Leaderboard

Plutselig hadde jeg en lørdag helt blottet for familiære forpliktelser. Planen var å jobbe samt kanskje rydde litt i kåken. Men når jeg hadde en hel lørdag «fri» og det var meldt sol og blå himmel, kunne jeg rett og slett ikke tilbringe hele dagen inne. I så fall ville jeg for all fremtid frasi meg retten l å klage over at jeg aldri får tid til tur. Det var imidlertid en åpenbar logistikkutfordring. Kona hadde tatt bilen. Det betydde at turvirksomhet måtte planlegges med kollektivtilbud (og jeg er Inge stor fan av å reise kollektivt …). I tillegg skulle jeg svi av noen timer, og ikke en hel dag. Følgende ble vurdert; Bogstad («stor» abbor og smågjedde), Øyungen (røye) og Malmøya (sjøørret). Til Malmøya var også sykkel et alternativ, men i og med at det ikke var så mange dagene siden jeg leste på nett at folk gikk på skøyter på Paddehavet, droppet jeg Malmøya av is-frykt. Valget ble Øyungen, mitt «nærvann». Dvs buss til Nydalen og Maridalsbussen til Skar. Der ifra på ski opp og inn på vannet. Kort oppsummert så var det 6 varmegrader, nesten vindstille og blå himmel. Jakke og votter kom aldri ut av sekken og lua hang for det meste på boret. Det hadde snødd tett i Oslo før helgen, og jeg fryktet det var mye snø på isen. Men med ski kommer man seg alltids frem uansett. Det lå rundt 40 cm med snø og isen var minst 50 cm. Heldigvis var det intet overvann. Et realistisk mål for slike turer tilsier at alt over null fisk er bra. I går innfridde dette. En røye og en abbor lot seg lure på den tiden jeg satt i sola. Begge ble spist til kvelds.

Vi tok en gjenvisitt på fjordisen i Oslofjorden sist lørdag, i knallvær og med ny PB for Vera som fasit.

Jeg oppdaget fiskesesongen 2020 i midten av april på Oslofjorden, som ikke er langt fra Oslo, hovedstaden i Norge. Jeg kom til Oslo helt tilfeldig - det var en ikke-planlagt tur i 3 dager. De tre dagene skulle min kone og jeg bare gå rundt i Norges hovedstad og nyte de lokale attraksjonene. Bare en vanlig kort turisttur. Og for å gjøre det enda bedre, bestemte jeg meg for å hengi meg til tre timers betalt fiske på Oslofjorden Vi forlot Polen i kaldt, regnfullt vær. Og Oslo hilste oss også med null temperaturer og regn. Jeg ønsket ærlig talt å avbryte fisketuren - det var for vind og kaldt. Vi ble gjennomvåt og kalde den første dagen. Og den andre dagen, om morgenen, ventet fiske på meg. Meteorologene lovet virkelig en temperatur på +1 om morgenen, ingen vind og ingen regn. Vi trodde dem og bestemte oss for ikke å avbryte fisketuren. Jeg vil avvike litt og dele inntrykkene mine av Oslo. Det er en moderne, vakker europeisk by. Hovedstaden i Norge og den største byen i dette landet. Ren og godt vedlikeholdt. Med vakre promenader. Med uvanlig arkitektur. Med en overflod av elbiler som du ikke ser her. Kirker og templer, museer og store grønne parker. Verdt et besøk, hvis du får sjansen. Fra flyplassen kjørte vi til hotellet vårt med https://atobtransfer.com/. Og nå er jeg glatt tilbake til fiske. Det var morgen den andre dagen, og klokken 7.30 var vi på vei til stedet der båten og kapteinen ventet på oss. Victoria, den fremtidige kona til båtens kaptein, kjører oss til stedet i elbilen sin. Det viser seg at min kone og jeg er de eneste fiskerne for dagen. Og vi skal ut på en båt som heter Matteo. Forresten, Glenn (det var navnet på båtkapteinen vår) har en annen båt som har plass til en gruppe på 6 fiskere. Vel, her er en klassiker av sjangeren - så snart vi ble kjent og begynte å dra i båten, kom en sterk vind opp. Det var ingenting å gjøre, så vi bestemte oss for ikke å avbryte fisketuren og legge ut på havet i håp om at været ville være barmhjertig med oss og gi oss litt god fiskespenning. Det er noe som heter hardt fiske. Slik jeg ser det, var det akkurat det vi hadde i Oslo. Glenn kjenner området godt. Og han kjørte båten akkurat der han har fisket mange ganger. Han hjalp seg selv med ekkoloddet. Vi kom til stedet, ja, det var fisk der, stoppet båten, stilte oss foran vinden som frøs oss til beinet og begynte å fiske. Forresten, i løpet av hele tre timers fiske møtte jeg i vannområdet bare en oppblåsbar båt med to fiskere, og en båt som vår, med en fisker.... Fisken ignorerte oss forræderisk. Og så, stående ikke mer enn 10 minutter på ett punkt, endret vi plasseringen og dro til et nytt sted. På jakt etter fisk og et roligere sted. Fisken var alltid på stedet der vi kom. Men det reagerte ikke på agnene våre. Vi var stadig i bevegelse, og jeg hadde fortsatt tid til å nyte den fantastiske skjønnheten i Oslo-fjorden. De steinete strendene, de store skogsområdene - alt er veldig vakkert, og det er ingen måte å fange det på en video eller et bilde. Og den vanlige varme teen med en søt bolle, som kapteinen behandlet oss med, var spesielt deilig. Etter en times fiske bestemte vinden seg for å skåne oss - den avtok litt. Og Oslofjorden ga meg min første fangst - det viste seg å være en liten saida (sei), som Glenn sa. Vi endret ikke planen vår - nytt sted, ikke mer enn 10 minutters stopp, ingen fangst, flytt til et nytt sted. Men værforholdene var fortsatt mot oss, og fisken, selv om den sto på poeng, reagerte ikke på agnene våre. Litt senere fanget vi en fisk til. Vel, vi gjorde det, men vi kan også legge det i poengarket. Kapteinen sa at det var en fisk som heter fiskat. Det interessante er at jeg med hell rev av agnet på en av stengene). Og det faktum at vi en gang fanget Glenn oppå hverandre da vi fisket. Og vi var så begeistret og trakk så delikat og tenkte at vi trakk vår egen fisk samtidig...:) Tre timer fløy veldig raskt, og fisketuren var over. Vi takket kapteinen vår hjertelig for å prøve å presse maksimalt ut av fiske under slike forhold. Og for det faktum at vi bare hadde en veldig hjertevarmende tid på å chatte om helt andre emner. Var jeg fornøyd med denne fisketuren? Ja)

Februar er ofte en døll måned fiskemessig. Isen har blitt tykk, og gjerne fått snø på seg så fiskens aktivitet reduseres på grunn av mangel på lys. Men fiske må man selvfølgelig. Med den inngressen er det helt greit at jeg har en jobb hvor februar sjelden byr på mye fritid. Men en måned helt uten fisking hadde vært triste greier, så da gjelder det å gjøre det beste ut av det. Vera snek seg ut noen turer uten meg, men allerede 11. februar åpnet det seg en mulighet. Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2023/03/eriks-fiske-februar-2023-salt-stt-og.html

Når du skal langt til havs trenger en båt som er stor nok og sjøsterk nok, rigget med VHF, og nødvendig elektronikk. Du bør skaffe deg tørrdrakt, i kombinasjon med flytevest. Sørg for å ha nok klær under dressen. Ekstra livsforsikring å skaffe seg nødpeiler hvis man skulle havne i vannet. Med andre ord; sikkerheten MÅ alltid gå foran alt annet. Og les værmeldinger nøye, og følge med underveis, for været skifter fort til havs. Jeg husker en gang i Nord-Norge hvor vi var utaskjærs, og vi visste det var et uvær på gang, og vi så fronten langt der ute i horisonten, men ifølge yr skulle det blåse opp først tre-fire timer senere, og vi satt jo der i glimrende forhold, så vi drøyde det så lenge vi kunne. Plutselig kom været, mye tidligere enn meldt, og i løpet av et par minutter var vi innhyllet i et kaos av vind og regn, og med sikt på kanskje under femti meter. Vi tok jo oss pent innover, og verken kartplotter eller motor sviktet, så det gikk jo greit. Men det var en øyeblikks ubehagelig opplevelse av tap av kontroll. I en 20 fots båt mener jeg 10 sekundmeter er omtrent det sterkeste det er forsvarlig å gå utaskjærs i, av og til bør man ikke gå ut selv om det "bare" blåser sju-åtte sekundmeter, det avhenger litt fra hvilken retning det blåser, så dette bestemmes mye av lokale forhold. Langs norskekysten er generelt vinder fra vest og sørvest verst av åpenbare grunner. Jeg har vært ute i 14 sekundmeter i en 20-fots båt, og da må man konsentrere seg veldig om å kjøre båt, og det blir nesten umulig å fiske effektivt uansett. Så må man jo også se på om det er "gammel" sjø. Hvis sjøen i utgangspunktet er flat er det mindre farlig om det blåse opp litt, enn hvis det kommer dønninger fra en annen retning i tillegg. For da vil man oppleve veldig grov og rotete sjø, som både er vanskelig og potensielt farlig å kjøre i, og i tillegg vanskelig å fiske i som nevnt. Og husk at sjøen kan være nesten flat innaskjærs, mens det er voldsom sjø utaskjærs. Slike dager prøver vi oss typisk å komme utaskjærs, men vi vurderer raskt om det er forsvarlig å fortsette eller om vi bør snu. Det har vi gjort mange ganger. For øvrig bør du ha det du trenger for praktisk fiske; dregg og dreggetau hvis nødvendig (det må man jo uansett ha av sikkerhetsmessige grunner), eventuelt drivanker. Det du trenger av landingsutstyr (klepper etc). Og en god kartplotter er et must, viktigere enn ekkolodd på havet, men man har naturligvis begge deler. Uten kartplotter er det vanskelig å finne gode fiskeplasser langt til havs. Du må jo ofte fiske veldig presist.

Årets happening på land for en sportsfisker er utvilsomt den svenske sportsfiskemessa. For første gang siden 2019 fikk svenskene endelig igjen lov til å arrangere messe, og for ei magisk messe. Les mer på bloggen: https://teamcolibri.blogspot.com/2023/03/sportfiskemassan-2023-arets-happening.html

Da er det bare å melde seg på: https://www.sentrumsforening.no/bylivblogg/bytorsken-borgundfjordfiske-2023 https://www.facebook.com/aalesundsentrumsforening/?locale=nb_NO

Det har "alltid" overvintret makrell i feks Indre Oslofjord. Delvis frivillig, og delvis fisk man antar ikke finner veien ut igjen i tide. Vi fikk feks flere under isfiske ved Hvalstrand i helgen, men det er ikke noe nytt. Jeg har mange makrell som bifangst ved fiske etter sjøørret fra land i vinterhalvåret også, både med flue- og spinnstang som "våpen". Den følger byttefisken så er det feks brisling et sted er neppe makrellen langt unna, også i vinterhalvåret.

Tommel opp!

Du har rett.Takk for råd, jeg skal gjøre det . Vet du om en bra blomsterbutikk ? Om gaven til min far . Gi ham en ny fiskestang, jeg tror han blir glad.

Støtter den påstanden! Februar kort oppsumert: Vind + dårlig fiske

Ble ikke mye fisking i februar her heller. Men det er ikke pga isen ihvertfall. Fin ørret da, og stang som var flokket ned illustrerte godt vinden

Jeg har noen småplaner om å teste dette ja. Har veldig lyst til å sammenligne agn mens det er stillestående. For eksempel Berkley Maggot vs Berkley Mark vs Ekte Mark vs Ekte Maggot. Er veldig intressert i om Berkley agnet faktisk fungerer når det er helt stillestående, for det gjør mark, eller om det bare er bevegelsen fisken går etter.

Som oppfølging av tråden om uvanlige, trivielle fisketurer, kan det herved meldes om at jeg har fisket og fått fisk. Når familien drar på tur, har jeg stort sett ymse fiskesaker liggende i en krok i bilen. Så da vi hadde lånt en hytte et par hundre meter fra et ørretvann i Eggedal, ble isbor og fiskesaker klemt inn i skiboksen. Alt for ofte blir slike saker liggende, og i starten så det mørkt ut også denne gang. 18 m/s vindkast er dårlig mormyska-føre. Men etter noen pliktturer på langrenn og slalom i Norefjell, åpenbarte søndagen seg med sol og snill vind (flau bris?). Og da jr. til og med ba om å få fiske, var veien kort (både fysisk og mentalt). Kort fortalt var vi borti fire fisk, der to kom opp på isen. Jr. 1 mistet dessverre en ørret i hullet, og selv om jeg var i kontakt med halen, fikk jeg ikke godt nok tak. Barnas tante som kom forbi på ski, hadde aldri prøvd et isbor før og ville prøvebore. Da hun etter litt veiledning hadde kommet seg igjennom og ville dure videre på ski, fikk hun streng beskjed om at hadde hun boret et hull, skal det fiskes! Hun fikk stikka mi, og det tok vel ca 30 sekunder før hun kunne melde om at det var noe «rart». Jeg lukta lunta, og opp kom en ørret på snaue 30 cm. Tante durte videre på ski i den tro at fisk på isen er noe man bare «henter». Heldigvis (for egen æres skyld) fikk jeg neste fisk, slik at 2023 offisielt kan kalles åpnet. Jr. 1 mistet dessverre en fisk. Jr. 2 kjente intet, men synes livet var greit for det. En av to ørretpinner

Aldri.

Den tanken slo meg også … Men skal du først ha med Hellbillies, bør også originalen med. https://m.youtube.com/watch?v=BDbBBq1Dn2U

Hva som er tilgjengelig hvor kommer jo litt an på hvor i landet man befinner seg, men liker selv både Okuma og Shimano når det gjelder snelle så vel som stang. Abu sine stenger pleier å være ganske bra de også. Bruker nesten alltid Sufix mono snøre, enkelt og greit synes jeg da. 9 fot er jo en fin lengde på stanga, og om du kan kaste 40 grams sluk så blir det bra selv med litt motvind. Bruk mest peng på snella, stanga ryker med i bildøra før eller senere...