Gå til innhold
Fiskersiden

AAB

Medlemmer
  • Innholdsteller

    416
  • Ble medlem

  • Besøkte siden sist

Innlegg skrevet av AAB

  1. sitat:Som Tom Ole skriver er lista di flott den, og det var ikke min mening å spekulere om du konsekvent måler/veier feil. Som du så stiller jeg jo like mye spørsmålet om jeg selv har gjort det samme. Sannsynligvis har vi begge målt/veid våre fisker ganske så korrekt, naturligvis med den vanlige usikkerheten, og forklaringen på avviket er trolig som vi har vært inne på at sutrene i Jovann (og andre relativt hardt fiskede vann) er jevnt over i bedre kondisjon nå enn i den tiden jeg satset som hardest på suterfiske. Jeg legger jo merke til at den nevnte suteren på 56-2640 (som ble tatt i 1999, riktignok verken i Jovann eller Åletjern) er like lang og eksakt 1 kilo (!) mindre enn den nye norgesrekorden til Johnny Braata! Braatas fisk er ikke bare mye fetere, den ser jo mye lengre ut også! Og dette illustrerer hvor vanskelig det er å bli klok på forholdet lengde/vekt hos fisk bare ved å se på bilder, jfr de tidligere diskusjoner om stam og vederbuk!

    Når det gjelder gj.snitt vekta på sutere fra Jovann så har den gått opp mye de siste årene. Det er bare å ta en titt på NMU-listene Rune!!! På slutten av 90-tallet og til nå har vektene på fiskene blitt tyngre og tyngre, for så å gå litt ned igjen i det siste. Hvis du ikke har fisket der på 10 år så har du helt klart gått glipp av noe. Det har jo nesten virket som om suterene har spist mer etter at det ble mer og mer sørv i Jovann.

    Og forskjellen mellom vann kan jo være stor. Noen steder holder fiskene alltid samme gj.snitt vekt andre steder går den opp og ned i løpet av noen år.

  2. Ålen til Jens Bursell på bilde over veide bare ca 8-9kg, men ålene på NZ skal visst kunne bli 20-30kg i hvertfall. Man kan visst bunnmeite dem med sau eller små folk i vadebukser i følge en fluefiskebok jeg leste en gang.

    Det er også en stor åle art i Australia som kan bli enda større enn den i NZ. Rex Hunt har nok ikke nok guts til å meite dem nei![ :) ]

    Store åler er jo noen fantastiske skapninger, men har jo merket meg at mange her(og ellers) er redd dem. Pyser![ :) ]

  3. sitat:Min mening er at gjeddeutstyret som blir anbefalt her er overdimensjonert. Fikk selv 2 gjedder i fjor på 9960g og en som bunnet 10kg vekta. Litt over. Dette fikk jeg på små abborstenger og 0.25 mm (ene me fluesnelle). Sier ikke at 0.25 er greit, men 0.45 blir i største laget, syns jeg. Når det gjelder de stengene på 120 syns jeg de var problematiske og handtere over hullet. Hadde bedre kontroll med en som var litt kortere og mykere. Er jo ikke mye tilslag som skal til når du kanskje står som oftest max 10 meter over fisken. Men multiplikator er ofte og foretrekke syns jeg også.

    Ja, utstyret som jeg selv, i et tidligere innlegg, har tipset folk her om er nok litt overdimensjonert, men det er også utstyr som fiskere som har drevet med dette i ca 10 år har kommet frem til.

    Man kan jo helt klart som du sier lande ei stor gjedde på tynnere sene enn 0,45mm osv., men hvis man fisker mye og får en del fisk på det samme utstyret vil man fort merke at det er smartere å være helt trygg på utstyret enn å gamble. Før eller senere vil man miste stor fisk pga senebrudd hvis man alltid bruker 0,25mm hovedsene og samtidig ikke bruker overfortom. Bruker man 0,45mm ryker ikke sena, hvis man ikke har fått en stygg skade i den under transport eller noe.

    En annen viktig ting som også gjelder alt annet fiske er at man med kraftig utsyr kan presse fiske hardere og da ikke slite den helt ut med lang og forsiktig kjøring. Dette gjelder jo så lenge man skal slippe fisken ut igjen mest mulig uskadet.

    Når det gjelder stangvalg til gjedde vil jeg helt klart ha en litt lengre å kraftigere stang enn til abborfiske. Man fisker stort sett på kortdistanse som du sier under ismeite, men på noen innsjøer med klart vann kan faktisk de store gjeddene runne helt opp i 100m i rask fart etter at de har tatt angfisken. Da trenger man tykk(og litt stummere) sene og en karftigere stang for å sette krokene. Flere av gutta i meitemiljøet har opplevd dette på vann som Jarenv. og Einafjorden. Mista ei stor ei selv en gang pga dårlig kroking som dro ut 100m 0,45mm Stroft GTM, som jeg akkurat hadde satt på snella, omtrent før jeg fikk plukket opp stanga fra stangholderen.

  4. I Leira er det også ganske mye hork, i mai/juni i hvert fall. Da blir det fort snakk om fiske på 3-5m dyp og rolig strøm. Dette gjelder også gjørsen der.

    Ellers er det vanskelig å komme på hork-fiskeplasser som egner seg for fluefiske. Selv kommer jeg stort sett kun i kontakt med hork på bunnmeite med mark om natta eller på isen med mormyska og maggot.

    Hadde nok heller begynt med specimenfiske med flue etter karpe, stam, vederbuk, karuss, gjedde, abbor, gjørs osv enn å bruke for mye tid etter horken![ :D ]

  5. Horken er en treg bunnfisk, så fluefiske på dypt strømmende vann tror jeg blir umulig. Men de kommer ofte inn mot land i mørket. Det er bare å lyse med lommelykt langs land, og man vil raskt se horkens lysende øyne i lyset fra lommelykta. Kanskje det kan være noe å teste.

    Skal man ha en fair sjanse med flue må man nok finne en plass med stille vann, og fiske en liten nymfe eller micro-streamer sakte like over bunnen.

  6. sitat:Så det er mye gjørs der, trenger den på lista mi jeg på flue. Er det mulig å fiske effektivt med flue der? Åssen er det med baksleng, strøm, dybde etc?

    Er nok dårlig med gjørs ved Bingsfoss dessverre, Remy. Hoika prater nok om mengder av hork(lokalnavn: snørrgjørs).

    Men det er litt gjørs i/ved elva Rauma som renner ut i Glomma ca en km nedenfor bingsfoss. Men jeg tror fluefiske etter gjørsen der blir langtekkelig.

  7. Ting som gjør utslag på ekkoloddet under 50m dyp i ferskvann er nok trolig bare humus, alger og bakterier. De kan danne tykke lag i vannet. Det er stort sett også tilnærmet null O2 på slike dyp. Blir nok lite med fisk hvis man fisker så dypt.[ :D ]

    I mange innsjøer er det stort sett fiskedødt under 20-30m, mens arter som lake, noen røye-morfer(typer)og muligens ål kan finnes ned til 100m i noen få vann.

    Hornulka i Mjøsa går vel enda dypere enn det også.

  8. Takk for tipsene.

    Har også testet med skyteklump og runningline, noe flere erfarne fiskere mener er det rette for tunge fluer og dypt vann, men synes dette selv ble litt rart med enhåndsstang. Har vel feil teknikk tenker jeg.

    Må nok trene mer på kasteteknikk da det er vanskelig å komme lenger enn 20m med dette utstyret. Blir jo psyka ut av fluefisket da jeg kaster 4 ganger lengre med en jerkstanga, og får større og mer fisk på den.

  9. Har ei 9` klasse 11 gjeddestang liggende, men hvilket snøre bør man bruke for å få ut tunge fluer og wirefortom?

    Noen tips?

    Har ikke funnet noen WF-snører tyngre enn 9-10 og de bøyer ikke stanga noe særlig for å si det sånn.

  10. sitat: Det blir litt rart Thomas, er såvidt jeg vet, ikke så rent få svensker som valfarter til Norge for å fiske heller da, på tross av alle karpevannene....

    Flere av de svenskene som gjør seg bemerket med massevis av stor sei, torsk, kveite osv i nord-Norge er jo de samme gutta som gjør seg bemerket hjemme i Svergie med stor stam, karpe, gjedde osv.! De kan fiske og de fisker mye!

  11. sitat:Men hva hvis en ønsker å kombinere - hva anbefales til kombinert fiske til (stor) abbor og (liten) gjedde? Multi + stiv stang + 0.45 høres litt kjipt ut hvis en fisker på steder der sannsynlig maksstørrelse på gjedda er 3-4 kg? På den annen side er det kjedelig å bruke myk stang og 0.25 hvis en får en gjedde på 10+ - finnes det noe brukbart kompromiss?

    Man kan jo prøve 0,30-0,35mm til gjedde og abbor samtidig, men ville ikke anbefale d. Det beste(som kombinasjon) ville vel vært å bruke gjedde-snella og stanga til både gjedde og abbor, men ha to spoler med sene i dim. 0,25mm og 0,45mm. Da ville du kunne fiske etter storgjedda seriøst når du gjør d, men også kunne lure abboren da du prøver d. Fighten med storabboren blir jo da fort udramatisk, men det får heller være.

    Det å fiske etter stor abbor og stor gjedde samme dagen, på det samme vannet med det samme utstyret(like krok-takler og like stor agnfisk) blir fort bare tull. Har ikke stor tro på d, men bonusfangster skjer jo i blandt.[ :D ]

    sitat: For at 205mm boret skal være et verktøy og ikke et treningsapparat, lønner det seg å borre først med et mindre bor.

    Japp, det fungerer bra å borre opp hullet først med "agnfiskborret"(115mm), for så å borre med 205mm.

×
×
  • Opprett ny...

Important Information

By using this site, you agree to our Bruksvilkår.