Gå til innhold
Fiskersiden

Edvard

Medlemmer
  • Innholdsteller

    1 183
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Edvard

  1. Har hørt mye bra om Max Rap, men jeg synes ikke den beveger seg så bra i vannet, og har dermed ikke helt trua når jeg fisker med den. Det er egentlig bare tull fra min side, da jeg har sett den har levert SØ og HA så det holder, men trua er viktig og må prioriteres! Dessuten koster Max Rap fletta, noe som passer meg særdeles dårlig.

    Min favoritt er Strike Pro 10,5cm/11g i fargen C44. Fikk en av Chris Appleby på en tur her forleden, og den fikk raskt tittelen "godwobblærn". Fargen ser ganske tam ut på land, men når den kommer i sitt rette element ser den brilliant ut. Den har fine bevegelser ved vanlig innsveiving, og skjærer fint ut med flott bellyflash og henger fint i vannet ved rykking og spinnstopp.

    Ellers er Bomber, Rapala Husky Jerk, X-rap, Original, blant mange andre, gode alternativer.

    Har hatt best erfaring med naturlige farger. Duse pastellfarger som rosa, turkis, blått osv. leverer. Litt flash i form av holografisk film, glitter el. kan være bra.

    Men gutta, ørret fiskes med flue.

  2. fisken lå i en fuktig hov 2 min på land før den blei bært opp joa jæævlig idiotisk at muttern ikke orka og komma ned og ta bilde av meg og fisken sånn at jeg måtte gå opp til dem..... men fisken klarte seg da for vi fant den ikke dagen etter selv etter at vi hadde hatt flere fridykkings økter rundt der vi satte den ut =) vekt er bestilt og kamra har fått seg ny lader og er nå fult av strøm så neste gang blir den nok ikke engang i båten mer 3 sek hehehe

    Det som er idiotisk er vel at du ikke hadde med kameraet selv. Heller ikke så fett å døtte fingra opp i gjellene på abboren. Fin fisk, men hvis man er så dum at man legger igjen nødvendig utstyr, får man ta det på egen regning, ikke fiskens.

  3. Har også hatt samme "kaffekvernlyder", Rage beskriver, på Exagen og Twinpoweren min. Hadde Twinpoweren og en Citica inne på service for en stund tilbake. De kom tilbake i samme forfatning som da jeg sendte dem inn, bortsett fra litt olje på utsiden. Rimelig håpløst. Tror jeg sender dem til Banjon.

  4. Da er det første jurymedlemmet på plass!

    Si hei til Edvard alle sammen!

    Hei, Edvard!

    Juryen vil, som ovennevnt, legge vekt på flere faktorer. Det aller viktigste er selvfølgelig en nogen lunde oppsummerende tekst, gjerne av litt god kvalitet, men i tillegg er bilder med på å gjøre rapporter mye, mye mer interessante. Bilder sier, som kjent, mer enn tusen ord. Dermed kan man fort lage en rapport på noen tusentalls ord uten å få skrivekrampe. :D

    Forøvrig er det også veldig hyggelig med masse tilbakemeldinger for den som skriver en rapport. Legg igjen et lite svar alle dere som er inne og leser rapporter, så blir det mer givende å skrive dem også. :)

  5. Har ikke utstyr til madammene enda! Så vil bare forbedre persen litt. hehe

    Da tror jeg du bør drøye det til du har utstyret på plass. De aller fleste steder det i det hele tatt ér gjedde, vil det også være en sjangs for å få på en skikkelig madam. Veldig vanskelig å forutbestemme hvilke størrelse gjedda skal ha. En kilosgjedde slenger seg lett over en 300g sik mens en 10+ like gjerne tar en 10cm mort.

  6. Simen og undertegnede rotet fram litt ismeiteutstyr og dro til et mer eller mindre kjent vann i Enebakks dype skoger søndag kveld. Vi leide en liten firmahytte og fant oss nogen lunde godt til rette. Stenger ble rigget og tonen på varslerne finjustert mens vi spiste pannestekt pizza og hørte på dryg dubstep fra Simens Mac. Deretter ulte nærmest soveposene om at vi måtte komme og legge oss, og vi var ikke vonde å be.

    Klokka seks neste morgen ringte vekkerklokkene. Glade og fornøyde spratt vi opp og satte føttene ned på det kalde gulvet før vi ga hverandre en god klem.

    En laber frokost ble konsumert og saftige wienerpølser havnet på thermos, før det bars ut på isen.

    Vel framme på den utvalgte plassen satt vi ut stengene med kebabrigget makrell og methodfeeder. Ikke lenge etter hadde vi landet, forbannet og gjennutsatt hver vår snipe. En drøy time og noen sniperunn senere, fikk Simen et voldsomt runn på en av sine stenger. Som en brunstig hingst travet han bort og satt mothugget. Hoderistingene tydet på karuss, og jaggu hadde vi rett, opp kom akkurat det vi var ute etter.

    6921862491_66e725fe0e.jpg

    En flott karuss på 1,2 kg fordelt på 45cm. Ny pb på Simen!

    Vi feiret med saftige thermospølser som viste seg å ikke være så saftige, heller vassene og smakløse. Jaja, pølsespisingen ble avløst av et runn på en av mine stenger. Med forakt i blikket og herroknekk i ryggen haltet jeg bort til stanga og satt mothugg.

    Vi skjønte raskt at dette ikke kunne være noen karuss da fisken fightet friskt på det lette utstyret.

    6775746924_893ecc6e34.jpg

    Omsider fikk jeg fisken opp og kunne konstatere at dette var en krøkle.

    6775747018_70183f7cb5.jpg

    Krøkle på mellom tre og fire kilo.

    Med frykt i blikket kunne jeg posere med en fisk som var litt større enn de andre snipekrøklene vi hadde fått tidligere på dagen.

    De neste timene skjedde det lite. Vi spiste tamme pølser og kortet ned tiden med zumba og pilates på isen.

    Litt balanserykking ble det også. Simen hadde gullhår i toern og dro like godt opp nok en stor karuss.

    6775746766_a99a344a50.jpg

    Fisken veide 1,18kg og var 45cm lang. Vi fikk mistanke om gjenfangst, og etter å ha sammenlignet bilder kan vi konkludere med att det var samme karuss som tidligere på dagen, 20 gram slankere.

    Etter dette skjedde det ikke stort annet enn sniperunn og et lite snøfall. Vi returnerte til hytta for å hvile ut og se ”Hos Martin”. Etter to og en halv sesong av ”Hos Martin” og nok en pannestekt frossenpizza, la vi oss og sov søtt i mangfoldige timer.

    Neste morgen var vi igjen ute på isen lenge før hanen galer. Vi satt ut stengene, i dag med hair-rigga agnfiskboilie med flash, og etter en stund gol hanen. Hanens lystige gol må ha vekket snipene, for i morgentimene runnet det friskt på samtlige stenger. Storkarussen så vi ikke noe til denne dagen, tross knallhard gutsing med agnfiskboilie. Turen ble avsluttet med snipebonanza – ja, faktisk 6 stk. på et kvarter. Tilsammen fikk vi et antall et godt stykke ut på den tosifrede siden.

    Så var det tid for ettertanke. Burde vi fortsatt med kebabmakrell også andre dagen? Burde vi gitt krøklene navn? Burde vi spørre om å få være med i Pikewallis-teamet?

    Vi kan i hvertfall konkludere med at agnfiskboilie er et knallbra agn etter krøklesniper, og at dette er noe vi kan.

    Takk for turen, Simen!

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.