Gå til innhold
Fiskersiden

NoBody

Medlemmer
  • Innholdsteller

    216
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av NoBody

  1. Fullt mulig ja Nobody. Men ikke i år nei. Må klaffe med et meget godt storlaksår, pluss at man har tilgang til et lignende vald og meget stor og iskald elv i juni. Og fin vannføring 14 dager siste halvdel mai på rundt 150-300 kbm. That`s Perfect :-) På nittitallet var jo som kjent 1991 og 1996 eksepsjonelt bra storlaksår. Og man glemmer vel heller ikke 2012, særlig fra Ler og nedover. Mulig det blir best forhold i flomålet første ukene i år, i og med forventet meget lav vannføring hvis det tørre været fortsetter. Kan risikere at en god del storlaks vil stå og vente nede ved Melhus i år, på bedre tider. Hadde jeg satset på døgnkort, ville jeg nok ha gjort det meget langt nede i elva i år ja :-) Har liten tro på noe god oppgang ovenfor fossen i år også, på tross av lav vannføring. Vannføringa er rett og slett for liten !

    Nei det blir nok ikke i år da vi etter en del år med uteblivelse av smålaks plutselig fikk sekken full av ”skiftenøkler” sist sommer. Dette etter all skremselspropaganda om at villlaksen var utslått fikk vi et durabelig storlaksår 2012. Naturen består av variasjoner og håper at den fortsatt også vil opptre og framstå slik selv om mange syntes å ønske en forutsigbar natur uten variasjoner. Laksen velger selv når den vil stige i elvene, for hvem vil gå ifra matbordet om dette bugner? Det å spå skal visstnok være vanskelig og spesielt vanskelig å si noe sikkert om framtiden. Likevel tror jeg alt ligger til rette for et godt mellomlaksår, om fisken uteblir ved å velge havet kommer det godt med storlaks i et par påfølgende år.

  2. Ojsann, det var ikke meningen å tråkke deg på tærne der altså. Beklager det. Det meste i innlegget mitt var spøkefullt ment. Vi stopper der tror jeg.

    Jeg føler meg ikke sår, så mine tær har du ikke tråkket på. Poenget var at ulike statistikker gir ulike svar og spesielt om det unnlates å inkludere år som virkelig har betydning for sammenligningen. Dette var også slik ment for all dommedagsprofeti vedr villaksen.

    For ordensskyld skal vel også tillegges at snøsituasjonen var en annen 5/2 i forhold til 31/1 da mitt innlegg ble skrevet. Altså det var kommet snø i denne perioden i 1991.

    Muligens disse klipp forklarer bedre;

    post-2071-0-79554400-1391690308_thumb.jp

    post-2071-0-72320900-1391690312_thumb.jp

    post-2071-0-49789100-1391690316_thumb.jp

    post-2071-0-83321100-1391690320_thumb.jp

  3. Forstår ikke helt ditt resonnement vedr mindre snø. Slik du resonerer var vi skyldig snø i 1991 og 2006. Poenget med innlegget og henvisningen var at det i denne regionen; sør Trøndelag og nedfallsfeltet til Gaula, på den dagen som omtalt var mer snø enn de årene jeg henviste til. Om du ikke kan lese dette på ditt lesebrett interesserer vel egentlig mindre, linken har du i alle fall. Om oppgang og kun oppgang av skiftenøkler gjenstår å se, men ærlig talt det er vel ikke første gang det har forekommet variasjon i mengde og størrelse laks som stiger på elva. Historieløst hysteri er hva jeg betegner all synsing og plassering av årsak for disse variasjoner.

  4. Ser på Gaula.no nå at det som benevnes som "et folkemøte" i realiteten ser ut til å være initiert av "Teamet i Gaula Salmon Fund". Dette fikk meg til å google litt og på hjemmesiden til Gaula Salmon Fund finner jeg følgende interessante uttalelse under "våre mål" :

    "Beskytte områder av elva med stor verdi for laksen:
GSF vil jobbe for å leie ut og avvikle fisket på utvalgte lokaliteter i vassdraget der laksen er meget sårbar"

    Siden jeg er over snittet nysgjerrig: Hva ligger egentlig i dette rent konkret?

    Samme gjengen som NFC http://www.proff.no/selskap/gaula-salmon-fund/rognes/-/Z0IBIV56/

    Om deres hensikter kan vel ikke stort annet leses mellom linjene enn : at de vil ”pull the same stunt” som ble gjort i Orkla ved å fjerne ”folkevaldene” og gjøre laksefisket mer eksklusivt for de få. Dette for fortrinnsvis å trekke til seg personer som kommer langveis fra i den ene hensikt å kun mosjonere Gaulalaksen. Ved denne løsning er det et meget begrenset antall fiskere og disse slår ikke i hjel laks - kun mosjonerer den. De vil således med dette konsept styrke laksebestanden i elva.

  5. Slettes ikke oppsiktsvekkende at snømengder varierer fra år til år, og det varierer også når den kommer. Går du inn på WWW.senorge.no så kan du bla deg tilbake til september 1957, enten i år, uke eller dag for dag. Mulig unge ”Rigor Mortis” ikke bodde i Trøndelag i 06 og 91, da var det i alle fall mye mindre snø på denne dag.

  6. Hobby fisker i laksevassdrag? Er det ikke en ”ørliten” forskjell på sportsfisker og hobbyfisker? I alle fall etter min forståelse av begrepene så er den lille forskjellen inntekt, altså penger og det der vel hva ditt innlegg koker ned til. Jeg som forhåpentlig alle andre laksefiskere i elv er sportsfiskere som slettes ikke har noen inntekt av denne aktivitet, snarere er det en utgift vi påfører oss selv helt frivillig.

    Rettighetshaverne lar oss mot økonomisk kompensasjon (penger mv) benytte deres rettighet til å fiske på deres eiendom og fange det antall laks de bestemmer. Ved utleie av denne rettighet har de selvsagt ikke solgt fisk eller gitt noen uforbeholden fangstgaranti som kan påklages. Prissettingen på denne leie er styrt av markedet altså tilbud og etterspørsel regulerer hva dette skal koste deg og meg i penger for å få duppet snøret. Deres ”genistrek” i å skvise ut sesongfiskere slik at det kan selges flere døgn / ukeskort bidrar i alle fall ikke positivt for å redusere det totale uttak av fisk fra vassdraget, snarere motsatt virkning. Sett fra annet ståsted så gir jo dette klart mer penger i kassa så lenge etterspørselen er tilstede. Jeg tror slettes ikke ”miljøfreaker / idealister” skal lære bønder å telle eller regne. Sportsfiskerne gikk jo en gang tidligere på limpinnen akkurat slik som rettighetshaverne ønsket, den gang gjaldt det notoppkjøp hvor sportsfiskerne betalte hele gildet for å få sparket liv i en ellers døende næring. Eneste rette er å la FM alene ved sin fiskeriforvalter styre dette med åpning i fredningsbestemmelsene og forvaltning av bestanden. Bøndene får heller holde seg til å telle penger, poteter, patter eller what ever.

    For øvrig kan jeg sikkert trives godt med en VW bare jeg kan få utøve min fritidssyssel sportsfiske uten og hele tiden måtte forholde meg til alle disse påfunn om å forandre naturen og dens svingninger.

  7. Hva i all verden kan et slikt folkemøte kunne bidra med annet enn argumenter rettighetshaverne allerede er kjent med?

    Fylkesmannen har satt rammebetingelsene for åpning i fredningsbestemmelsene slik at laksebestanden i elva kan beskattes inntil satt GMB. Videre har FM gitt rettighetshaverne tillatelse til å sette lokale regler innenfor det gitte regelverk for vassdraget. Altså her overlater FM ansvaret for dette viktige arbeid til pattenappere og til potet / kornbønder i stedet for hos egen fiskeriforvalter. Disse rettighetshavere leier bort sin fangstrett til oss sportsfiskere, de kan om de ønsker så forlange at vi setter tilbake all fisk. Vi har tross alt ikke kjøpt fisk av rettighetshaverne men leid retten til å fange fisk. Ved at vi løser fiskekort / leier vald aksepterer vi også vilkårene. Om du og jeg ikke vil leie finnes det alltids en fisker som bor såpass langt unna at det å ha med seg illeluktende bagasje hjem er uønsket. Elva kommer da i så fall til å fylles opp av såkalte C&R fiskere hvis eneste motiv for å fiske laks er for å mosjonere gytelaksen. Om ikke dette skulle være nok ønsker de også åpning for å komme og mosjonere laksen selv etter den har gytt slik at den holdes i god trim gjennom vinteren. Dette og at de også ved denne anledning får sørget for å få vasset godt rundt i gytegropene er for dem uten betydning bare de også kan jevnlig få mosjonert vinterstøinger og gjellfisk.

    Slike ”trenere” påberoper seg til overmål å vite at slik mosjon (C&R) av laks er god forvaltning av en svekket laksebestand og kan ikke begripe at tykkskallete sportsfiskere som høster av overskudd ikke fatter såpass.

  8. Jeg ville utvilsomt anbefale deg Danielsson snella framfor Korea snellene til Loop. Danielsson produserte tidligere snellene til Loop og hadde langt høyere kvalitet. Med litt Googling finner du sikkert en pent brukt "gammel Loop" eller en Danielsson til fornuftig pris. Størrelsen 8-12 eller 9/13 passer utmerket til tohåndsstenger 14-16 fot

  9. Jeg har på et annet forum kjøpt 2 stk av disse og til min forskrekkelse er dette brukte, slitte, og skitne skyteliner som er hasplet opp på originalspoler og puttet inn i originalemballasje. Jeg hadde forståelsen av at dette var nye liner siden ikke annet er nevnt og at selger ville selge disse videre grunnet et feilkjøp eller av annen årsak. Det er vel ingen som med viten og vilje kjøper slitte skyteliner? Jeg har bedt selger om en forklaring.

  10. Det var da svert så bastante påstander om åpningsdøgnet, spesielt også når åpningsdøgnet faller på en lørdag og helg hvor mye rapportering heller avventes til mandag. Stålende sol fra skyfri himmel med 25-30grader er ikke laksevær. Annet å tenke på er at det også har naturlige forklaringer som månefase og tidevann ikke er helt gunstig, men gunstigere forhold i for denne regionen i begynnelsen av kommende uke og i uke slutt, samt i påfølgende uke.

  11. Ja jeg er klar over at aluminium er blitt benyttet, og at det nå er 10år siden de første vassdrag ble forsøkt behandlet med denne foreløpig usikre metode. Hva som etterlyses er en hardere satsing på forskning for å finne fram til en mer sikker og effektiv metode for bekjempning av parasitten. En metode som forhåpentlig kan ha en langt kortere behandlingstid for å oppnå ønsket resultat. Om man er villig til å vente litt med kostbare tiltak i Driva for så heller benytte disse 200-300mill på utvikling av en mer effektiv og for naturen mer skånsom bekjempelse av parasitten, kan dette muligens på sikt være vel anvendte midler.

  12. Vente på utvikling av resistens kan nok bli lang ventetid, mest sannsynlig lengre enn de 40år som allerede er gått.

    Hva med å bevilge penger til forskning og utvikling av en selektiv gift / bekjempelsesmiddel for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i infiserte vassdrag? Altså en gift / bekjempelsesmiddel som virker kun på parasitten og ikke på vertsfisken. Fra Driva har jo ikke brakkvannet spredd parasitten videre nordover til Surna på de 40år som har gått, så kanskje det kunne være et alternativ til planlagte prosjekt i 200-300mill klassen.

    Det skal vel også tillegges at laksebestanden har heller ikke blitt utryddet i dette vassdraget så raskt som påstått ville skje. På de 40år som er gått og siste års tall taler vel tydelig at naturen vil det annerledes.

  13. Det er selvfølgelig bra at flest mulig deltar i div. debatter. Det jeg ikke har like stor sans for er unyansert svartmaling og system/politiker-forakt. Å sette kontadene i fiskeforvaltinga opp mot sykehjemmsplasser blir litt for enkelt, (med den logikken burde du gi alle pengene du bruker på fiskekort og utstyr til de som trenger det mest). Ambisjonen må selvfølgelig være å klare begge deler..

    Dette handler vel ikke om hvordan jeg burde disponere mine penger? Vi snakker vel her om til hvilke formål politikere velger å bruke våre (fellesskapets) penger? Selvfølgelig kan vi enes om at det ideelle er om vi kan løse alle oppgaver. Greiest ville også være om du retter dine synspunkter på sak og ikke på meddebattant.

  14. Norge blir til stadighet kåret til verdens beste land å leve i, like vel er det enkelte som er født missfornøyde.. Man kan da ikke gå ut fra at rotenonprosjekt ikke blir fullført, og bruke det som argument for å ikke gjøre noe!?

    Klart man må ha lov til å ytre sin misnøye når viktige samfunnsmessige tiltak blir tilsidesatt tilfordel for mindre viktige tiltak. Det er faktisk snart 40år siden disse elvene ble infisert av parasitten, lokalsamfunn og naturen har lært seg å leve med problemene gjennom alle disse år. Det man for denne elva (faktisk 3 stk) her snakker om er ikke bare en Rotenon behandling. Det er faktisk store inngrep i naturen med forutsetning om at denne også skal tilbakestilles. Alt dette med en høyst usikker diagnose om restitusjon. Kanskje greit at noen stikker fingeren i jorda og vurderer om dette egentlig er riktig pengebruk med dagens kunnskap. Selvfølgelig ville det gledet meg om vi også evnet å løse denne samfunnsoppgaven men syntes egentlig andre ventende oppgaver har større prioritet.

  15. Disse røde reklameboksene gadd jeg engang ikke lese, bare klikket de bort. Om det var budskapet i disse som provoserte hadde jeg ikke anelse om da jeg leste ditt innlegg. Om lokalbefolkningen og rettighetshaverne ville annonsere sin misnøye med fattede vedtak på denne måten syntes jeg nok reklamefilmen hadde litt tynt innhold. –litt mer kjøtt på beinet ville nok hjulpet.

    Vi er sikkert enige om målet men veien dit tror jeg kan ha mange hinder. Sittende regjerings mål ja, men de har da ikke gitt noen blankofullmakter hva gjelder kostnader. Er man sikret at tiltaket utføres med kontinuitet og fullføres om det påbegynnes? Påbegynte samfunnsoppgaver finner vi mange eksempler på flere av disse stopper opp pga manglende midler faren er vel at det lett kan bli at dette føyer seg inn i rekken. Helsevesen, eldreomsorg og samferdsel kan være stikkord.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.