Leaderboard

Jeg skrev rapporter her for mitt fiske i 2021 og 2022. Det har gått litt tid siden da. Litt lengre intervall skyldes hovedsakelig at jeg ikke har fisket like mye selv om dette er på bedringens vei igjen. Men opplevelsene har samlet seg siden den gang. Derfor kommer mine fiskerapporter fra desember 2022 til og med nå. Desember 2022 - Pers på lange Jeg kystmeitet igjen på dypet på Nordnes i Bergen. Her fikk jeg ny pers på Lange. Denne var 3.11 kg. Fikk også en fin liten hågjel. Vinter og vår 2023 - Ikke så mye fisk Vinteren og våren 2023 ble det ikke noe særlig fiske på meg. Og de fisketurene jeg hadde ble det ikke noen nevneverdig fangster på. Jeg vil likevel framheve en fangstløs kystmeitetur på Damsgård januar 2023. Bildene taler for seg selv. Det er mer en bare fisk man får oppleve når man drar ut. Som sagt, ikke mye fisk... April 2023 - Lett fiske på Nordnes Jeg dro helt nord på Nordnes, der vannet er litt grunnere og fisket årets første berggylter. Ingen store eller merkverdige. Men med fokus på mangen andre arter i det siste var det fint å se disse igjen. Fikk også en fin liten taretorsk. Mai 2023 - Blekksprut og smålange Vestsiden av Nordnes igjen. Ingen fisk denne gangen. Men min første blekksprut ble en uventet fangst. Prøvde den som agn, men kan ikke si at jeg fikk noe særlig mer fisk av den grunn. Om det skyldes agnet eller forholdene var en annen sak. Noen dager senere var det bare en smålange å få på Nordnes. Juni 2023 - Geiranger Jeg var på besøk hos familie i Geiranger og fikk en mulighet til å ta meg en liten tur ut med båt. Jeg dro til en skrent der fjorden går fra 50 til nærmere 150 meters dyp og fisket på og rundt den skrenten med reke på et paternoster-takkel. Jeg håpet på lusuer. Det fikk jeg ikke. Men det ble en ny art allikevel. En bitteliten brosme, art nr. 28. Jeg fikk også mye sei, med ok matstørrelse. Med lett utstyr var dette veldig gøy. Noen av dem tok på nedslipp og på vei opp. Så etter hvert fokuserte jeg på å fiske høyere i vannet. Det ble bra sport og mat, men kanskje var jeg litt for lett-distrahert om målet var nye arter. Omgivelsene og været gjorde at det uansett var en av mine fineste fiskeopplevelser. En kort fisketur fra land ga ellers en liten berggylt. Juli - August 2023 - Blandet lett byfiske Jeg fikk en knurr i Sandviken i Bergen. Har dessverre ikke notert bra nok til at jeg husker hva jeg egentlig prøvde å få. Kanskje noen flatfisk var målet. Neste nevneverdige fisketur begynte som en lett leppefisk-tur og krokene var små. Litt byutforsking med fiskestang på en fin dag. Jeg beveget meg fra Nordnes nedover mot Nøstebukten og fisket hovedsakelig blåstål/rødnebb og grønngylt. Fikk også besøk av en fin katt. Nysgjerrige katter er alltid hyggelig, men også en påminnelse om å holde orden i alt av kroker og agn. Man vet aldri med katt, barn, hund og fugl... Når jeg kommer helt inn til Nøstebukten ser jeg en stor berggylt stikke hodet fram fra steinmuren kaien besto av. Det krydde av grønngylt og andre små lepper. Så mye at selv om jeg satt på 30g søkke var det vanskelig å få agnet til å synke helt ned til berggylten. Tidvis kom berggylten ut. Men mest for å jage vekk grønngyltene som koste seg med reker. De var særdeles grådige og jeg avkroket grønngylt etter grønngylt, selv etter jeg flere ganger gikk opp i krokstørrelse. Til slutt fikk jeg nok. Jeg satt på en overdimensjonert 4/0 krok, med en hel uskrellet reke og tyngre søkke. Når jeg endelig fikk la det ligge litt mer ved bunn bet den og ga en fin kamp. Det var en pers, men bare med noen titalls gram. Vekten var 1,02kg. Denne ble med meg hjem, men senere har jeg sluttet å spise berggylt over 1kg. September 2023 - Havålnatt Jeg har prøvd litt halvveis etter havål noen ganger. Jeg tror jeg mistet en havål en gang. Men jeg har aldri prøvd godt nok, med rett utstyr og god tid på natten. Denne gangen skulle det skje. Jeg dro til at av de mest kjente havål-plassene i Øygarden. Det var tidlig september, men været skulle være varmt over hele natten. Jeg ofret døgnrytmen, tok bussen ut på kvelden, og planla å ta første buss hjem på morgenen. Utstyret var i orden. Kystmeite-stang. Baitrunner-snelle. Tungt glidende søkke. Stor rustende krok. Flere makrell klare som agn. Ekstra tjukk bitefortom. En stor ikea-pose klippet på endene som avkrokingsmatte og landningsnett. Mat til meg selv. Det var stemningsfullt den kvelden. Og tåken kom mens det begynte å bli mørkere. Agnet ble kastet uti, snøret stramt og jeg satt meg ned å ventet. Denne gangen burde den sitte... Rundt 22.30 begynte det å bevege seg kraftig i stangtuppen. Jeg gjorde tilslag og når fisken satt så var det min hardeste kamp hittills. Det å få fisken til overflaten var tungt og den dro hardt. Men det var allikevel overkommelig. Det å få den oppi ikea-posen derimot var en utfordring. For havålen slutter ikke å kjempe med en gang du drar hodet litt opp fra vannet, slik de fleste andre fisker gjør. Hver gang jeg prøvde å stille meg i posisjon rygget den ut. Jeg strakk meg for å ta tak i fortommen, men når den skulle rygge hadde jeg ikke et godt grep om fortommen og grep som instinkt tak i stangen med venstre hånd. Men litt for langt framme. Så når fisken fortsatt å rygge så hadde stangtuppen ingen sjans og knakk. Med litt kortere stang fikk jeg endelig fisken i nettet. Veide den. Kjempet med den for et klumsete bilde med selvutløser. Og slapp den ut igjen. Med en slik fisk på 10,43kg kunne jeg virkelig ikke klage på en slik lekse. Art nr. 29 var det også. Stangen var fort glemt, men fisken blir ikke det. Jeg ble advart om lukten til havål-slimet på forhånd. Jeg tok det ikke helt på alvor før senere den natten. Det lukter ikke bare vondt, det lukter egentlig ikke fisk. Det nærmeste jeg kan beskrive det er som en intens sterk lukt av sur snegle. September 2023 - Friline etter tobis-jaktende lyr Dette dokumenterte jeg nesten ikke så mye som jeg hadde ønsket fordi min mobil hadde store batteri-problemer. Fisket kretset rundt Store Lungegårdsvann og Puddefjorden. Vannet var blikkstille disse dagene og det var mange vak i vannet. Etterhvert kunne jeg også se at det "kokte" i overflaten flere steder. Det var i utgangspuntet agnfiske med paternoster, jeg drev med. Men gitt mulighetene begynte jeg å heise lengre opp i vannet. Og når jeg fant ut at søkket ikke var til noe nytte ble det til nytte ble det friline fiske. Jeg fikk lyr etter lyr. Jeg trengte ikke å kaste langt eller dypt, og det var vindstille. Med lett utstyr var selv små lyr ganske morsomme. Dagen etterpå så jeg hva som kokte i overflaten. Overalt i Puddefjorden og Store Lungegårdsvann var det store stimer av tobis. De ble ofte jaget inn på Marineholmen Bystrand der man så stimene helt inne på knedypt vann. Skyggene av lyren var overalt. Jeg tok på en sluk og fisket til jeg fikk makrell. Og skar tynne strimler for å etterligne tobisen. Jeg kastet nær der det kokte av tobis, og det tok ofte bare sekunder før lyren satt. Jeg gjentok dette flere dager på rad. På lett utstyr var dette noe av det morsomste fisket jeg har vært borti på en art jeg ofte har betraktet som en av de kjedeligere artene. Når vannet er blikkstille og du ser tobis anbefaler jeg dette fisket på det sterkeste. Resten av 2023 og første del av 2024 ble det nesten ikke noe fisking på meg og jeg har ikke noe særlig å vise dere fra denne perioden. Mai - Juni 2024 - Leting etter stor berggylte Når været begynte å ta seg opp i 2024 kunne jeg ikke la være å tenkte på den morsomme opplevelsen med berggylta i fjor. Hvor store berggylter finnes egentlig i Bergen? Det finnes jo rekorder folk har. Men har den største blitt tatt ennå? Arten er jo relativt stedfast, så overfiske etter leppefisk for oppdrettsindustrien andre steder bør jo ikke nødvendigvis påvirke fisken inne i Bergen. Så siden da har prosjektet vært å finne den store berggylten i Bergen. Det har blitt litt lesing av det som finnes av litteratur om arten. Og jeg har fått mye respekt for den siden da. Arten blir svært gammel for sin størrelse. Derfor har jeg satt en grense. All stor berggylte slipper jeg ut. Om jeg tar med mat hjem er det bare den mellomstore berggylta. Grensen satt jeg til 1kg. I tillegg har de tross alt alle unike mønster, og kanskje kan noen av de større individene bli gjenkjent om jeg eller andre får samme individ igjen. Av de berggyltene på 1kg jeg har fått, og noen andre nær kilogrensa er noen tatt mer eller mindre rett i hullet de bor i, slik som den i fjor. Mens andre er tatt i litt åpnere vann litt utenfor strukturen der de bor. Jeg valgte følgende strategi: Fiske i områder med åpnere vann med blandet bunn. 1,5 - 10 meters dyp. Ikke rett opp i hullene og steinene de bor, men på steder med mye slik struktur i en 10-30 meters radius. Lokk berggylta ut. Siden jeg ikke vet akkurat hvilken stein som huser den største. Jeg har uansett med polariserte solbriller og noen ganger får man øye på stor fisk. Da kan jeg fiske i et smalere område etter den fisken jeg får øye på. Jeg har også forenklet takkelet fra tidligere. Visuelle lokkemidler kan absolutt hjelpe i noen tilfeller, det har jeg sett selv når jeg har kunne sett fiskens reaksjoner på klart vann. Men først og fremst kompliserer det et fisket, og om jeg skal få en stor bør det være ganske smidig. Også er kokt reke ganske visuelt i seg selv. Jeg kjører enkelt paternoster, med 10-30 gram søkke. Krokstørrelse fra 1-2/0 for å filtrere ut mindre leppefisk. Jeg har variert litt. Også en anekdotisk observasjon om berggylte og strøm. Der det er mye strøm og noe struktur får man også berggylte. Men ikke stor berggylte. Her ser det ut som at andre mer bevegelige rovfisker er konge. Lyr, sei, torsk osv. Men strøm betyr riktignok mat og liv. Dermed er nærhet til slike områder fortsatt bra. Men gjerne bukter osv som ligger litt i ly fra den kraftigste strømmen. Litt strøm går helt fint. Dette kan forklare suksessen på følgende plass: Første sted jeg fisket var Marineholmen bystrand på Møhlenpris. Her mistet jeg to kraftige berggylter som overasket meg når jeg i fjor fisket etter lyr og derfor ville jeg tilbake. Tilslagene var tross alt ikke like harde mot lyren. Jeg fisket nå fra flytebryggen litt lengre ut i stranden. På begge sider av bukten her er det flere lag med gamle og nye kaier med flere sprekker, og noen steiner. I selve bukten er det mest sand, men områder med litt tareskog, skjell og noe steiner. Dette lille området har svært mye liv om man ser godt etter. Det tok bare noen minutter før jeg fikk satt en ny pers. 1,34 kg. Fin og grønn. Også en fin torsk på 1,3kg dukket opp som en fin overraskelse. I ukene etter ble det flere turer hit. Jeg fikk også en pers på blåstål med 410gram. Senere satt det en ny pers på berggylt, ikke langt over den forrige, med 1,37kg. Fin med farger av både brun, rød, grønn og lyseblå. I tillegg fikk jeg lurt opp en dvergulke. Den "teller" ikke siden den bare hang fast med tennene i reken som tok opp hele munnen dens. Men arten har jeg på listen fra før av. Så det var bare et artig gjensyn. Jeg utforsket også området rundt Verftet litt mer. Her fikk jeg flere berggylter. Men ikke av nevneverdig størrelse. Jeg fikk også en overraskelse med en pers på 2kg på lyr. Også morsomt på lett utstyr. Juni 2024 - To turer til Kvarven. Jeg bestemte meg for å ta meg en tur til Kvarven mens været ennå var fint. Et sted jeg har fått anbefalt flere ganger fra ulike hold, inkludert her på forum. Siden det var et lite prosjekt med bussbytte og en gåtur tok jeg ikke med meg tyngre kystmeite-ustyr. Men lett stang, og letter paternoster-takkel. Stedet minnet litt om Salhus og Nordnes. En del strøm, men ikke like ekstremt som på Salhus. Og jeg setter meg ikke like mye fast som på Salhus og Nordnes. Det ble en del avkroking av sypike. Og noe øving for å kaste lurt i forhold til strømmen slik at søkket ender opp der man vil være til slutt. Jeg fikk en liten lange og en liten torsk den første dagen. Den andre dagen så hadde jeg en brungylt som falt av kroken ved vannoverflatten. Heldigvis har jeg arten fra før av, men ikke i Bergen ennå. Her kommer jeg definitivt tilbake. Med mål om å ta brungylt med den lette stanga. Men også med litt heftigere kystmeite utstyr for å se hva jeg kan ta på litt dypere vann. Juli 2024 - Berggylte-fisket fortsetter Jeg fant et nytt sted i Bergen. Ikke akkurat bare et lite sted, men et område mellom brygger og kaier med rett habitat blandt det hele. Her er det bygd ut i vannet med mur av store steiner med store hulrom i mellom. Det er en del strøm i nærheten, men ikke akkurat der jeg fisker. Jeg er nok ikke den første som fisker med reke på dette stedet. Men jeg fant det ut fra de kriteriene jeg nevnte at jeg bruker for å finne berggylt. Her fisket jeg flere berggylter av varierende størrelse. Den største var 940g. Også noen fine blåstål. Jeg kom tilbake dagen etterpå. Jeg har aldri fisket så mye berggylte på en dag. Flere nærmet seg en kilo og var over 40cm. Den største 1,34kg og den nest største 1,17kg. Disse to hadde finne farger på halen og finnene. Ellers har jeg sett flere sjøørreter både på dette nye stedet og Marineholmen bystrand, dette var dager jeg også så en del tobis, men ikke like mye som i fjor høst. Jeg greide flere ganger å vekke nysgjerrigheten til ørreten. Men det å få de til å faktisk bite istedenfor å bare snuse var ikke lett når jeg ikke var forberedt på dette litt mer avanserte fisket. Det kommer forhåpentligvis flere oppdateringer. I løpet av sommeren blir det en tur til Geiranger igjen og jeg håper å krysse noen arter av artslisten. Persen på berggylte har økt flere ganger. Men min nye pers er fortsatt langt i fra toppen av listene. Men jeg tror jeg er på rett spor til å finne de større berggyltene i Bergen om jeg fortsetter å utbedre denne strategien. Forhåpentligvis kommer det da også noen oppdatering på den fronten

Ny tur til Kvarven - brungylt! Det ble enda en tur på Kvarven. Jeg hadde med litt mer utstyr denne ganger. Her ble det avkroking av noen sypiker. Så fikk jeg en liten bergnebb. Et bra tegn, for ifølge ølgylt så lever brungylten der bergnebben slutter å nappe, og før sypikene begynner å nappe. Det var også litt dyreliv. På svaberget var det hegre og tjeld. Og etterhvert dukket det opp niser i fjorden. De kom flere ganger og det var stille nok til at jeg kunne høre når de blåste ut fra blåsehullet. Og til slutt kom en av artene jeg så etter idag. To brungylter, ca 17cm. Ikke ny art. Jeg har tatt arten før i Stavanger. Men det var en stund siden. Fra land er jo dette egentlig mer en Bergens-art en en Stavanger-art. Så jeg er litt fornøyd med at jeg på tross av dette tok en i Stavanger før Bergen. Men nå er jeg fornøyd med å også ha den i Bergen. Kvarven blir det flere turer til. Har hørt om mange flere arter som jeg mangler her. Ny pers på berggylte I kveld ble det en retur til stedet jeg har fikk min Havmus. Stedet har jeg funnet selv med å se rundt på sjøkart, men det er tegn til at andre fisker her også. Stedet er ca 10m dypt under kaien. Og 30-50 dypt alt etter hvor langt øan kaster. Rett fram er det jevnt nedover. Mens på den ene siden er det en bukt, og på den andre et 10-15 meter langt stup under vannet. Ganske varierte forhold helt enkelt. Det er på godt og vondt ikke så mye strøm akkurat her. Jeg tror riktignok ut fra sjøkartet at det er litt mer strøm litt lengre ute en der jeg rekker å kaste til. Som vanlig, en surfstang og en lettere stang. Surfstangen fisket lengre ute og dypere. Denne gangen var det ikke et eneste lille napp på den. Det var noe mindre fisk som hoppet i vannet. Jeg prøvde meg etter dem med dupp og reke på en liten krok. Jeg hadde kontakt med en fisk der. Men den satt ikke. Jeg har ikke mye erfaring med dupp. Og det var ikke lett å gjøre tilslag når snøret begynner så slakt. Men det finnes vel en teknikk for det(eller bør man bruke sirkelkrok?). Etterhvert forsvant aktiviteten oppe i vannet og det begynte å bli mørkt. Jeg bestemte meg for å fiske under kaien og se om det var noe der. Reke med paternoster ble det. Det begynte med at jeg fikk avkroke noen sypiker. Jeg fant et sted med mindre sypiker noen meter lengre ut fra kaien. Det var stille og jeg satt fra meg den lille stangen for å skjekke på den store stangen. Ingenting der. Men når jeg kjente på den lette stangen var det rett i en fisk som kjempet hardt med en gang. Når den kom til overflaten var det klart at det var en stor berggylt. Og når jeg håvet begynte det å se ut som en pers. Den var 1,65kg og 47cm lang. Når jeg slapp den ut måtte jeg ned på siden av kaien. Da var det åpenbart hvorfor det var stor berggylt her. Steinrøys og slitne betongstrukturer under hele kaien. Likevel var det uventet å få en tilfeldigvis, og så sent på kvelden. Jeg måtte bruke blitz for bildene.

oi, dette var nytt for meg. Her legger jeg meg flat. Og takk for at du oppdaterer meg. I forhold til trådens tema styrker det uansett hypotesen om at disse fiskene har havnet i vannet pga fugl, og ikke pga mennesker.

Oisann, 10 år siden ja Fant igjen egen tråd når jeg googla stanga Syntes forøvrig stanga er kjempegod. Har noen eldre 2-delte forcemastere med det jeg vil anta er toppaksjon. De kaster både kort og upresist i forhold.

Geiranger dag 2 Første dag ute i båt. Jeg begynte med å fiske på 1-100 meters avstand fra fjellveggen et stykke ut i fjorden med paternoste-takkel med reke. Holdt på flere timer. Jeg bestemte meg for å bruke resten av tiden på sandbunnen litt lengre ut fra der jeg fisket fra land. På ca 50 meters dyp. Etter ca 30 minutt fikk jeg en uventet lusuer. Art nr 31! Det var ikke her jeg ventet å få den. Etter å ha sett nærmere på sjøkartet så ser det ut som at stedet jeg fisket var på kanten mellom sandbunn og et område med sten. Etter en liten stund fikk jeg også en fin torsk på nesten samme sted. Kommende dager gjenstår det å fiske litt med glidetakkel på bunn noen steder etter flyndrer. Og å prøve å makrell og bruke den som agn. Med mål om Lysing og kanskje noe hai.

Pers på brungylt - Bontelabo Jeg tok en tur gjennom Sandviken på leting etter nye berggylte-plasser. Stedet jeg letet på var ikke like bra. Her ble det bare en liten berggylt og en grønngylt. Jeg tror stedet manglet god nok struktur i nærheten. Mange gjemmesteder, men de var nok ikke store nok for stor gylt. Jeg gikk derfor videre til Bontelabo og fisket litt med paternoster og reke uten et veldig klart mål, krokstørrelse 1. Det ble som forventet noen sypiker. Men opp kom også en brungylt. Pers var det også med 25cm og 220g. Den var også mørkere en de fleste brungylter jeg har sett selv og på bilde. Geiranger - Dag 1 Nå har turen til Geiranger begynt. Hurtig-ruten turen gjennom fjordene ble brukt til å knytte noen ekstra varierte takkel. Dag 1 i Geiranger kom jeg sent på ettermiddagen og måtte gjøre meg klar. Så det ble bare en 1,5 time lang runde med bryggefiske første dag. Dette langt inne i Geirangerfjorden. Her var det steinrøys langs hele vannkanten. Men bare noen meter ut går det over i en veldig fin sandbunn som fortsetter så langt jeg kan kaste. Jeg fikk først noen blåstål, som jeg egentlig ikke hadde så lyst på. Selv om jeg kan noen triks er det ofte litt styr å få liv i de. Deretter begynte jeg å gi litt ekstra i, på kastene, for å komme lengre ut på sandbunnen med håp om å komme forbi blåstålen. Jeg kom forbi den terskelen. Der fikk jeg både en lyr og en sei. Så fisket jeg lengre inne i steinrøysen, fordi jeg måtte gi plass for noe båttrafikk utenfor. Her fikk jeg 4 små berggylter. Disse hadde alle en fin farge, sandfarget, marmorert med brunfarge. Fargene fra henholdsvis sanden og steinrøysen. De 4 var så like at jeg måtte sjekke på bildene at jeg ikke hadde fått samme 4 ganger. Men det var ulike. Til slutt fikk jeg kastet litt lengre ut på sandbunnen igjen. Og noe bet på som ikke nappet som vanlig, men mest bare var vekt. Opp kom en flyndre. Jeg kunne med en gang se at det ikke var en av de 2 artene jeg hadde fra før av. Den hadde noen ujevne flekker og var relativt annerledes. Jeg tok bilder, slapp den ut og sjekket kjennetegn for å bekreftet at det var det jeg trodde. Art nr. 30 - Lomre! Alltid kjekt å få nye arter uten å fiske målrettet, selv om den gleden blir sjeldnere og sjeldnere. Nå blir det mer målrettet fiske etter nye arter framover. Mål: - Lusuer - Lysing - Gapeflyndre - Svarthå Jeg skal også undersøke om det er mulighet for å krysse av her: - Rødspette - Hyse

internasjonalt sett er det en mye mer balansert tilnærming til disse spørsmålene enn her hjemme. Og det enda de har mye større utfordringer med såkalte invasive arter enn vi har her hjemme; ut over fiskearter som solabbor, sliter de med signalkreps, sebramuslinger, ullhåndkrabber osv, for ikke å nevne alle parasittene disse drar med seg. Solabbor og ørekyte er uønsket av oss mennesker, og representerer problemer, kanskje også økologisk sett. Karpe og suter er neppe et stort problem i Norge, og hvis de er et problem så er det av høyst lokal natur. Man setter ikke ut karpe i dammer med (stor) salamander for å nevne et potensielt eksempel (for såvidt ikke noe annet sted heller). Og det at fisk etablerer seg uten å bli satt ut i grunnvannsfylte grustak viser jo hvordan ting kan foregå. Samtidig som man må styre klar av de verste tabbene, og heller ikke drive å spre fisk eller andre organismer ukritisk, er det heller ingen grunn til å få panikk om en art skulle dukke opp et nytt sted, og forsøke å utrydde nykommeren (noen ganger bør man absolutt gjøre det). Det kan like gjerne være en del av naturlige mekanismer. Er en viss pragmatisme for mye å be om? Og det bør ihvertfall være et krav at man nærmer seg disse spørsmålet med et åpent sinn.

og uansett hvordan spredningsmekanismen med fugl egentlig er (med de nye funnene er tydeligvis flere muligheter åpne), det er forunderlig at selv profesjonelle biologer synes å benekte dette, enda det har vært kjent siden Darwins tid. Alle innenfor offentlig forskning og forvaltning synes å klamre seg til den ene forklaringen; at ALL spredning i nyere tid skyldes mennesker generelt og sportsfiskere spesielt. Man kan jo lure på hvordan fisk historisk sett i det hele tatt har klart å etablere seg på nye steder. Vi har jo sett det samme i forbindelse med økningen i utbredelse av ørekyt i Norge de siste 50-60 årene. Der fikk sportsfiskerne ALENE skylda. Ja, sportsfiskere som har brukt levende ørekyt som agn har sin del av ansvaret, men undersøkelser viste jo at ørekyt som blindpassasjer med settefisk av ørret, og etablering av nye "naturlige" spredningsveier, for eksempel i forbindelse med kraftverkstunneller, var en mye viktigere årsak. Så har kanskje fugler sin del av "skylda" også for spredningen av ørekyt? Og det generelle er uansett at fisk kan spre seg på en hel rekke måter, og at den første ryggmargsrefleksen om at det er sportsfiskerne som alene har skylda rett og slett ikke er sann. Og det er forbausende stille om den absolutt største systematiske spredningen av fisk gjort av mennesker i Norge opp gjennom historien; nemlig at ørret har blitt båret høyt til fjells, nærmest i hver eneste krik og krok av landet vårt, også der den åpenbart ikke har noe å gjøre økologisk sett. Jeg sier ikke at dette har vært galt generelt sett. Dette har gitt enormt mange gode fiskevann, og har gitt et viktig næringsgrunnlag, som har gjort det mulig for folk å bosette seg i grisgrendte strøk. Dette nyter vi alle godt av i dag. Og det viser at mennesket også er en del av naturen, og påvirker sine omgivelser, som andre arter, men i større og mer systematisk omfang. Men denne historiske erkjennelsen burde også gjøre at man har et mer reflektert og nyansert syn på hvordan vi forvalter naturen i dag, i en æra der vi har skaffet oss utrolig mye kunnskap om hva som er innafor, og hva som definitivt er utafor. Istedet ser vi en diskusjon, også av profesjonelle biologer som i stadig større grad blir mer fundamentalistisk.

Bare hyggelig. De første forsøkene med karuss og karpe mener jeg ble offentliggjort i 2020. Litt rart at ingen involverte i forvaltningen eller NJFF ser ut til å anerkjenne muligheten for at fisk kan spres med fugl.

Forcemaster var en stangserie med litt «blandet drops». Ofte er det en fellesnevner som feks aksjon i en stangserie, men det var ikke tilfellet for Forcemaster. Beastmaster hadde en slik rød tråd gjennom hele serien haspelstenger, selv om havfiskestengene ikke fulgte den. Gratulerer forøvrig med jubileumspost.

Ole-Håkon er utvilsomt en dyktig fyr, men her er han nok litt på tynn is. Det ene vannet i området rundt Moss med solabbor, Molbekktjernet, ligger 30 minutter gange fra nærmeste parkeringsplass. At noen skal gidde å bære med seg noe så komplett uinteressant som solabbor i en halvtime inn i skauen er direkte usannsynlig. Det samme gjelder vår hjemlige abbor, det er bare helt usannsynlig at noen vil spre den til biotoper den ikke har sjangs til å bli en attraktiv sportsfisk i. Karpe og suter har en betydelig verdi som sportsfisker, og jeg utelukker absolutt ikke st noen kan finne på å flytte på de. Samtidig er det min oppfatning at den praksisen (som det unektelig var en del av på 80- og 90-tallet i ymse miljøer) er avsluttet for lengst. Delvis fordi disse artene finnes en haug med steder og delvis fordi man har fått mer kunnskap om hvor uheldig det er å spre arter. Men både karpe og suter er på kanten av sin geografiske utbredelse, og vil ofte slite med å gyte. Siden de også blir gamle, kan du ende opp med at fisk som ble flyttet for lenge siden først nå får vellykket gyting, og vipps så blir de så mange at hvermannsen oppdager de. Jeg har feks fra ganske gode kilder at karpe og suter ble satt ut i Vansjø i flere runder frem til ca 2000, men personlig så jeg min første suter der i fjor (i en ulovlig åleruse forøvrig, rusene endte i søppeldunken).

Dessuten er det mye morsommere å fiske dem selv

2024 En snartur innom Tigerstaden da en av frøknene hadde en avtale. Jeg tenkte først å ta en tur i Lågen, men mye bilkjøring, høy vannføring i elva og en kranglete fot, gjorde at jeg droppet den tanken. Men man kan ikke la en fridag passere fiskeløs, så da ble det sesongstart i den lokale bekken. Det har regnet mye de siste dagene, og elva gikk med rundt 8 kubikk. Det er en fin vannføring i Akerselva, selv om det erfaringsmessig trengs enda mer vann for å lokke mye laks på elva. Dessuten er det ennå litt tidlig i sesongen. Men telleren i fisketrappa kunne melde om noe oppgang. Normalt fisker jeg med mark i Akers. Men nå hadde jeg ikke mark og gadd ikke kjøpe inn flere bokser mark for et par timers fiske. (Jeg mikser store og medium mark til laksefiske). Så da ble å ta fluestanga. Jeg har for øvrig til gode å ta en skikkelig fisk på flue i Akers, så greit å gjøre et forsøk. Siden jeg bor et drøyt steinkast unna elva, gir det muligheten for en av mine favorittsysler; sykling i vadebukse. Sykling øker også mobiliteten (særlig for en gammel gubbe som for tiden halter …), og gjør at hele anadrom strekning kan fiskes av på noen timer. Jeg starter på mitt favorittbrekk. For øvrig samme plass som jeg fikk en 4 kgs laks i fjor. Fisker med en liten sort og orange tubeflue. Etter ti min går det på en fin fisk. Fisken sitter bare noen sekunder, men øker trua. Jeg rakk å kjenne på tyngden samt se siden av fisken i vannet, og begge deler tilsier fisk på godt over kiloen. Med økt optimisme fisker jeg med nedover elva på plasser jeg har tru på. Setter tilbake en 4 hg ørret og kroker av noen lakseunger på veien, til jeg er kommet langt ned til områder jeg sjelden fisker. Her smeller det på en skikkelig fisk igjen. Stor nok til å gi et ordentlig sug i stanga, men den avslørte relativt raskt at den ikke var noen kjempe og lot seg håve etter noen minutter. Fin sjøørret som estimeres til 1,2 kg, før den får friheten tilbake. Like etterpå får jeg en halvkilos sjøørret, som også fikk svømme videre. 2024-sesongen er dermed offisielt i gang!

Været er ikke på vår side om dagen, men det hindrer oss ikke i å fortsette testingen vår av Lowrance Eagle med Tripleshot HD ekkoloddgiver. Denne gangen var det saltvann og makrell som var målet. Vi satte ut båten ved Svelvik og kjørte sydover. Tanken var å fylle fryseren med makrell, for lageret vårt er tomt. Underveis fikk vi testet kombinasjonen Lowrance Eagle og TripleShot HD over dybder som er litt på kanten av hva de er anbefalt til. Les mer på bloggen: Med Lowrance Eagle på makrellfiske (teamcolibri.blogspot.com)

Drar på hytta i kveld, og planlegger noen utfall på østsiden av fjorden de kommende dagene. Vi trenger desperat 20-ish kilo makrell, gjerne pir, til kommende Vestlandstur.

https://www.forskning.no/fisk-hav-og-fiske-havforskningsinstituttet/berggylt-fra-sor-og-nord-er-genetisk-ulike/1736628

Siden været nekter å sammarbeide har undertegnede brukt litt tid med Lowrance Eagle på stuebordet. Under ser du tre korte filmer som forklarer ulike ting som kan være kjekt å kunne. Vi starter med film om viser hvordan du legger opp et skjermoverlegg, og da er det selvfølgelig tilførselsspenning som brukes som eksempel: Den neste viser deg hvordan du endrer bakgrunnsbildet til ditt eget: Den siste i denne omgang handler om noe alle som bruker Genesis Live må kunne. Her viser vi hva GSD-filene er og hvordan du sletter de:

Apropos bakgrunnsbilde, så tror jeg Dykservice i Grebbestad har latt seg inspirere av Team Colibri:

Gratulerer med stor gylt. Morsomt å være sitert på ting fra mine egne gyltejakter. Sålangt stemmer også påstanden på kvarven og nordnes, som begge har ganske bratt skråning med mye sand og stein, og da sikkert også på lignende plasser.

Vi tar med oss en Lowrance Eagle med TripleShot HD ekkoloddgiver på abborfiske i Tyri- og Steinsfjorden. Er Lowrance Eagle et godt ekkolodd for det fisket?

Bare å komme seg ut og leke. Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor giverne ikke skulle bli gjenkjent, som du sier kan man heldigvis velge de manuelt. Å lagre waypoints og ta hard reset kan være verdt et forsøk.

Flott rapport. Mye morro man kan ha midt i byen ja

Ja, jeg bodde i Stavanger når jeg laget denne kontoen og begynte å fiske for alvor. Men så flyttet jeg til Bergen.

Vi var der i 2021: https://teamcolibri.blogspot.com/2021/10/geiranger-2021-sprechen-sie-deutsch.html?m=1 Lusuer fant vi litt over alt, men typisk noen meter ut fra de drøyeste fjellsidene på 50-150 meters dyp. Lysing så vi aldri noe til der.

Juni skal egentlig være den måneden hvor det begynner å bli fart i diverse fiskearter her på Østlandet. Jeg derimot, mistet all fart og gikk ned for telling... Men diverse fiske-relatert fikk jeg til mellom hostekuler og feber, og heldigvis en fisketur med uttelling også. Les mer på bloggen: Eriks fiske juni 2024 - eller mangel på det? (teamcolibri.blogspot.com)

har vore involvert mye i NJFf. Komme ikke te å skje ein drit i vår levetid. Kun laks og aure som betyr noko, og den ska etas. Det må væra høstingbasert. Det er minst femti år bak andre land diverre. Trist men sant.

Usikker på elvene men Mjøsa gir jo svært gode muligheter for intressant fiske.

karper er ikke uten videre enkle å få til å bite, det er ikke uten grunn at arten regnes som en av de mest utfordrende å fiske etter. De er typisk enkle til å begynne med, men siden de som regel settes tilbake, lærer de raskt, og de synes å lære av hverandre. Når man driver uttynningsfiske er det for øvrig regelen heller enn unntaket at fangsteffektiviteten raskt går ned. Litt avhengig av fangstmetode henger nok dette sammen med en kombinasjon av tynnere bestand og at fisken lærer. Å ta ut 75 tokiloskarper vil utvilsomt hjelpe, selv om det kanskje ikke løser alle problemer? ad NJFFs utfordringer så handler de neppe primært om kommunikasjon utad. Kanskje heller ikke reelt sett om kunnskap. Mitt inntrykk etter å ha vært medlem i NJFF i rundt 45 år er at dette først og fremst handler om holdninger. Det er naturligvis mulig at holdninger er et uttrykk for kunnskapsnivå, men sentralt tror jeg NJFF reelt sett har det nødvendige kunnskapsnivået. I mange saker gjør de utvilsomt en god jobb overfor politiske myndigheter, men slett ikke bestandig. På mange måter fremstår NJFF som like konservative, og lite mottagelige for nye impulser som de gjorde for 40 år siden. Noe har seget inn over tid, men det er fortsatt en lang vei å gå. Kanskje du er inne på noe når du antyder at det handler om å balansere kunnskap mot medlemsmassen? I en viss forstand fremstår dette litt som et by-land-problem også. Vi kan jo bare se på hvordan holdningene til ulv er innenfor organisasjonen, og hvordan disse holdningene varierer mellom medlemmer fra urbane strøk og medlemmer fra landsbygda.

i vannet som beskrevet i starten på denne tråden vil jeg tro Karpen har i overkant gode forhold, det er særs grunt vann med gode solforhold og blir raskt oppvarmet. Som nevnt tidligere er nesten alle Karpene vi har fått vært identiske i størrelse, teorien som nevnt tidligere i denne tråden at dette er en årsklasse hvor alt lå til rette for en vellykket gyting virker for meg derav som en svært plausibel forklaring på det store antallet karper i vannet. Men, de har de tydeligvis vært mange av for når vi nå går over i de grunne og delvis overgrodde vikene ser vi mengder med karper fra 100g til kiloen. Hvorfor vi ikke får de på kroken aner jeg ikke. Fisket totalt sett har også avtatt noe på tross av økt innsats, om det skyldes at det er blitt mindre fisk eller temperatur gjenstår å se. Vi har nå tatt opp 74 stk så det er okkesom 150 kg +/- som skal ha mat hver dag i ett lite vann, det hjelper nok noe, om ikke annet på samvittigheten. Liten kommentar på slutten her angående NJFF og deres mangel på kunnskap. Dersom det er inntrykket til den som kom med påstanden er min påstand at påstanden skyldes mangel på kunnskap. NJFF gjør ett godt stykke arbeid både politisk samt opp mot øvrige myndigheter som ingen av oss hadde klart alene. Da får vi heller se stort på at kommunikasjonen utad kan fremstå som puslete og noen ganger feil for enkelte mottakere. De representerer en stor mengde medlemmer med like mange meninger og rent kommunikasjonsmessig er ikke det en enkel balansegang.

interessant tråd, og på mange måter et slags gufs fra en etter hvert fjern fortid, som avslører at vi ikke har kommer så mye lenger i Norge siden 1980-tallet. Debatten synes like unyansert som den gangen, med et par hederlige unntak. For å ta spredning av karpe generelt først. Ukritisk spredning av denne arten er like ugreit som ukritisk spredning av en hvilken som helst annen fiskeart, ørret inkludert; det er ulovlig, og miljøkriminalitet. Men som det er referert til i tråden er ikke all spredning menneskers verk. Det har vært mye bråk med spredning av ørekyt opp gjennom historien også, og alltid fikk sportsfiskerne skylda. Men sannheten var mye mer nyansert. Ja, sportsfiskere har sin del av ansvaret, men såkalt sekundærspredning skjer delvis naturlig, enten som befruktet rogn på fugleføtter, eller ved at fisken svømmer for egen maskin. Eller kraftverksreguleringer åpner nye spredningsveier for arten. Eller arten er blindpassasjer under transport av settefisk av ørret. Begge disse mulighetene viste seg å være en viktigere forklaring enn at sportsfiskere brukte levende ørekyte som agn. Som den varmekjære arten karpe er, så har den generelt sett et veldig lavt spredningspotensial i Norge. Klimaendringer vil sikkert endre noe på dette, men situasjonen på haugalandet er nok for et unntak å regne i norsk sammenheng. Det er nok dessuten ytterst få vann hvor den er konkurransesterk, og det er typisk vann som er dårlige ørret biotoper. Det er mulig de aktuelle vannene er for unntak å regne her også. At karpene opplever en såpass vellykket gyting i Norge er i hvertfall for et unntak å regne, særlig i et større vann. Det er sikkert OK å tynne ut bestanden i slike tilfeller, både med tanke på ørreten, og sportsfiske etter karpe. Karpefiskere er neppe interessert i tokilosfisk for å si det sånn... Å fjerne arten er kanskje teoretisk mulig, men virker som fullstendig overilt, både med tanke på økosystemet generelt, og fordi man ikke vet hvordan karpene har kommet dit i første instans. Er dette noe man skal motarbeide hvis dette er en sekundærspredning via fugl? Og hvis det er et spredningspotensial til et vann nedstrøms kan man være ganske sikker på at arten allerede er der også. Da må i så fall også det vannet behandles. Det kan fort koste mer enn det smaker. På sikt tror jeg det ikke er noe i veien for at karpe og ørret kan leve side om side i disse vannene, til glede for begge grupper sportsfiskere. Selv om aktiv og ukritisk utsetting er miljøkriminalitet betyr ikke det automatisk at all nyetablering er slik, og det betyr heller ikke at vi aktivt skal prøve å reverser all nyetablering. Naturen er tross alt dynamisk, i evig endring.

Snaue 3 kilo filet av lange med hjem, som gir en kost på rundt 4000 per kilo. Mye fordi jeg klarte å miste mobilen min i vannet, så den ligger på 130 meters dyp utenfor Kaupanger. Svarthå, brosme, lange og lyr var innom båten, men de var både små og få. Det var heller ikke pelagisk byttefisk å se på ekkoloddet, så området fremstår som rimelig dødt. Mye lurv tyder på en fjord i ubalanse ala Oslofjorden. Best fiske hadde vi på 90-120 meters dyp rett utenfor Kaupanger.

Dette er offentlig forvaltning som kaster inn håndkleet. Som du sier er det en haug med arter man kan fiske på, men fordi forvaltningen ikke kan/ vil/ ønsker å sørge for at regler etterleves så går de for fullstendig forbud. Komsekvensen er at alle de som har gitt beng i reglene får fritt leide nå når selvjustisen kollapser.