Hallvard
-
Innholdsteller
72 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Hallvard
-
-
Heisan
Skal 14 dager til Thailand i begynnelsen av juni. Hadde håpet å få dratt på fiske tur. Noen som har erfaring derfra? Tips?
Håper på mange gode tips.
-
Heisan
Jeg var selv i samme situsjon. Da jeg ble pappa kjøpte jeg et video kamera og tenkte jeg skulle filme masse. Det var et jvc kamera til 12000 kjøpt i 2003. Det kunne jeg også ta bilder med. Desverre viser det seg at kvaliteten på bildene ikke er av de beste.
Min erfaring er at vi heller ikke filmet så mye av gangen. Det hadde like gjerne funket med et foto kamera som man kunne filme med. Det er bare å brenne/legge inn på data film snutter og bilder så kan du tømme kortet jevnlig. Nå får man jo også tak i 1 gb minnekort hvis ikke større.
Fikk et didgital kamera for ikke lenge siden. Feilen med det er at det har veldig lang reaksjonstid så man kan stort sett bare ta bilder av ting som kan være rolig lenge får å få et bra alternativ. (funker dårlig med ei lita ei på 2 år)[
] Dette er et kamera ti rundt 1000 lappen. Snakket med de på elkjøp og de hadde et som hadde veldig rask reaksjonstid til 3-4000 kr. Min anbefaling er å kjøpe et skikkelig digital foto kamera som det er KORT!! reaksjonstid på.
Håper du blir noe klokere. Husk på 30 dagers retur retten til elkjøp dersom du ikke er fornøyd med det første du kjøpte
-
Heisan
Det hørtes kjempe ålreit ut.
Jeg skal gjøre alt jeg kan for å være med, bare jeg får fri fra unge og kjerring
-
Lenger opp har jeg skrevet hvor jeg har funnet det. Skjønner ikke helt problemet. Artikkelen er jo nå så godt det lar seg gjøre sitert så hvorfor diskutere det mere
Kanskje like greit å be moderator fjerne hele innlegget, så slipper vi ihvertfall mer diskusjon om hvor opphavet kommer fra.
-
Heisan
De fleste av dere har vel sittet ved et bål eller en grill etc og tilbredt fisken dere har fanget. Det vanligste som blir brukt er jo og salte og pepre fisken samt ha masse smør inni folien. Det var ihvertfall slik jeg som regel tilbredte fisken, helt til jeg fikk tips om å bruke krydder smøre osten oppi istedet for smør. Dette gjorde jeg med hell, og nå fyller jeg alltid folien med ulike smøreoster "de firkantete boksene" samt mais, løk, purre, paprika og andre grønnsaker jeg har tilgjengelig. Dette har jeg med veldig stort hell brukt mye på gjørs, men passer selvfølgelig til mye annen fisk også. Nydelig!
Jeg bruker også å skjære poteter i skiver, ca 2-3 millimeter tykke , krydre og salte de godt samt ha masse smør i og pakke de inn i folie.
Da vil poteter og fisk være ferdig samtidig.
Dersom dere prøver dette kan jeg garantere dere en fantastisk mat opplevelse.
-
Dette er selvfølgelig ikke noe jeg tar med på hver tur men jeg bruker dette som en huske liste og tar ut ting jeg trenger til den aktuelle turen. Lager selvfølgelig bål om det er mulig, Mye koseligere[
] Men noen ganger er man på steder hvor det ikke er mulig...Ps. Du var ikke lei deg for håndkle og litt såpe etter vi kom ned fra fjellet sist Iversen[
][ ] Badstua var god da... -
Takk for turen idag Iversen. Vi får satse på litt bedre bett neste gang. Du får komme deg hit sørpå så jeg får vist deg hvordan det skal gjøres[
][ ][ ] -
Vet ikke men fikk et hint om at det var greit å si ifra og det har jeg gjort nå, og også hvor det er hentet fra. Kommer også til å gjøre det i fremtiden.
Ellers vil jeg jo si at all informasjon vi har, har vi jo fra et sted så man lærer jo av hverandre, mener jo at det derfor er greit å kunne skrive/bruke det man har hørt/lest hvis man synes det er noe nyttig og interresant. Og som sagt er det jo greit å si ifra hvor man har informasjonen fra og det har jeg jo gjort nå...
-
Heisan
Jeg vil bare informere om at jeg har fått tak i disse opplysningene om meite via en msn fiske gruppe som heter FiskeOgFritid@groups.msn.com som jeg er nestleder i.Det er lederen for denne gruppen som har funnet stoffet på OFA.no sine sider.
Beklager at dette ikke kom frem i det første innlegget mitt,
Håper allikevel folk har nytte av det, selv synes jeg innlegget er veldig nyttig og lærerikt.
-
Markbiotop:
Noen velger å opprette egen "markbiotop" i hagen. Da finner du en skyggefull plett som gjerne ligger litt dypt i terrenget. du kan med fordel alltid ha så mye løv liggende her at det ikke gror gress under. Gress fra plenklippingen fordeler du også på markstedet, men ikke i altfor store hauger. Sørg iallefall for at marken har organisk materiale å spise. I vårknipa kan du fore den med havregryn. Pass på å holde jorda fuktig i tørkeperioder. Da vil meitemarken trives godt her.
Markfarming:
Du kan også "dyrke" marken selv. I kjellern rigger du deg til med jordkasser hvor du lar marken gå å spise og kose seg. Er rommet mørkt og kjølig kan du ha mark i årevis på den måten. Dette er jo spesielt kjekt på vinteren.
Bruk flate kasser som lar seg stable. Legg plastfolie i bunnen og fyll på med jord uten for mye sand. Sørg for at den er fuktig hele tiden, tørker jorden, dør marken. når dette er gjort har du et bra utgangspunkt for å lage deg en flott, lagdelt markkoloni. Du bør ikke blande forskjellige marktyper i samme kasse har jeg hørt. Noen som vet hvorfor??
marken fores med løv og gress, på høsten bruker du halvråttent løv, vår og forsommer kan du forbedre maten ved å fukte den å legge den i plastposer noen dager før du strør den oppå jorden, brødsmuler og havregryn fungerer også bra.
Når året har gått kan du skifte jorden, ikke så mye for markens skyld men blomstene til "kjerringa" vil bli veldig glade..[
] -
Ny vei er laget for åmomme ned til sørendn av vannet.Nå må man kjøre mot Melsomvik fra Statoil helt til enden av sletta der er dt en grusvei på venstre side som man må kjøre ned på.
Ellers har jeg fått mye og innimellom ganske stor sørv helt i sørenden av vannet på høyre side for brygga , men jeg bruker båt
Mvh Hallvard
-
Heisan
Leste en artikkel for en stund siden om hva slags rettigheter en oppsynsmann kan ta seg iforhold til en som fisker ulovlig, det være seg uten fiske kort eller i private vann etc. Mener å huske at en oppsynsmann uten begrenset politimyndighet ikke kan gjøre annet en å be deg forlate plassen. han kan ikke inndra hverken fangst eller utstyr eller gi deg bot.
Noen som har greie på dette?
Mvh
Hallvard
-
Begrenset politimyndighet
Natur- og miljøoppsyn utøves i første rekke av oppsynsmenn som ikke tilhører politiet, selv de fleste politidistrikt også utfører oppsynstjeneste. Begrenset politimyndighet fra politimesteren er imidlertid ingen forutsetning for å drive oppsyn. En grunneier kan utøve oppsyn i kraft av sin eierposisjon. En rekke personer fra grunneierlag, fjellstyrer, fiske- og jegerforeninger og offentlige tjenestemenn har imidlertid fått tildelt begrenset politimyndighet. Hva innebærer dette?
I medhold av politiloven § 20 tredje ledd kan begrenset politimyndighet tildeles andre. Etter Kystvaktloven har Kystvaktens personell direkte fått begrenset politimyndighet. Justisdepartementet har gitt nærmere retningslinjer for tildeling i rundskriv av 24.12.1992 (G-195/92). Til sammen ca 1000 personer har fått tildelt begrenset politimyndighet, med få unntak forbeholdt til miljø- og naturoppsyn. Antall personer med begrenset politimyndighet varierer imidlertid sterkt fra politidistrikt til politidistrikt. Generelt sett har antallet blitt redusert i de senere årene, noe som særlig må ses i sammenheng med at departementet i rundskriv G-43/96 stiller krav om en grunnopplæring. Det er også svært ulik praksis i politidistriktene med politiets kontakt med og koordinering av oppsynspersonellet.
Hva innebærer begrenset politimyndighet?
Begrenset politimyndighet kan begrenses på ulike måter, til en bestemt del av landet, f eks til ett eller flere politidistrikter eller til en eller flere kommuner, til bestemte politimessige gjøremål eller til et saklig avgrensede områder (nærmere angitte lover), men omfatter for øvrig den myndighet en polititjenestemann har.
Tidligere var oppsynet ofte begrenset til jakt- og fiskeoppsyn, men i dag gis det ofte begrenset politimyndighet i forhold til viltloven, laks- og innenlandsfiskeloven, motorferdselsloven, naturvernloven, forurensningsloven og kulturminneloven.
Hvem kan få begrenset politimyndighet?
Departementet understreker at slik myndighet bare skal gis der søkeren dokumenterer et sterkt reelt behov. I praksis er dette mest aktuelt med natur- og fiskeoppsyn. Etter rundskrivet bør begrenset politimyndighet ikke tildeles grunneieren selv. Men det kan gis myndighet til en representant for grunneierlag som samarbeider om oppsynet om større områder. Ved førstegangstildeling skal det stilles samme vandelskrav som ellers til politiet. Myndigheten skal som regel gis for 1 år om gangen, men kurante fornyelser kan gis for inntil 2 år. Det er politimesteren (eller landsdelspolitimesteren for flere politidistrikt) som utferdiger legitimasjon for begrenset politimyndighet.
Ulike juridiske spørsmål
Oppsyn med begrenset politimyndighet er ikke begrenset til offentlig grunn eller bygde- eller statsalmenning. Oppsyn kan også utøves på privat grunn. Oppsynet har samme adgang til ferdsel som den allemannsrett som ellers følger av friluftsloven, hvis ikke avtale er inngått med grunneier. Hvis begrenset politimyndighet omfatter for eksempel motorferdselsloven, er det ingen tvil om at oppsynsmannen kan gripe inn også på privat grunn, uansett hva grunneierene måtte mene.
Et annet aktuelt spørsmål er om myndigheten også omfatter rett til forfølgelse på snøscooter og om nødvendig bryte f eks fartsbegrensningene, f eks der ungdommer på snøscooter forsøker å unndra seg kontroll. Vegtrafikkloven § 11 gir politiet unntaksvis slik adgang og den samme muligheten må også en oppsynsmann med begrenset politimyndighet ha. Oppsynsmannen må videre ha rett til å kreve førerkort og motorvognkort ved snøscooterkontroll.
Hvis oppsynet bruker sin politimyndighet, f eks kontrollerer en mistenkt og opptar personalia, har oppsynsmannen taushetsplikt. Han har ikke uten videre adgang til å gi andre opplysninger om mistenkte og anmeldelsen. Rapport om mulig overtredelse eller anmeldelse skal da gis direkte til politiet, ikke til grunneierlag eller andre.
Bruk av tvangsmidler
Oppsynsmannen har samme adgang til å pågripe, ransake og beslaglegge som en polititjenestemann, men straffeprosessloven stiller strenge krav. Særlig gjelder dette ransaking. For å foreta ransaking av f eks sekk, hytte, telt eller bil må mistenkte treffes på fersk gjerning eller ferske spor eller det er en sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder (motorferdelsloven faller dermed utenfor) og det er en nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles. Retten til pågripelse er i realiteten ikke særlig større enn den enhver borger har (når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor). I medhold av politiloven § 8 første ledd nr 3 kan en med politimyndighet også innbringe personer til politiet når de ikke vil oppgi personalia (navn, fødselsdato og bosted) eller det er grunn til å tvile på riktigheten av de oppgitte personalia. Beslag f eks av våpen eller vilt, kan foretas når gjenstanden antas å ha betydning som bevis og det er fare ved opphold.
Utøvelse av politimyndighet
Det er den enkelte politimester som alene gir direktiver om hvordan politimyndigheten i politidistriktet skal utøves. Politimesteren mottar sine direktiver utelukkende fra Justisdepartementet. Dette har betydning i forhold til andre og særlig større aktører med begrenset politimyndighet, som Statens Naturoppsyn (Miljøverndepartementet), Fjelltjenesten/Statskog (Landbruksdepartementet) og Kystvakten (Forsvarsdepartementet).
Minst like viktig er politimesterens ansvar for samordning av all polititjeneste, slik at den totalt sett ikke bare foregår i samsvar med hans prioriteringer, men også på en måte som sikrer så stor effektivitet som mulig totalt sett. Mye taler for politimestrene ikke i tilskrekkelig grad ivaretar disse hensyn.
Uniformering
Det er ikke gitt regler om at BP-personell må være uniformert eller bære ytre tegn på at de har begrenset politimyndighet. Merking som politimyndighet må alltid godkjennes av politimesteren. Oppsynet kan imidlertid med fordel bære tegn på at de utøver naturoppsyn, f eks med armbind, vest eller jakke- eller luemerke. Politiloven § 20 fjerde ledd pålegger at vedkommende skal ha politilegitimasjonen med seg under utøvelsen av myndigheten, og at legitimasjonen skal vises frem på forlangende. Det siste er neppe noe problem. En ser heller flere eksempler på at politilegitimasjon brukes i utide. En politiinspektør opplevde nylig å bli stoppet med bevis på begrenset politimyndighet på en privat parkeringsplass i forbindelse med kontroll av betalt parkeringsavgift. At det er tildelt begrenset politimyndighet for et slikt formål er heller ikke lett å forstå.
Rapportering
Det er mange oppsynsmenn med begrenset politimyndighet som politiet aldri hører noe fra, bortsett fra når de skal ha fornyet sin politimyndighet. Det er ikke holdbart. En oppsynsmann som ikke har inngitt en rapport om lovovertredelse på 10 år har neppe heller noe praktisk behov for en slik myndighet. De fleste politidistrikt bruker standard blankettskjema for rapport om lovovertredelse ved naturoppsyn (med flere gjenparter). Det er også ønskelig at alt oppsyn gir politidistriktet en årlig oversikt over utført oppsyn, f eks på det statistikkskjema som er utarbeidet til dette formålet.
Avslutning
Mye taler for at de mange spørsmål som knytter seg til begrenset politimyndighet ikke har fått den nødvendige oppmerksomhet, verken fra Justisdepartementets rundskriv av 24.12.92 er ufullstendig og dessuten for gammelt. Det sier seg selv at det faktum at rundt 1000 personer har begrenset politimyndighet krever oppmerksomhet og adskillig sterkere styring enn i dag. Forholdet til Kystvakten, Fjelltjenesten og Statens Naturoppsyn krever i særlig grad større oppmerksomhet. Disse forhold bør tas hånd om på sentralt nivå
-
GLIDENDE DUPP/ BUNNMETODEN
Duppen hører ofte sammen med marken. Bruk dupper fra 4-12 gram, da har du kastevekt uten altfor mye bråk.
La dupp og et søkke med hull gli fritt på sena. Vekten på søkket avhenger av dybde og vindforhold, (assortert utvalg fra 0.5 - 3 gram fungerer bra i Oslomarka).
En krok i størrelse 8 agnes med to mellomstore rødmark, så det blir fire buktende ender. Marken ligger trygt i eller under duppen i kastet og daler så sakte mot bunn. La den ligge et par minutter, sveiv deretter sakte så marken løftes oppover i vannlagene og la den synke til bunns igjen. Slik avfiskes kastet. Fordelen er at marken føres gjennom alle vannlagene på reisen innover og sjansen for napp er derfor stor.
Bruk metoden når det er lite vak å se og i kaldt eller veldig varmt vær når fisken står dypt.
GLIDENDE DUPP/ VINDMETODEN
Denne metoden brukes i vann med sterk vind eller i sakteflytende elv. Den eneste forskjellen fra bunnmetoden er at søkket skal være akkurat så tungt at det når bunn, men samtidig så lett at vinden/strømmen drar med seg duppen og da også marken langs bunn, som et naturlig bunndyr i bevegelse. Her gjør vinden/strømmen jobben for deg, du passer på å ha forholdsvis stram sene og følger med om sena blir dratt utover og ned i duppen, noe som indikerer napp.
STOPPKNUTEMETODEN
På dager med mye vak aktivitet går fisken høyt i vannet og fordrer følgelig at marken presenteres der. Metoden er enkel og brukes av mange som den eneste.
Du lager først en stoppknute så langt inn på sena som du vil marken skal synke og trær så på dupp, et lett søkke(0,5-1 gram) og krok agnet med 1-2 små rødmark. Duppen kan med fordel være lett da fisken er mer vár enn når den står dypt nede under duppnedslaget. Prøv å kaste over vaket og la duppen drive inn over det. Varier innsveivningshastigheten da et flyktende byttedyr ofte utløser hugginstinktet.
JIGGMETODEN
Her bruker du kun et rundt søkke med hull, (2-3 gram) som glir fritt på sena, ingen dupp. Med søkkets plassering oppå krokskaftet og krok med buktende mark rett under er dette en avart av jiggfisket. Kast ut å la den synke til bunn, sveiv med variert hastighet med innlagte pauser. I motsetting til jiggen er det ofte under hvilepausen fisken biter, ettersom den får sjekket at dette er ekte saker. UL fiske.
SØKKE/ FORTOMSMETODEN
Her klemmer du enten søkker med spor i 15-30 centimeter inn på sena, eller du trer på søkke med hull og fester så en svivel i enden. Deretter festes den anpassede fortommen, som gjerne kan være tynnere enn hovedsena, og i enden en liten krok.
Dette er det typiske markfisket i elva der søkket faller til bunns og marken svever rett over på grunn av kreftene i strømmen.
Metoden er effektiv i alle vann også, kastet gir minimalt med uro og marken blir presentert naturlig. Særlig i den mørke tiden av døgnet, når synet blir dårligere, kan det være effektivt å bruke kun fingerfølelsen for å kjenne ørretens bitt, eller også i sterk vind når duppen flyr alle veier. Husk å ha skikkelig stram sene så du merker minste tegn til napp.
Ved å sveive variert med innlagte stopp kan du også bruke metoden som en variant av slukfisket.
GERILJAMETODEN
Personlig synes jeg dette er den mest spennende form for fiske du kan ha. Metoden går ut på å bruke en liten krok str.8-12, med marken som kastevekt. Dette fordrer at du kommer nær fisken da kastelengden er begrenset; se etter vak langs land og smyg deg som en geriljakriger mot vaket uten å bli sett. Tråkk forsiktig da vibrasjonene fra skrittene dine kan forplante seg ut i vannet. Kle deg i naturens farger, og bruk gjerne polaroidbriller da du kan få øye på fisken eller potensielle skjulesteder. I posisjon vipper du marken ut i vannet og den vil langsomt dale naturlig og fristende mot bunn. Om sena drar utover slår du opp bøylen og slipper sena så fisken blir kroket skikkelig. Skjer ikke dette ved markens første reis mot bunn løfter du stangtuppen litt så marken løftes og daler på nytt. Sveiv inn noe av slakken og vent å se om noe skjer. UL fiske.
HARVEMETODEN
Dette er gammelt nytt for mange, og flere av høstens feite storørreter blir tatt på en real markklase. Metoden brukes i sterk skumring og mørke når storfisken trekker inn til land. En større krok blir dekket med flere meitemark og kastet ut, så stripes marken i overflaten gjerne med litt hopp og sprett. Ved napp må stangtuppen senkes så ørreten får anledning til å svelge og ikke kjenner motstand.
Fisket blir mest brukt om høsten, men kan med hell brukes i mørke sommernetter også.
FLUESTANG OG MARK
Dette er nok en variant mange stusser over, men den er likevel aktuell. Ved å bruke kun fluekrok, (str. 12 - 14) agnet med et par små mark, har du absolutt mulighet for fangst under spesielle forhold. Metoden utføres som ved vanlig nymfefiske. Særlig på vårparten da ørreten er glupsk kan en marktygge som rykkvis blir dratt innover gi uttelling. Marken har et par fordeler framfor en vanlig flue, eller nymfe under denne type fiske, nemlig naturlig bevegelse og naturlig lukt. Også størrelsen på marken vil kunne være til dens fordel ettersom den er energisparende å fange i forhold til mindre mettende munnfuller.
Også på høsten under harvefisket er metoden aktuell, da gjerne med litt større krok og mark som stripes i vannoverflaten.
DUPP/NATTMETODEN
Også på nattetid når fisken søker etter mat på bunn kan duppen brukes. Hele metoden er lik "Glidende dupp/bunnmetoden" med den forskjell at på toppen av duppen festes en liten lysstav som du får kjøpt i de fleste sportsfiskebutikker. Dermed er problemet med å se duppen eliminert. Ved bitt er det ganske fascinerende å se lysstaven danse bortover vannflaten, for så bli dratt under med et neongrønt lysskjær skinnende under vannflaten.
Tilpassing av dupp og søkkevekt, riktig senetykkelse, samt krok og mark størrelse er det som skal til for å gjøre markfisket aktuelt under de aller fleste forhold.
Enhver fisker bør ta med seg litt mark på fisketuren, for når alt annet svikter er det ofte det enkleste som fungerer aller best like vell.
Lykke til og skitt fiske. Og etter all denne kunskapen, så skal det mye til om du skal gå fiskeløs hjem etter en herlig tur i naturen.
Ps. Husk på og ta bilder også
-
3
-
-
Derfor stikker myggen!?!
Det verserer mange teorier om hvorfor noen er ekstremt utsatt for myggstikk mens andre aldri har fått et stikk i hele sitt liv.
Britiske forskere ved Rothamsted forskningsinstitutt i Hertfordshire mener de har funnet svaret.
Forskerne mener at noen mennesker utskiller sitt eget frastøtende innsektsmiddel. Noen personer omgir seg rett og slett med sin egne personlige myggspray som gjør dem usynlige for myggen.
Ifølge Sky News startet det hele med at forskerne studerte et antall fluer rundt en flokk med kuer og oppdaget at antallet ble mindre hvis enkelte kuer holdt seg borte. Forskerne fant ut at disse kuene utskilte ulike kjemiske signaler enn de andre i flokken.
Deretter studerte forskere hvordan gulfebermygg oppførte seg når de ble utsatt for lukt fra forskjellige personer.
Nå kan den nye oppdagelsen hjelpe de som alltid ender opp utallige myggstikk ute i naturen.
- Dette åpner for muligheten til å utvikle nye myggmidler som er langt mer effektive enn de som er på markedet i dag, sier professor Julia Goodfellow ved Det bioteknologiske og biologiske forskningsrådet.
Er dette korekt, og kan vi som blir stukket så innmari mye og ofte leve et bedre liv til sommern. Eller har noen bedre begrunnelse for at myggen stikker akkurat deg mer enn andre, og har du noe som stopper den efektivt. Det hadde i alle fall vært deilig om en kunne gå fri fra stikk hele sommern igjennom, uansett hvor en skulle måtte befinne seg.
-
Loven om Laksefisk
og
innlandsfiske.
Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. <o:p></o:p>
Jfr. tidligere NL 3-14-27, 28 og 5-11, og lover 27 febr 1930, 31 mars 1933, 2 juni 1933, 30 juni 1950, 6 mars 1964. <o:p></o:p>
Kapittel I. Formål og virkeområde. Definisjoner. <o:p></o:p>
§ 1. Lovens formål. <o:p></o:p>
Lovens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere. <o:p></o:p>
§ 2. Lovens virkeområde. <o:p></o:p>
Loven gjelder for anadrome laksefisk og innlandsfisk på det norske fastland. Loven gjelder også for anadrome laksefisk i norsk indre farvann, norsk territorialfarvann og i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland. Lov om saltvannsfiske m.v. av 3. juni 1983 § 1 første ledd bokstav b og c, annet og tredje ledd får tilsvarende anvendelse. <o:p></o:p>
Loven gjelder for fiske etter saltvannsfisk når dette går fram av bestemmelsene. <o:p></o:p>
Kongen kan bestemme at loven skal gjelde for Svalbards landterritorium, indre farvann og territorialfarvann. <o:p></o:p>
Denne lov gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten eller overenskomst med fremmed stat. Når avtaler med fremmed stat eller internasjonale konvensjoner gjør det nødvendig, kan Kongen gi regler uten hinder av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. <o:p></o:p>
§ 3. Adgang til å utvide lovens saklige virkeområde. <o:p></o:p>
Kongen kan ved forskrift bestemme at loven skal gjøres gjeldende for andre ferskvannsorganismer (planter og dyr) enn anadrome laksefisk og innlandsfisk. <o:p></o:p>
§ 4. Fredningsprinsippet. <o:p></o:p>
Anadrome laksefisk er fredet med mindre annet følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Det samme gjelder annen fisk i vassdrag og deler av vassdrag hvor det går anadrome laksefisk, jfr. § 34 annet ledd. <o:p></o:p>
§ 5. Definisjoner. <o:p></o:p>
I denne lov menes med: <o:p></o:p>
«anadrome laksefisk»: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk.
Rømt eller utsatt oppdrettet laksefisk som kan vandre fra sjø til ferskvann regnes som anadrom laksefisk når de lever fritt i sjø eller vassdrag med de begrensninger som følger av lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. § 9.<o:p></o:p>
«innlandsfisk»: all annen fisk i vassdrag enn anadrom laksefisk, samt rogn og unger av slik fisk, herunder også regnet ål.
Lovens bestemmelser for innlandsfisk gjelder også for kreps så langt de passer.<o:p></o:p>
«vassdrag»: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk eller kanal.<o:p></o:p>
«vassdrag»: innsjø, vann, tjern, elv, elvearm, bekk eller kanal.<o:p></o:p>
«fritt fiske»: det fiske som ifølge lokal sedvanerett eller annen særlig rettshjemmel ikke anses for å tilhøre grunneieren.<o:p></o:p>
-
Hei
Jeg har fått et par militærstøvler som desverre er veldig dårlig behandlet slik at de ikke er så tette og myke som de kan være. Kan de redddes? hva er den beste smørningen for å gjøre de tette igjen. Håper noen kan gi meg noen gode råd som kan redde dem for jeg er veldig glad i den type tur sko.
Ps. God Jul
-
Heisan
Et lite tips som jeg og noen kamerater brukte når vi dro til Finnmark første gang var å snakke med venner som hadde familie venner i området vi skulle reise til. De kjente som regel andre igjen som kunne være til hjelp for oss. Finnmarkingene jeg har vært borti har bestandig vært veldig hjelpsomme, så vær ikke redd for å spørre om råd. Vårt resultat etter å ha snakket med en kar på jobben som hadde en onkel oppe i det aktuelle område var: graits lån av hytte og båt i to vann samt mange tips om bra fiske vann. Vi var i Passvik området.
-
Turutstyr felles:
Telt
Stormkjøkken
Ziggflasker m/ Rødsprit
Tennbrikker
Førstehjelp (plaster, Paracet, bandasje ++)
Stekespade (Must!)
Nål og tråd
Skokrem + børste
Spill (sjakk og fire på rad, kort)
Radio
Sag
Solkrem
Telys (25 – 30 stk)
Personlig:
Sovepose
Liggeunderlag
Drikkeflaske
Kniv
Fyrstikker/ lighter
Lommelykt
Ull- lester
Sokker - tja?? (trenger vi det??)
Ekstra truse - Behagelig til kveldskosen!
Votter/ hansker
Lue
Jakke
Bukse
Varmeplagg (Fleece eller ull)
Spisesett (tallerken m/bestikk)
Kopp - For den som vil ha kaffe!
Kikkert
Et ekstra par sko - Leir + vading
Vadere
Neopren sokker
Toalettsaker (Linseveske, tannbørste)
Håndkle
Shorts & T skjorte
Solbriller
Myggmiddel/ hatt
Kartmappe m. kompass
Kvittering for fiskekort og avgift.
Fotoapparat med filmer
Bok
Fiskesaker:
Stenger
Sneller
Mark
Fluebokser
Tørrflueimpregnering, tørrfluetørk, MUD (synkemiddel.)
Slukboks(søkker, kroker, hurtigkoblere, samt sluker)
Dupp (til vann og elv.)
Fortomsmateriale
Håv
Ekstra sene?
Tang + Evt annet verktøy til småreperasjoner.
Tilsammen alt for mange kilo!
[
]Håper det gir noen tips
Mvh
Hallvard
hallvardpedersen@hotmail.com
[
] -
Hei
Noen gang hatt problemer med at fisken man skal meite med forsvinner blant grass og annet grums på bunnen?
Prøv og fyll fisken med litt isopor, dette vil holde fisken akkurat så mye over bunnen som du skulle ønske, alt avhengig av hvor lang fortom du bruker.
Hatt problemer med at fortommen blir for dominerende på agnfisken?
Bruk ei heklenål, fest sena i den å dra den fra munnen og gjennom endetarmen på agnfisken fest så en krok i enden og stram til fra munnen på fisken, på den måten får du festet agnet på en bra måte uten at fisken blir mistenksom pga sena.
Hilsen
Hallvard
hallvardpedersen@hotmail.com
-
Pannebrød er et glimrende alternativ til brød-mat på tur. Det veier lite og du får ferskt brød hver morgen og kveld.
Vi har benyttet oss av dette hver gang vi har vært på langtur og det har aldri slått feil.
Oppskrift:
1/5 kg hvete og sammalt blandet
5 ts bakepulver
1/2 ts salt
1 ss sukker
2-3 ss smør
"3-4 dl vann"
Dette fylles bare i små poser og haes med. Når det er tid for mat blander man bare i vannet, som man selvfølgelig ikke har tatt med seg, men henter i en nærliggenede bekk. Knar det godt og steker det på panna, kjelen, eller en stein alt ettersom hva man har for hånden.
Håper dere får utbyttet av tipset
Mvh
Hallvard
hallvardpedersen@hotmail.com
Trygg is på Akersvannet nå?
i Østlandet
Skrevet
Heisan
Noen som veit om isen er trygg på Akersvannet nå?
*** Edit: Flyttet. ***