Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation since 10/13/19 in all areas

  1. 4 points
    Muligens OT, men for å holde liv i tråden, så var det nettopp dette forumet som virkelig satte fyr på min interesse for artsfiske. Det var gode tips og guider. Samtidig var andres rapporter også en god inspirasjon. Det var mye søk av alt mulig. Og jeg må si for min del at om jeg skulle være så syndig å spørre om noe som kan søkes frem, og svaret blir "søk det", så vil jeg oppfatte det som både arrogant og kanskje med en litt nedlatende tone fra de mer erfarne og helle mot grupper på FB som ikke svarer slik... Et forum næres av nettopp nye innlegg, alle har vært ferskinger og selv "overflødige" svar vil gi innlegg og holde i gang nye interesser. For å avslutte, den dag i dag, så finner jeg stadig mye nytt her inne ved å søke og jeg håper plutselig flere får en åpenbaring og tar i bruk forumet igjen
  2. 3 points
    Abbortur i september Målet var å komme i kontakt med stor-abboren. Tidlig september prøvde jeg meg på forskjellige vann i Enebakk på jakt etter grov abbor. etter en del turer kunne jeg notere meg en fin borre! utrolig gøy på lett utstyr:) Stanga jeg bruker er en Fox Rage terminator Jig N twitch 3-14 g Første turen etter lake Nå som vi er i slutten av oktober pleier jeg å bevege meg over på lakefiske. jeg fisker fra land, ut i relativ heftig strøm så det gjelder å ha stenger som kan denge ut et 100g lodd kroket med makrell-fillet. Det er stille fra 19:00 frem til 21, men da begynner det og skje ting! etter mye pumping og sveiving så kommer det opp en fin lake! Som jeg vil anslå til godt over kiloen. Knallstart på lakesesongen!
  3. 2 points
    og dette tror du på? Dette fremstår som en utopisk ønskedrøm, og muligens et slags "bestillingsverk" fra dem som ønsker å gjøre dette. Det er mulig at det rent teknisk går an å kvitte seg med parasitten, men det kommer i beste fall til å koste milliarder av skattekroner å behandle et så komplekst økosystem som Drammensvassdraget, uten noen som helst garanti for å lykkes, og med ukjente effekter på økosystemet for øvrig med sin enorme artsrikdom. Dette fremstår som en enorm gambling med samfunnets ressurser, og med økosystemet, og der den potensielle nytten fremstår som begrenset. Og fra et prioriteringsperspektiv; tenk om man skulle brukt like mye ressurser på å bekjempe andre fremmede arter som vi anser som uønsket og som anses som skadelige for norsk natur; brunsnegler, mink, canadagås, mårhund, villsvin osv? Da hadde hele statsbudsjettet gått med til bekjempelse av fremmede arter. Dette er i og for seg et prisverdig formål, men man må evne å se ting opp mot hverandre. Hvorfor en totalutryddelse av akkurat gyro er et SÅ viktig mål sammenliknet med bekjempelse av andre fremmede arter, at man er villig til å bruke hva det skulle være av samfunnets ressurser, og på bekostning av andre arter, fremstår mer som religion enn fornuftig biologisk basert naturforvaltning.
  4. 2 points
    Mye bra her. Egentlig enig i det meste. Men med fare for å fremstå som en asosial gammel knark (hvilket kanskje ikke er så langt unna sannheten?), sitter jeg likevel igjen med ett (eller egentlig flere) spørsmål. HVORFOR? Du er jo selv inne på det, hvorfor skal man anstrenge seg SÅÅ mye for å vise seg frem for andre? Er det for sin egen eller andres del man fisker? Balansen mellom selvskryt og det i det hele tatt å offentliggjøre en fangst er hårfin. Hvorfor er det et mål å bli en ambassadør for en eller annen aktør? Selv om det kanskje følger litt penger og posisjon med på kjøpet, binder man ikke da seg selv på hender og føtter, slik at man ikke får fisket på egne premisser? Og til det å gi råd. Ja, man bør dele sine GENERELLE erfaringer med andre. Og gjerne spesifikke utstyrstips, som kroker, fortommer etc. Det har jeg forsøkt i diverse fora opp gjennom årene. Og du Erik har jo vært helt suveren til å dele dine kunnskaper om båtelektronikk. Strålende! Men av og til får jeg inntrykk av at mange spør om for mye. Jeg forstår at folk vil ha konkrete tips, men da synes jo premisset å være at fisking er en slags eksakt vitenskap, hvilket det ikke er. Fjerner det ikke noe av sjarmen dersom man hver gang man skal ut skal bli "gjetet" til fangst, og dermed "uten anstrengelse" skumme fløten av det andre har brukt årevis på å finne ut av? Er det ikke noe av poenget at man selv skal utforske og finne sine egne løsninger? Får inntrykk av at mange av dagens unge nærmest forventer at det bare er å dra rett ut og innkassere suksessen. Dette er i beste fall en vrangforestilling om hva fisking handler om. Målet er en fjern drøm, men det er veien dit - prosessen - som betyr noe. Og HVIS man endelig lykkes etter årevis med hard, målrettet og tålmodig satsning, da er jo tilfredsstillelsen så utrolig mye større, uansett om man deler det med andre eller ikke. Jeg forstår at det med anerkjennelse og posisjon er viktig når man er ung, jeg skal ikke sitte på noen høy hest. Jeg har også vært der. Og hvis ingen hadde delt noe som helst, ville jo fiskemiljøet blitt enda mer asosial og "skulende" enn det allerede er. Vi ser jo hva som har skjedd med dette forumet. At noen sjelden eller aldri offentliggjør fangster har nok primært med tre faktorer å gjøre; 1) ikke å fremstå som selvskrytende, 2) latskap, 3) at man ikke vil undergrave egen virksomhet. Ville jo være jævlig kjipt dersom gromplassen er opptatt neste gang man skal ut i sitt "hemmelige" vann. Så kommer det naturligvis litt an på hvilket vann vi snakker om...
  5. 2 points
    Når man er sykemeldt, litt tung om hjertet og solen skinner over Bergen i en hel uke, ville det være galskap ikke å ta seg en fisketur eller to når man først har sett lyset. Så jeg tok fire. Først en nattutflukt til Nordnes i håp om å lokke en havmus med dåreblikk eller en kjekkas av en hågjel, men de var visst dratt på ekstra tidlig julebord. Så istedenfor å fø på krabbene, dro jeg heller hjem og kokte smalahove. Noen dager senere søkte jeg lykken på Sotra, denne gangen i solskinn. Fant meg en fin plass mutters alene og nøt roen og den etter hvert påtrengende makrellstanken fra fingrene mine (ikke helt heldig med innfrysingen av agnet, nei). Mens pullyen og stinkemakrellen lå og godgjorde seg på bunnen, dæljet jeg løs med slukstangen uten resultat (ok, et par lyr fikk seg en luftetur, men jeg er i alt annet enn lyrisk humør for tiden, så de nevner vi ikke). Men plutselig rykket det i meitestangen, og opp dro jeg en nydelig blåstål. Ikke store rakkeren, 26 cm og 200 g, men jeg slutter aldri å forundre meg over hvor vakre disse skapningene er. Hvorfor heter den blåstål og ikke blåild? Kun 3960 korte sekunder senere hørte jeg velkjente lyden. Ikke at den har kommet fra min jomfruelige stang før, men jeg har da vært vitne til dyktigere/mer erfarne/har-solgt-sjelen-til-djevelen venners lykke. Men nå var det altså lyden av mitt snøre som raste ut jeg hørte. Kunne det være …? Så var spørsmålet: løfte opp med en gang eller vente? Hah, kødder du? Jeg har tålmodighet som en firfisle. Den sprellet definitivt mer enn en krabbe og veide uten tvil mer enn en sypike. Snellet pent og forsiktig og forbannet meg selv for å ha glemt håven i bilen (etter å ha kjørt opp til en venn i ens ærend for å låne den). Joda, en liten rakkar av en kveite på 1,6 kg/50 cm landet på svaberget med et plask. Hodet og hjertet skjønner poenget med minstemål, men magen knurret nå litt likevel. En liten milepæl i min snart ett år lange karriere som hobbyfisker (lidenskapen kom dog for bare noen måneder siden). Men var det den mest staselige fangsten denne uken? Mnja … Tur nr. 3: I et anfall av ladylike godhet, ønsket jeg å introdusere noen medmennesker til Den store fiskelykken, så jeg dro et par av medmenneskearten ut til Ormhilleren. Planen var selvsagt å vise hvor treffsikker jeg er med sluken (treffer vannet nesten hver gang), men de tullet seg inn i skjerf og luer, plasserte rumpene sine på svaberget og stakk nesen ned i mobilen – og enset ikke engang de elegante håndleddsbevegelsene mine og hvor høyt jeg kan kaste (onde tunger sier man heller bør kaste langt, men er ikke lengden oppskrytt, folkens?) Jaja, der kunne de for såvidt ha sittet mens jeg fisket i ro og fred, men siden det var et par småsyke eksemplarer av medmenneskearten og siden det plutselig blåste opp og ble surt og kaldt (dog ingen breiflabb overalt), var det ikke annet å gjøre enn å tilberede medbragt fisk på grillen, fø dem, og så skysse dem tilbake til bilen, der de takknemlig sank ned i setet og stakk nesen ned i mobilen igjen. Og jeg dro hjem uten fisk og definitivt uten den sagnomsuste Ormhillerenroen. Vakkert var det lell Etter en så mislykket tur til favorittplassen, måtte jeg tilbake neste dag. Jeg kom tidlig om morgenen (i 12.30-tiden, altså) i strålende høstsol, og hadde hele stedet for meg selv. Følgelig breiet jeg meg godt, og lagde plass til mr. Ølgylt, som skulle komme med kortesje litt senere. Men snart ble plassen invadert med en gjeng blide karer fra sørøst (nei, en del lengre sørøst enn Arendal). De plasserte sakene sine oppå, under og mellom mine, og ropte til hverandre oppå, under og gjennom meg (Vi stod da som sild i tønne, så ropingen var helt overflødig, men what the heck. Bølgesus er noe dritt, lizzm.) Ikke fikk vi fisk heller, men en og annen fregne dalte ned på de blekeste av oss (meg). Mr. Ølgylt dukket opp og gjorde en glimrende jobb med ikke å få fisk, han også. Planen min var å dra en ny og større kveite til å fø halve slekta på, men det var ikke tegn til annet enn krabbekjeltringer som stakk av med agnet. Men kl. 17.00, akkurat da Krepsen stod med ascendant i Værrumpa eller noe sånt, lettet jeg på rova for å sette på ny makrell til de stakkars, sultne krabbelurene. Stangen kjentes merkverdig tung og sannelig var det ikke tegn til liv også! Ikke vær en lyr, hvisket jeg. Ikke vær en forbannet lyr! Det var ikke en forbannet lyr, men den deiligste, vidunderligste lille sjarmøren du kan tenke deg. En finfin knurr på 440 g og 40 cm. Sorry, guys, her må jeg bare spandere på meg en emoji: Hva er vakrere enn knurr i solnedgang? Å få kveite var stas, men like stas som å få min tredje og største knurr? Nope. Riktignok blir det lyd i snøret når kveiten raser avgårde, den spreller lystig og både dasker og slår når den kommer opp – det er rent så en masochist kan bli heit – men knurr, folkens. Finnes det noe kulere? 8 gode grunner til å elske knurr: 1. Den knurrer. Say no more! 2. Den er nydelig – sjekk de finnene, fargene og mønstrene! 3. Den ligner en slange, en drage, en flyvefisk, et fabeldyr, en …? <3 4. Den biter så diskret, så diskret, men protesterer vilt når du trekker den opp (og svelger gjerne kroken helt ned i tærne – en blodig affære) 5. Hvert knurretryne har sin personlighet: noen smiler blidt, noen er nyfikne, andre skeptiske, noen er arrogante jævler 6. Den smaker himmelsk, en av mine absolutte favoritter. Som en blanding av fjellørret og kveite. Se oppskrift under! 7. Den kan "gå" på bunnen med finnestrålene sine 8. Nevnte jeg at den er kul? Fangstmetoden var velfundert og nøye planlagt: Jeg valgte pulley fremfor paternoster (fordi paternosteret jeg hadde med var for langt og/eller jeg for kort til at jeg klarte å kaste md det – og jeg hadde glemt stiletthælene mine) Krok 2/0 (fordi jeg skulle fø halve slekten med kveite) 1 bit makrell (som vendte tilbake til Ormhilleren etter noen uker i fryseren. Den var adskillig modnere enn sist den skuet utover hafuet, gjensynet gjorde den så rørt at den simpelthen gikk i oppløsning) Noen dæsjer Yum rekespray (fordi mr. Ølgylt sier at det må til og innimellom er han en vettug kar) Ble kald i rumpen, så lettet på rova og løftet stangen – og der var den! Slik har det vært med knurrene jeg har fått: ingen tegn til liv i snøret, de har bare bitt seg diskret fast og ventet tålmodig på å bli sendt til evigheten. Veggprydknurr Nå drømmer jeg om en rødknurr. Noen som har fått en i nærheten av Verdens Navle (Bergen)? Knurr med vind i seilet Dagens fisk nr. 2 dukket opp vel en time senere. Da hadde jeg endelig gitt opp tanken på å fø halve slekta (kan de ikke bare gå på Rema og skaffe seg mat sjøl, latsabbene?) og satset på morofiske (mer knurr). Byttet til mindre krok og dro selvfølgelig opp en babykveite. Sang byssanlull og sendte den rett hjem til mamma. Dagens tredje og siste fisk fulgte like på rappen. Hyse eller hvitting? Eller er det rett og slett den myteomspunne og meget omtalte (av en forvirret Lady) hysingen? Kjapp googling sier meg at det er en viss sjanse for at jeg har fått min første hyse. Eller? Er dette verdens første hysing? Resten av kvelden var solnedgang og måneskinn. Ikke ille det heller. Her er min oppskrift på knurr, anbefales! SALTBAKT KNURR Man tager minst en knurr pr. person, dreper den på adekvat vis og frakter den blank og fin i pelsen (altså sløyd og vasket, men ellers hel) til nærmeste kjøkken. Dekk en stekeplate med alufolie og bland en uanstendig mengde grovt havsalt (jeg brukte en 4 kg sekk, men kunne klart meg med en del mindre) med litt vann slik at saltet blir akkurat fuktig nok til å kunne pakkes tett rundt fisken. Du bør bruke hel fisk til dette, og skinnet bør være mest mulig intakt. Saltet skal ikke inn i fisken, men sørge for at den blir bakt. Resultatet blir mye bedre enn om du pakker den i folie (da blir den koktbakt!). Det er nå mi meining. Fyll buken med det du ønsker – jeg liker fersk dill og sitron i tillegg til salt og pepper. Lukk den gjerne igjen med noen tannpirkere slik at ikke havsaltet renner inn. Legg fisken på havsaltet, og pakk resten av saltet tett rundt den. Har du lite salt, er det ikke så nøye med hode og hale. Jeg dullet litt ekstra med finnene for at de skulle bli fine til serveringen, men det er selvsagt bare Ladyjåleri. (Ligger en hvitting diskret i bakgrunnen, smakte ikke ille den heller. ) Klar for å begraves Kremasjon neste – grundig skal det gjøres! Stek på 200 grader i 20–30 min., etter størrelse og smak. Bank lett på saltlokket med en kniv så det sprekker, og pill bort flakene. Den er oppstanden! Voilà – server og nyt! Forslag til tilbehør: Grønnsaker julienne (tynne strimler av f.eks. gulrot, fennikel og purre). Smørdamp! Ris eller poteter Rømme eller lag en enkel fløtesaus (surr sjalottløk i litt smør eller olje, tilsett en dæsj tørr hvitvin og kok inn, ha så i fløte og litt fiskebuljong og kok til det tykner). Neste gang skal jeg dyppe knurren i skikkelig beer batter og lage fish & chips. Det må da bli godt? – Var det dette du så for deg da kjerringa reddet oss fra helgerengjøringen? ------- Hva skal jeg jakte på nå da? Kul fisk trumfer stor fisk. Kanskje en ulke? Anbefalinger mottas med takk! Bør helst finnes på Vestlandet. Ladyen og kamuflasjeknurren takker for seg!
  6. 2 points
    Snittet på Kanadarøye I båten har fallt skikkelig I år (6 stk mellom 2 og 4 ble katastrofalt for tidligere gjennomsnitt ), men har da sett ett par som har berget hele året. Godt å slippe å være den med minst pers neste år, forbedring på knappe 4 kg er helt greit. Andre over 10 i båten i år ble denne, som dro nåla til 11,6 og endelig var det min tur Heldigvis plass til større i laksehåven Svømmer videre og neste år er den større
  7. 2 points
    Jeg brukte store deler av helgen på å fiske gjedde til et meget spennende forskningsprosjekt i Haldenvassdraget. http://teamcolibri.blogspot.com/2019/10/gjeddefiske-i-forskningens-navn.html
  8. 2 points
    Det enkle svaret er "ja". Det litt mer utdypende er at ulike ekkoloddgivere gir store forskjeller i hva du ser på ekkoloddet ditt. Særlig på 2D (det tradisjonelle ekkoloddbildet) kan overgang til en ekkoloddgiver fra Airmar utgjøre stor forskjell. Ja, Airmar produserer også ekkoloddgivere for flere merker som de så selger med sine egne navn på, Lowrance sin gjennomgående HDI-giver er et eksempel på det. Men merkene produserer også noen givere under eget tak, og de kan kjøpe inn fra andre produsenter av ekkoloddgivere, men da snakker vi stort sett om enklere givere. Til trolling og aktermontering er "kongen på haugen" av ekkoloddgivere Airmar TM185HW (som jeg har selv). Modellen under er TM165HW, den er så ny at den ikke har kommet til Norge enda men blir tilgjengelig på vårparten. Den har jeg ikke prøvd dessverre. TM165HW har lavere effekt enn TM185 (600 versus 1000 maksimal effekt), litt større konevinkel, og vil ha noe lavere følsomhet siden det kjeramiske elementet rent fysisk er mindre. Men den vil sannsynligvis være meget bra på feks 0-30 meter og produsere liknende bilder som de over. Nest steg ned er TM150M. Også den har jeg hatt, og den har vært (og er) en my brukt ekkoloddgiver for all de som etterhvert vil oppgradere fra "standardgiveren". Den har lavere maksimal effekt (300W) og jobber på lavere frekvenser, men gjør en god jobb uansett. Siden den koster under halvparten av TM185HW må den dessuten sies å gi mye for pengene. Men (det er alltid et men) dersom vi vil ha både en slik Airmargiver OG sidescan/ Downscan, er du i praksis på HDS-serien og ikke Elite. Elite kan ikke kombinere dette, så der får man enten holde seg til "3 in 1" for full funksjonalitet, eller leve uten SideScan/ DownScan dersom man vil over på Airmar for 2D.
  9. 1 point
    Dette temaet har vært oppe tidligere. Det fins ikke noe godt isbor til under tusenlappen. Hvis det er et område det ikke gir særlig mening å snu på kronene så er det isbor. Her er kun det beste godt nok. I "gamledager" var det de blågrønne Rantanen-borene som var state of the art. Og det er vel det som heter Heinola nå? Fra jeg kjøpte mitt første isbor prøvde jeg en fire-fem "billige" modeller de første ti årene eller så. Bare frustrasjoner og mye slit med å komme seg gjennom vanskelig is. Nå har jeg hatt de samme Rantanen-borene i 30-talls år. De er like gode fortsatt. Har vært slipt opp et par ganger, men så utrolig mye skarpere og bedre, og mer slitesterke enn alt annet jeg har brukt. Og husk en ting til; bruk ikke for lite isbor. Hvis man er ute etter stor fisk er egentlig bare et 205-bor bra nok.
  10. 1 point
    Takker og bukker for oppklarende svar. Det synes som om 1022 og en bedre svinger, GT15 /GT23 blir løsningen framfor å sette alle penga i en 8410 som også må ha svinger.... Jeg fanger litt reker og kongekrabber med teiner og da er det fint å se bunntyper. Neste oppgradering blir ny/nyere 12" som oppdaterer kartet raskere enn den jeg har nå og da vil enhetene i alle fall snakke sammen. En digresjon, men min for lengst avdøde far var ingeniør på Simrad på 50 -60 tallet. Han var kongen på simrad skipperlodd med rør... Frode
  11. 1 point
    En liten oppfølging her. C-Map holder på å endre på hele systemet sitt for oppdatering av kartbrikker (altså navgiasjonsbrikker med kjøpt innhold, ikke kart lastet ned direkte fra C-Map Genesis til egen minnebrikke). Foreløpig forventet endring skal gå live i løpet av vinteren, og vil gjøre det enklere å få oppdatert eksisterende kartbrikker slik at feks Genesis-laget oppdateres. En velkommen endring for min del.
  12. 1 point
    Å som jeg skulle ønske at grunneierne i min kommune kunne få fingeren ut og legge kortsalget til iNatur eller lignende. En ting er at man må til et fysisk sted å kjøpe kortene. Men når de heller ikke greier å forsyne selgerne med kort før langt uti juli, informasjonen på kortene er feil og utdatert, og man aldri har greid å produsere et kart som viser hvor kortet man kjøper gjelder heller blir det helt tullete. Og hva får igjen for å kjøpe fiskekortet? Joda....ingenting, da det ikke drives noen som helst slags kultivering fra grunneiernes side. Man vil nemlig ha: "Familievennlige vann" slik at ungene også får fisk.... Bare et lite brøl fra min side. Vi setter nå over til den vanlige sendingen.
  13. 1 point
    Eg har kjøpt 2-300 sildeslukar på Aliexpress. Kjøper utan krok. Ca 10 kr stykk. Kvaliteten er minst like god som på sølvkroken.
  14. 1 point
    tror det er helt riktig som du skriver Erik. Endringene i medieverden går nå så raskt at det er helt urimelig å vente at folk flest skal klare og holde følge. Jeg klarer i hvert fall ikke å skifte medieplattform nesten daglig. Bruker jo opptil flere måneder på å lære en ny plattform! Og så kan det jo hende man har noen motforestillinger mot enkelte plattformer. En ting er å lire ut av seg personlige meninger på et forum som dette. Det kan være skummelt nok. Det er i hvert fall viktig å tenke seg grundig om hvor personlig man skal være. Her er det ihvertfall ganske lett å holde en slags upersonlig distanse, og holde det private utenfor. Det er ikke like lett på andre plattformer. Dessuten er jo for eksempel instagram en utfordring med tanke på tyveri av fotos. Her er det en fjerde grunn til at noen av oss ikke sender inn rapporter, jfr en annen diskusjon på forumet. Opphavsretten har jo blitt en vits med de nye sosiale mediene. Det er trist. Det er i hvert fall en viktig grunn til at mange av oss holder alt vi driver med tettere til brystet. Moderne sosiale medier er en slags oppskrift på utvikling av paranoia! OK, det var en liten digresjon, og et personlig hjertesukk om man skal kalle det det. Men bottom line er uansett at forum av typer som dette, burde være liv laga, fordi man her lettere kan sette grenser mellom det som er greit å gå ut med, og det som bør forbli i den private sfæren. men ja, det er en trend at slike forum er på vei ut, en trend som har fint lite med eiernes profil og prioriteringer å gjøre. Ja, hva er høna og egget her? Tror vel kanskje det heller er slik at eierne ser det samme, og finner måter å tilpasse seg endringene på. Så få vi "konservative" og bakstreverske kanskje heller være glad for at noen i det hele tatt gidder å holde forumet i live, og ikke legger ned hele greia?
  15. 1 point
    Undertegnede er ganske ivrig forumbruker og «henger» også på noen andre forum, inkludert ett svensk og et par amerikanske. Trenden er soleklar for samtlige av de, aktiviteten har vært jevnt nedadgående. De amerikanske har riktignok holdt noe jevnere aktivitet lengre enn de svenske og norske, men særlig det siste året har aktiviteten også falt på US-forumene jeg følger. Ergo tror jeg fallet i aktivitet her på FS bare følger en generell trend, og er lite relatert til FS spesielt. Ymse grupper på Fjesboka har tatt over forumtrafikken, og akkurat det tror jeg det er pent lite for oss (eller eier av FS) å gjøre med. Samtidig heter det seg at enhver reaksjon har en motreaksjon. Om trenden vil snu på et eller annet tidspunkt vet jeg ikke, men siden Fjesboka sliter med å rekruttere (og holde på) yngre brukere vil det skje en fortsatt utvikling. Gjennomsnittsalderen på folk som bruker endel tid på Fjesboka har vært jevnt stigene lenge, og i dag er de fleste nye brukere der fra den vestlige verden 40+. Det er et klart tegn på et medie med problemer.
  16. 1 point
    Men Remy hadde vel ikke noe monopol på hva siden skulle stå for, uansett hvor respektabelt hans syn måtte være? For øvrig synes jeg det er trist at Hooked har blitt en ren "jeger og beger" side. Naturligvis står jo Bernt som eier helt fritt til å gjøre hva han måtte ønske med siden sin. At han tydeligvis har blitt mer interessert i jakt enn i fiske er jo hans sak, men man kan jo registrere at HELE poenget med ordspillet/navnet "hooked" nå har smuldret fullstendig bort. Jeg kan også forstå at Bernt har foretatt den vridningen han har gjort av rent kommersielle årsaker. Det er nok mer penger i jakt enn i fiske, enten man liker det eller ikke. Men kanskje det var hele premisset her det var noe galt med? Å lage nettsider om sportsfiske i Norge for å tjene penger fremstår vel i etterpåklokskapens lys som noe naivt? Det er kanskje bare liv laga for idealister her, og da må vel lista legges tilsvarende lavt? For det koster å drive en side, og det koster mye tid og krefter. Men til gjengjeld kan jo en side fungere dersom medlemmene engasjerer seg. Fiskersiden har åpenbart havnet i en ond sirkel; engasjementet har sunket fordi siden virker "sovende", og dette gjør at de som driver siden blir tilsvarende mindre motivert å holde nettstedet ved like. Og da går det uunngåelig på sparebluss...
  17. 1 point
    Noe som er litt ironisk med tanke på Remy sin holdning til jakt....
  18. 1 point
    en presisering av hva forumet er ment å være er naturligvis på sin plass. Alle forum bør jo ha rammer og regler! Hvis noe sånt ikke er på plass er det naturligvis ikke lett å vite for utenforstående hva forumet handler om, og om ens henvendelse er innafor eller utafor. Når det er sagt, er det vel liten tvil om at dette er og alltid har vært ment å være et rent sportsfiskerforum. Jeg har ikke noe i mot fritidsfiske som sådan, helt greit å sette både teiner og garn, eller fiske med jukse hvis det er en liten selvforsyning man driver med. Men det jeg derimot sliter med å forstå er at det er så vanskelig for noen å skille mellom fritidsfiske og sportsfiske. Det må jo være den enkleste sak i verden tenker jeg å skille "snørr og barter" her! Og det betyr heller ikke at det ikke går an å kombinere. Jeg også driver litt matauk når jeg er i Nord-Norge på jakt etter kveite, eller når jeg er på fjellet og fisker ørret. Men det er likevel ingen tvil om at HOVEDmotivet for det jeg driver med er SPORTSfiske; målet er rekreasjonen og utfordringen, og metodene jeg bruker er stang og snelle, og et agn som frivillig tas av fisken. Kan det være så vanskelig? Og selv om man skulle være interessert i både sportsfiske og fritidsfiske, er det uklart for meg hvorfor det skulle ødelegge motivasjonen for å delta på et rent sportsfiskeforum. Om andre ting kan man sikkert finne likesinnede andre steder? Når det er sagt, burde kanskje Fiskersiden revurdere sine retningslinjer med tanke på aktivitetsnivået her inne? Skjønt jeg er usikker på om det vil styrke forumet dersom det skulle komme en "horde" men teinefiskere her inne...!
  19. 1 point
    Tok en avsjekk her mot min kontakt i C-Map. Forsøk på å kopiere en brikke vil ikke ødelegge den originale brikken, men kopien vil ikke fungere.
  20. 1 point
    --- ok, mulig den er dumpet av mennesker. Uansett er det jo interessant at en karpe plutselig dukker opp der. Har noen satt ut karper i trønderske vann? Uansett ikke bra, selv om karpene neppe representerer et problem så langt mot nord. Det skal også tilføyes at det har vært karper i Trøndelag tidligere. Det ble etablert karpedammer langs Nidelva i Trondheim i Middelalderen. Dette var helt vanlig innen den katolske kirken, med tanke på å produsere mat. Disse dammene er inntegnet på noen gamle kart over Trondheim. Det ble også funnet en gammel fiskedam i selve Erkebispgården etter brannen der. Trolig var det trønderske klimaet for kaldt for karpe, for de gikk tilsynelatende raskt over til å bruke karuss i stedet for karpe. I dammen i Erkebispgården ble det funnet rester av skjelettet til en karuss, og dammene langs Nidelva ble kalt rud-dammer (ruda er karuss på svensk som kjent).
  21. 1 point
    Vil tro det er polens farligste rovdyr som er den skyldige her
  22. 1 point
    Det har du helt rett i Erik. Det kjipeste, langt kjipere enn ingen trykk er trykk som flasser og blir stygt og ødelagt av vask og bruk. Jeg kommer tilbake med bilde av resultatet når jeg får ordna det.
  23. 1 point
    Ohoi. Jeg har lagt merke til at mange fiskeklubber og foreninger har fått lagd seg capser, luer, gensere og t-skjorter med eget trykk. Aurejeger Kommandoen vil også inn i disse rekker. Hvordan er kvaliteten på slikt trykk? Tåler det vask ol.? Hvor har dere bestilt fra? Logoen det er snakk om ser slik ut:
  24. 1 point
    Skal du ha mange av disse? Hvis du skal ha bare noen få til privat bruk så kan det koste endel. Det er som regel en fast pris på maskinoppsett + en stykkpris på plaggene.
  25. 1 point
    Vi har kjøpt caps og luer fra hatstore, bra kvalitet men langt fra gratis. Gensere, jakker og flytedresser er kjøpt ymse steder og så levert Focus Print på Hønefoss for trykk. Kvaliteten på begge deler har vært upåklagelig. Hatstore broderer, og trykket fra Focus på hettegenseren min er godt som nytt to år etter og utallige vask.
  26. 1 point
    Dette er logoen til Aurejeger Kommandoen slik den alltid har sett ut. Som tidligere yrkesmilitær fra int. ops. mener jeg denne logoen og navnet er helt innafor. Def. av kommando er forøvrig ikke å kommandere over noen, men en mindre gruppe soldater trent for spesielle oppgaver. commando /kəˈmɑːndəʊ/ Lær hvordan det uttales noun a soldier specially trained for carrying out raids. Fra wikipedia: A commando is a soldier or operative of an elite light infantry or special operations force often specializing in amphibious landings, parachuting or abseiling. ... In other languages, commando and kommando denote a "command", including the sense of a military or an elite special operations unit.
  27. 1 point
    Takk for god artikkel.
  28. 1 point
    vi er tydeligvis helt på linje, Erik! og jeg tror du har helt rett i din (evolusjonære) analyse av hvorfor det er viktigst med anerkjennelse når man er ung, og man enda ikke har funnet sin plass i flokken enda. Da jeg var ung følte jeg hele tiden at jeg hadde noe å bevise. Hvordan skulle jeg ha noen som helst troverdighet dersom jeg ikke hadde noe å vise til? I dag føler jeg det ikke slik lenger. Men jeg har fortsatt en viss ærgjerrighet med tanke på å lykkes med mine prosjekter, om enn ikke utad. Det er fortsatt viktig å bevise overfor meg selv at jeg duger. Det skal ikke så mye til før selvtilliten får seg en knekk dersom det går en stund uten en eneste opptur...
  29. 1 point
    Ohoi I disse dager særdeles da det er to grupper sjøørret igjen i havet, store modne fisker som ikke skal gyte denne høsten (overspringere/hvilere) og umoden fisk som enda ikke ha dratt opp i elver og bekker for overvintring (gjelfisk) treffer jeg ofte plasser med mye små-ørret i havet, men også ellers kommer vi sjøørretfiskere over plasser med mye sjøørret av mindre størrelse. De holder seg sammen og ofte er de rundt om 30 cm, (og således under minstemålet) de har et glimrende jaktinstinkt og de kan være meget bitevillige. Dette er umoden fisk som bør få leve. De bør også få leve uten skader fra kroker og annet vi fiskere har å by på. På den måten får fisken gytt, spist seg opp og blir etter noen vekst sesonger til drømmefisken vi alle jakter på. Når jeg kommer til en slik plass flytter jeg alltid på meg. Gjerne et godt stykke. Ved å flytte på meg er det lettere for meg å komme over større og mer attraktiv fisk, og jeg risikerer i mindre grad å skade sjøørret som er under minstemål (eller for liten til å avlives i mine øyne) Så min oppfordring til alle sjøørretfiskere er å flytte på seg når man kommer over steder med mye sjøørret av mindre størrelse. Dette er selvfølgelig ingen pekefinger, kun en positivt ment oppfordring ettersom ikke alle s.ø. fiskere sitter på samme infoen. Skitt sjøørretfiske etter de store blanke hvilerne i vinter folkens
  30. 1 point
    ..alle svømte videre selvfølgelig..)
  31. 1 point
    https://youtu.be/RF27PZ6W5tc Har alltid lurt på hvordan farger påvirkes av det mørke vannet, så jeg testet meg selv! Hvilken farge bruker du når vannet er mørkere?
  32. 1 point
    Hei Syns kanskje det blir litt for mye fokus på farger og synlighet noen ganger. For å ta det første først, fargenes gjennomtrengingsevne i vann varierer med farge eller mer korrekt lysets bølgelengde. Rødt har dårligst evne, blått har best og så ultrafiolett osv Dette skaper en litt merkelig effekt, spesielt når den røde fargen forsvinner. Ting som er røde får plutselig en slags grønnaktig farge, og blir vanskelige å se. Rødspettas røde flekker f.ex fungerer som en slags kontrastbrytere, og forsterker kamuflasjen dens. En annen ting med sterke og godt synlige farger på kunstige agn er at de kan like gjerne fungere som en advarsel for byttejegere, et signal om at de er giftige eller har en eller annen form for forsvar. Fargen sier rett og slett "spis megt og se hva som skjer. Jeg har vel så gode erfaringer med farger som er mindre synlige for fisken. Da er den mindre skeptisk, og hugger ofte på direkten for ikke å gå glipp av byttet
  33. 1 point
    Som Erik skriver, ja, du kan logge på s2009, så lenge den får gps data fra en annen enhet. (enten gps puck, eller en mfd.) S2009 tar opp i sl2 som kan brukes på c-map genesis. Når du laster ned kart fra c-map genesis, så velger du jo hvilken plotter du skal bruke det på. Men om du har planer om å kjøre ekkoloddgiver både i s2009 og i eliten, så bør du passe på at de ikke forstyrrer hverandre. Men! C-map genesis og saltvann er vel foreløpig et prosjekt jeg ville holdt meg langt unna...
  34. 1 point
    Der du har to (eller enda flere) ekkoloddgivere i gang samtidig vil du bruke forskjellig frekvens. Men siden to Elite Ti2 kan dele en ekkoloddgiver for 2D over WIFI kan du også slå av giveren til skjerm A og se giveren til skjerm B på A eller omvendt. Sitter jeg ved konsollen, eller står bak og fisker, bruker jeg den aktermonterte ekkoloddgiveren min. Går jeg frem (typisk for å spinnfiske) bruker jeg ekkoloddgiveren i elmotoren og da setter jeg den bak på pause så lenge.
  35. 1 point
    Elite Ti2 kan bare kommunisere med Elite Ti2. Alle HDS modeller kan kommunisere med andre HDS og også med alle Simrad NSS. Lowrance og Simrad er begge Navico varemerker og deler det meste av teknologi.
  36. 1 point
    Forlater vi Lowrance så er det flere alternativer som støtter bruk av flere ekkoloddgivere. Simrad NSS, Garmin GPSMAP xsv og Raymarine Axiom Pro er de mest aktuelle med tanke på sportsfiske.
  37. 1 point
  38. 1 point
    Skal du ha flere ekkoloddgivere er det HDS-serien som er alternativet.
  39. 1 point
    Jeg vil ikke anbefale Hook2, med ett unntak. Han som bare fisker grunt (0-10 meter), ikke bryr seg om dybde i plan, er mer opptatt av skjermstørrelse enn hva skjermen viser og ikke har noen ønsker om fremtidig oppgradering. Jeg hadde kjøpt feks Garmin Striker eller Simrad Cruise i steden.
  40. 1 point
    Enda en stor takk for godt og utfyllende svar. For mitt vedkommende blir det da Elite og "3 in 1 " til våren. Om jeg ikke gifter meg rik fort eller vinner i lotto; da har man muligheten til å sitte med en stabel esker med snax i
  41. 1 point
    Enig med overnevnte. Ofte kommer gjeddene med så sinnsyk fart bakfra og får i seg hele fortommen, bait og hele opplegget. Til ismeite kjører jeg gjerne en halvmeter, da agnfiskene jeg fisker med er svære.
  42. 1 point
    Det ligger noen videoer på Youtube med kasteteknikk for karpefiske. Ved å se på disse får du en forståelse av hva som skal til for å kaste langt. Når det gjelder armstyrke så trenges det ikke stort da alt er ren teknikk. Hvis du er høyrehendt så skal ikke høyrearmen gjøre stort mer en å holde stangen mens venstre utfører alt arbeidet. Kasting med UL gjøres ofte med en "håndleddsflikk" som ikke passer på lengre stenger. Kasting med Bombarda utføres med en større bue og mindre kraft.
  43. 1 point
    Strålende ! Takk, da ble jeg litt klokere
  44. 1 point
    Ozzie, det har etterhvert gått opp for meg at Ormhilleren er et stort område og at jeg bare har utforsket en liten flis av det. Faktisk visste jeg ikke at det var strand og greier der før jeg lette etter et kart til deg! Tror jeg må rusle bort en dag det er sol og leke meg med minifisk og tenke på sommer. :-) Jeg vet ikke om dette er den mest barnevennlige plassen, men jeg har nå sett en del unger som har kost seg med stang på svabergene. Det går en (fuktig) sti omtrent der pilen er. Fint for unger (og andre!) å stå på flaten foran det lille vannet, der jeg har satt en rød strek. Om du utforsker området og finner andre fine plasser, er det hyggelig om du tipser! Alltid plass til en til som bruker Sterilan, som de sa i reklamen.
  45. 1 point
    Det er noen her jeg vet, som liker rapporter. Og jeg vet jeg hadde noen da jeg var i Hardangervidda, og det virka stas for noen. Mye skjedde med meg som ørretfisker fra i fjor. Jeg ble vesentlig bedre, og hentet mye mer kunnskap! Både på hvilke vann jeg velger, hva jeg fisker med, hvordan jeg fisker, osv. Har vært på så mange bom turer, og mye av den tida er jo ikke sløst. Men skulle ønske jeg hadde noen som kunne veiledet litt, så tida ble mer effektiv brukt. Jeg deler hvertfall min erfaring, og ja nesten alt. Så gjerne flere som starta som meg, kanskje slipper alle bomturer. Også er det jo litt gøy å skrive, skravle og å boaste litt her da Vestre - Slidre: 2 dags tur med kano Dag 1: Starta reisen på en onsdag, fikk meg fri torsdag og fredag. Så måtte bare utnytte sjansen! Dagen ble mest forflytning, kjøre hjemmefra til plassen så fort jeg var ferdig fra jobb. Jeg var ikke framme før 01:30, været var grått og tungt med yr. Så natta ble tilbrakt i bilen, nedtur men det sparer tid for morgen dagen. Dag 2: Våknet jeg 06:00 til regn, og tykk tåke. Så ikke vannet en gang, og det frista lite å begynne å montere kano. Regnet ga seg etter 15min, og været løsna litt. Da var det bare å utnytte sjansen, droppe frokost. Bare å skynde seg å pakke! Ferdig montert kano og klar pakket dro jeg kanoen ned. Tipper det var rundt 200m, og det virka greit å bare skli kanoen ned bakken i lyngen. Dog visste jeg at hjemover kommer til å bli slitsomt å dytte kanoen opp, denne bratte strekningen! Alt ble gjort på cirka 1,5 time, har blitt litt mer rutinert med ally montering Jeg sjøsetter, og øyeblikkelig ser jeg en head & tail vak 50m unna meg. Så en til, og en annen og mange andre små forsiktige! Stengene var alt rigga, så jeg starta å kaste med en gang. Første som ble satt på var en møreungen nordlys B 7g, blitt en av mine favoritter etter sist Hardangervidda tur! Men denne lurte ingen ørreter her, og jeg spottet hva de vaket etter....fjærmygg, små størrelse 16-18. Jeg prøvde fluestanga med alle mygg fluer jeg hadde, men de ville bare ikke ta. Frustrert gikk jeg tilbake til sluk, og startet med forskjellige sluker fra topp til tå i sluk mappa. Jeg fisket veldig høyt, siden de vaka, og i mitt hode var det logisk framgangsmåte. Men av erfaring er ikke ørretfiske alltid logisk, så nå lot jeg den synke til bunn. Og siden jeg har begynt med enkelt kroker, så var det mindre frykt for å sette seg fast ( kunnskap og tips hentet rett fra bloggen til @Bjarne Heyerdahl Sætrang ) Jeg rykker to ganger med stanga, sveiver to ganger og BAM! Turen er alt berga, meget pen 610g kroket pent i nesa med en lilleauren classic i gull! Ørret til frokost hadde vært luksus, men den er altfor pen. Enkelt kroken popper jeg av smooth, og denne slippes ut igjen med god samvittighet! Det er farlig med pang start, for nå fikk jeg litt andre forventninger Jeg fortsetter med samme fiske, men ingenting skjer. Så jeg padler meg ut i det åpne vannet, og bestemmer meg for å prøve litt dorging. Det ryktes at i dette vannet, så går ørreten på fiske diett. Så fort den er stor nok, og slik størrelse vil jeg gjerne hale inn Jeg slenger ut en rapala wobble med ørekyte mønster, enkelt kroker på denna og! Jeg padler noen få tak, og snella skriker. "*****, er det så grunt her?!" tenker jeg, og sveiver inn. Det slakker i snøret, og jeg undrer hvorfor. Så skvetter jeg, og skjønner at det er en som er på, men som svømmer mot meg! Var bare å sveive fort, en liten grisk en var i båt! Dette lover bra, om de går for sluk og wobbler i denne størrelsen. Så skal det ikke være altfor vanskelig å få seg greit antall ørret! Jeg fortsatte dorging i en times tid, men uten hell. Jeg har dorget endel med møresild sluk i Gausdal, men det funker bare med enkelt kroker. Og nei jeg reklamerer ikke for enkelt kroker, bare fakta for meg at det er umulig å dorge med sluk med treble kroker. Setter seg bare fast med en gang! En møresild i 10g ørret farge blir hengende bak kanoen, og BAM! Det tar ikke lange tida, jeg trodde det var en skikkelig sværing. For fy søren for en måte de hogger til, vanvittig!! Det var langt i mellom hver fisk, nå var det ørretfiske som jeg var kjent med. To av dem ble kakket, jeg måtte bare smake på dom. Nå var jeg sulten, det var bare å komme seg inn og sette camp. Siden frokosten ble droppa, ble det smakfull ørret med rødt kjøtt til lunsj. Tillegg et fint stykke ytrefilet av svin fra kiwi. Skal sies med en gang, fersk ørret fra Vestre-Slidre slo fileten fra kiwi glatt! God og mett fylt med energi, gjør jeg meg klar for å fiske mer. Det begynner å vake utenfor camp, og det betyr bare å starte å kaste! Comboen jeg bruker er en 8 fot Daiwa Presso ULS802 0-7g, kombinert med en Shimano stradic ci4+ 1000FB, spolet med 0.10 nanofil (men jeg vil heller anbefale 0.4 sufix nanobraid. Om du finner det) 30-40cm med flurocarbon fortom i 0.18mm. Dette er ørret comboen min for land, og kaster veldig langt. Tillegg utrolig artig å kjøre all fisk fra 200g og oppover! Jeg kaster langt ut, sveiver inn. Nesten rett ved land. Fyker det en fra intet på, jeg får en følelse av at noen jager meg. Og drar nesten opp sluken i frykt, merkelig greie jeg vet! Men denne committer, og tar sluken i overflata nesten som en popper! Jeg skriker "Å fy *****!" En meget pen og sterk en på 450g sitter på, plassen her får snart merke "hit må jeg tilbake" i min bok Jeg setter meg i kanoen igjen, og dorger litt. Kaster litt, plukker noen små her og der. Så stilner det helt, og det vaker helt vanvittig, sluken blir helt uberørt i lang tid. Jeg gir opp sluken, og setter meg som mål å få minst en på flue. Har jo tross alt kjøpt helt ny, både stang, snell og snøre! Jeg prøver x antall tørrfluer, men får dem ikke til å ta. Jeg begynner å bli frustrert, så jeg fester på intermediate fortom og pælmer streamere. Jeg setter meg og tenker litt, prøver å roe ned frustrasjonen. Jeg tenker "Marflo er det sikkert her, noe som dom sikkert spis hele tida ellers" Fester på en slik en, kaster inn mot land. Og herfra vet du sikkert hva som skjer, men jeg må si det likevel BAM! Denne er akkurat slik jeg liker ørreten skal være, hvis vi tenker spirit og fight! Denna er en jeg kommer til å huske! Tar flua som et tog, og svømmer hardt imot for livet. Hopper høyt om den ble presset til overflata. Og ved landing, kjempe hardt for å komme seg dypt ned! Den får et nuss på toppen, og friheten tilbake. Det ble et par til på flue, og med det sa jeg meg fornøyd. Hjertet har fått banket greit i dag! Tilbake til camp blir været bedre, tåka legger seg. Og jeg kan endelig se fjelltoppene, fy søren det er vakkert her! Det blir en ny filet fra kiwi til kvelds, under vakre omgivelser. Dag 2: Våkner jeg av meg selv rundt 06:15! Det for varmt under posen, og for lyst i telte. Jeg står opp nesten med en gang, og føler uthvilt og spretten. Jeg drar opp glid låsen, og blir møtt med et helt annet vær enn i går! Vi snakker sol, med få svake vindkast! Det var bare å kaste i seg havregryn frokosten. Kle på seg fort, og sprette ut i kanoen! Denne gangen ville jeg teste en annen wobble, en original med bass farge. Ligner litt på ørekyte. Jeg dorget lenge, kanskje i to timers tid før denne satt på. Jeg ble litt lei av å padle, så jeg tar meg inn til land cirka der jeg fikk ørreten. Så litt sånn fint ut her og, litt siv rundt. Lita mini øy rett ved, og en side med litt steinete bunn. Spotta også flokker med ørekyte, tenkte her kan jeg prøve noen kast fra land. Jeg kaster med 10g møresild ørret fargen, som ga fisk gårsdagen. Jeg kjenner noen hugg, men ikke hel committment så de sitter ikke. Kjenner jeg slikt, pleier å gå for noe mer shiny. Down size litt på sluken, for det var jo også ørekyte her. Så smeller jeg to fluer i en smekk, classic'en i 7g gull blir festa på igjen. Og jeg kan bare si, her fra, eller mer eksakt kl 9:11 begynte det et bonanza! Jeg fikk fisk på nesten hvert eneste kast! Mista også par stk, men det gjorde ikke så mye. For det var jo nesten for bra nå! Jeg vet ikke med andre, men jeg går ikke lei selv om det noen ganger er for lett! Så jeg bare dro og dro, til det kom to store vind kast. Og borte var dom alle, så fort kunne det snu! Men jeg var stor fornøyd med dette antallet på sluk, nå var det flue som ble satt i mål. Vil marflo flua funke i dag og?! Det hadde vært for godt til å være sant om den også hadde funka. De neste timene ble stille, med fisk. Selv om de vaket over alt, jeg klarte bare ikke å lure dom lenger. Frustrasjonen bygget seg igjen. Klokka bikker mot lunsj, og jeg tar samme rutine som alltid, før jeg tar pause fra fisket. "fem kast til" blir ofte 15, men er ofte fem kast jeg sier i hodet alle fall Og etter x-antall kast, så har jeg alltid den "Okei, et siste kast". Siste kaste er mot land, nærme en stein. Jeg røsker til, og det er så typisk at man sitter fast på det siste kaste. Bare for å toppe frustrasjonen, jeg padler bort for å løsne sluken. Når jeg er nærme steinen, så kommer det et stort skvulp. "Ah det var sikkert en sværing, hadde vært så kult om den tok sluken" og jaggu var det det! Eller måtte være det! For det røska i stanga, og bremsen hylte! Turens største hittil! 0,8kg vi snakker 200g unna kilos fisk, på årets første ordentlige fisketur! Og med den, fikk denne plassen "hit skal jeg tilbake!" Jeg noterer meg noen ganger på kartet, eller på telefonen. Hvor jeg får fisk, størrelse hva den tar etc. Plassen her ble notert, så var det å utforske mer. Jeg var innom enden av vannet her dagen før, men da virka vakene små. Og jeg fikk ikke noe fisk der, så jeg brukte ikke mye tid der. Men med litt studering av kartet var det noe som likevel viste seg interessant der. Så jeg padler ned igjen, kjørte samme prosedyre som bonanza episoden. Parkerte kanoen på land, rundt habitat som kunne virke likt. Viste seg at ørreten liker seg litt rundt slik plass! Ble ikke helt bonanza, men likevel artig! Denne gangen var det møresilda nordlys B 7g som var det uimotståelige! Det interesant jeg så på kartet var en store "bekk" eller connection, mellom dette vannet her og en annen. Det pleier alltid å stå bra fisk, på den siden hvor vannet renner ut. Ørret pleier å stå der, og få maten servert gratis som kommer med strømmene. Hvertfall det jeg har erfart, innom og utos.....er bra Utoset viste seg på grei størrelse, og ga bra rifler og drift i vannet. Det dytter nok vann, men flater også rolig ut på venstre side. Det virka lovende, her må det da stå en fisk. Med slike os, liker jeg å kaste flua. Den synker ikke så fort som sluken, og kan få drifte midt i oset, lenge. Og jeg kan nappe litt i snøret, dra litt sakte i det så jeg er klar for kontakt. Jeg knyter på en montana i størrelse 8, grei størrelse. Kunne nesten tatt en stor streamer, siden fisken her er såpass på'n. Men jeg syns det er greit å start rolig. Jeg starter med å kaste nærmest oset, hvor det er sterkest strøm. La flua drifte, før jeg striper den sakte inn. Jobber meg nedover, og står godt stykke unna. Tredje kaste mitt, kaster jeg flua over nesten på andre siden av strømmen. Så den tar tak i flue snøra. Så lar jeg den bare dra flua med, det gir også tid for flua å synke litt på andre siden. Når flua har blitt dratt til midt parti av strømmen striper jeg den med små korte rykk, med noen kort pauser. På det ene rykket mitt kjenner jeg motstand, og jeg får den følelsen at jeg må tisse samtidig frysning i ryggen. Jeg gjør som Lars Lenth sa til Bård når de var i Argentina "Takk skal du ha" så løfte stanga. Jeg kjenner noe tungt bare røske ut av strømmen, den bruker strømmen og svømmer med. Så snur den plutselig, og svømmer full fart motstrøms, og opp som en tulling! Det går så fort og, at jeg ikke rekker å trekke inn all flue snøret. Snøret gikk slakt og jeg tenkte "der var det kjørt, helvete". En liten kvist floker seg også i snøret jeg har på bakken, jeg trekker inn snøret. Brekker av kvisten, og bare håper og ber fisken fortsatt sitter på. Og det gjør den! Den er sliten etter å kjempet både meg, og strømmen. Så jeg får styrt den ned, og for å gjøre ting litt dramatisk. Så har jeg også glemt igjen håven, men det går fint. Det er en fin mose kant, som jeg kan dra den opp på. Lite glamorøst, men hva kan en gjøre? Jeg får den opp på land, og det er ny pers på ørret! 1,2kg tatt i tillegg på flue, så da har jeg tatt både ny pers. Og nådd ene målet mitt, som var å ta kilos på flue. Jupp, jeg er forelsket i denne plassen nå! Fy ***** for en plass! Jeg ler, skriker og er helt bavian og jeg bryr meg ikke om det heller. For hvis ikke dette gjør meg bavian, da vet jeg ikke hva! For å bare ta litt dessert etter noe så ekslusivt, så tar jeg en 0,7kg rett etter på samme måte. Den er like spinnvill som den første jeg tok på flue på marflo flua, bare større. Dra opp slike pene ørreter på flue, i disse landskapa er livet! Yup, jeg hadde det luksus! Og med den var jeg mer enn fornøyd, nå var det bare å vende snuta hjemover. Kanoen ble dyttet opp bakken, som var slitsomt men verdt det. Så ble det tilbrakt et siste måltid. Før det var farvel og hade, vi snakkes igjen, til fantastiske Vestre - Slidre!
  46. 1 point
    som sagt så er disse modellene litt overkill for mitt bruk, men layouten med en liten "cabin" i front, et par stoler, relativt åpent akter og sgodt med oppbevaring / fiskerelaterte løsninger er tiltalende. Det nærmeste jeg har kommet med de nordiske merkene er type bowrider med heller sparsommelig plass akter. Så da står jeg litt fast enn så lenge..
  47. 1 point
    Jeg bytter når jeg ser at de har fått en del rust på seg, men det er sjelden (se lenger ned). Tror ikke fisken bryr seg, men de er vel ikke like skarpe lenger og de skal jo feste seg for å ikke bare merke napp en hel dag. Husk å vaske slukene hver gang du har vært ute og fisket! Legg dem i en liten bolle med vann og en dråpe zalo og la dem ligge der en stund. Skyll dem etterpå i rennende vann og la dem tørke på tørkepapir eller noe. Da blir du kvitt saltvannet og både krok og sluk varer mye lenger. Det er jo ikke nødvendig å gå inn for å sponse fabrikantene
  48. 1 point
    Da var det på tide med en liten oppdatering på denne tråden. Jeg fikk snaue 2 år med Minnkotaen i båten. Veldig godt fornøyd, aldri vært noe problemer. Har kjørt med to stk. AGM 115ah batterier (12v, seriekoblet til 24v) og har ikke opplevd å gå tom for strøm selv på turer hvor jeg hovedsaklig kun har brukt elmotoren til dorging. Så fikk historien dessverre en brå slutt forrige helg da motoren sank til bunns utenfor Svelvik. På vei hjem fra en fisketur med ungene løste låsen til staget ut og motoren vippet opp og ut i vannet mens båten lå i 25 knop. Det medførte en enorm belastning på den hjemmesnekra forlengerplata som igjen medførte at denne knakk tvert av. Jeg er usikker på om det var meg selv som ikke hadde satt motoren skikkelig i lås når jeg tok den ut, eller om låsen løsnet under vibrasjoner eller annet, men førstnevnte er vel mest realistisk. Uansett får jeg aldri vite dette. Vedlagte bilder viser bruddet i plata samt en Minnkota elmotor som synker til bunns på loddet. Heldigvis hadde jeg toppforsikra båten og Sparebank1 Forsikring hostet opp en slump penger i løpet av tre dager. Fantastisk service der altså. Ble en egenandel på 4.000, men det er til å leve med. Pengene er selvfølgelig brukt på en ny elmotor, denne gangen Motorguide xi5. Kommer vel en ny oppdatering når denne er ankommet og montert på båten og koblet sammen med HDS'en min. Og ja, denne gangen bestilte jeg også et RAM transportfeste som låser stammen til motoren i relingen under frakt og transportetapper.
  49. 0 points
    Fins det noen som ønsker å overta en komplett støperi - maskinpark og produksjonslinje ? Hovedsakelig brukt til produksjon av fiskeutstyr og komplett , klar til bruk. https://www.yourvismawebsite.com/compo-as/news/etablert-stoperiverksted---produksjonslinje-o-1?tm=
  50. 0 points
    NRK Nett-TV Brødrene og gruvefjorden Brødrene Anders og Bjørnar undrer: Hvorfor gis det tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden? Er det trygt? Hva med fisken, den rene fjorden og naturen? Link: https://tv.nrk.no/program/KOID23006819