Gå til innhold
Fiskersiden

rug

Medlemmer
  • Innholdsteller

    820
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av rug

  1. Tenker på å sette opp saltvannsakvarium.

    For 20 år siden var jeg med på det. Noen i familien.

    Dengang tappet vi vann fra springen og bladet i havsalt kjøpt på Rimi.

    Det gikk bra dengang.

    Men når jeg nå leser på nett synes det som om dette er rene giften.

    Her skal det kjøpes omvendte osmoseanlegg og kjemisk salt, evt ferdigblandet vann på dunkt til "brennevinspris".

    Noe her som har noe erfaring?

  2. hehe, jeg håper isen holder seg så langt unna som mulig her i området

    Nei nei, det er da intet som et par tykke sko, varmedress, ullundertøy, rød nese og isblå fingre..... og så min kjære pipe som jeg patter på......nei da er livet maksimalt.

    • Like 2
  3. Jeg fikk SMS fra en venn igår. Han var ute og fisket i Oslofjorden.

    Bunnmeite, med reker som agn.

    Han skulle flytte litt på agnet og kjente det var noe som satt der. Trodde han hadde fått en plastpose, en klase blåskjell eller noe.....

    Og der satt en hummer på kroken!!! med klør store som krus!

    Han fikk lirket kroken ut med en tang selv om hummeren ikke var særlig vennlig innstilt....

    Og den så uskadet ut så den fikk leve lykkelig videre...

    Noen som har opplevd lignende?

  4. Her har vi atter en klassisk forleding av massene....det lages fremstillinger som om at alt fiske er truet....

    Det kommer aldri til å skje at en får "5 minutter" etter abboren.

    Forøvrig, spanjolene er i ferd med å avskaffe tyrefektingen, på tross av gigantinntekter fra både turister og spanjoler.

    Men vi skal altså innføre bestialske aktiviteter for turisme og kapital?

    Nei fisk på de arter som det tåles å fiske på.

    Dersom alle artsjegerne og "kilos"-jegerne her hadde fisket småabbor isteden for å jakte på sårbare arter og størst mulig fisk så hadde det ikke vært behov for C&R.....

  5. Sitat fra Piscator lengre oppe:

    I USA ble praksisen popularisert i bass-miljøet av Ray Scott på 1970-tallet. Grunnen til dette var at man observerte at bass-konkurransene førte til en alvorlig overbeskatning av bestandene, og - det som var Scotts anliggende - et stort fall i inntekter fra slike konkurranser. Og selv om Scotts motiver i høyeste grad var vikarierende, det er takket være hans "misjons"-arbeide på 1970-tallet at USAs bestander med bass i det hele tatt overlevde.

    Motivet bak C&R er altså å opprettholde en syk konkurranseform....

    Og opprettholde inntektene fra slike konkurranser....

    Say no more.

    :lol:

  6. Den fiskeforvaltningen dere nå kaller C&R er den som vi har praktisert i Norge i hundrevis av år.

    Det er ikke det som er C&R.

    Dette er C&R:

    Catch and release is a practice within recreational fishing intended as a technique of conservation. After capture, the fish are unhooked and returned to the water before experiencing serious exhaustion or injury. Using barbless hooks, it is often possible to release the fish without removing it from the water.

    Resten kan dere lese her, dere driver med historieforfalskning når dere sier at C&R betyr at en kan fiske og ta på land.

    C&R= at all fisk skal slippes ut.

  7. Nei, C&R er ikke et forvaltningstiltak.

    C&R-debatten dreier seg ikke om fiskeforvaltning.

    Å fiske og slippe ut har vært bedrevet i Norge i århundrer.

    C&R dreier seg om en fiskestil som forsøkes innført i Norge.

    Jeg har merket meg at debattformen har endret seg, at man kaller det forvaltning.

    Forvaltning er noe helt annet.

    Og det at C&R-tilhengerne har endret debattformen understreker det jeg sier om fanatisme.

    C&R ble en ""død"" sak i Norge og nå forsøker man å snikinnføre ukulturen.

  8. Nicols;

    Bra det finnes ambisiøse mennesker!!

    Hva hadde verden vært uten dem?

    Ellers;

    Jeg får nå formalisert vannet. Jeg får drive fiske og kultivering på skriftlig kontrakt fra grunneier for 1-EN- krone pr år. Dog måtte jeg godta at andre fisket der og de ønsket ikke at jeg skulle bruke gravemaskin til grøfting m.v.

    Samt at de minnet meg på at jeg måtte søke fylkesmannen vet utsetting av fisk. Den mølla slipper jeg heldigvis siden det er både abbor og kreps der. Og jeg har fortsatt håp om ørret, bekkeutløpet er fint for gytende ørret, fin sandbunn, der var rennende vann i vinter iallefall. Kanskje kan pHen ha vært et problem for ørreten men kanskje ett og annet rognkorn har overlevd.

    Vakningen er ytterst variert, men jeg har sett abboren vake, men de synes å være forsiktige.

    "Plopp"-vakene er veldig stedfaste, ved utløpet.

    Men fluene mine har de så langt ikke villet ta.

    Og det er mye innsekter der, husbyggende "fluer" som kryper nedi vannet, øyenstikkere, mygg, fluer, rumpetroll.

    Denne helgen, og forrige, lempet jeg vel ca 2000 kg stein (20-60 kg pr stykk) og fikk bygd en lekker steinrøys. Det er MYE myrbunn, ca 30-40 cm dyp, så bare de siste 10 steinene stikker opp. Men innsektene liker disse, særlig husbyggerne, og trolig også krepsen.

    Er en steinrøy søknadspliktig til fylkesmannen?

    Håper ikke det.....:)

  9. PerH;

    Det er ikke betinget C&R du bedriver. Det er normalt fiske.

    C&R-fiske er definert som fange og slippe ut. Det er det.

    Jeg slipper også ut fisk, f.eks fisk under minstemålet (selv om jeg i noen vann måker opp alt jeg kan under minstemålet også). Jeg kan også finne på å slippe ut igjen f. eks en stor abbor i et lite vann hvor oddsen er stor for at dette er en av de meget få store. I et stor sjø derimot, gjør jeg det nødvendigvis ikke.

    Steder hvor en ikke bør fiske, f. eks i en lakseelv hvor laksen er truet, der fisker jeg overhodet ikke.

    Fiske og forvaltning er viktig.

    Fanatisme som C&R er noe helt annet.

    Rune

    Har prøvd å lese meg gjennom denne tråden flere ganger, men ikke kommet i mål. Nuh er jeg der, men husker ikke alt fra de lange innleggene jeg leste for noen dager siden. Beklager hvis jeg trør skjeivt...

    Jeg er en høster som bedriver betinget C&R. Er jeg dermed schizofren? Langt i fra!

    Her i Hordaland er det mange år siden jeg kakket en sø. Alle som har bitt på er satt fint tilbake uten hverken fotoseanser eller annet tull som forlenger pinslene. De er ikke ute av vannet en gang. I sommer stanser jeg vel noen dager i Speydorks elver Vefsna og Fusta. Får jeg tid til å fiske sø innimellom alt som antagelig skal utbedres på mine barns oldemors hus (svigersiden), ja da ryker skalletaket på sø'en før den er ute av håven.

    Hvorfor denne dualitet? For meg er svaret utrolig enkelt. I Hordaland har bestandene slitt i flere år, selv om det ikke har vært snakk om noen fredning av sø ennå. Derfor er det utenkelig å fiske etter den, så de som krokes under fiske etter smålaks eller dorging etter regnbue er garantert pen behandling og et lengre liv. I Vefsna er derimot bestanden sterk nok til at sø'en kan fiskes aktivt etter og fisken nyttes til mat. Så landes en sø over halvkiloen der er den veldig død og Oldemor vil på hennes eget vis klappe hendene sammen og juble "HERREGUD KORR Æ GLER MÆ!" over slik konge-spise..!

    Men laksen i Vefsna er det få av, så de fiskes ikke etter. Og skulle det falle seg slik at den likevel hugger, ja da skal ingen få klå på den heller, for den skal verken håndteres, tas bilder av eller plages på annet vis - den skal leve! Det får da holde at jeg var så uheldig å spidde stakkaren på en krok og deretter seigpine den ved å tvinge den så raskt jeg kan mot land...

    Situasjonen med bag-limits er jo vanskelig for mange fiskekåte. Er limit en laks, ja så er den en laks. Jeg fisker til denne laksen er død, hvis jeg er så heldig da, så avslutter jeg fisket mitt og venter til neste fiskedøgn. Jeg står ikke pal der i elva med håp om å dra opp laks etter laks etter at den jeg hadde lov til å ta ble kakket, for å ha moro med kroking og kjøring, med risiko for å skade fisken under min lek med disses liv. Etter at limit er oppnådd las da for pokker fisken i fred..!

    Hva er mest høyverdig?

    Jeg kakker over en lav sko - men bedriver betinget C&R. Har jeg dårlige holdninger? Eller er det kanskje heller det militante C&R folket som har det?

  10. Mennesket kan ikke overleve uten animalske proteiner over tid.

    Mennesket er kommet utviklingsmessig der vi er idag grunnet animalske proteiner.

    For å si det enkelt, fisk skal behandles skånsomt uansett.

    I korttekst betyr det:

    -Opp på land kjappest mulig, unødig kjøring på brems for "action"-følelse burde vært straffbart.

    -Drepes umiddelbart etter landing.

    -Og selvsagt, fiske for å slippe ut, forbudt og straffbart.

  11. Jeg er jo svært så nyskjerrig på pytten min og siden jeg fisker fritt der så tenker jeg på å forsøke med teiner.

    Dels for å ta ut små-fisk, men også for å se hva som finnes der.

    Hva bør en bruke til lokkemiddel i teinene for å få fanget ørret og abbor?

    Og er det noe agn som er mer egnet for å lokke de store?

    Alle pene fisker slippes selvsagt ut igjen, bare tusenbrødre og skrinn små ørret blir mat for folk og andre dyr.

  12. Jeg revurderer stadig, men utgangspunktet var isfiske uten napp, så brunt vann at en ikke så en meter ned, gamlinger som bare ristet på hodet over det vannet osv osv osv....

    Nå dukker den ene godbiten etter den andre opp. Det neste er vel at jeg drar kilosørret og abbor og kan krepse på høsten...

    Men da blir denne tråden bare tullball....hvilket er helt greit.

    Jeg må vel kjøpe meg en dykkermaske for å myse litt. Brr....liker ikke bade.

  13. Joda, men jeg ble svært overrasket...

    En lillefingerstor kreps!

    Ikke mye å spise for meg, men det er god mat for fisk!

    Tror jeg må kultivere litt for disse krabatene, bygge opp ei steinrøys i området hvor jeg fikk den. Det er bare myrbunn i tjernet så de blir sikkert glade for noen krypinn...

    Bekkeutløpet er åpnet opp, dekket med fiberduk og belagt med grus og stein og sånt....

    Ellers har jeg fra en 70-årig dame fått tjernets historie.

    Det var for 60-70 år siden en traurig myrpytt men hennes far var "gutt" hele livet. Det var han som har laget grøfter/ bekker for å få utskifting av vann i pytten. Og han bar opp ørret og abbor...og kanskje kreps? til vannet.....

    Det vaket atter mer i helgen og om en uke eller to skal fluestangen testes for å se om det er ørret eller abbor som vaker....

    Fan jeg føler meg heldig.

    Et tjern en lite km fra hytten, utenfor alfarvei og dermed et riktig "skogens stille vann" som jeg kan "dyrke fisk i.

    Tjho!!

  14. Vel, da kan du trøste deg med at du ikke er alene om å synes store marker er ekkelt. Jeg vet om mange som synes det. Og kanskje det til og med er det normale? Jeg er i hvert fall klar over at ikke alle deler min entusiasme og begeistring for digre marker.

    Husker første gang jeg prøvde skikkelig duggmark i Akerselva. Da sto jeg og fisket på en laks jeg så men som ikke vile bite på det vi fisket med. Da satt jeg på 3 digre duggmarker og sendte det ned mot laksen - og var spent på reaksjonen. Men da de 3 svære buktene markene nærmet seg laksen bråsnudde den og pilte av gårde så raskt som bare en laks kan svømme! Den ble så redd at den rømte!

    Jaja, tenkte jeg - slik er det med bylaks.

    Og slik er det kanskje med en del bymennesker også. :)

    Bymennesker meg her og der, jeg er oppvokst i grisgrente strøk.

    Jeg tror rett og slett, nei jeg vet, at for min del kryper det på det mentale plan inn en "slange"-frykt når meitemarken blir for stor.

    99.99% av menneskene på jorden er redd slanger, fan, slangen er jo årsaken til at mennesket ble kastet ut av edens hage, mennesker dør av slangebitt i tusentalls hvert år....

    Og her ligger problemet for meg......stor mark= liten slange.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.