[Kjøreregler]

Jeg forstår det slik at det ikke er tillatt å reklamere for egne nettsider. Jeg hadde lagt ut link til en friluftsblogg som inneholder korte billedrapporter hovedsaklig fra isfisketurer. I samme forumet er det postet en link til en reiselivsoperatør i Finnmark; https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?showtopic=41057 Hvorfor er denne tillatt?

Og til slutt: Er det mulig å betale for å annonsere sine hjemmesider? I såfall er jeg interessert i det.

[Kjøreregler]

Jeg la ut link til fiskebloggen min her om dagen under tråden isfiske og nå er posten fjernet. Hva er årsaken til dette? Har jeg brutt noen regler som jeg ikke vet om ? Hvis så er tilfelle beklager jeg dette - jeg skal selvfølgelig holde meg til kjørereglene på forumet.

[Årets første trollingkveite]

Hehe, ja det ser ut som juletreet blir nakent i år

Men fra spøk til revolver - dette ser giftig ut. Har god tro på dette og du vet nok hva du gjør.

Jeg legger merke til at halvparten av jiggene er giant jighead. I tillegg til trolling er det denne jeg har prøvd mest i sommer.

Jiggen har 2 løkker. Jeg har festet fortommen i den fremste løkka, men nå var det noen som påsto at ved pilking er det den bakerste løkka som skal benyttes. Har du noen formening om det ?

[Simms vadebukse]

Har et par Simms vadebukse type L2 (tror jeg). Har brukt disse 3 sesonger og er kjempefornøyd med ett unntak: Ettersom det ikke er faste gravelguards kommer det stadig litt grus og småstein i vadeskoene. Dette har gjort at neoprensokken har begynt å lekke.

Vet noen om det går an å skifte neoprensokkene og eventuelt sy på faste gravelguards?

[Isfiske i Tromsø området-NÅ]

Rapport fra Glimma på : http://www.karlsoy.kommune.no/isfiskeseson...32619-6428.html

[Isfiske og lys]

Jeg sendte en henvendelse om problemstillingen til Dag Kjelsaas i bladet Villmarksliv. Han har tatt opp saken med DN og vi får forhåpentligvis en avklaring på dette i januarutgaven av bladet.

Kjelsaas fisket selv med disse lysene, men uten noen nevneverdig uttelling. Han hadde brukt de i ørretvann og det samsvarer med mine erfaringer - at de har liten eller ingen (positiv) effekt i ørretvann.

Så forhåpentligvis slipper vi å synse mer

[KVEITESPYD / HÅV........]

Jeg har landet noen kveiter og spekulert mye på dette når "storkveita " biter. I praktisk sammenheng vil jeg definere " stor" som over ca 40 kg, opp til denne str. er det ikke større problem å gaffe fisken med vanlig klepp el lign, større enn dette så har det vært vanskelig å løfte den utav vannet med klepp. Har du da ikke vært heldig med klepp feste så slepper den etterhvert ved ripa...Teoretisk er det vel mulig å være heldig å få inn en "kveitkrok" i underleppa og la den henge på stramt tau til den spakner litt, problemet er vel å få siktet inn kroken på ei livlig storkveite, satt i bløtdeler, kjøtt, siden nakken mm vil bare bli lørv igjen når dyret tar laust... Jeg har nå teoretisk gått for spyd, fronten på harpunen må være minst 45 cm lang inkl. spiss for å komme gjennom kveiter over 50 kg, Vivtek fungerer IKKE på større kveiter. Jeg har så ca 10 kg oppdrift i ukomprimerbare garnkuler i front på 50 meter tau og en liten bøye i enden av dette igjen, slå spydet igjennom, hiv resten av greiene på havet etter denne og sitt tilbake og vent en stund.. Når den så tam som en hund legger seg pent ved rekka tar man frem en liten huggkrok til nerleppa. Skyting av kveite på Alaskavis er vel mulig ulovlig her til lands, skytevåpen på havet er vel ikke spesielt gunstig og jeg har forlatt denne tanken.. Jeg har ellers lært meg å ikke stresse når fisken kommer opp, ha litt respekt for kreftene den byr på oppe ved ripa. Om 100 kgs kveita vil ned til bunns igjen har du ikke rare argumentet om du står med en klepp i den...spyd og blåse er tingen

Ok. Jeg skal jenke meg litt på dette ettersom jeg ikke har prøvd harpunt og blåse selv. Vet imidlertid at de svenske turistene på Torsvåg mistet drømmefisken sin med dette bruket. Det var antakelig underdimensjonert. Men jeg antar at et godt spyd/harpun kan være et alternativ til krok.

En solid kveitkrok er ihvertfall utprøvd og du vet sikkert selv at storkveitene som regel gaper med det samme hodet kommer opp av vannet. Ved å sette kveitkroken gjennom haka fra innsiden av munnen da er fisken din - garantert. En annen ting er at de skikkelig store kveitene som regel er rolig.

Jeg hadde imidlertid en sjokkopplevelse med ei på 42kg som var ekstremt vill:

Jeg lå på vakkerplassen med håndjuksa og hadde fått ei kveite på 10kg da jeg oppdaget ei større kveite som var oppe og slo med sporden ca 100m fra båten. Jeg startet motoren og gikk i møte med ho. Vel framme slapp jeg ned juksa og etter ei stund fikk jeg på en liten torsk. Jeg hadde dratt opp denne til midt i sjøen da det ble bom stopp. Aha - tenkte jeg - der var ho. Jeg slapp nylon og ventet 10 sekunder før jeg rykket til. Og da...... - fikk jeg svar på tiltale.

Dum som jeg var hadde jeg ikke kveitkroken med - kun en vanlig høtt (huk). Etter 15 min med gi og ta kom kveita opp til båten. Jeg fikk bløgget fisken med det samme og trodde jeg kunne ta den ombord med det samme også så jeg dundret høtten til bunns i nakken på ho. Det ble imidlertid dårlig mottatt og i basketaket som fulgte kjentes det ut som armen løsnet i skulderfestet (jeg slapp selvfølgelig ikke taket). Det som da skjedde var at høtten raknet ut helt fra nakken og fram til nesa.

Fisken raste til bunns igjen mens jeg hoppet og danset for å unngå juksanylon som lå kveilet rundt føttene mine.

Dette gjentok seg 5 ganger. Hver gang var jeg sikker på at fisken var død og klar til å ta ombord. Men - nei.

3.gangen ho var oppe og raste ned igjen hektet gummimakken seg fast i armen på jakken. (hadde en gummimakk over svenskpilken). Da var jeg sikker på å miste fisken. Men, neida, makkangeln rakna ut og heldigvis satte den seg ikke i hånda.

4.gangen jeg fikk fisken opp skar jeg bort makkangeln og fikk bløgget fisken bedre. Men det måtte ett utras til før ho var død. 5. gangen jeg fikk fisken til båten sto jeg bare og så på den i flere minutter til jeg var sikker på at den var død. Jeg stakk så hånda inn i gjellene på fisken og fikk snudd den rundt med hvitsiden opp - den kommer mye lettere over rekka da- og da var den min.

Fantastisk opplevelse.

[KVEITESPYD / HÅV........]

Kveitespyd fungere utmerket. Kan velge om man vi ha tau fast i båten , evt fast i en massiv blåse/fender som ikke kan kollapse om kveita skulle klare å trekke denne ned på "dypet"

Ja, bevares. Med massive blåser vil dette fungere. Men hva er vitsen? Det eneste tilfellet hvor jeg ser nytte i et sånt spyd er hvis båten er så liten og fisken så stor at det blir farlig å belegge fisken fast til båten.

Ellers oppnår man bare å stresse fisken til døde med kvalitetsforringelse som følge. Det er ikke uten grunn at yrkesfiskere bruker kveitkrok. Jeg har ikke vært borti ett tilfelle hvor man har mistet fisken etter at kroken er satt (riktig).

[Sesongstart]

Er det Glimma?

Ja. Fantastisk kvalitet på fisken i dette vannet. Brukbar standardstørrelse også - 2-7hg. Har ikke fått fisk over 7hg, men har sett andre som har fått kilosfisk. Vi mistenker at det fiskes hardt med garn i vannet og at det er derfor det er sjelden med fisk over kiloen. Matforholdene er det ingenting i veien med.

[KVEITESPYD / HÅV........]

Har alltid en stor J-krok festet til ei blåse med tau. Meninga er å feste kroken i kveita så snart den kommer opp til båten første gang. Hiver så tau og blåse på sjøen og lar kveita slite seg ut med dette før jeg haler den inn etter tauet.

Så langt er dette bare teori

Hos Torsvåg Havfiske på Vannøya (naboøya våres) har svenske turister drevet med dette en stund. Men de har brukt harpun og fenderblåse. Dette fungerte utmerket helt til ei storkveite gikk så dypt at blåsa imploderte. Tror de bruker krok nå - det som vi kaller kveitkrok.

[KVEITESPYD / HÅV........]

Jepp takker nikolassisen, har tenkt tanken. No har eg 10mm rustftitt rundstål til å kunne lage eg ein stor krok som eg kan kobla til båten, som Thor.h e inne på, må eg kunne sleppa dyret uten at den stikker av når eg har tilslutt har overvurdert kreftene mine i ein slik fait.

Håper ikkje fisket etter kveite der nord skal virke formykje på vår bestand her sør. Kjenne ikkje til kor stedbunden kveita er.

Menkan det vera så intlegent å gå så hardet til verks på kveitebestanden, ok vist det er kontrollert i forhold til bestand, men vist ikkje så........

Når det gjelder vandringsmønster tror jeg kveita vandrer langs hele kysten. Havfiskeinstituttet i Bergen hadde merket og satt ut ei storkveite på vestlandet som ble fanget på vad utfor Tromsø et par uker etterpå.

De som vet litt om dette er Kristian Keskitalo og "Røda baronen". Tror de samarbeider med HIB.

Vedr beskatning er dette opp til Helga. Beskatning av yrkesfiskerne foregår stort sett på høsten. Om vinteren er det torsk som gjelder. Og med en reduksjon i pris på 20 kr vil ikke presset på bestanden øke.

[Sesongstart]

Ja, nå er isen trygg på røyevannet hjemme. Var og testet forholdene i dag og og det ser bra ut. Det ble imidlertid lite fisk, men vi ble ikke helt fri heller.

Skal prøve meg på å legge ut et par bilder. Har ikke gjort det før så here goes:

[KVEITESPYD / HÅV........]

Jeg har drevet endel fiske etter kveite både med sportsfiskeutstyr og kveitvad (line). Største jeg har fått på juksa er 42kg. Største på line 82 og 90kg. I år har jeg forsket litt på trolling etter kveite, men har ikke hatt hell foreløpig. Skal prøve igjen til våren.

Jeg bruker en stor krok ved landing av kveita. Kroken er ca 1 meter lang og av syrefast 12mm rundstål. Åpning i krokgapet ca 15cm. Kroken er til enhver tid belagt i båten med solid tau.

Når (stor)kveita kommer opp til overflata setter jeg kroken i haka eller nakken og skjærer over kverken. Jeg lar fisken blø i hjel utfor rekka før jeg tar den inn i båten. Mindre fisker løfter jeg rett ombord.

De siste årene har kveitebestanden tatt seg betydelig opp. Jeg har sett storkveiter flere ganger i sommer på sundet hjemme. Dette er positivt og spennende for oss sportsfiskere. I høst ble det landet 16 tonn kveite på et av fiskebrukene her hjemme. Det er landet så mye kveite på brukene i høst at minsteprisen ble satt ned fra 55 til 35kr. Det sier litt.

[Isfiske og lys]

Nå har jeg fra fiskefaglig hold fått signaler om at den ikke er forbudt. Den dagen det evt. står i klartekst skal jeg respektere det, men syns debatten omkring akkurat waterlight-blinken ligner storm i vannglass. Men jeg har altså ikke erfaring med den ennå.

Når du sier fiskefaglig hold - Mener du da DN?

Jeg har prøvd å lese gjennom lovteksten og ordlyden er at kunstig lys er forbudt til fangst. Hva menes med kunstig lys og hva menes med fangst? Er sportsfiske og fangst det samme?

Jeg har 12 VT jus og det vi lærte på jus-studiet var at hvis ordlyden er uklar må man gå til forarbeidene til loven for å prøve å finne ut hva formålet til lovbestemmelsene er. Jeg tror forbud mot bruk av lys tatt inn i loven for å hindre bruk av kunstig lys som lyskastere etc for å lokke til seg store mengder med fisk for så å fange dem med garn, not eller ved kroking. Jeg tror ikke det er myntet på sportsfiske med håndsnøre og en krok.

Det som gjør waterlights mer effektivt enn tradisjonelle lokkeskjeer. er at det lokker til seg fisk fra en større radius. Når man pilker med blink (og gjerne blankpusset skje) er det for å lokke fisken til agnet. La oss si at ei vanlig lokkeskje blir registrert av fisk inntil 20 meter unna. Hvis man forutsetter at fisken står på bunn dekker man da et areal på 3,14x20x20=1256m2. La oss anta at waterlight registreres av fisk inntil 40 meter unna. Da dekker man et areal på 3,14x40x40=5024m2.

Man vet i tillegg at jo mere fisk som befinner seg rundt agnet jo større blir konkurransen og fisken blir mer bitevillig.

Ut fra ovenstående tror jeg ikke bestemmelsen i Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. §37 pkt.7 vil gjelde for bruk av waterlights. DN bør imidlertid vurdere et forslag til forbud hvis det viser seg at waterlights kan være en trussel mot fiskebestander.

Som nevnt før tror jeg de fleste røyevann har godt av beskatning. Vi har f.eks. et godt røyevann hjemme hvor det fiskes jevnlig med garn. Vannet er mellomstort og folk er tatt på fersken med 70 garn i vannet. Vi sportsfiskere forbanner garnfiskerne, men fakta er at ei hard beskatning gir særdelse gode kår til den fisken som er igjen i vannet. Matforholdene blir svært god og i dette vannet er røya hurtigvoksende og av en fantastisk kondisjon og kvalitet.

Kan til slutt nevne at jeg har prøvd waterlight til havfiske også, men der er min erfaring at effekten er mindre.

[Nå snart!!!!]

Hmm... Dette med at det kan være ulovlig å bruke lokkelys ved isfiske har jeg faktisk ikke tenkt på. Det hadde vært greit å få en avklaring på det for det kommer til å bli svært utbredt med bruk av disse lysene.

At de er effektive kan jeg bekrefte etter grundig testing.

På en måte hadde det vært greit om de ble forbudt. Jeg har brukt 20 år på utforsking av hva som fungerer til røyefiske på isen hva gjelder utstyr og fisketeknikk. Den smule kompetanse jeg har opparbeidet i løpet av disse årene er nå tilsidesatt ettersom det nå stort sett bare er å fire ned et lys med fortom og en maggotegnet krok for å få fisk. Det var den egoistiske tankegangen. Samtidig er det positivt at folk får fisk ettersom det kan øke rekrutteringen til friluftsliv. Det er som regel også positivt at vannene blir beskattet, spesielt røyevannene (etter min erfaring har lysene mindre/liten effekt i ørretvann) og pilking med lokkelys er ikke selektivt.

Jeg må innrømme at jeg har hatt en nagende følelse av juks ved bruk av disse lysene i vinter, nærmest som om jeg som imitasjonsfisker etter ørret skulle begynne å fiske med oter.

Så dette var et lite dilemma. Hva ble de lærde enig om? Jeg tolker lovverket slik at det er forbudt å bruke kunstig lys i ferskvann, men ikke i saltvann?

[Blink]

Til røya er min klare favoritt Altevannskjea messing. Har også hatt suksess med Joijka, Kaitum, Titicaca og Spætta - alle i kobber og rød. Spætta var en meget god røyeblink, men jeg vet ikke om den er å oppdrive lenger. Den er veldig lik Kaitum, men er noe større.

Til fortom bruker jeg 15-25cm nylon av varierende tykkelse.

I ørretvannene her hjemme bruker jeg ikke blink i det hele tatt. Min erfaring er at de skremmer mer enn de lokker. Til ørret bruker jeg ståsnøre, balansepilk eller mormyshjka. De dagene ørreten ikke tar på ståsnøre tar den som regel balanse - og motsatt.

[Nå snart!!!!]

Ja.. Isen begynner å legge seg på røyevannene i nord også. Kanskje man må prøve sæ før jul.

Her e et kanontips te dem som skal prøve sæ på røya: Dem har lawson waterlights på www.toko.dk i storpakker til 12 kr stk. Vanlig pris e 50+

Prøvde lysene i vinter og dem virke. Æ har lang erfaring i røyefiske og æ dobla fangstene med lysene.

Æ brukte dem i kombinasjon med altevannskjea, men dem skal funke godt alene.

[Noen som har gått glipp av denne? råeste røyefight ever...]

Jæklar. Det så ut som "oppsynet" på lillevuoma hvis æ ikkje tar helt feil. Altså kannibal. Beste filmen æ har sett på lenge. Artig med ekte sørlandsk entusiasme. Begynne å glede mæ te Januar. Da starte en ny isfiskesesong med uendelige muligheter og det blir vel en tur te indre Troms også i løpet av våren. Æ e blitt for gammel te frysetura midtvinters der inne..

[Hvordan taile laks]

Når vi snakker om tailing:

https://www.fiskersiden.no/forum/index.php?...ndpost&p=362673

God, den der.

Har lest gjennom alle innleggene her og må si meg mest enig med PerH. Foretrekker håv framfor klepp.

Klepp er et stygt redskap og burde vært forbudt etter mitt syn. Personlig gidder jeg ikke bære med meg noen av delene. Jeg har i min karriere mistet èn storlaks på grunn av at jeg ikke hadde verken klepp eller håv eller noen til å hjelpe meg å taile fisken. Det var på stor elv og hvor det var så tett vegetasjon ved elvebredden at når jeg sto 5 meter ute i elva kunne jeg ikke rygge nærmere land på grunn av buskene som hang over elva.

Som regel klarer man å finne en egnet landingsplass hvor man kan "renne" fisken inn på land. Når laksen har hodet mot land og bikker over legger jeg så hardt press på stanga som jeg tør og det går som regel kjempefint å få fisken på tørt land på denne måten.

Hvis dette ikke er mulig bruker jeg kompisene til å hente laksen i vannkanten. De er som regel vant med dette og forholder seg rolig under landingen til jeg gir beskjed om at laksen er klar. Det verste jeg ser er de som springer etter laksen ute i vannet. Har også sett endel frøkenkjøring fra fiskerens side hvor det er mer bøy på fluesnøret enn på stanga. Dette går som regel dårlig.

Den største laksen jeg fikk i år måtte jeg lande selv. Laksen tok helt nede på brekk-kanten i kulpen og av erfaring vet jeg at disse - spesielt hvis de er nygått - har en tendens til å sette utfor brekket og nedover stryket. Har også en formening om at hvis man hardkjører laksen med det samme den har tatt vil den ihvertfall ut av kulpen. Så jeg holdt et jevnt moderat press på fisken i 5 minutt for å unngå at den fikk panikk og når den begynte å trøtne la jeg mer og mer press på.

Landingsforholdene var vanskelig der jeg sto med stor stein og vegetasjon helt til vannkanten. Heldigvis kom en annen fisker ned til elva som hadde kort i kulpen neste døgn. Jeg spurte om han kunne skyve fisken på land når den var klar. Denne karen var imidliertid ikke av det hjelpsomme slaget så jeg fant ut at dette måtte jeg klare selv. Jeg visste at det var ei lita gress-slette 50 meter lengre opp så jeg leide fisken oppover dit og når jeg fikk fisken inn til land nærmest løftet jeg fisken med stanga over noen steiner og inn på gresset. Med det samme laksen kom inn på tørt land løsnet krokfestet og flua for som et prosjektil opp i busketoppen på nærmeste tre. Men da var laksen berga og så gikk det bra denne gangen også

Trodde forøvrig at å taile betød å føre ei renneløkke over sporden på fisken. Men hvis det å taile er å fange fisken med nevene så er jeg også en tailer.

[Årets innsig av smålaks]

Min erfaring fra nordnorske elver er at det er plenty med laks i alle størrelser. Det var lite smålaks i fjor, men som nevnt før tror jeg ikke det har vært en svak årsklasse - jeg tror heller den laksen som ikke kom i fjor har kommet i år i stedet.

Jeg har i år fisket Repparfjord, Divielva og skogsfjordelva og i alle disse elvene har det vært laks nok. Har sikre tidende fra Namsen, Gaula, Alta, laggo og Reisa hvor det også rapporters om masse laks - også smålaks.

Jeg har derfor inntrykk av at det er et vestlandsfenomen at det er lite smålaks. Er ihvertfall ikke helt dus med reguleringene til Fylkesmennene i Troms og Finnmark.

[Repperfjord - fersk rapport]

Jaha? ja, da vet jeg hvem du er. Dere satt å båla på andre siden av dalbom. Nede ved brekket der. Okey.... da gir jeg meg - skal oppover neste år også og det e best å ha vaktene på lag

Har dere forresten erfaring med at det er mest gang i fisken rundt 6 på morran og ettermiddagen?

Kompisen har forresten lagt ut en liten billedrapport fra turen på nett :http://www.jmikalsen.com/fiske/2008/index.htm

Har også en liten videosnutt fra den 7kilosen i Dalbom som blir lagt ut senere.

[Repperfjord - fersk rapport]

Ok. Hvis jeg tar feil beklager jeg det. Var ikke meningen å tråkke på tær. Men ifølge vaktene i Repparfjord var den største laksen tatt i Repparfjord pr. 1/7 12,9kg. Vaktene har kanskje ikke oversikt over all laksen som blir fanget. Det er jo mange som fisker på sesongkort som ikke rapporterer før sesongslutt. Hvis de rapporterer noe som helst.

Likevel - min erfaring er at når det er landet storlaks i en elv så vet alle både lengde og vekt og navnet på fiskeren innen ett døgn. så jeg tror noen bløffer her.

Det var iallfall mye og stor laks i elva når vi var der og det er jo bra

Jeg antar at du har tatt en storlaks til røyking og satt ut resten?

[Laksefiske med pyromaner og andre løsgjengere!]

Meget, meget bra rapport. Du skriver jo som en prest. Frodig og rikt språkt med nordnorsk humor. Det setter vi pris på. Det som jeg ikke setter pris på er sleivspark til fluefiskerne som driver den edleste form for fiske. Det må jo være å kaste stein i glasshus når man bruker båt og fisker med sluk!

Hehe, tenker den satt?

Fluefisker.

[Repperfjord - fersk rapport]

Fisket i Repparfjordelva første, andre og 4. juli.

For de som har lest innlegget til "Repparfjording" på et annet forum hvor det påstås at det ble tatt laks på 16 og 18kg og mange over 10kg så er dette ren bløff. Antakelig for å øke kortsalget til elva.

Når det er sagt så er det ingen grunn til å la være å dra til Repparfjord (Ser bort fra de hinsidige kortprisene) for elva er full av laks. Mest smålaks, men en god del mellom 5 og 10 også.

Største laksen som er tatt i år er det en av vaktene som har fått, den var 12,9kg.

Vi fisket siste døgnet i brun sone og fikk laks der også. Vi fikk tilsammen 15 laks ml 1.5 og 7kg på 3 døgnkort, 3 mann. Det som er verd å merke seg er at det virker som laksen går rundt kl 6 - både på morran og ettermiddagen. Dette er et fenomen som vi har lagt merke til tidligere år.

Videre er Grønn sone delt i 2, ny sone er orange.

Det er også et stort vaktkorps i elva. Vi ble kontrollert både 2 og 3 ganger samme døgnet. Det er forsåvidt positivt at det er godt oppsyn med elva. Det som ikke er bra er at vi måtte dele kulpene med alle vaktene. Det var jo flere vakter enn andre fiskere der vi fisket. Vaktene er for øvrig hyggelige og reale, men ikke spør de om råd. De slår gjerne en bløff for å holde folk borte fra de beste kulpene.

Skulle legge ut bilder fra turen, men har ikke funnet ut hvordan man gjør det. Blir bedt om url? må jeg legge ut bildene på et annet nettsted først og så legge en link dit?

[Årets første trollingkveite]

Jæklar. Høres spennende ut. Har vært ei uke på finnmarka, men skal snart ut å prøve. Nå er det jo småsei å få tak i så tenkte jeg skulle prøve å dorge med det. Jeg har fisket endel kveite før på juksa og kveitvad så jeg kjenner "vakkerplassene". Disse ligger fra 10-30 meter dyp. Det har jo klarnet endel i sjøen også, var veldig grumset tidligere i sommer.

Det høres ut som skikkelige heftige utras. Holder det med 250 meter fireline? (HVIS man skulle få fast nokka).