Femmer
-
Innholdsteller
513 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Femmer
-
-
Når du LF snakker om 0,5-2kg fisk så forteller 2kg`s fisk at dette gjerne er en fiskespisende stamme. Når ørreten passerer en viss størrelse så ER den fiskespisende! Men når en sjelden får fisk over kiloen så er det en stamme som har annen diett.
Hva er det i magen på disse kilosfiskene? Hvor får du dem (grunner/land/dypt) Hvilke farger tar du mest på?
Sånn som jeg tenker, så bør agnene i hovedregelen være av samme størrelse som det fisken jakter på, og ha innslag av samme farge som byttet.
Noe annet som kan være verdt forsøket er å fange smårøye, og bruke agnskaller. Som scuirus nevnte så bruke et ekkolodd for å finne byttefisken, evt hvor de store fiskene holder til. Få agnet ned til fisken i riktig fart, så fiske HELT til den sitter der. En liten dyprigg med en 2-3kg lodd ville gitt deg muligheten til å komme ned i dypet, rundt grunnene der jeg inbiller meg de største eksemplarene jakter smårøye.
Når det gjelder en 4" tomic er ikke den veldig stor. 10cm, 5" er 2,5cm lengre og en god del grøvre. Fordelen med 5" er at den har en veldig fin gange, selv i lav fart. Knæsje farger som grønn og rød (svart) er farger som kjent gir klare siluetter mot natthimmelen. Jo lysere det er desto mer naturlig farge, men den bør ha elementer som gjør at den skiller seg ut som et lettfanget bytte. Kan være farge eller, gange.
I trøndelag er vel ikke mye til nattemørke for tiden?
Det er bare å prøve større agn, og for allt jeg vet kan det være 7" tomic som kan lure storørreten, men det som fanger ørret på kiloen fanger også større ørret, Uansett hva du velger, så er det et spørsmål om tid. Det kan ta ett minutt, og det kan ta et helt liv. Det handler om rett tid og rett sted.
Hovedsaken er at du er ute å fisker, og fisk med det DU har tru på uansett hva vi sier og mener. Det er slukene i vannet som fisker.
Skitt fiske
-
Min mening er at dette passer best på Mjøsa LF! Vann med kun ørret og røye er ikke det samme som et vann med 20 fiskearter og en flere ørretstammer som er 100% fiskespisende.
Jeg sier ikke at dette ikke vil fange, men min erfaring er at mindre wobblere etc. fanger bedre. Min største ørret på et slikt vann er 1,6kg tatt på et vann med mye humus, midt i solsteikenog midt på sommeren med ABU markdrag.
I dette vannet er det tatt fisk på opp mot 2kg. Slik du beskriver vannet er det likt slike vann jeg har dorget i.
Når det gjelder vann som er humusfargede, så regnes ikke disse som mæringsrike, spesiellt dersom vannet har store deler av vannet over 10 m dyp. Dette er fordi solen ikke når dypt, og solen er nøkkel nr en for at planteplankton skal trives, og planeplankton er nederst i næringskjeden og selve grunnlaget for mattilgangen i vannet. Noen vann er forøvrig brune av dyr i vannet, spesiellt utover sommeren, men disse ser du bevege seg i en kopp etc.
Det er grunnen til at jeg tror vannet ikke huser mye stor fisk.
I gamle dager ble ofte hjemmelagede små devoner/dregger 2-3" brukt i et vann i nærheten her, vannet har huset ørret over 4 kg, men her er det bla sik, ørkyte, røye, mm. og har et næringsgrunnlag for større fisker.
Er det i områder med mye vak du får mest fisk?
Jeg liker godt å fiske i slike vann, for jeg får en helt annen følelse av å fiske, og bruker som oftest superligth spinnutsyr, som gir en artig fiskeopplevelse selv om fisken sjelden bikker kiloen.
På Mjøsa er kilosfisk kjedelig, og det er bare å taue dem inn det er fordi vi har utstyr som skal kunne takle fisk på opp mot 10kg .
Dessuten er kvaliteten på fisken som oftest helt prima!
-
Har du prøvd med oppheng med flue, spinnere, lillauren, markdrag, oter etc?
Bare for å dele tanker om det jeg leser:
Høres litt ut som et større "ås-lvann" der ørreten har insekter og mindre fisker som hovedføde, og det er temmelig langt mellom fisker 2-3kg og alminnelig størrelse er fra 200gram til 1,5kg. Og etter det jeg har erfart med sånne vann er at markdrag og oter er redskaper som ville fange mest, men disse enkelte individene som er store har blitt det av en grunn, og det er de som eter annen fisk i vannet. Disse er også ofte kanibaler.
Det er ofte kjekt å sprette opp noen fisker så du finner ut hva dem har spist, og kanskje ut fra det få noen idèer om hva man skal prøve av agn og størrelse.
På sommeren går ofte ørreten nært land og spesiellt på den siden vinden kommer fra, og snapper insekter og dyr som kommer ut i vannet. Ørreten spiser det meste når den er sulten og humler, maur, frosk og mus går ned om den er i jaktmodus, men ørreten er ofte selektiv og spiser kun det om det er feks klekking eller sverming. Eller perioder på høsten da froskeungene forviller seg ut i vannet. Da er den litt treg til å ta wobblere og det er etter min erfaring flue, og mark som den tar oftest. Også spinnere, ymse små skjeer, og mini wobblere har jeg fått fisk på.Er det ørkyte i vannet?
Jeg ville krysset fra den ene siden til den andre siden for å dekke dypområdene og strandlinjene, og streifet innom grunner, innos og utos. Det er ofte her fisken tar.
Siden du får fisker, og har fått fisk på over kiloen, så gjør du jo noe riktig. Og jeg tror det er bare å prøve ut litt etterhvert, så vil du før eller siden møte seniorene i vannet.
Det viktigste er å fiske, for fisk får en ikke i sofakroken. Erfaringene kommer etterhvert.
-
Jeg ville prøvd en god del mindre wobblere, og kanskje farger som ligner endel på røya, (orange buk)
3" apex og små rapalaer, eller strikepro fra 5-10cm er min erfaring i vann der det brukes konvoi/markdrag. Dvs. apex har jeg ikke prøvd men det er en liten råtass de fleste steder.
Farten må du justere etter agnet, og vanntemperaturen.(1,8-2,3kn) Alle agn bør ha samme fartsregister. Sjekk gangen ved siden av båten. Etterhvert får du erfaring med hvilke fart de forskjellige wobblera fisker i.
Kan hende det ikke er dumt å blye ned mins ett av agnene spes rett bak båten. Det er på den jeg ville prøvd apex.
-
Nå er det en stund siden jeg har vært der, men jeg ville prøvd knall orange, rød, grønn (tomic746)
Ville kjørt nede ved utløpet når det skumres, etter i gråvær. Her går ikke laksen så dypt.
Det virker som laksen ikke vil gå under brua så lenge den kaster skygge.
-
923 er en bra farge! En 4" classic går 1-2 meter dypt. Har du ikke 746 i skrinet så ta med en av de og
Great wite er ganske holdbar for den er laget av ganske hard isopor. YB er laget av polyurethane skum og er veldig holdbar. Det er bare å velge en, for det spiller nok ikke så stor rolle for fisket, eller hvor lenge du har dem.
Jeg kjører med disse stengene og er KNALLFORNØYD! Bruker dem på riggen, planerbordet, eller på sideparavaner. Stenger med helaksjon, som det artig å kjøre mindre fisk på også. Stenger beregnet på sideparavaner er ofte stenger på 9ft og har toppaksjon. Har to 9ft inline men liker ikke disse da det er forholdsvis stive stenger, som jeg syntes passer bedre i østersjøen på grov laks!
-
Ubremsede hengere ja... Det er noe helt annet, for de er ikke dimmensjonert for høye hastigheter eller tunge vekter. Ofte små hjul og små lagre som gjør at dem ruller mange flere ganger pr km enn større hengere konstruert for moderate hastigheter. (70-80) Varmgang på grunn av friksjon er et reellt problem men samme greia med slitasje og smøring
Jeg har også hobbytilhenger der hjullagret har regelrett eksplodert, og hjulet har laget rare mønstre på asfalten.
-
Bare for å henge meg på dette med tilhengere. Det som ødelegger hjullagre er slitasje,og mangel på smøring.
Slitasje kommer en ikke utenom, når tilhengeren har rullet noen mil. Når hjullageret er slitt er det også slittasje på simmeringer, som gjør at vann kommer inn i hjullageret. Da kan det komme korrusjon etterhvert saltvann er verst.
Men da er årsaken i utgangspunktet slittasje.
Om bremsene står på, og det trenger ikke være mye, så blir det varmgang, og denne varmgangen ødelegger fettets smøreevne og ødelegger/smelter simmeringer. Noe varmgang går som regel bra, men er du uheldig kan det resultere i et havari der og da, eller senere ved at det kan komme vann inn i lageret, og fett ut.
Kjører du tilhengeren ut i saltvann er ferskvannsspyling helt nødvendig for å forhindre at tromler og bremsesko ruster. Ruster disse får du igjen varmgang pga friksjon, og hjullagret kan havarere.
Konklusjon:
Kjenner du noe slark i lagrene (jekk opp hengeren) bytt lagrene og sørg for at bremsene ikke står på. Smør wire der du kommer til og sjekk at hjulene snurrer fritt.Suser det i bremsesko, så er det umulig å kjenne litt sånn rumling i hjulet når du dreier på dett men du kan fortsatt kjenne slark.
Lagre koster ingenting, og bytter du dem hjemme koster det adskillig mindre enn etter veien.
Jeg har kjørt 700 mil med min båthenger, og har ikke hatt uhell enda (knock on wood) Hengeren må jeg kjøre ut i vann for at jeg skal klare å få opp båten. Forrige gang jeg sjekket hadde jeg litt slark i det ene hjulet skal skifte dem før neste langtur. Så får jeg sett over bremsene og smurt også.
-
Trenger ikke få helt skrekken for gamle båter, for de fleste holder i mange år til selv om det er delvis rottent også.
Man bør bare ikke betale mer enn det er verdt.
Og allt kan repareres eller utbedres. Polyester er forholdsvis billig, og er lett å arbeide med.
Rana båtene er veldig solid bygd, og er et godt utgangspunkt om man skal begynne med trolling, men de er også forholdsvis stive i pris. Askaladden har jeg ingen erfaring med, men vil tro det også er en god båt!
-
Jeg er ikke sikker på om disse har treverk inni glassfiberen men de fleste båtene er oppbygd slik.
Når det gjelder glassfiberen så er det båter som har ligget i ferskvann som er værst, og spesiellt båtene som har ligget meste av sesongen i vannet, og rett på land til vinteren.
-
Jeg syntes den der ser ut som en gammel Herwa. For den pakka der ville jeg ikke betalt veldig mye.
Har holdt på men en gammel selco 18 og gamle båter fra 60-70tallet har som oftest et veldig sprøtt skrog. Trevirke som er innbakt i skroget er som oftest rottent.
Derfor ville ikke jeg satt noen verdi i det heletatt på en båt som det. Selv om båten fortsatt kan brukes i noen år til.
Er motorene godt vedlikeholdte og om det ikke er lenge siden det er skiftet impeller (kjøling, lading, start og alt annet virker), så bør vel motorene våre verdt rundt 3-6 tusen hver.
Verdien på tilhengeren kommer an på om den er selvbygget, og om den er registrert eller kun en opplagshenger. En selvbygger opplagshenger er ikke verdt mer enn stålet den er laget av. Toppen 1000kr, og er det en registrert tilhenger med grei vektkapasitet, så kan den være verdt 3-6 tusen.
Jeg vil tro 5-6 tusen ville være en grei utgangspris for hele pakka.
Skal du dorge ville jeg solgt motoren(e) og kjøpt en firetakter. Å dorge med totakt er avlegs. Hvor bra det går kommer an på motoren, hvilke oljeblanding du bruker og hvilke olje du bruker. (IKKE bruk statoil 2takt til dorging for den forbrennes ikke ved lave forbrenningstemperaturer, og motoren drukner)
En 9.9 med lading for lanterner og evt ekkolodd hadde vært midt i blinken for denne vil jeg tro.
-
Det sto at snella skulle håndtere all slags fisk som kunne svømme, så derfor prøvde jeg dem på lett sjøfiske. Blir nok Tekota 700 neste gang jeg skal fiske i saltvann.Hvis jeg skulle anbefale en snelle, så er det DAM Quick Power Pirate LSC 30. Den koster et par hundre kroner mer, men den har jeg ingenting å utsette på annet enn at den virker litt stor, og knarren er litt lydsvak.Bruker dem når jeg ska Vänern og skal fylle stangorgelet, og jeg er sikker på at den snella kan hamle opp med det som Daiwa SG47 kan og mer til.
-
CB
Jeg har to slike jeg brukte på sjøen, og de holdt mål helt til 15kg kveite dro og måtte bruke bremsen. Den første kveita mistet jeg takket være bremsen. Helt ræva! Umulig å justere, og ujevn. En må i tillegg manuellt vippe over spaken så sveiva går i ingrep. Det er ikke kult når fisken går på når du slipper ned pilken og er vant til at ting tar tak når du begynner å sveive.
Er det noe feil på mine sneller siden vi har så forskjellig erfaring med brems, eller er jeg bare bortskjemt med Daiwaene mine?
Er du noen gang i Totendistriktet får du bare komme innom og teste dem og vil du ha dem så skal du få dem styggbillig!
-
Biltema sin polyuretan lakk er bra, men for bruk under vannlinjen brukes primer av epoxy, jeg har brukt Hempel sin, og fikk bra resultat av å sprøyte ute.
Årsaken til at man skal bruke epoxy er for å få den så vanntett som mulig slik at glassfiberen innenfor holder lengre.
Polyester/glassfiberarbeide bør foregå over 10 grader, men når det gjelder lakkering og for å få en bra finnish bør en passere 20 grader.
-
Tomic 4-7"
Bomber 15a og excalibur.
Oppskrifta jeg har hørt er store wobblere, lange slep, og "gjeddefarger". Og selvsagt timing, for ørreten der er sikspiser, og da er det lengre mellom huggperiodene.
-
Se tråder om laksetrolling her, eller hos http://diskusjonsforum.trollingfiske.org og les litt om hastigheter og agn, så oker du muligens sjangsen for en kamp med sprekingene
-
Det er plastspole på LC og aluminium på LCA mulig det er noen bedre lagre også , men det gjør samme nytta og varer i årevis. Plukk dem ned gjør ren og sett dem inn med tynn maskinolje en gang i året.
-
På en sånnn type båt der det ikke er så mye å gå på eller holde seg i ville jeg ikke valgt mast i det heletatt. Heller bruke en stang og planersnelle på hver side på tradisjonellt vis, og feste det hele sammen med et stangorgel i rustfritt stål. Er du heldig og kjenner noen som sveiser, så trenger det ikke koste skjorta.
Man kan normalt nå stengene ved å skyve kalosjen fremover.
Man trenger ikke forskjellige lengder på stengene, jeg bruker kun 8`6" både på dypriggen og på planerboardene. (også på sideparavaner) Syntes forøvrig litt myke fullaksjon-stenger er artigst å kjøre fisk på og best å spenne skikkelig opp på riggen.
Om snellene bør du nok høre på mr.abbor. Jeg har ikke peiling på ambassadeur, men har 8 daiwaer jeg også.
Cannon unitroll 10. Skuddsikre!
-
Yellow Bird koster 448,- for et par hos trolling.no mens èn Great White koster 490,- så den er jo over dobbelt så dyr.
Yellow Bird duger og fisker bra, Tror faktisk det er en av de mest brukte på mjøsa.
-
Yellowbird funker bra men den må trimmes litt for å gå optimalt. Dvs bøye staget for å endre trekkpunkt. Ingen stor sak. Bare om å gjøre å fa den til å ikke dykke.
Det er vist yellowbird i filmen. Men de fleste sideparavaner funker om man trimmer dem litt.
-
2-10 meter er ikke særlig dypt. Det er flere wobblere som går ganske dypt, så det er ikke sikkert det er nødvendig med noen dyp-paravan. Men det fine med de fleste dyp-paravaner er at de "løser ut" og kommer oppover når de har kommet borti noe. Men går kroken i bunn sitter den jo der... Husky Jerk Down Deep er en variant, som går ganske dypt.
Det er best å bruke sideparavaner syntes jeg, men det han være litt hektisk om du får en bra fisk og om du er alene. Jeg stopper ikke båten om jeg får fisk, For stopper du båten flyter de andre wobblera opp, og da har du et problem.
Om du vil ha masse tips om trollingfiske, så prøv å få tak i et eksemplar av NTF`s film om trollingfiske. Her er det litt om sideparavaner, planerboard, wobblere, dyprigger m.m.
-
Som Banjon har jeg brukt svivel rett i splittringen, men i mitt fiske skifter jeg ofte wobbler, så da er ikke det noen enkel løsning. Jeg har vært borti masse forskjellige "hemper" og alle typer holder om du kjøper dem store nok, men svære hemper hemmer wobbler/agn til å gå skikkelig, og er veldig synlig for fisken.
Den duolock er den eneste jeg har bare god erfaring med, og resten av patentene er søppel etter min mening.
Om en ikke bruker stålfortom som etter gjedde er rapalaknuten en veldig god måte å feste wobblere på, og fisker en med Tomic så er dobbel sluk-knute rett i øyet best syntes jeg. Det gir den beste gangen på agnet.
Når det gjelder svivler så er det kulelager som gjelder, de gamle tønnesvivlene er utrangert for lengst.
Til gjedde bruker jeg ikke fortommer med hemper lengre, jeg fester fortommen rett i wobbleren med en klemhylse, og bytter den når den er veldig bøyd eller skadd. Gjedda åpner alle varianter av hemper.
-
Den hempa der er etter min mening noe av det dårligste en kan bruke. Jeg bruker en type som heter duolock, og den er skuddsikker. Bruker en som tåler mer enn snøret jeg bruker i alle fall, men ikke sikker på str. (12-20lb?)
Her er et eksempel på type jeg bruker.
Har aldri opplevd at den har åpnet seg.. enda
-
Eikedalsvannet.
Hva slags båt er dette?
i Trolling
Skrevet
Båtmotor med kvitteringer/ historikk er i alle fall bedre enn en som ingen vet hvor kommer fra. Ellers spiller det vel liten rolle. Båter som er registrerte i småbåtregisteret skal også ha registrert båtmotor.