Ole M
-
Innholdsteller
814 -
Ble medlem
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Galleri
Innlegg skrevet av Ole M
-
-
Synd jeg ikke hadde GPS den vinter`n jeg fant en av grunnene utenfor legesenteret. Den lå kanskje opp til 300 meter ut fra land, og 30-40 meter til høyre fra den isveien dem har drevi å laga tidligere når isen har vært tykk nok. Grunneste punktet jeg fant der var på under 2 meter... helrått meg kjikfiske på Mjøsa
Det her ble vel for sent til at du får lest svaret mitt, men det er uansett i samme område som dere andre har nevnt. Kanskje det å er samme plassen, bare at vannstanden har variert.. ellno.
-
Artig å lese rapport fra Hitra! Var der for første gang i fjor, og det ga mersmak. Allerede booka en uke til sommer`n igjen:)
-
Elendig fotograf på det bildet av deg med gjedda! Får be Tor Arne ta bilde neste gang!
Tatt i betrakting at jeg la kameraet i en vanndam før bildet ble tatt, og at fotografen mest sannsynlig aldri har brukt akkurat det kameraet.. så var det fremdeles helt elendig!! Neia
Det er ikke så jævla viktig 
Jeg fikk da noen bilder å se tilbake på! Det er det viktigste.Gratuler med en flott Mjøsgjedde. Det nærmer seg vel fort tida da de riktig store går mot Åkersvika for å forberede gytinga? Sikkert ikke dumt (med forsiktighet ifht isforhold) å liste seg utpå i nærheten av utløpet og sette ut noen ismeitestenger der?
Tidligste jeg har fiska der er i slutten av mars, mener jeg å huske. Nærmer seg.
Har prøvd å prøve ved utløpet før, men endte bare opp med å ødelegge to borr. Finner man derimot vann så vil jeg tro man kan ha det gøy.. Bare å ta det med isen i betraktning som du sier.
-
Etter at det hadde vist seg å være mulig å ta gjedde på isen for meg å...
(dårlig bilde jeg har prøvd å fikse opp litt..
)... så planla jeg og en til å ta en tur der vi skulle fiske mere målretta.
------------------------------------------------------------------------
Hadde liggende ti passe store mort nedfryst i tran. Og etter å ha landa gjedda ovenfor uten vekt, målebånd, avkrokings matte, og veienett, så var det bare å finne frem sakene.
Vi møttes ved Mjøsa i 9-tiden, pakka utstyret på pulken, og traska utover den snøbelagte isen.
Ikke utstyret det skal stå på.
Isen var ikke akkurat fersk. Det var noen få runder med borret, først gjennom et lag med snø og halvstiv sørpe, så ned på et tre centimeter tykt lag med stålis. Ikke nok med det, men iskvaliteten varierte egentlig over alt.
Vi slo oss ned på en tilfeldig plass og begynte å sette ut noen stenger.
Jeg har festa en bly(fri)kule et stykke over agnfisken på de fleste tacklene, så jeg må slipper ned litt rykkvis. Altså - først kjenne nappet fra blykula, så litt etterpå kjenne agnfisken "lande". Veit ikke om det egentlig er noe særlig til oppsett men.. bare man tar tiden til hjelp..
Da agnfisken plutselig "ikke var der mer" anntok jeg et øyeblikk at hele driten hadde hengt seg opp.. men det viste seg å ikke stemme.
Gjedda hadde tatt på vei ned! Desverre så datt`n av nesten med en gang, og opp kom en maltraktert mort
Etter en drøy time med rigging av utstyr var alt klart ;D Er ikke akkurat så rutinert på gjeddemeite serru..
Vi satt å fulgte spent med, mens vi prata om diverse fiskerelatert og dro noe abbor. Det gikk noen timer, men ingen ting skjedde.
Været var kjempebra med sol og rundt 0 grader.
Han jeg var med hadde akkurat kjøpt seg noe nytt utstyr, deriblandt en ekstremt tynn følsom stang. Og det var vel akkurat i det vi satt der å prata på hvor morro det hadde vert å få stor fisk på så spinkelt utstyr det røkka til.
Først er det en pen abbor, så ørret, men det viser seg til slutt å være...
... en sprek gjedde på 3,6 kilo!
Vi hadde ute en haug av stenger agna med deilig mort..
.. og fiska i 6 timer.. men det som viste seg å fungere best i dag - det var balansepilken.
-
er isen fremdeles gangbar på mjøsa? har tenkt å ta en tur på lørdag, men kommer jo an på isen.
ole m: hvor er dere har gått ut fra? er ikke så kjent i hamar-området, men skal ha med noen som er mer kjent. en gulesider-link hadde vært perfekt.
Går ut ifra området der vannverket ligger (i nærheten av kalkbrenneriet).
Men akkurat nå ville jeg muligens heller gått ut litt lenger nord.
Flotte fangster.En ting jeg lurer litt på. Kondisjonsfaktoren på to av fiskene er ganske så moderat (rundt 0,8). Hadde det vært sjøørret hadde de blitt kalt magre og hinta om at de burde vært satt ut igjen ville vært mange. Burde ikke fiskespisende storørret behandles på samme måten? Mange av de jeg har sett bilde av fra sommerfangster har jo kondisjon som absolutt minner om sjøørret i samme str. Og kan disse virkelig være god mat? Har en gang i tiden selv kakket sjøørret på 2 kilo med k.faktor rundt 0.9. Ikke god mat!
De jeg har spist har i alle fall smakt veldig godt. Mye bedre enn jeg hadde forventa.
Men mulig dem burde vært satt ut. Ser den.
-
Hadde planer, men har ikke fått prøvd etter snøen begynte å komme. Har ikke frista meg sånn været har vert..
Holder ann litt.
-
Brasme 2880 gram og 61 centimeter.
Mener datoen var 07.06.2007.
Fluerekord.
Tatt på gullhodenymfe og i Åkersvika ved Hamar.
-
Se der ja. Midt i blinken.
-
Flere av de VIRKELIG godt utvalgte butikkene har noe som vi kaller agnsild. Dette er små sild i bokser, dette hadde vært perfekt for deg. Kjøpes bla på grorud...
Veit du om noen nettbutikker som fører denslags?
-
Værsågod
Utifra mageinnholdet på de ørretene jeg har fått så burde agnfisk på rundt 11 cm være helt perfekt.
Juleansjosen er egentlig av perfekt størrelse sånn sett, men det lukter helt feil...
Får du tak i noe annet enn det i den dimmen så er det topp! Veit ikke åssen det er i ferskvare diskene rundt om jeg men.. mulig du finner noe der.
Ja du får følge blodspora bortetter isen, så finner du meg sikkert... du finner i alle fall plassen
fader å det rant av den der.I dag blir det benfri abbor og ørret filet, dyppa i egg, mel, salt og pepper, stekt i meierismør!
-
I dag hadde jeg virkelig trua. Hadde lada opp med fersk mort og litt krøkle.
Var ute på isen omkring klokka ti, og folk var det nesten over alt.
Prøvde å holde meg litt i utkanten av mengden, men samtidig ville jeg så nære plassen jeg var sist som mulig - så jeg ble vel en del av flokken til slutt jeg å, til dels
Jeg bårra det første hølet og satt meg ned på stolsekken.. men noe mangla.. og selvsagt hadde jeg glemt den forbanna agnfisken på kjøkkenet hjemme. Av alle ting!
I tvil om hva jeg skulle gjøre så bare slapp jeg ned den blå/orange balansepilken. Både for å sjekke dypet - og for å få tenkt litt over hva jeg nå skulle finne på.
Isen var fremdeles bra der, mellom 15 og 20 centimeter vil jeg tru. Men samtidig hadde vinden nå i det siste gjort sitt til at isen hadde krøpi mange hundre meter nærmere området der jeg satt.
Ble ganske fort, egentlig umiddelbart revi vekk fra alle negative tanker da det plutselig begynner å røkke noe helt jævlig i stanga. Det kommer noen bomslag, men "der satt`n"!
Det tugga ganske bra, og minna veldig om ørret, men der og da hadde jeg liten tro på at det var noe sånt. Ikke før fisken er like under hølet begynner pulsen å stige. Samma hvor mye jeg myser ser jeg ikke snurten av hvit buk.... og jaggu var det en ørret. DET var sjokk det, der og da
Fisken bryter flere ganger vannskorpa med både huet og brystfinner, men hver gang bruker`n halen og bakkroppen til å bare sno seg ned igjen. "Sleipe *****" tenker jeg og stapper hele hånda nedi etter`n, uten at det funka særlig bra... Nå hadde jeg prøvd både nakkegrep og gjellegrep uten hell. Til slutt får jeg omsider lirka tommelfinger`n inn i kjeften på`n, og ved hjelp av pekefinger`n fikk jeg endelig sklidd ørreten oppå isen.
Ser muligens ut som jeg driv å bløgger`n, men her er det kun brukt knyttneve
Ikke bare glemmer jeg agnfisken, jeg glemmer i tillegg at jeg egentlig har med nunchaku`n...
Snakk om pre-senil stakkar.
Etter et par bilder slipper jeg balansen ned igjen - og det bare fortsetter å dunke.
Får kroka en til.. og snakk om styrke! Abbor`n (som det viste seg å være) dro fader i meg ut sene! Hu var "ikke større" enn 860 gram, men for en fight!!
Alt detta skjedde litt etter klokka ti - mens resten av turen bare var sorgen fiskemessig. Avslutta halv tre.
Får se å huske på morten neste gang
-
Hyggelig å høre
Har i lengre tid vert litt uttafor meg sjøl når det gjelder fiskinga. Blitt lite det siste halve året.
Men nå er da den hællvetes etterlengtede gløden endelig kommi tilbake. Satser på å mekke sammen fler rapporter fremover.
-
Første ladning ligger nå i alle fall å bader i gammal möllers tran.
Har litt følelsen av at det kan være tingen..
-
Nå har jeg egentlig mye mer mort en jeg trenger - så når det gjelder nedfrysing; i hvor stor grad foringes kvaliteten med tanke på lukt og konsistens?
Fikk et tips om å dynke dem i fiskeolje før man fryser dem ned.. fungerer det tro?
-
Jeg har senka agnet omtrendt 7-10 meter ned - men jeg har fått både helt nede på bånn og en halv meter under isen.
Har ikke fått brukt morten enda. På den siste ørreten brukte jeg ufordøyd krøkle fra den forrige fangsten.
Jeg har over hodet ikke trua på å bruke filet - mye heller hel fisk.
Men jeg har ingen erfaring på det her. Har ikke fiska ørret på denna måten før i år. Så det går mye på den "trua"
Så har jeg i tillegg lest meg til veldig mye her på fiskersiden. Fantastisk oppslagsverk!
-
Skal prøve å få dratt ut både lørdag og søndag, så fler rapporter blir det helt sikkert
-
Jøss - det var da kanonfangst det der!!!! Er ikke mange steder man får slike ørreter på isen.
Gratulerer så mye. Veide dere de?
Sant nok. Er heldig som har Mjøsa så nære heimen
Ja dem ble veid og målt da jeg kom hjem: 1700gr og 60cm - 2060gr og 62cm - og 2500gr og 63cm.
Fantastisk mat!
-
Gull, tusen takk skal du ha for tipset
Det kommer godt med. Da veit jeg hvor jeg skal i mårra
Nå bærer det ut i båthavna for å skaffe mer agnfisk!
-
Ja dem sier ørretstammen er blitt veldig solid der nå. Og det merkes på mange måter - når selv jeg får fisk.
Er flere som prater på den dyprenna. Er visst omkring 90 meter på det dypeste, og fra 25 til 30 meter litt lenger inn. Håper en dag å treffe midt imellom, og da håper jeg også at jeg har med meg gps. Jaggu tar det tid å lete opp godplassene for hvert år
-
Her er noen rapporter fra 11, 12 og 15 januar. Har drevi å eksprementert endel på Mjøsisen i det siste - med agnfisk, tackle osv, og jeg håper kanskje på noen innspill fra dere på fiskersiden. Veit det er mange erfarne fiskere her
Jeg og en kompis har blandt annet prøvd å finne ut hva vi kan gjøre for å få imitert krøkle, og den typiske agurk lukta - i og med at vi ikke har noen god tilgang på ekte vare nå om vinter`n.
Første forsøk gikk ut på å kjøpe hel juleansjos og dynke dem i pariser agurk... burde nesten visst det på forhånd - pariser agurk egner seg overhodet ikke. Det lukter jo for ***** eddik
Neste forsøk gikk ut på å vanne ut ansjos lukta og deretter dynke det i ren agurkmos.
Men ikke ***** om ansjos lukta ga slipp - og fisken uteble.
... resten av historien går som følger.. første tur med agurkmos;
-------------------------------------------------------------------------------------------
11.01.2009
I dag følte jeg meg godt forberedt til en dag på Mjøsisen. Silda hadde løggi over et døgn i akurkmos, og primusen var med.
Det var allerede mange utpå isen da jeg kom frem, alt fra skøytegåere til isfiskere. Og flere kom sigende til menst jeg trava utover.
Det første jeg merka meg var temperaturen. Sikkert 4-5 varmegrader. Egentlig veldig behagelig, men når det samtidig blåste såppass som det gjorde så fikk jeg mine misstanker. Og ganske riktig - etterhvert ble det klart at det lå overvann omtrendt over alt.
Jeg peila meg inn på det eneste holdepunktet jeg hadde - der jeg og Torkel hadde maltraktert isen endel dager tidligere.
Ble ivrig da jeg oppdaga at det var ganske kraftig drag i vannet under meg - noe det ikke har vert på den plassen de tidligere turene. Veldig positivt i forhold til å imitere levende fisk når man bruker stø-krok (eller hva det kalles)! Jiggene jigga og ansjosen sto så vidt det var å pendla i "strømmen". Veldig bra.
Jeg borra og agna så svetten rant nedover ryggen, og etter en god stund var alt klart.
Etterhvert som timene gikk falt det fra en og annen som følger av været. For det var jaggu litt surt å sitte der med ryggen til den konstante luftsrømmen fra sør.
Satt der i vinden og glana ned i hølet med øra på vid gap. "Nå må det da snart pipe eller ringe i noe her.." Etterhvert gikk det omrtendt sport i å følge med på måkeskiten som dreiv bortover isen og ned i hølet. Etterhvert kom det til og med drivende noe som minna om motor olje.
Det begynte på et tidspungt å klirre litt i den ene bjella til venstre for meg, men det måtte være vinden. Også var det vel den stanga jeg "agna" med gummi jigg. Ikke ***** om noe gidder å røre borti det der.. og hadde det vert en fisk av betydning så hadde vel stanga stått på tvers i hølet og snella skreki for lenge siden.
Det gikk mangfoldige minutter, men etterhvert som jeg retta mer og mer oppmerksomhet mot bjell-hælvetten så la jeg merke til at klirrene kom uavhengi av endringene i vinden... hummm.. Det var veldig stille - bortsett fra vinden som spilte på opphøyningene i isen, deribland meg og stolsekken min - og et mer eller mindre fjærnt innslag av en samtale to Hedmarkinger imellom.. "Hælitte dætta førr faan, jævla vind hælvette ama" osv.
Men etter å ha vert passiv såppas lenge tenkte jeg det var på tide å røre litt på det jeg hadde ute, og jeg satte kursen mot rasle lyden.
Jeg nikka smilende tilbake til en familie på spark på vei forbi meg - i det jeg bøyde kroppen min over hølet og tok tak i snøret. Jeg dro litt i stasen, og snøret svarte med å dra tilbake. Så røska jeg i et par ganger, litt irritabelt. Og det var ikke før på det tidspunktet jeg skjønte at sena overhodet ikke hadde skjert seg inn i noen iskant.. det var noe ganske annet! Utrolig merkelig at jeg ikke tok den før.. det heter å være ute av fokus tror jeg
Første tanke som datt inn var at det måtte være en ganske småvokst abbor, men det synet endra seg fort da`n begynte å riste på skrotten. Jeg tror det nærmeste jeg kommer en beskrivelse må være "avlange tugg".. Typisk ørret, eller i det hele tatt fisk med litt kroppslengde.
Ble noen harde tak da jeg sto å fikla med bremsen, men etterhvert fikk jeg roa blodpumpa og fisken var på vei opp.
Styret med premsen og synet av bambi på isen trakk naturlig nok endel oppmerksomhet, så familien-spark snudde og endte opp som tilskuere. Og på den blanke isen kan du tro... dem skreik værre enn meg
Det var skikkelig show i sluttfasen, og skal si hjertet mitt begynte å banke igjen da jeg innså at ørreten hadde satt jiggen langt nede i halsen! Opp kom fiskehodet, og lyden av dårlig stemt gitar bredte seg utover. Litt i tvil om hvorvidt det var 0.16 eller 0.18 var jeg å, så den musikken falt absolutt ikke i smak der og da..
Full av krokle, deriblandt en rov-krøkle som må ha vert nesten 15 cm lang. Altså fet og vital (selv om jeg ser at`n ikke akkurat fremstår som så veldig fet på det bildet).
Gratularsjonene kom i øst og vest. Jeg ble til og med tatt bilde av.
Ikke nok med det - på vei tilbake fikk jeg adpå til drahjelp!
Ikke det at jeg ikke er vant til å være i senter, å være midtpunktet, å nyte godt av andres beundring for mine valg og prestasjoner, i det hele tatt bli fremelsket, men dette var nå litt ekstra stas da.
Noe som var veldig kjett på den turen her var at kameraet tilsynelatende oppførte seg så rart. Det jeg fant ut i ettertid var at meny hjulet hadde stått på S, når jeg trodde det sto på AUTO... det er bare flaut
Det er altså derfor bildene ble såpass dårlige..
-------------------------------------------------------------------------------------------
12.01.2009
Hadde egentlig ikke energi til å stå opp klokka 08.00 i dag, men hadde nå avtalt med "Balthasar" å i alle fall bli med ut en tur for å vise frem noen plasser ellno. Jeg endte opp i full dress med pulk, hund, kamera.. alt! Ble full pakke alikevel gitt
Er så typisk for en fisker når han står opp og får den første smaken av mårras lufta... det lukter alltid fisk, og troa er der med en gang. Gjelder bare å få snytt ut det som er blitt klaka, og børsta ut flokene, så er man igang.Dro først ut ved Kalkverket, men vi mista vel troa ganske fort - så etterhvert flytta vi oss videre mot Vannverket.
Der kom vi etterhvert over noen stimer med småabbor, og en periode så rant det inn en etter en. Var sånne 150-200 grammere.
Det jeg la merke til var at enkelte av dem gulpa opp ufordøyd krøkle! En av dem lå til og med å sprella!
Det er da man virkelig begynner å tenke ørret. Anders hadde fiska seg oppover i vannlagene i stort sett alle høla han hadde prøvd, mens jeg kun hadde holdt meg på bånn hittil. Nå derimot kom god følelsen, så jeg heiste opp noen meter.
Gikk å røkka litt i noen gamle hull, der et av dem var så lite at jeg uten bekymringer kunne slippe stikka om jeg fant det for godt å finne på noe annet.
Et annet var derimot så stort at bikkja med litt uflaks kunne havna under isen. Neste gang skal jeg seriøst vurdere å ha med en livline.
Så begynte Anders å få kontakt med abbor`n igjen.
Og plutselig drar det til skikkelig i stanga mi å. Først Kjennes det ut som en pen abbor, men etter litt finføling og et par mindre utras så er det klart! Ørret!
Fisken kjempa tappert, og det var veldig vanskelig å få`n til å komme med hodet først. I tillegg til at kroken satt ekstremt dårlig så hadde jeg på to opphenger fluer, og disse var flere ganger nær ved å penetrere både finner og kropp.
Men tøff og harbarka som jeg er så stappa jeg både huet og armer nedi det iskalde vannet, og røska utysket opp hølet så isen søkk under bena våre... ell no sånt
Foto: Anders Nordhagen
Åja. Anders fikk jo fisk han å!
-------------------------------------------------------------------------------------------
15.01.09
Endelig skulle jeg få prøvd ekte vare. Ikke no eddik dynka ansjos-drit med agurkskiver, men ren ufordøyd krøkle!
Det tøt nemlig ut halvdæv krøkle av fisken jeg fikk på forrige tur, så jeg tok vare på det som var. I tillegg lå det endel nyspist fisk i ørretmagen.
Fikk marka meg ut litt sent, og var ikke utpå isen før klokka ti. Der møtte jeg en fiskekompis og sammen vandra vi minst to kilometer fram og tilbake før vi til slutt endte opp der jeg satt sist.
Da er det greit med en sånn en..
Satte på en ganske liten treble krok (aner ikke størrelse), agna med krøkle og putta det nedi hølet. Merka fort at det var veldig sterkt drag i vannet, fra nord mot sør - så selv om jeg dro ut åtte armslengder så lå sena og agn-***** klistra oppunder isen bortover. Derfor halte jeg det hele opp igjen og festa fire bly haggl rett ovenfor kroken, til makkern`s store fortvilelse.. "Det der har jeg ikke noe trua på! Bedre å feste det lenger vekk fra agnfisken". Ikke det at jeg var uenig, men jeg ga f.
Det funka i alle fall bra med tanke på strømmen.
Mens jeg var igang med å rigge stang nummer to begynte fader i meg nappvarsler`n å pipe som et rent hælvete på den første jeg satt ut.
Jeg spant rundt, bygde meg opp litt fart, la meg ned, og sklei de siste fire meterne mot stanga for å nå frem fortest mulig - både fordi jeg var redd for at stasen skulle forsvinne i hølet (kjøpt meg ti ganger større borr), og selvfølgelig fordi det måtte være en ørret som hadde slengt seg på
Jeg bomma selvfølgelig noe helt jævlig, og det eneste jeg oppnådde var å dytte stanga ut av posisjon - og å skli to meter til. På en måte bra ingen filma - på en annen måte så hadde det vært jævlig artig å sett på siden ;D
Å ganske riktig..
Foto: Jonathan
.. så var det skikkelig flott Mjøs ørret i andre enden!
Foto: Jonathan
Egentlig så er jeg ganske fornøyd med håret mitt - men kameramannen likte det tydligvis dårlig
Foto: Jonathan
Etter den ekstremt oppkvikkende opplevelsen satt jeg ut resten av stengene, i håp om at det skulle dukke opp flere av samme kaliber, hvilket det ikke gjorde.
Må bare legge ut bilde av utstyret til Jonathan
Men krøkla fungerte den, og det eneste sure med turen var at jeg gikk tom.
Dermed fikk jeg en lys ide om å stikke bort på skiblanerbrygga for å sjekke ut om det var noe agnfisk der.
Må ha sett dumt ut der vi satt med rævva i været å plukka dævkjøtt på mormyska
Men det ble da noen.. og gjett om jeg har trua på neste tur!
Nå er ørreten flådd og mat skal fortæres..
-
Jeg prøvde meg utenfor jerbane brua en gang. Det var i april tror jeg, og isen var stort sett dårlig. Poenget var å sjekke om gjedda hadde begynt å samle seg opp. Hadde med meg to isborr, og begge gikk til ******.
Når vannstanden er så lav som den er på vinterstid så blir isen rett og slett liggende på mudderet. Og den mudderdyna strekker seg noen hundre meter ut!
Det er med andre ord jævlig vanskelig å vite hvor man skal borre.
Uansett så er det vel ingen dårlig ide å sette ut noen stenger der når man ser isen begynner å gi etter for sola.. om man finner vann vel og merke. Tipper det kan stå mye gjedde å trøkke der rundt april måned.
-
Forvaltningsmessig gjennutsetting er mer beskrivende for det jeg bedriver. Jeg spiser fisk så ofte som mulig, men jeg tenker samtidig på andre enn meg sjøl, og er opptatt av at vi bør følge utviklinga (større fiskepress - blir fler og fler folk på denna jorda osv osv) - bare for å ta det.
Du minner meg faktisk litt om et slags utskudd fra en eller anna urbefolkning som ikke har hatt mulighet til å følge med på hva som skjer rundt om.
Slik jeg oppfatter det besitter du ikke nok kunnskap om detta emnet, i hvertfall ikke nok til å uttale deg som du gjør. Du sitter bare på din egen tue og navlebeskuer. Og jeg vedder musa mi på at du er av den typen som ***** ikke skjønner sånt som detta når folk forteller deg det engang??
Samma som det typiske eksempelet; "Her har je fisha i ælle år, og før kunne vi få båten full i sik i løpet av timer. Vi fisha opp hele stimer! Nå ser je da knapt no` til denna siken lenger.." (Detta vakke noe jeg bare fant på i farta, men fra en samtale jeg hadde for to uker sia). Tipper du faller under den der.
Jeg har lenge gått rundt å trøsta meg på at den generasjonen/"rasen" der kommer til å dø ut om ikke så altfor lenge, men det værste er jo at dem forplanter seg - og propper unga sine fulle av den samma egoismen som dem sjøl har gått rundt å brygga på i ÆLLE år.
Når du sa ordet "byfolk" i den sammenhengen, og etter å ha lest endel av det du har skrevi tidligere, så har jeg forsåvidt skjønt hva du er for en`, men jeg måtte bare skrive litt for morroskyld. Jeg kjenner typen din (altså ikke som i å kjenne hvem du er sammen med - være seg hunn eller hannkjønn)- og jeg tror jeg veit litt om hva som spinner oppi huet ditt når du leser detta?
Går forøvrig rundt med en ørliten misstanke om at du er en sånn utskremt stikkpille sendt fra et annet forum, enten i regi av flere, eller bare som enkeltperson... En forklaring kan jo også være at du er 14-15 år gammal... men på en annen side så forundrer det meg heller ikke om du er "ekte". Jeg tar nå i alle fall utgangspungt i det, så får vel tiden vise osv...
-
En liten rapport fra Rena-treffen hittil;
Dro opp på mandag den 23, satt opp telt, stekte en biff, og viste David Gourong (tilreisende fra Oslo området) litt rundt i området Osøra. For hans del mest med tanke på gjedda.
Så, etter ti timers søvn...
... var det dags for litt fiske for min del, og her kommer bildene fra disse to første dagene.
Akkurat nå er jeg forøvrig hjemme en tur for å fylle på med noen smeltelim-aurivilli`r, og ordne noen -i denne sammenhengen- ubetydlige ærend
Frokost..
Sjekk av insektsliv..
Vårflue..
Aurivilli..
Dinocras, Norges største steinflue-art..
Terje gjør seg klar og deler ut et par tips angående fluevalg..
Og om det ikke funka for alle andre, så funka det i alle fall for han..
Et vak..
Jan Erik er på plass..
Og fisken - den tar..
Så ble det kvell`, og "alle" samla seg på Osøra..
(Siste foto; Staffan Lindstrøm)
-
Lakefiske på Mjøsa
i Østlandet
Skrevet
Jeg personlig hadde i alle fall dratt utstyret på pulk, brukt flytedress og ispigger.