel ikke sikkert noe har drept den? Det har vel sikkert vært fugl (måker, kråker osv ...) og spist på den etter at den har strandet.
  41. 1 point
    Tok meg en tur i fjæra med med BFS utsyret, det vil si en 1-7 grams stang på 6' og en lettspolet multiplikatorsnelle, samt en neve sluker som kom i posten fra Wish som jeg bare betalte porto for :-) Var dette noe fisk ville ha? Svaret er ja. Stedet jeg valgte skal vistnok ha SØ, men primærmål var bare å få fiske litt, og det fikk jeg. Som dere ser er det ikke rare størrelsen på slukene, og jeg aner ikke hvor mange gram de er på. På første kast hadde jeg en hel liten stim med seimort etter. Så på neste kast slappet jeg litt mer av med sveivinga....dvs sveivet sakte og rykkvist, og der satt det en liten tass...som vil være perfekt til kystmeiteagn. Tok en 7-8 slike så fikk det være nok, og resten ble forsiktig satt ut igjen :-) Men så sa det wham i stanga, med plask og greier! Fikk en liten kilos sei, og det var rein og uforfalska moro. Rett og lsett gøy å gjøre noe annet enn kystmeiting, og 40 grams stingsildenging. Så dette skal jeg prøve litt mer, men da på et sted med litt mer av den litt større fisken :-D Ettervert gikk jeg over til å se hvor liten fisk jeg kunne få...og den minste grådigperen jeg fikk var like lang som handa mi er brei. Ikke verst å få noe så lite på sluk :-D Til slutt kom det også en liten babytorsk inn, som også fikk gå, da den hadde tatt sluken pent i munnvika :-D
  42. 1 point
    TM265LH i aksjon. Første bilde 560 meter. Ser noe pelagisk fisk på rundt 160m. Andre bilde er makrell. Kan se enkeltfisk. 3dje bilde er et random bilde med endel lange på bunn og noe storsei like over. edit: Siste bilde viser overgangen fra hard til myk bunn på ca 220m (tilfeldigvis med tunfisk over ) Giveren er koblet direkte inn i GPSMap xsv. Er superfornøyd med denne setup'n. Baksiden er at dette er relativt kostare saker.
  43. 1 point
    Hei Har ikke så mye å bidra med når det gjelder konservering av hele skinn, annet enn at det er som hottentott skriver veldig viktig å skrape dem og få bort alt av kjøtt, fett og hinner. Når du skal tørke skinn eller skinnbiter, så bør de spennes ut, helst festes på ei plate av f.eks finer og festes med små stifter langs kantene. Med skinnsiden opp. Jeg bruker imt en god del fjær fra både tiur og røy til fluebinding, det er noen ganske fantastiske materialer. kroppsfjær fra røy, spesielt nakken og hodet er fine til hacle som du nevner. fra tiuren bruker jeg mest ryggfjærene til vinger, Disse gir samme mønster som andefjær, men er litt mørkere og de er også mykere. Peter ross f.eks blir fantastisk med disse fjærene, og de er store nok tiil mindre laksefluer også, Hvis du behersker fjærvinger, så er både haler og vinger ypperlige. De store fjærene på tiurvingene er også perfekte som følehorn på f.ex marfloimitasjoner, og reker En alternativ måte å bli kvitt utøy i fjærene er å legge de i en tett plastkasse sammen med noen naftakuler (fåes på apotek for en rimelig penge) Jeg bruker som regel dette i kassene mine under langtidslagring. Det lukter ganske sterkt når du åpner kassen, men jeg tar ut kulene og legger de på et glass med lokk, og lar kassene stå med åpent lokk over natta, da forsvinner lukta Her er ei flue med fjær av både tiur og røy, undervingen er av to nakkefjær av tiur og overvingen av to små nakkefjær av røy.
  44. 1 point
    Oter er IKKE fiske! Små wobblere funker fett som f... 5-10cm. Om vannet ikke er overbefolket skal en ikke dra opp fisk etter fisk....