All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres     

  1. Yesterday
  2. Jeg fisket masse sjøørret her i Ålesundsområdet før i tiden, gjerne vinter/vår, men ga meg for rundt 10 år siden. På både sluk og flue. Rekorden ble en fisk på 5,5kg tatt ytterst ute på neset av Borgundgavelen, mot staken og Hundsværholmen. Men fikk også mange på 1-3kg og MASSE på 0-1kg. Veldig mange av disse inne i bukta ved Porolon og osen der. Så ble det dårligere og dårligere og til slutt ga jeg opp. Annet fiske ble mer spennende. De er nok ikke utryddet, men at bestanden er kraftig redusert er det lite tvil om. Jeg fikk 2 stykker på dorg i sommer når jeg jakta laks. Men ikke stor fisk, og veldig tynne. Steder jeg ville prøvd er Volsdalsberga og inn mot Sørneset på vinterstid. Bogneset og hele området derfra og ut til spissen av Borgundgavelen. Ser de hopper der enda. I sommer så jeg en fin ørret midt i Brosundet når jeg var der slik at minstemann fikk fisket Bergyltre og småsei med reker. Ørreten gikk etter reka men tok ikke. Gøy. Håper du får deg noen fisker, det fortjener du ! PS: Vestsiden av Vatnefjorden fra grensa og utover skal også være en god plass. PSII: Dette er jo ikke en god tid. Fisk heller torsk til det er over litt uti mars så setter du heller inn støtet da..
  3. zapp

    Ferdatorsk 2019

    Var tidlig det, vet du hvor i Ryfylke
  4. Øystein H. Jørgensen

    Ferdatorsk 2019

    Har hørt rykter om folk som får mye torsk inne i Ryfylke. Er det ferdatorsk å få?
  5. Ogna Grenseelva mot Jæren Ogna starter i det kuperte Dalane og renner ut i havet på flateste Jæren. Elva munner ut like nord for Ogna sentrum. Det er en typisk smålaks- / mellomlakselv som er lakseførende i om lag 30 kilometer. Norske Lakseelver: Hjemmeside for Ogna Link: https://lakseelver.no/nb/elver/ogna PS: Du finner Norske Lakseelver sine medlemselver i første posten i denne tråden.
  6. erik

    Valg av ekkolodd for en nybegynner

    velkommen til forumet! Kveitefiske basert på ekkolodd handler typisk om å finne riktig bunnkomposisjon (som sier noe om bunnen er hard eller myk), og å se etter byttefisk. Finner man områder med passelig bunnkomposisjon, passelig med byttefisk, og passelig med strøm er det på tide å fiske. På grunt vann, typisk 0-20 meter i saltvann, fungerer skannende ekkolodd til å si noe om bunnkomposisjon men det sikreste er et vanlig ekkolodd (gjerne kalt 2D) med relativt smal konevinkel. (Du kan lese mer om å identifisere bunnkomposisjon HER.) Ser vi bort fra de billigste modellene klarer de aller fleste moderne ekkolodd fra kjente merker klarer å vise deg agnfisk på 0-60 meter uten problemer og de to du linker til er intet unntak. Når det kommer tilå vise bunnkomposisjon, og særlig på dypere vann enn 30-40 meter, har Dragonfly i overkant vid konevinkel på den ekkoloddgiveren som følger med (og som ikke kan skiftes til modell med smalere konevinkel). Til gjengjeld har Dragonflyen en skikkelig kartplotter, noe som er et enormt pluss mot Strikers enkle GPS-visning på en ellers blank skjerm. Dragonflyen har også en skjermstørrelse som gjør at oldinger som meg selv klarer å se noe uten å bruke forstørrelsesglass, men akkurat det der må vi si er brukeravhengig. Summa summarum er ingen av de ideelle, men jeg hadde tatt Dragonflyen. Rundt 5000 kan denne også være verdt en kikk: https://www.seasea.no/instrument/kartplotter-mfd-gps/garmin-mfd/garmin-echomap-chirp-72cv Sammenlikner du den med Dragonflyen snur jeg kappen og sier at den er et bedre alternativ.
  7. Hei! Denne posten fører seg nok inn i rekken av mange for hvilket ekkolodd man burde velge, men ønsker ikke å spore av de postene som allerede finnes. Har det siste året fått en gryende interesse for sjøfiske etter jeg fikk min første kveite på første turen med stang. Tenkte at tiden var inne for å investere i et ekkolodd slik at sjansen for fisk blir litt større. Tiden tilbringes i en åpen Hansvik 17 fot på helgelandskysten, så muligheten for å enkelt plukke med seg ekkoloddet må være der. Fisker primært på dybder fra 10-60 meter, men av og til opptil 150 meter. Hvilken prisklasse burde man legge seg på for å få value for money? i første omgang ser jeg for meg rundt 5k. Til nå har jeg tittet på 1) Garmin Striker Plus 5cv - https://www.skibsogfiskeriutstyr.no/striker-plus-5cv 2) Raymarine Dragonfly 5 / 7 Pro - https://www.marineshop.no/navigasjon-og-elektronikk/kartplotter-gps/kartplotter/raymarine-dragonfly-7-pro-kartplotter-7-skjerm-m-ekkolodd-og-giver-131835-p0000350517 Er helt ny på feltet, så jeg er helt åpen for innvendinger, tips og andre forslag som kan være til hjelp.
  8. http://teamcolibri.blogspot.com/2019/01/pressemelding-rapala-og-shimano-skiller.html eller https://globenewswire.com/news-release/2019/01/18/1701828/0/en/CHANGES-IN-THE-DISTRIBUTION-AGREEMENTS-BETWEEN-RAPALA-VMC-CORPORATION-AND-SHIMANO-EUROPE-BV.html
  9. piscator

    Ismeite, hvordan?

    og hva er så å se ting "i det rette lys"? Her finnes vel knapt noen absolutt fasit? Vi mennesker har behandlet dyr ulikt opp gjennom historien, vel "vitende" om at ulike dyr har ulik intelligens, evne til å kjenne smerte osv. Men uansett hvordan vi snur og vender på det vil det finnes store gråsoner, med tanke på hvilke arter som er utafor og hvilke som er innenfor. Vi vet noe, men vi vet ikke fullt ut om fisk kan kjenne smerte eller ikke. Og hva med meitemarken? Det får bli opp til den enkeltes moralske kompass å bestemme hvor man skal legge lista. Skal man være pragmatisk eller skal man ha en føre-var-holdning? Lovverket reflekterer til en viss grad det vi vet, men knapt fullt ut. Lovverket er uansett en elendig rettesnor for hva som er etisk riktig. Det er jo heller motsatt, at lovverket er en konsekvens av hvor et flertall mener lista bør ligge etisk sett. men ut fra det vi vet; meitemark har neppe noen evne til å oppleve smerte, den har ingen bevissthet, så vidt vi vet. At den vrir seg når man stikker en krok i den er en ren refleksiv reaksjon. Ledende nevrologer og hjerneforskere tror heller ikke fisk har noen bevissthet, men her er man mer på gyngende grunn. Og her har nok forskning flyttet kunnskapen noe. Det er vel en slags enighet i dag om at fisk er mer "intelligente" enn man trodde tidligere. Men intelligens og bevissthet er ikke ekvivalente begreper. for øvrig vil en fisk som settes på en krok, og kun stikkes forsiktig i muskulaturen kunne leve i flere døgn uten problem, i hvert fall hvis vanntemperaturen er lav. Dette er et prov på at en slik behandling er biologisk sett ikke så ille. Men det er naturligvis helt greit å mene at dette er etisk sett stygt...
  10. piscator

    Ismeite, hvordan?

    det er jo interessant at ismeite er en metode som i større grad har blitt utviklet i Norge enn i Sverige. Vel har svenskene sitt angeldon-fiske, men et mer "sportslig" ismeite har jo vi nordmenn vært drivkraften bak. Dette er jo litt ironisk, med tanke på hvor bakstreverske vi har vært på andre områder. lovlig eller ikke, det er jo klart at bruk av levende agnfisk er kontroversielt etisk. Offerlam-vinklingen er nok trolig den mest relevante. Agnfisken lider nok ingen direkte fysisk nød av at det stikkes en krok i muskulaturen, i hvert fall små kroker. Den føler neppe særlig smerte. Men frihetsberøvelsen, og den instinktive opplevelsen av å være i livsfare fordi den ikke har noen mulighet til å slippe unna, vil nok kunne føre til en stress-reaksjon. Hvor farlige slike reaksjoner er for fisken er også avhengig av vanntemperatur. Jo lavere, jo bedre. Sånn sett er ismeite biologisk sett mindre problematisk enn å bruke levende agnfisk om sommeren (selv om det ikke nødvendigvis endrer etikken). Men glem ikke at disse betraktningene (eventuell smerte/stress) er høyst relevant også overfor den fisken vi faktisk fisker etter...
  11. Flekkeelva Flekkeelva ligger i Fjaler kommune i Sunnfjord. Elva er relativt naturlig og det har ikke vært gjennomført større inngrep eller reguleringer. Elva ligger i et naturskjønt område med enkelte gardsbruk, mellom fjell, skogkledde lier, åser og landbruksareal. Norske Lakseelver: Hjemmeside for Flekkeelva Link: https://lakseelver.no/nb/elver/flekkeelva PS: Du finner Norske Lakseelver sine medlemselver i første posten i denne tråden.
  12. Siste uke
  13. Fjesingsen

    Agn til fiskefeller

    Takk for tips, da blir det loff fra rema 1000 på neste fisketur
  14. Gjeddekake

    Ismeite, hvordan?

    Jeg synes personlig at det er ille nok å kjøre kroken gjennom en mark som spreller livskiten av seg, men ser ting i sitt rette lys. Dette med å kroke en sprell levende fisk for deretter å la den sprelle i vannet i 30 min før den dør eller jeg får napp blir stygt synes jeg...
  15. erik

    Ismeite, hvordan?

    Har hatt litt ymse karr, per nå er det ingen i drift hos meg. Men har hatt 105-160-180-750-1300 liter. Abbor med litt størrelse har gått i de to største. Har hatt abbor i tusenbrødrestørrelse og opp til kiloen. Har dessverre lite bilder av dette, men her er en rundt 400g og noen edelkreps. Angående lovlighet av levende agnfisk, så er feks svenskene ikke helt enig med seg selv der. Diskusjonen blusser jevnlig opp på Fiskesnack om hvorvidt lovtektsen skal tolkes den ene eller andre veien. Så vidt jeg har skjønt har de ikke rettspraksis på det, ergo evig diskusjon til det måtte skje. For min del er det nok offerlam-vinklingen som skaper det moralske problemet. Litt som å skulle sette ut levende reveåte, feks naboens katt. Det blir bare feil i mitt hode.
  16. piscator

    Ismeite, hvordan?

    interessante observasjoner. Naturligvis kan man i "kontrollerte former" få abbor til å spise død agnfisk. Men en slik idealisert tilværelse opplever man ikke ute i det fri. Jeg vil heller si at dine "eksperimenter" bekrefter hvorfor levende agnfisk er så mye mer effektivt enn død. for øvrig er jeg enig i dine betraktninger om dropshot på isen. Og Fireball bør jo være en metode med stort potensiale. Dette skal jeg prøve ut.
  17. piscator

    Ismeite, hvordan?

    det er vel to problemer knyttet til bruk av levende agnfisk. Det ene - som er det opprinnelige argumentet for forbudet mot levende agnfisk - er risikoen for å spre arter. Dette støtter jeg naturligvis fullt og helt. Det er neppe særlig tvil om at bruk av ørekyt i vann arten ikke fins fra før har bidratt til spredningen vi har sett de siste tiårene. Men dersom man bruker fisk fra vannet man fisker i faller jo dette argumentet bort, uansett hvilken art man fisker med. Selv når man fisker med død agnfisk er det påbudt å bruke fisk fra det samme vannet man fisker i, pga risikoen for spredning av sykdom og parasitter. Dette syndes det åpenbart mye mot. Da hjelper det egentlig lite at man bruker død agnfisk... Det andre argumentet, som vel har kommet mer i vinden de senere årene, er dyrevernargumentet. Mange anser det som umoralsk, og som dyreplageri å fiske med levende agnfisk. Jeg mener det er et synspunkt som kan utfordres. Det kommer naturligvis an på hvordan agnfisken monteres. Hvis man anser at det er dyreplageri å stikke en krok i agnfisken, hva da med den fisken man er ute etter? Kanskje det å stikke agnfisken med en krok ikke er problemet, men heller det at den tjores fast som et offerlam som senkes ned i "løvens hule" så og si? Dette mente for eksempel den engelske meiteguruen Graham Marsden var det største moralske problemet med bruk av levende agnfisk. Jeg skal ikke konkludere for andre, men det er påfallende at levende agnfisk er lovlig i de fleste land, og Norge er ett av de få unntakene.
  18. MariusBergFiskegal

    Ørretfiske på isen

    Isfisketur etter ørret i lite tjern. Den ene ørreten mistet jeg 2(!) ganger i hullet, men tror du ikke den beit på for tredje gang og ble med opp til slutt. Aldri opplevd noe liknende! Sjekk ut filmen og få med deg den komiske sekvensen!
  19. TT

    Ismeite, hvordan?

    Hva snakker vi om av størrelse på fisk og akvarium her? Jeg kjøpte selv akvarium til barna for noen år siden, men det er selvsagt bare jeg som steller det nå ... Har lekt med tanken om å ha småabbor der, men jeg tror de hadde massakrert de øvrige innbyggerne rimelig kjapt ...
  20. 2019 er det internasjonale lakseåret, og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning markerer det med å arrangere Villakskonferansen 22. – 23. januar i Trondheim. Veterinærinstituttet deltar med fem foredrag om fem dagsaktuelle villakstema som gir innblikk i pågående forskningsaktivitet og kunnskapsutvikling om laksens ve og vel. Veterinærinstituttet (VI): Veterinærinstituttet med i Villaksåret Link: https://www.vetinst.no/nyheter/veterinaerinstituttet-med-i-villaksaret
  21. Gjeddekake

    Ismeite, hvordan?

    Enig med deg i dette angående umoralsk ved å benytte levende fisk som agn, unntaket er om jeg hadde fisket pga matauk. Om man fisker på en mnds fottur med lett sekk så er man avhengig av fangst til bålet på kvelden så da finner jeg levende agn legitimt ettersom at målet helliger midlene nær sagt, men ellers synes jeg lite om disse som fisker med ørekyte osv. Dessverre er dette svært utbredt blant mange abborfiskere hvilket er synd. Ellers så er det sært og kult at du har akvarium med abbor i Erik. Jeg har selv tenkt tanken ved et par anledninger faktisk, men enn så lenge er det koi her i huset. Har lekt litt med tanken på en ørretdam i hagen også, men plassmessig blir det nok utfordrende...
  22. erik

    Ismeite, hvordan?

    Ang abbor og død agnfisk. Jeg støtter fult og helt oppfatningen om at abbor og død agnfisk fisket statisk er veldig nære bortkastet tid. Sommer som vinter, jeg har meitet masse med (død) agnfisk både is-, dupp- og bunnmeite. Målet har som regel vært gjørs, det man typisk får er gjedde. Jeg har fått en og annen abbor på den måten også men det er så få at det får være unntaket som bekrefter regelen. Så til en sak litt på siden. Både min far og jeg har hatt stor abbor i akvarium, noen av de i flere år. For at det skal fungere må de trenes til å spise død fisk, rett og slett fordi det er et himla pes å få tak i levende agnfisk i deler av året. De spiser riktignok minimalt i desember-januar, men i februar begynner de å spise og i mars er det full gass. Å få tak i agnfisk i isløsningen er ikke helt enkelt, ergo behovet for å trene abbor til å ta død fisk. Med ett og annet unntak har det gått helt fint, etter en tilvenningsperiode spiser de død fisk. De tar fortsatt heller levende enn død hvis de har et valg, men død går ned hvis de bare er sultne og ikke har levende agnfisk i samme karr.
  23. erik

    Ismeite, hvordan?

    En metode jeg har brukt med hell fra båt er død agnfisk og fireball. Jeg har aldri brukt dette på isen, men det burde jeg egentlig ha gjort for det er absolutt verdt et forsøk. Her en sak fra 2012: http://teamcolibri.blogspot.com/2012/09/vansj-090912.html Jeg må innrømme at jeg har litt moralske kvaler med levende agnfisk også, så selv om det hadde vært lov hadde jeg neppe brukt det. Men moral er som kjent en subjektiv greie. Det er ingenting i veien for å bruke sommergummi om vinteren. Men jeg hadde droppet shaden og gått for jigger mer egnet til vertikal bevegelse. Stinger er et must. Ismeite med mark har jeg bare prøvd på ørret, og da i vann med mindre ørret. Jeg innbiller meg at det vil være en tålmodighetsprøve i typiske østlandsvann med mye agnfisk når en million agnfisk røsker og drar i marken?
  24. piscator

    Ismeite, hvordan?

    interessante spørsmål. det burde være mulig å fiske aktivt med død agnfisk, særlig en "flapper", eller en såkalt "stimlapp", dvs en kjøttslintre som vil gi god bevegelse, burde kunne fungere. Det er mange som har begynt å bruke dropshot-teknikker og gummi på isen, og noen har hatt suksess med dette. Bør absolutt kunne fungere, og dette er en metode i "kjømda". for øvrig er jo ismeite med en markklyse en metode som kan fungere etter stor abbor, særlig i vann der fisk ikke er hovedføden til abbor, og/eller abboren er mer knyttet til bunnen.
  25. TT

    Ismeite, hvordan?

    To spørsmål: - Burde det ikke være mulig å fiske aktivt med død agnfisk? det beste fra to verdener, lissom ... Jeg har fått en del abbor (og ørret) på død ørekyt, men da fisket nesten som en jigg. - er det noe i veien for å bruke "sommergummien" på vinteren?
  26. piscator

    Ismeite, hvordan?

    --- hmm, her er du inne på noe viktig Erik. Nå skal heller ikke jeg oppfordre noen til å bryte loven, men det må være lov med noen refleksjoner omkring dette. De som hevder at man kan få abbor på død agnfisk vet ikke helt hva de snakker om. Jeg har i løpet av mine drøye 50 år som sportsfisker kun fått et par abbor på død agnfisk, og kun som bifangst under bunnmeite med død laue etter gjørs, i grumsete vann (og gudene skal vite at jeg har prøvd...!). Hvis man sammenlikner dette med alle de som har prøvd å fiske med levende agnfisk, og erfart hvor effektivt dette kan være, er det så rått parti at det bekrefter fullt og helt det du skriver Erik. Og at det er slik er jo helt logisk; abbor er den nordiske ferskvannsfisken med det beste synet, og det forteller at arten primært bruker denne sansen i jakten på mat. Så både erfaringsbasert kunnskap og biologi forklarer hvorfor det er så stor forskjell. Og levende agnfisk er åpenbart mye mer effektivt som målrettet metode etter stor abbor enn de fleste andre metoder vinterstid. Ja, balansepilk fanger fin abbor. Men sammenliknet med levende agnfisk er heller ikke balansepilk spesielt effektivt som målrettet metode etter virkelig stor abbor. Sett i forhold til hvor mye jeg har fisket med balansepilk etter abbor opp gjennom årene, er uttellingen ganske så dårlig. Ja, det har blitt mye pen abbor, hundretalls abbor over halvkiloen, og masse fisk i 8-9 hektosklassen. Men fortsatt har jeg ikke mange abbor over kiloen på denne metoden, og ingen større enn 1,3kg. Derimot har det moderne fisket med gummi sommerstid nærmest revolusjonert abborfisket (både dropshot og shad-fiske). Med andre ord; det norske lovverket gjør at målrettet fiske etter stor abbor i realiteten er et rent sommerfiske. Med mindre man vil ta sjansen på å bryte lovverket da. Trist men sant...
  1. Last inn mer aktivitet