LarsM
-
Innholdsteller
109 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av LarsM
-
-
Suverent Åsmund. Gode minner og fantastiske bilder.
Det inspirerer til meir fisking.
Synd at du flytter (feil veg) til jul.
-
Hehe. Veit at det var litt vel mange spørsmål, men fekk iallefal ein god del gode svar no. Takker.
Får bli med folk i Etne som har båt.
-
Eg har tenkt å prøve meg med meitefisking frå båt. Har tidlegare berre drive frå land (kystmeiting), men har no tilgang til båt og vil prøve meiting i Etneområdet (Åkrafjorden osv..)
Kva typer takkler, stenger og sneller bruker ein? Dregger ein opp eller fisker ein drivande? Er det best å pilke eller skal ein bere vente? Skal ein vere i kontakt med botn og kva typer lodd bruker ein?
-
Eg skal berre dorge i ferskvatn. Eg kan difor vente litt med å anskaffe meg flasher/dodger? Kanskje bra under tregt fiske?
Det er vel stort sett berre tregt fiske på deg
Vouskii funker forøvrig meget bra i Suldalsvatnet. Gå for det.
-
Takk for fin tur gutta. Neste gong set havmusa og pigghå over 6 kg.
Du gløymte vel at både eg og Håvard knuste pigghårekorden din Oz?
-
Og atter ein gong redder Tromsø seg med eit nødskrik
Synd at ViF ikkje scora 4 mål til.
-
1. Sjekk litt statistikken til fiskeridir om kva som er grunnen til rømming før ein uttaler seg
2. At nokon køyrer ein privat lastebåt inn i annlegg er vel ikkje o-næringa sin feil
3. Tre/materiale som kjem drivane nattestid under ein orkan er vanskeleg å forhindre
4. Mennesker gjer feil
5. Landbaserte matfiskanlegg er urealistisk og vil aldri skje. Det er ikkje mogleg å ha ein 48000m3/3120 t MTB lokalitet på land.
6. NYTEK forskrifta må kanskje endrast og verte strengare?
-
Eit fylke, ein by, eitt lag --> Aafk
-
Hehe. Du er som vanleg ute ette matauk ja.
-
Genial rapport Audun. Du mangla berre Ronny sitt forsøk på å hive tripodder, kaffikanner, kaffikopper og stoler på sjøen!
Ei kjempehelg.
-
Trur det er slik som dette ja. Iallefal med blåstål og raudnebben.
-
Anngåande kosthaldsråd så ligg det ein del god informasjon sida i linken under.
http://matportalen.no/Matportalen/Emner/Fi...20og_%20fjorder
"Bergen
Forurensning: PCB.
Sist vurdert: 2002.
Kostholdsråd: Konsum av fisk og skalldyr fanget innenfor linjen Bogøya - Knappen ved Haakonsvern frarådes. Videre frarådes konsum av ål og fiskelever fra fisk fanget i fjordområdene ved Bergen avgrenset i nord av linjene Ramsøy - Vindenes i Hjeltefjorden, Hjertås - Heggernes i Herdlefjorden og Nordhordalandsbroene i Byfjorden og sør av linjen Klokkarvik - Lerøy - Bjelkarøy - Milde. "
-
Dette har med at kjønnproduktproduseringa ikkje er i samsvar med fargen på fisken. Dette kan skje både før og etter fargeendring. Dette har nok også noko med at blåstål og raudnebb opptrer som sekundære og primære hoer/hanner. Nokre hanner utvikler seg til å bli hanner, men dei ser ut som hofisker. Dvs at hannfisk kan sjå ut som hofisk, men i staden for er dei primære hanner. Desse er forresten hanner heile livet trur eg.
Dei fiskane som er blåstål er sekundære hanner og har allereie skifta kjønn. Det er desse hannene hofisken foretrek å parre seg med.
Eit fiskeliv kan nok vere litt komplisert av og til
Hermafrodittisme er utstrakt i dyreriket og f.eks reke er hermafroditt. Den skifter kjønn ved ein viss alder.
Rundmunner produserer begge typer kjønnsceller samtidig.
Hermafrodittisme kan også oppstå som ein konsekvens av uønska hendingar som f.eks påverknad av miljøgifter.
-
Det stemmer dette. Mange gyltefisker er hermafrodittar. Frå fødselen har dei anlegg for å produsere begge type kjønnsprodukt, men det som bestemmer kva kjønn dei skal verte er ofte ytre påvirkningar. Dette kan ha med kjønnssamansetninga i ein biotop.
Det viser seg derimot at dei fleste klekte larvane blir hofisk. Slik er det f.eks med raudnebb/blåstål.
Larvane som vert klekkte vert altså hofisk og dette er altså raudnebb. Videre kan så desse utvikle seg/skifte kjønn til blåstål.
Når raudnebben skifter kjønn skifter den altså farge også. Men det skjer ikkje alltids samtidig.
Det som er det mest interessanne er at i ein typisk biotop vil det vere slik at ein hannfisk har mange hofisk under seg.Hanfisken er leder og lokker til seg hofisk. Dersom hanfisken av ein eller grunn forsvinn, vil hoa som er øvst i rangeringa i området skifte kjønn til hannfisk.
-
Hendelse Audun. Du imponerer på monge område. Ta med gitar til helgå så tek eg med munnspelet.
-
Dette er dyktige folk og kan annnbefalast på det høgste!
-
å huse je rett så he je noe røte munngodt neri ei skuffe her, spessielt avlagt til beveren
Hehe
Lenge leve Bevern.
-
-
Forøvrig kan det meldast frå Skogsen at røyra har begynt å danse. Fangst på 1 kg og 5 kg røye på tirsdag.
Så då er vel spada obligatorisk dersom turen går innom vatnet.
-
Ta med deg kamera til å knippse bevern i luka. Tipper at Oz har den klar.
Ta med coil også. Det får du bruk for i alt slags ver. Eg gler meg.
-
PKD (Tetracapsulata bryosalmonae) er ikkje noko nytt fenomen og har vore i Noreg i fleire år (Både i oppdrettsamanheng og hjå villfisk). Sjukdomen er forårsaka av ein myxosporidie som formerer seg ved å lage sporer. (Myxosporidier er nært slekta til nesledyr). Sjukdomen er først og fremst eit problem ved temp over 15 grader. Trur det blir brukt fumagillin til å behandle utbrudd.
-
Apropo historie:
For nokre år sidan stod det i ei avis at stokkanda i eit vatn i byparken hadde forsvunne. Det blei debatert kraftig i avisa om kva som kunne vere grunnen. Ein del fiskerar fekk då ideen etter ein fuktig tur på byen. Dei putta ein dau pigghå i vatnet. Nokre dagar etter vart pigghåen funne i vatnet og blant byens penere fruer vart dermed den skuldige funnet.
I dyreverda er det vel slik at det er vanleg at marine organismer kan tåle endringar i saliniteten. Enkelte organismer (deriblant fisker) har evna til å endre regulereringa av kroppsvesker inn og ut kroppen. I brakkvatn kan saliniteten endre seg raskt (f.eks i elveutløp). Arter som tåler slike endringer vert kalla euryhaline arter. Enkelte av desse artane kan også opprettholde permanent konsetrasjonen i kroppsvæska. Dersom saliniteten blir redusert absorberer dei vatn og mister salt og ved auke i salinitet mister dei vatn.
-
Det er vel først og fremst synsintrykket og ikkje smaksintrykket som vert bedra ved synet av raudt laksekjøtt. Oppdrettsnæringa bruker i dag hundrevis av millioner årleg på å tilsette astaxanthin i fôret. I tillegg til at forbrukerane får den fargen dei vil ha på kjøttet gir karotenoidet ei helsbringande effekt (antioksidativ effekt). Heilhetsintrykket er viktig og derfor er laksefisk som er raud i kjøttet bedre, syns eg.
-
Det er mange plattformer det er lov å fiske fra. På rene flytere og produksjonsskip er det som regel ikke tillatt. Jeg har vært på endel plattformer i nordsjøen og på Ekofisk, Tor, Eldfisk A og B, Gyda, Jotun B, Gullfaks, Snorre TLP og Heidrun er det iallefall lov å fiske.
Boredekkskurs trenger du ikke for å reise ut i nordsjøen. Det du trenger er sikkerhetskurs, selskapsinternt kurs, arbeidstillatelses/SJA-kurs og gyldig offshore helsesertifikat. Det er mulig å få disp for dette i spesielle tilfeller. Av og til er det ute folk fra land som holder kurs og foredrag i forbindelse med velferden ombord. Kurs i stangbygging og fluebinding er vanlig. Ellers er det ofte underholdning i høytider der artister kommer ut. Desse er ute på disp så det er mulig å komme seg ut.
Som journalist er det fullt mulig og komme ut på plattformer. Det er berre å spørje og søke.
ny o-laks rømmning 06.12
i Vestlandet
Skrevet
V06 og snitt 1.1 kg.