Gå til innhold
Fiskersiden

Hvithaien

Medlemmer
  • Innholdsteller

    54
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av Hvithaien

  1. Det er ikke bare solabbor det er behov for å ta DNA prøver fra. (Se tidligere innlegg)

    En engelsk forsker driver med genetisk forskning på karuss og karussens hybrider med gullfisk.

    I den forbindelse er det behov for å ta noen DNA tester også på karuss og karuss hybrider med gullfisk.

    Det eneste forskeren er en liten bit av en finne.

    Om noen kunne tenke seg å hjelpe til med å fiske litt karuss og/eller hybrider, så sen meg en PM så skal jeg formidle hans epost adresse.

  2. En canadisk forsker har solabborens utbredelse i Europa som forskningsfelt.

    I den forbindelse er det behov DNA prøver fra hele Europa, - også Norge.

    En bekjent av meg har formidlet denne forskerens ønske om DNA prøver til meg, - derfor dette innlegget.

    Det eneste man trenger å gjøre er å klippe av en liten bit av en finne og sende disse finne bitene til Canada.

    Om noen ønsker å gjøre en innsats for vitenskapen, så send meg PM så skal jeg formidle epost adressen til denne forskeren.

  3. Det er mye dritt som flyter rundt i våre vann, blant annet garn som ikke lenger er i bruk.

    Her en dag gikk jeg tilfeldigvis forbi et stort vann, da fikk jeg plutselig øye på et garn som lå og fløt inne ved bredden.

    Jeg hadde god tid og tenkte jeg kunne rydde opp og fått dratt garnet opp på land.

    Til min store forundring satt det to kjempestore sutere i garnet. Suterne var på størrelse med den det er bilde av her på FS.

    (Norgesrekord) men riktignok ikke så stor mage.

    Dette vannet er vel ikke kjent for å være noe sutervann, så jeg var litt i tvil om jeg

    skulle kakke dem eller slippe de ut igjen.

    Bløthjertet som jeg er valgte jeg å slippe de ut igjen selv om de var aldri så mye en fremmed art. Jeg lider for øvrig heller ikke av fremmedfrykt...

    Mulig jeg var bløthjertet som ikke kakket de suterne, men prinsipielt ser jeg ingen grunn til å kakke fisker jeg ikke skal spise uansett hvilke

    etnisk opprinnelse fiskene måtte ha.

    Men det er i alle fall tydelig at det går en del store sutere rundt omkring.

  4. Kanskje grunnen til at mange ser på dette som noe harmløst har med myndighetene selv å gjøre ?

    Noen fler enn meg som husker hvordan vi på skolen ble fortalt hvor berikende de fremmede var ? Og noen husker sikkert også hva som skjedde med de som hadde innvendinger mot de fremmede.De som for.eks påpekte at man ikke kjente de langsiktige konsekvensene av å slippe inn for mange fremmede ble hengt ut som rasister. De som påpekte at de fremmede kunne bringe med seg farlige sykdommer fikk samme behandling. For ikke å snakke om de som ymtet frempå om at vi opprinnelige i dette landet kunne bli fortrengt av fremmede i vårt eget land. De som hadde andre meninger enn myndighetene ble satt i offentlig gapestokk og uthengt som rasister.

    De som forsøkte å stoppe pågangen av fremmede fordi man ikke kjente de langsiktige konsekvensene,av frykt for fremmede sykdommer eller fordi de kunne utgjøre en trussel mot de lokale, ble truet til taushet.

    Myndighetene slapp inn en masse fremmede MOT folkets vilje.

    I debatten om fremmede arter er retorikken helt omvendt.Nå er det myndighetene som advarer mot de fremmede.Myndighetene vil UTRYDDE fremmede av frykt for langsiktige konsekvenser,sykdommer og fordi de kan utgjøre en trussel mot de lokale.

    Vi har med andre ord fått et omvendt speilbilde der myndighetene nå selv bruker de samme argumentene de advarte andre mot å bruke.

    Selv om det ikke er helt samme sak, har disse sakene mye tilfelles.

    Når folket ba om myndighetenes hjelp for å begrense tilstrømming av fremmede,ble folket truet til taushet.

    Når myndighetene nå vil stanse fremmede forventer de at folket skal støtte dem.De samme folket som myndighetene selv valgte å overkjøre når de ba om hjelp.

    Myndighetenes retorikk om fremmede er skremmende lik de holdningene de selv forsøker å stoppe i andre sammenhenger.

    Når myndighetene selv også bedriver/tilater utsetting av fisk, kan det jo være litt vansklig å forstå hva de egentlig mener

  5. Hvor sannsynlig er det egentlig at myndighetene vil tillate at man tar opp og redder arter som dvergmalle og karpe før man pøser på med rotenon ?

    Myndighetenes egne målsettinger tilsier at man helst ser at alle fremmede arter forsvinner også karpe og dvergmalle.

    Det finnes såvidt jeg vet ingen eksempler på at myndighetene tidligere har reddet noen arter før de har sprøytet på med rotenon.

    Men hvis dvergmalle og karpe skal reddes,hvem skal redde dem da ? Er det noen som tror at myndighetene vil bruke store summer på å redde fremmede arter ? Private har ikke lov til å ha annet enn koi i sine dammer og flytting av fisk til andre dammer er forbudt.Er det sannsynlig at myndighetene vil gjøre unntak fra disse lovene for å redde en fremmed art ? Det er lov å tro på julenissen,men det er også lov til å tenke selv..

    Solabboren har vært i Norge i mange år nå.Men ikke et eneste sted er det påvist at den har vært til skade for andre arter. At den har parasitter er ikke noe spesielt for solabbor, - det har alle fisker.Og de parasittene solabboren har er artsspesifike ,så de er ingen fare for andre fisker.I vann hvor det er, eller har vært solabbor lever de andre artene fortsatt i beste velgående.Solabboren selv har dødd ut eller gått tilbake i mange av vannene.

    Så den eneste grunnen man kommer med for å pøse på med rotenon,er at solabboren er en fremmed art. At den er fremmed har den til felles med arter som for.eks karpe og dvergmalle.Av en annen diskusjon her på forumet går det frem at man ønsker å kartlegge også andre fremmede arter som for.eks karpe og suter.Hvorfor ønsker man å kartlegge disse ? Utryddelsen av solabbor startet også med en kartlegging.Når solabboren var kartlagt,begynte man å lete etter rotenon for å utrydde.

    Er kartleggingen av de øvrige fremmede artene også ledd i et forsøk på å fjerne disse artene fra norsk fauna ? Og med samme begrunnelse som med solabbor ? At de er fremmede ? Det kunne vært fristende å bruke ord som fremmedfrykt og artsrasisme her,men det skal jeg la være å gjøre..

  6. I mange vann/dammer i Asker og Røyken finnes det også kreps.

    Krepsen er en rødlistet art.

    Det betyr at man her kan få en interessant problemstilling.

    Hva er viktigst ?

    Å redde en rødlistet art ?

    Eller å utrydde en art fordi den er fremmed ?

    Hvilke konsekvenser vil dette få til resten av fiskene i dammene? Totalt utslettelse? Isåfall veldig synd. Har ikke prøvd alle dammene men i drengsrud er det ikke mye solabbor i forhold til abbor/mort så ser ikke hva den ødelegger for der.. Ville jo vært tragisk om dvergmalla ble borte..

    Om man velger å bruke rotenon i Drengsrudvann er det nok ikke bare dvergmalla som er i fare

    også krepsen i Drengsrudvannene. I Drengsrudbekken er ytterligere arter som bekkerøøye og ørreten i fare.Drengsrudbekken i sin tur renner ned i Askerelva med en god ørretstamme.Elva

    renner videre inn Bondivann som er et vann med mange ulike arter.

  7. Fylkesmennene i Oslo,Akershus og Buskerud skal kartlegge utvalgte dammer i Asker og Røyken for å sjekke forekomster av solabbor.Kartleggingen vil også omfatte bestander av for.eks amfibier og kreps for å se hvilke

    konsekvenser bruk av rotenon vil få i disse områdene.

    Denne gangen ser det ut til å være solabbor som er målet for utryddelse.

    Men med tanke på den diskusjonen som pågår her om 11 fremmede fiskearter som skal kartlegges av NINA, skal

    en ikke se bort fra at arter som suter og karpe også kan komme på lista over arter som man ønsker å fjerne.

    Her er forøvrig ordlyden i fylkesmennenes kunngjøring ;

    "Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Buskerud inviterer til deltagelse i /anbud på konkurranse om ”Kartlegging av fisk og hensynskrevende evertebrater i utvalgte dammer i Asker og Røyken, og forslag til konkrete bevaringstiltak ved en mulig aksjon for utryddelse av rødgjellet solabbor.”
    Miljøvernavdelingene hos Fylkesmannen i Buskerud og Fylkesmannen i Oslo og Akershus samarbeider om denne kartleggingen hvor Fylkesmannen i Oslo og Akershus er prosjekt-ansvarlig.

    Fylkesmennene har ansvar for å koordinere og iverksette tiltak mot prioriterte fremmede arter på regionalt nivå i forhold til eget sektoransvar. Vi forvalter også tildeling av midler til kartlegging og bekjempelse av fremmede arter i kommunene. Miljøvernavdelingen i Oslo og Akershus sto således ansvarlig for utarbeidelsen av ”Handlingsplan mot fremmede skadelige arter i Oslo og Akershus” i 2010.‏‏‬‬‬‏‎‎‎‪‪‬‬‎‎‪‬‎

    Fylkesmannen vil kjøpe konsulenttjenester for å fremskaffe en oversikt over fisk og hensynskrevende evertebrater i utvalgte dammer i Asker og Røyken, og i lokaliteter nedstrøms dammene som kan antas å bli påvirket av en rotenonbehandling. Oversikten skal danne grunnlag for konkrete bevaringstiltak i forbindelse med eventuell rotenonbehandling av dammene.
















  8. Dette er har vært en ekstra lang og kald vinter.

    Har dette ført til mye fiskedød rundt omkring ?

    Leste på nettet at et stort vann som Heiavannet i Fetsund var bunnfryst.Er det mulig at et så stort vann har blitt bunnfryst ? Innebærer det at all fisken i dette vannet har strket med ?

    Hvis det har skjedd i et så så stort vann som Heiavannet er det vel sannsynlig at det har skjedd en del andre steder også ?

  9. Bestanden av den nye introduserte fremmede arten kongekrabbe går ned.

    Myndighetene har tidligere advart mot hvor store saker denne fremmede arten kunne påføre det biologiske mangfold i havet.

    Derfor skulle man jo tro at myndighetene var fornøyde når bestanden av kongekrabbe går ned.

    Men når det viser seg at man kan tjene penger på denne fremmede introduserte arten,blir lyden en annen.

    Nå er det helt tyst om de skader kongekrabben eventuellt påfører det biologiske mangfoldet i havet.

    Dette bare viser at det først og fremst er økonomiske interesser som styrer forvaltningen av fremmede arter.

    Det kunne jo i og for seg vært en ærlig sak det,hvis man sa rett ut at økonomiske hensyn går foran biologiske.

    Men problemet er at myndighetene skyver de biologiske argumentene foran seg.Som for eks når sik kommer inn i et ørretvann.Da begrunnes dette ofte som et biologisk problem,mens det i virkligheten er et økonomisk spørsmål.

    Les mer om kongekrabben her; http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ny-forskning-Bestanden-av-kongekrabbe-pa-vei-tilbake-6976019.html

  10. Ja det høres sikkert merklig ut.Var klink edru og hadde fortsatt sokka på beina.

    Hadde jeg sett den fisken i et akvarium ville jeg trodd det var en cichlide av et eller annet slag.

    Men cichlide på det stedet og i et vann med mye rovfisk som gjedde og abbor er lite sannsynlig.

    Jeg skal forsøke å ta bilde hvis jeg kommer på de kanter og ser fisken igjen.

    Her er en link til et bilde av en cichlide som ligner litt på den abboren jeg så.

    Men blåfargen var ikke fullt så sterk som på bildet.

    http://www.google.no/imgres?q=cichlids&num=10&hl=no&biw=1008&bih=384&tbm=isch&tbnid=2_OtXTe_gPzA7M:&imgrefurl=http://www.cichlidfishtank.com/kenyi-cichlids.html&docid=rYk3EW8nBqTyGM&imgurl=http://www.cichlidfishtank.com/wp-content/uploads/2011/10/kenyi-cichlid-female.jpg&w=500&h=376&ei=ZFItUNSvGor3sgbVtICwBQ&zoom=1&iact=hc&vpx=87&vpy=2&dur=135&hovh=195&hovw=259&tx=143&ty=55&sig=111225996285581590481&page=6&tbnh=109&tbnw=157&start=75&ndsp=15&ved=1t:429,r:0,s:75,i:317

  11. Er det noen her som har sett blåfarget abbor ?

    For noen dager siden stod jeg ved et vann og kikket på noen fisker som svømte forbi.

    Plutselig så jeg en blåfarget fisk.Den var 4 - 5 cm lang,hadde form og striper som en vanlig abbor.

    Men grunnfargen var blå.Har hørt om blårev ,men ikke blåabbor.

    Tror ikke det var solabbor,har sett noen av dem men ingen av dem har hatt blåfarge over hele kroppen

    og så tydelige striper.

    Finnes det en blåfarget mutasjon av vanlig abbor ?

  12. Jeg har gått å kikket ved noen vann de siste dagene,men det har virket så dødt i vannene.

    Ikke en gang yngel har vært å se .

    Kanskje blir det bedre nå når varmen kommer ? Det forundrer meg at det har vært så lite yngel å se,blant annet i vann hvor det finnes tusenvis av sørv.

    Har ikke sørven kommet igang med gytingen ennå,selv om vi er kommet til juli måned ?

  13. Basert på Rudolfs bilde over er det ikke så lenge siden det var veldig nær ved å stemme ihvertfall....

    Det var også det jeg skrev i mitt innlegg, at det gjaldt kun dette ene vannet.

    Havforskerens påstand var at mange vann på østlandet er tatt over av denne innførte arten.

    Situasjonen i disse dammene nå i 2012 ,gir ingen dekning for en slik påstand.

  14. Er vil ikke noe mer legitimt å sette ut ikke tilhørende arter i norsk fauna om noen forsvinner i gjen...

    Nei på ingen måte.Men det var heller ikke det som var poenget.

    Utgangspunktet var en påstand om at en art har tatt over mange vann på østlandet.

    Dette er en påstand det ikke finnes noen dekning for.

  15. name='Helge S' timestamp='1340226129' post='701258']

    "Denne havforskeren" har nok meir peiling enn dei fleste her på forumet og han er her også...

    [/b]

    Her stoler jeg mer på lokale fiskere og andre folk på forumet her.

    Som det fremgår av innleggene her av folk som har både dykket og fisket i disse dammene den siste tiden,

    er solabboren i disse dammene enten helt borte eller har gått sterkt tilbake.

    Det stemmer også med hva lokale fiskere forteller.

    Så skremselspropagandaen i tilknytning til denne koien har ingen rot i norsk virklighet.

    De artene vi har fått inn så langt har ikke skapt noen problemer,men det betyr selvfølgelig ikke at

    vi ikke skal være på vakt mot at det kan komme andre arter som kan skape større problemer enn de vi har nå.

  16. Stadig mye fremmedfrykt ute å går når det gjelder nye arter.

    Denne havforskeren holder seg heller ikke for god til å komme med følgende påstand;

    " På Austlandet har ein sort som heiter solabbor teke over mange vatn."

    En ganske drøy påstand.Solabbor er påvist i noen få dammer.

    I Einedammen hvor den først ble påvist er den muligens helt borte.Sannsynligvis utkonkurrert av

    tusentals sørv.Såvidt jeg vet finnes det bare en dam hvor solabboren muligens er i flertall.I de

    få andre lokalitetene den er påvist,er den en sjeldenhet.

    Denne havforskeren bidrar til å skape unødig fremmedfrykt, ved å fremsette påstander som

    ikke er i nærheten av virkligheten.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.