[Sjø-ørret i Bergen]

Kristianborgvandet og sjø-ørret.

 

Nu har det seg slik at min sønnesønn har gjort meg oppmerksom på at det har vært endel skriverier om fisket i Kristianborgvandet i gamle Fana. Må jeg få skyte inn at i guttedagene før krigen var vi to venner som fisket fin sjø-ørret i elven, eller bekken om en vil, som gikk fra vandet til Nordåsen. Denne elven kunne om høsten gå ganske flomstor siden den fikk vandet sitt helt fra Tvedtevandet på Landås og Mindemyren.

Like ovenfor broen (borte nå) over elven var det en liten øy med fin kulp både på oppsiden og nedsiden. Den lå tvers for der Hattefabrikken lå, og der det nu er en stor kolonialbutikk. Nu ligger elven i rør under asfalten.

Når elven flømmet opp var vi på plass med stenger av rognetre og sterk gut. Sikkert 0,60, og makk på kroken. Når fisken bet var det å slenge den på land. Størrelsen var sånn 7-8 hg, men vi fikk også kjenne stor fisk som vi ikke klarte å slenge opp. Jeg vil tippe opp mot 2 kg.

Nu fikk jeg en periode andre interesser som presset seg på meg, men efter krigen lærte jeg fluefiskeri av den legendariske Finn de Lange. Da hadde jeg noen fine kvelder på halen (som vi sa) i vandet. Fisken i vandet flyttet seg ned mot utløpet på kvelden. Fluen var bare enkel March Brown, og fisk blev det.

Jeg fisket også i elven inn i vandet. Fra kolonialen til Bjordal (like ved toglinjen) og ned til vandet. Ett stilleflytende parti. Alt er borte nå.

Ved Mindemyren gjorde elven en sving og gikk i fosser og stryk langs Elvebakken og opp til Tvedtevandet. Om sjø-ørreten kom seg opp dit er jeg uskker på. Kanskje nogen vet det? Ellers blev det efter hvert satt garn i utløpet i Nordåsen hele høsten og fisket avtok betraktelig.

[Da tar laksen fluen. Det uperfekte fluekastet]

Har du fått mest fisk på våt eller tørrflue?

Det er våtfluer som jeg har brukt, gjerne fortynget. Når du over hovedstrømmen til det rolig vandet så kast tvers der. Gi ut litt tøm, (flyt) og la fluen få synke. Fluen vil så komme hurtig nedstrøms, for så å vende opp og nærmest stoppe et øyeblikk. Da er øyeblikket der. Husk at jeg snakker om sommerelv. Tidligfiske og flomfiske blir anderledes. I Etne har jeg mange gode minner fra den tiden oppsynsmand Kvale styrte, og kjøbmand Grindhjem gav råd. I Etne hadde jeg ellers gleden av å utveksel efaringer med overrettssakfører Gunnar Aamodt og hans charmante hustru.(les boken hans). En fortynget Peter Ross i dobbel 10 gav en laks på 11,5 kg i Hansa. (og mange fler gjennom årene) Jeg fikk også gleden av å fiske søørret med Gunnar Aamodt i Aurlandselven. Da var det tørrflue, men det er et andet kapittel.

[Da tar laksen fluen. Det uperfekte fluekastet]

Da jeg nu har bedrevet fluefiskeri i snart 70 år (dog er det de siste årene av helsemessige årsaker blitt slukfiskeri) mener jeg å ha noget å bringe videre. Når jeg ser dagens unge fiske efter laksen, er det en ting som slår meg. De bedriver dette "sprayfisket" og kaster langt og nydelig, men du verden så lite variert. Det jeg nu vil beskrive vil jeg kalle "Det uperfekte fluekast". La meg legge til med en gang at jeg snakker om disse vanlige sommerdagene, og ikke om isfiske eller flomfiske.

Nu skal jeg si noget som kan virke barnslig : " La fluen si BØ!! til laksen". Jeg kaster uten full strekk, gjerne lett oppstrøms eller tvers og lar fluen lande i et litt rolig vand, bakevje eller rundt stener. Når så fluen har sunket og skyter fart inn i strømkanten, da tar den. Dette vil jeg si til dagens unge : Varier ditt fluefiske. Ikke hele tiden full strekk og 45 grader. Laksen blir ikke overrasket. Den gangen jeg oppdaget "Det uperfekte fluekast" blev også fangsten større. og fisket mer spennende. Til sist litt om fluestørrelse. Bruk små fluer, dobbel 10-12. Varier mellom de litt sterke og de duse farger.

Måtte du "falle i elven og brekke din stang". tvi tvi

[Bjerkremselvens fiskesteder og metoder]

Ja dette hørtes jo kjempeopplegg ut...Siden du "kjenner til at mange gjør dette" så bør du gi dem beksjed om at dette ikke hører hjemme noen plass. Å legge ut "rykkfiske" som en fiskemetode på laks i et sportsfiskeforum kan du vel skyda ein kvide pinne itte..

Ja. Nu gir jeg beskjed til alle i dette forum som bruker lovlige metoder: Fortsett med det, og til andre :Stopp fiske som er forbudt.

[Bjerkremselvens fiskesteder og metoder]

Tuller du??

Håper du blir tatt på fersken når du rykker laksen. Minimum 5000,- i bot og inndratt fiskeutstyr.

Dette forumet er for sportsfiskere og ikke idioter som driver rykkfiske.

Nei jeg tuller ikke. Jeg ville bare fortelle om en metode som brukes av opptil flere som fisker der ovenfor broen. Selv drev jeg fluefiskeri en tid,nu er jeg slukfisker, og bruker bare rederlige metoder. Overskriften min var steder og metoder som brukes, og ikke at de blir brukt av meg. Men det kunne kanske missforståes. Unnskyld for det.

[Bjerkremselvens fiskesteder og metoder]

Tenkte jeg skulle fortelle litt om gode steder og metoder i elven. Nummer en er ved første broen nedenfor broen over stamveien. Veien over denne broen er privat, men man trenger ikke kjøre over.

Under broen og nedover er et strie fosser, men like ovenfor broen er en kulp hvor laksen hviler seg. Stedet er ofte opptatt av venner som bytter på å fiske.

Det beste her er nok mark. Selv om sluken min kanskje kunne fanget har jeg ikke fått prøvet. Laksen her er ofte irritert og biter over marken, eller slår til den med sporen. Da gjelder det å rykke til. I all fall løftes ofte marken med et rykk av flere som fisker der. En jeg snakket med mente det var det samme om laksen tok marken i munnen eller med sporen. Å rykke opp laks man kunne se var noget annet, mente han. Et poeng det kanskje. Prøv stedet.

Sted nummer to er ved Gjedrem Camping. Her har Arabersluken min fanget laksen. Nede på den stille delen er en stor sten, eller kanskje en liten fjelltopp. Man må kaste på tvers og la sluken subbe bunnen foran stenen. Rundt slike store stener er det lurt å prøve.

Dersom det er av interesse kan jeg fortelle om andre steder. Lykke til med sesongen.

[Hvorfor står markfiskeren i ro ?]

Nu har jeg vært en tur i Bjerkreimselven. Jeg fisker med sluk og finner det naturlig å gjøre et kast for så å flytte meg litt nedstrøms. Men så ble det stopp. Markfiskeren nedforbi meg stod i ro. Og der ble han stående. Er det frekt å gå forbi ? eller be han bevege seg? Dette skjer ofte. I Orkla har jeg opplevd det samme. Jeg tror forklaringen er at mange markfiskere har røkeben !

[Kristianborgvandet og sjø-ørret]

Nu har det seg slik at min sønnesønn har gjort meg oppmerksom på at det har vært endel skriverier om fisket i Kristianborgvandet i gamle Fana. Må jeg få skyte inn at i guttedagene før krigen var vi to venner som fisket fin sjø-ørret i elven, eller bekken om en vil, som gikk fra vandet til Nordåsen. Denne elven kunne om høsten gå ganske flomstor siden den fikk vandet sitt helt fra Tvedtevandet på Landås og Mindemyren.

Like ovenfor broen (borte nå) over elven var det en liten øy med fin kulp både på oppsiden og nedsiden. Den lå tvers for der Hattefabrikken lå, og der det nu er en stor kolonialbutikk. Nu ligger elven i rør under asfalten.

Når elven flømmet opp var vi på plass med stenger av rognetre og sterk gut. Sikkert 0,60, og makk på kroken. Når fisken bet var det å slenge den på land. Størrelsen var sånn 7-8 hg, men vi fikk også kjenne stor fisk som vi ikke klarte å slenge opp. Jeg vil tippe opp mot 2 kg.

Nu fikk jeg en periode andre interesser som presset seg på meg, men efter krigen lærte jeg fluefiskeri av den legendariske Finn de Lange. Da hadde jeg noen fine kvelder på halen (som vi sa) i vandet. Fisken i vandet flyttet seg ned mot utløpet på kvelden. Fluen var bare enkel March Brown, og fisk blev det.

Jeg fisket også i elven inn i vandet. Fra kolonialen til Bjordal (like ved toglinjen) og ned til vandet. Ett stilleflytende parti. Alt er borte nå.

Ved Mindemyren gjorde elven en sving og gikk i fosser og stryk langs Elvebakken og opp til Tvedtevandet. Om sjø-ørreten kom seg opp dit er jeg uskker på. Kanskje nogen vet det? Ellers blev det efter hvert satt garn i utløpet i Nordåsen hele høsten og fisket avtok betraktelig.

[Araberen Gav Nesten Fangst.]

Ved Gaulens bredde..

La meg si med en gang at det er min sønnesønn som har hjulpet meg med koblingen. Han mente jeg hadde så mange opplevelser å berette om at det burde komme andre til gode. Vel nok om det.

For noen dager siden var jeg på besøk i Trondhjem og jeg tok med utstyret mitt fra tiden i Etne da Kvale ”styrte ståket” som det heter. Det var på 50-tallet. Det er min trofaste snelde Michell 306 , og min hvite 9 fot Tjøstheim glassfiber, en revolusjon på den tiden, og fremdeles spenstig. Slukene mine er bare to varianter, nemligen Kleppesluken, og en sluk vi kalte for Araberen. Den var visst lavet av en som het Ottesen, så hvorledes den ble hetende Araberen er et mysterium. Det er for øvrig en udmerket sluk, rød og kobber inni og litt lik Kleppesluken ytterst. Utstyret blev forresten kjøpt i sin tid av fisker, sportsmand og hedersmand Finn de Lange i Bergen og har ikke vært brukt på mange år. I Hansa var det en 8 kilos som lot seg friste, forøvrigen 18. mai. Årstallet husker jeg ikke, men vi hadde en festlig 17. mai med Etnefolkene og handelsmand Grindhjem. Det var Likskar og Hansa jeg fisket på den tiden. Og mailaksen lot seg alltid friste. Og Kvale var en fæstlig mand å diskutere fiske med. Vel nok om det.

Min sønnesønn ordnet med fiskekort på Melhus i Gaulen her om dagen. Det var det fint å gå langs brædden. Og faktisk på et av de første kastene var det en laks som lot seg friste av Araberen. Og det satt bom fast. Jeg presset laksen og den blev med ca 5 meter, så ville den tilbake til gropen sin. Slik blev vi stående helt til min sønnesønn mente det ikke var noen fisk på Araberen. Men han er jo en novise på området. Jeg gav ikke opp. Efter en stund kom en hyggelig danske. Han fikk kjende på redskapen min. Han blev usikker. Måske var det en storlaks? Efter en stund presset jeg meget hardt, nu fikk det ”bære eller briste”. Jeg var helt utslitt og kunne kjende harde hjerteslag og meget fuktighet både på ryggen og i skrittet. Da blev den løs, og Araberen kom til syne. Den ene kroken var helt rett. Laksen hadde seiret, og kanskje var det like godt? Bedre med to levende enn to døde tenkte jeg. Og takk for at Araberen ikke blev igjen i laksen. Jeg har bare den ene igjen.

Det blev ikke noget mer fiske. Jeg måtte legge meg nedpå litt og min sønnesønn truet med å kjøre fra meg hvis jeg ikke blev med. I bilen fortalte han at dansken sa at det var forbudt med sluk i august og at jeg kunne få både bot og bli utestengt i evighet fra elven. Uff og uff. Men neste år skal jeg tilbake og da skal Araberen på igjen.

Til sist lurte jeg på om andre kjenner til Araberen og om den fremdeles er i handelen og om det er mulig med deler til Michell 306. Hvis det er interesse kan jeg også fortelle om tiden ved Etneelven og mitt møte med tandlæge og legendarisk fluefisker Gunnar Aamodt og hans fluefiskerkone.